Vi må alltid strebe etter fullkommenhet! Kun når vi uavbrutt beveger oss langs den høyre linjen, utvikler vi oss. Dette uttrykkes ved glede. Vi må alltid forestille oss gode tilstander: utviklingsfasene, oppturer, begeistring, ærefrykt, skaperens storhet og betydningen av målet.

Alt vårt arbeid og all vår befatning må rettes mot det, så egoet ikke får oss til å fortvile. Det er veldig viktig.

Noen ganger synes det som om vi drukner i selvkritikk og graver oss ned i oss selv med smerte og i fullt alvor. Man kan anse det som tegn på et viktig menneske som arbeider med seg selv. Men slik arbeider du ikke med deg selv. Du ledes bare av egoismen din.

Å være seriøs vil ikke si at du går rundt med en trist mine. Det betyr at du har stor følsomhet. At du hele tiden kjenner til betydningen av målet. Du bør heve deg selv til forbildet av målet du ønsker å oppnå, slik du forestiller deg at det skal være. Da holdes du i konstant lengsel og ærefrykt for å oppnå giveregenskap overfor skaperen for å tilfredsstille ham som en du elsker.

Det sies: “Du skal ikke ha andre guder”. Kan du forestille deg en situasjon der bare skaperen står foran deg som et uforanderlig mål? Da må du innta en holdning mot ham og prøve å forstå hvordan, i hvilken tilstand og under hvilken omstendighet du kan gi til ham. Det skjer bare når du er sammen med vennene, når du lenges etter å være sammen med dem. Vi har, med andre ord, et felles ønske, ett mål, der alle knytter seg sammen og tiltrekkes mot ham for å glede ham. Vi har ingenting annet å gi ham!

Å forestille seg situasjonen og å leve med denne lengselen er forhåndsstadiet der man begynner den riktige bevegelsen mot målet. Det er dette som kalles den høyre linjen.

Når den venstre linjen viser seg på motsatt side, forstår vi at den ble gitt oss for at vi skal kunne opphøye den høyre enda mer – til vi oppnår faktisk giveregenskap. Det klarer vi bare om den venstre linjen vokser – og vi kan heve oss over den.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 1/11/11, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Writings of Rabash, “What to Look for in the Assembly of Friends”, Begynner med: “With all the above we can understand…”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Pekudei (Accounts)”, “The Palace of Love, Hesed”, Avsnitt 632, Leksjon 25
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot Part 8, Begynner med: “It is written, Afterwards”, Avsnitt 20, Leksjon 10
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Writings of Baal HaSulam, “Matan Torah (The Giving of the Torah)”, Leksjon 2
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Det står skrevet at Rabbi Shimons studenter, innen de skrev boken Zohar, følte et enormt hat mot hverandre, sydende som en flamme. Så begynte de å arbeide med boken Zohar; å studere fellesskapet seg i mellom. Det vil si at de begynte å danne et samhold med hverandre som var basert på hat. Med inspirasjon og enorm overvinningskraft klarte de så å avdekke kjærlighetens flamme i stedet for hatets flamme, som skrevet står: “En hvit flamme på grunnlag av en svart flamme”.

Derfor beskrev de det de avdekket, forholdene mellom dem, å avdekke kjærlighet over hat. Faktisk er dette Torah og Zohars innerste natur.

Klarer vi noen gang å avdekke slike samband, kommer vi til å forstå hva det var de skrev om i Zohar. Inntil da, la oss prøve å lenges mot å kunne knytte oss sammen. Som resultat kommer vi til å føle enda større avvisning. Basert på det, forsøker vi igjen å oppnå samhold – og avdekker en enda større avvisning. Da føler vi slike “innganger” og “utganger” hver gang, som beskrevet: “Fra Zion (Zion kommer fra ordet Yetzia, utgang) skal Torah komme fram” – spesielt fra utgangene. Det er slik vi rykker framover.

Derfor, når vi leser Zohar, la oss kun tenke på tilstander av splittelse og samhold. Ingenting annet finnes. Zohars forfattere skriver om disse tilstandene og om kontrasten mellom dem – kun på det spirituelle nivået, der virkelig hat vekkes – og ekte kjærlighet hersker.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/11/11, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Hatet er det knuste ønsket som i neste øyeblikk vil avdekkes som kjærlighet. Kjærligheten avdekkes når lyset opplyser og oppfyller ønsket.

