Spørsmål: Hvordan harmonerer det at denne verden på den ene siden, er ubevegelig og innbillt og allikevel må vi innenfor rammene av den utøve handlinger og disseminasjon?

Svar: For deg synes det som om at du ved å gå ut blant et bredere publikum blir inkludert og at lengselen deres gir deg tyngde. Men dette er ikke deres problemer; det er dine problemer, du bare hører om dem av noen andre.

Du inkluderes i delene til sjelen din. Du får aldri høre noe fra verden som er irrelevant for deg. Noe slikt finnes ikke! Alle sammen er de inni deg: de uorganiske, de organiske, de animale og spesielt menneskene. For deg synes det som om de er utenfor; du kan høre dem, du utfører alle mulige slags aktiviteter med dem for å kunne føre dem tilbake inni deg.

Du får aldri høre noe fra dem som ikke er relevant for deg. De er som celler som må komme tilbake til beholderen din og det bare virker som om de er utenfor. Den tåkete oppfattelsen din får dem til å synes som eksterne.

(132274)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/4/14, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kabbala disseminasjon, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

En bønn til skaperen bør alltid foregå i fellesskap.
For hva kan jeg be om? Når jeg føler hat, en kløft mellom meg og andre og er ute av stand til å koble meg sammen med dem, ber jeg skaperen om hjelp til å overkomme disse stadiene. Da kan jeg be for alle sammen med alle.

All vår ulikhet, når vi ikke klarer å jobbe sammen eller å diskutere noe, er en fantastisk tilstand! Men følelsen av avvisning kommer stadig til å bli sterkere. Vi vet at elevene til Rabbi Shimon som skrev boken Zohar pleide å samles, men samtidig var de klare til å sette fyr på hverandre, fordi de følte så mye innbyrdes hat mot hverandre. Det er slike stadier vi må gå gjennom.

Realisering av hat viser seg i grupper som avanserer. De som unngår dette og slutter å komme til gruppen, forstår simpelthen ikke hva det er som skjer. De skjønner ikke at alt kommer fra skaperen, at det ikke finnes noe annet enn ham og at alt dette er nødvendig for korreksjonen og at gruppen må løftes av korreksjonene – over alle konfliktene.

Hvis vi føler ekte hat, så er det den betingelsen som leder oss til vår felles bønn. Ved å samle alt det innbyrdes hatet, må vi heve oss over det – for dette er alles problem – og da vil vi oppdage den spirituelle virkeligheten.Betingelsen for avdekkelse av skaperen er nå rett foran oss.

(32027)

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 28/3/14, Spørsmål og svar med dr. Laitman

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Intensjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Den spirituelle virkeligheten består av egenskaper dominert av giverglede, giverkraft, der kjennetegnene er kjærlighet og giverglede. Et menneske med disse kjennetegnene befinner seg i den spirituelle virkeligheten.

Hvis en motsatt egenskap er det dominerende, egenskapen av å motta – og man er fullstendig opptatt av det, betyr det at man befinner seg i den materielle virkeligheten.

Alt avhenger av hvilken energi det er som driver deg, som dominerer deg og styrer deg. Hvis energien er mottakende, med egoistiske ønsker og beregninger, betyr det at du føler den materielle virkeligheten og lever i den. Men hvis du plutselig tilegner deg energi av giverglede og blir innlemmet i det, betyr det at du er i den spirituelle virkeligheten. Vi kan ikke forestille oss hvor forskjellige disse virkelighetene er. Det er umulig å gi en beskrivelse eller forklaring på det.

Men mottakerønsket må korrigeres og viser styrken sin midlertidig. Når det er over og det bøyer seg for egenskapen av giverglede, befinner vi oss også i et ønske om å motta, i det forgjengelige midlertidige materiet, slik vi fødes, lever og dør. Det er en kopi av den spirituelle energien, mottakerønsket må etter sytti år, sytti nivåer, forsvinne og forvandles til et ønske om å gi.

Eksil er en følelse i mottakerønsket som må gjennomgå forandring og ta form av giverglede. Skapningen kan ikke gi, den kan kun være et ønske om å ta imot, mens skaperen kjennetegnes av giverglede. Men når mottakerønsket arbeider med intensjon om å gi og gjør seg selv til slave for andre og for skaperen, betyr det at det gir.

Derfor kan vi bare befinne oss i èn av to tilstander; som Faraos slave og arbeide for mottakerønsket, eller som skaperens tjener og arbeide med ønske om å gi. Alt arbeidet vårt er for å hjelpe oss selv og hele verden å komme til ønske om å gi og være til glede for skaperen.

Hvis vi ikke tilføyer dette formålet, er det ikke lengre noe ønske om å gi. Ønsket om å gi kan bare uttrykkes på èn måte, ved å glede skaperen, for dette ønsket, denne tilbøyeligheten, er da frakoblet fra meg og får ingen belønning. Det kommer fra meg, men kommer ikke tilbake til meg.

Hvis jeg arbeider for skapningenes skyld, for vennene og gruppen, men ikke har intensjon om å glede skaperen med det, vil det si at jeg ikke følger giver-linjen til endes og at jeg fortsatt arbeider for min egen skyld. Bare hvis intensjonen min er å nå frem til skaperen, er den relativt ren i henhold til mitt nivå.

(132045)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 7/4/14, Writings of the Ari

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Noen ganger føler jeg ubegrunnet hat mot en venn og klarer ikke å kvitte meg med det.

Svar: Hat mangler grunnlag; det er en spirituell kategori som manifesterer seg hos et menneske uten årsak; simpelthen fordi man har et brennende ego.

Slike problemer kan bare løses i diskusjon sammen med andre venner. Tanken bak er at korreksjonen realiseres spesielt når vi føler sterk avvisning overfor hverandre.

Ubegrunnet hat er en klar og tydelig oppdagelse av de knuste lengslene. Det blir sagt at avvisning var årsaken til at det andre  tempelet ble ødelagt. Istedenfor kontakt, solidaritet, gjensidig bistand og kjærlighet blant menneskene,  flammet det plutselig opp et intenst hat. Det var dette som førte til og forårsaket knusingen av den spirituelle Kli (beholderen).

Så når slike situasjoner dukker opp, bør dere samle dere raskest mulig og prøve å diskutere problemene i en workshop. Først uten noen agenda, uten å berøre noen personlig og uten å ha til hensikt å finne en obligatorisk løsning på spørsmålet, fordi det berører oss alle – og ubegrunnet hat eksisterer i hver og en av oss.

Det dukker opp hele tiden av ukjente og uforklarlige årsaker; jeg tåler ham/henne ikke, jeg klarer ikke å komme til enighet med ham/henne, vi forstår hverandre ikke, eller det er noe som gjør at jeg frastøtes fra ham eller henne.

Det er viktig å avklare om det finnes en grunn til det, ved å samles i grupper med fem eller ti venner, for å diskutere saken. Jeg kan ikke si at jeg misliker noen, men jeg vil finne ut hvorfor holdningen min viser seg slik den gjør det.

(131851)

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Intensjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Workshop - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva vil det si å være riktig koblet til gruppen?

Svar: Dette kalles å kunne se fremtiden, alle de neste skrittene mot målet, å få belønning; det er all min realisering som kun finnes i kontakten med venner. Og venner er ikke fysiske ansikter.

For å ha kontakt med dem er det ikke nok at jeg klemmer dem og danser med dem; det kreves snarere at vi forener oss til ett hjerte, til èn lengsel.

Og denne lengselen må finnes utenfor oss, som om hjertet går ut av kroppen og kobler seg sammen med alle andre hjerter. Når du har tilbøyelighet til å gjøre det, kan du forstå hva det er kabbalistene foreslår at vi må gjøre.

All forandring som går i retning av kontakt mellom hjertene vil være riktig, de vil naturlig, riktig og ordentlig vise oss retningen.

(131864)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/4/14, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

 Spørsmål: Hva vil det si at eleven skjuler seg for læreren?

Svar: Man kan ikke åpne seg selv totalt, ikke en gang for seg selv – og spesielt ikke for andre, læreren inkludert. Men elevene er nødt til å avklare tilstander som oppstår mellom dem. De må hele tiden stille spørsmål om dem og avklare dem, ikke hva hver og èn av dem føler individuelt, men i forholdet til hverandre.

Det kommer en tid i det spirituelle arbeidet der eleven har mange spørsmål, men av en eller annen grunn lar han være å stille dem og holder dem for seg selv. Selv om det plager og irriterer ham, klarer han ikke å få spørsmålene ut og stille dem. Dette er noe som skjer med