Uten lys, innbiller vi oss at vi elsker alle. Det er det mange som vil si at de gjør. Og de lyver ikke. De befinner seg i et så stort mørke at de fullt og fast tror at det er sant.

Samtidig leser vi om mektige kabbalister som Rabbi Shimon (Bar Yochai) og vennene hans, at det fantes et gjensidig, brennende hat mellom dem. Hvordan kan vi forstå det? En religiøs person vil si at det er umulig: mektige kabbalister er nødt til å være rene, kledd i hvite klær… de er ikke i stand til å hate.

Men det står skrevet at “Torahs veier er ikke som menneskets veier”. Torahs veier er nedturer og oppturer, mens religionene ønsker at menneskene hele tiden skal befinne seg i harmoni, slik at alt, dag for dag, alltid føles godt.

Og her hjelper tidligere erfaring lite, selv om det sies at “ingen er visere enn den med erfaring”. Det er fordi alle tidligere erfaringer kommer fra ønsker som var mye mindre enn de nye ønskene som avdekkes, hver gang større enn de forrige. Dersom jeg nå har et større ønske, hjelper ikke erfaringen jeg tilegnet meg fra et mindre ønske. Og igjen stanger jeg hodet mot veggen!

Så lenge jeg ikke gransker ønsket mitt grundig, hjelper ingen ting. Vi må bare øke granskingens hastighet og forbedre tilnærmingsmåten, for å ta imot alle situasjoner som ønskelige, enten de er gode eller dårlige. Det viktigste er å rykke framover så hurtig som mulig.

Antallet oppturer og nedturer er nedskrevet i hvert ønske hos hver og èn av oss, i henhold til sjelens rot hos den enkelte. Hadde du vært i stand til å se den indre stigen, ville du ha sett hvor mye du må gå gjennom på neste nivå – og nivået deretter – osv.

Og du ville ikke ha vært i stand til å endre disse fasene. Bare å øke hastigheten i dem. Derfor kan vi ikke se dem! For vi trenger ikke å vite det for å gå videre og øke hastigheten. Hadde vi på forhånd visst hva som venter oss rundt neste sving, hadde vi ikke orket å overkomme følelsen av tunghet.

Tingen er at vi i vår nåværende tilstand ikke fatter med hvilken hastighet vi er i stand til å rykke framover. Faktisk med lysets hastighet!

Fra Zoharleksjonen i den daglige kabbalaleksjonen, 3/11/11

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Writings of Rabash, “What Is the Preparation to Receive the Torah”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er den riktige måten å møte kongressen med og hvilket resultat bør vi forvente?

Svar: For at kongressen skal lykkes, må alle være “brennende” av forventning og inspirasjon. Alle må føle en sterk “sult” for samhold, der den øvre kraften som hersker blant oss blir avdekket. Det står skrevet: “Jeg dveler i min nasjon”. Dette er forberedelsen til kongressen.

Som resultat av dette, bør vi virkelig avdekke samholdskraften. Avdekke det øvre lyset i praksis, energien i det gjensidige samholdet mellom oss – ikke med sinnsbevegelse, men med en ekte fornemmelse.Det blir det faktiske lyset, med et bestemt nivå av Aviut, med en bestemt mekanisme av samhold mellom oss.

Ved å fornemme disse egenskapene, begynner vi å avdekke noe hinsides kroppen, å avdekke nye beholdere, i en ny sans. Da vil vi løsrives fra kroppen og gå inn i en ny virkelighet som eksisterer utenfor den fysiske. Slik trer vi inn i den menneskelige dimensjonen.

La oss håpe at dette vil skje! La oss begynne arbeidet!

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/11/11, ” The Love for the Creator and Love for the Created Beings”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi oppfylle gruppens første fase på den kommende kongressen?

Svar: Vi må først komme til forståelse av at det bare er takket være samholdet vårt, gjensidig garanti (som også er navnet på kongressen), vi vekker lyset. Lyset virker i oss fordi det tiltrekkes av ønsket vårt. Vi ønsker at det skal komme og endre oss. Derfor stiller vi oss under påvirkningen fra det, så det kan utføre hva det ønsker med oss.

Hele verden vil følge etter. For ved hjelp av ønsket vårt – mangelen vår – og materialene vi utgir, knytter vi dem til oss og viderefører den samme påvirkningen fra lyset også til dem. Når vi prøver å vekke lyset og å ta imot det, passerer det gjennom oss til hele verden gjennom det samme “røret” som vi er koblet til. Da ser vi hvor gunstig vår gjensidige giveregenskap er.

Gruppen trenger ikke å være stor for å kunne videreføre påvirkningen av lyset som endrer til verden. Selvfølgelig er det ønskelig at den er stor. Men det som er viktig er at den vekker lyset – og at lyset er sterkest mulig. Er gruppen fyllt av lyset, kommer det til å “strømme” ut fra gruppen til resten av verden.

Vi er jo selv fyllt av lyset takket være ønskene – mangelen – vi oppfatter fra verden, som om det skulle vært vårt eget ønske om å motta – vår AHP. Vi mottar lyset for at vi skal kunne eksistere og fortsette å utvikle korreksjonsmetoden. Alt det andre vil strømme videre ut til verden.

Slik oppnår gruppen tilstanden av storhet (Gadlut) i spiritualitet. Gruppen behøver ikke å være stor. Vi må ikke være flere millioner. Det dreier seg om mye mindre enn èn prosent av menneskeheten. Jeg har ikke kjennskap til det nøyaktige antallet. Det som er viktig, er å vekke lyset. For å gjøre det, er gruppens kvalitet mye viktigere.

På kongressen må vi fokusere på kvaliteten. På samholdet mellom oss. Da vil vi rykke framover.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 30/10/11, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Writings of Rabash, “There’s A Greater Advantage to the Work than the Reward”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Pekudei (Accounts)”, “The Place of Noga, Netzah”, Avsnitt 579, Leksjon 23
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 8, Begynner med: “From this explanation you will understand”, Avsnitt 20, Leksjon 9
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Writings of Baal HaSulam, “The Love for the Creator and Love for the Created Beings”, “All of Israel Are Responsible for One Another”, Leksjon 7
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

For å kunne oppnå det spirituelle målet, ledes vi til et særskilt sted med spesielle bøker og en spesiell omgivelse. Det er fordi meningen med livet kun kan oppnås når et menneske overskrider sine grenser.

Vi må altså oppdage kreftene, mulighetene og sinnsstemningene som finnes hinsides grensene i våre liv – hinsides universets grenser. Disse egenskapene er helt forskjellige fra alle andre og kan bare oppnås takket være en særskilt omgivelse, der alle de andre også ønsker å overskride sansefornemmelsen av dette livet.

I utgangspunktet har en person veldig lite styrke, kun et lite ønske. For å kunne overskride grensene i livet sitt og heve seg over det, trenger han enorme krefter. Vi snakker ikke om egoistiske krefter, men heller giverkrefter som står i motsetning til alt som finnes i ham.

Da ledes han til en særskilt omgivelse, der han danner en spesiell forbindelse og oppdager giverønsket sitt. Først virker ikke giveregenskapen tiltrekkende på ham. Men etter hvert får han det riktige inntrykket og innser at han ved hjelp av giveregenskap kan tilfredsstille ønsket sitt om å føle liv utenfor sin egen kropp.

For å oppfylle den drømmen, trenger han stor giverkraft. Derfor får han denne muligheten: “Nå må du handle! Du befinner deg blant andre mennesker og du ønsker ikke å ha noe med dem å gjøre. Du ønsker ikke å gi til dem Dette er klart. Du må føle sorg over din manglende egenskap, for uten den vil du aldri få kontroll over ditt eget liv”.

Da begynner han å tenke over om det er verdt det, eller ikke. Noen ganger sier han seg enig, siden han innser at det er den eneste muligheten. Og når man ikke har noe annet valg, føler man seg tvunget til å godta det. Man er villig til å nå giveregenskap, hvis det er det som må til for å kunne heve seg over sitt eget liv.

Omsider begynner han å innse at giverkreftene han mottar fra omgivelsen er det avgjørende i det spirituelle livet. Det er ikke en pris han må betale for senere å kunne motta spirituelt liv i sine egoistiske ønsker. Det er, tvert i mot, selve giverkraften som gir ham dette opphøyde, spirituelle livet og nye sansefornemmelser.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 27/10/11, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Writings of Rabash, “What Is the Oil Is Called Good Deeds in the Work”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Pekudei (Accounts)”, “The Place of Noga, Netzah”, Avsnitt 537, Leksjon 22
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot Del 8, “The Eser Sefirot of Olam ha Atzilut”, Avsnitt 19, Leksjon 8
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Writings of Baal HaSulam, “The Love for the Creator and Love for the Created Beings”, “Why Was the Torah Not Given to the Patriarchs?”, Leksjon 6
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →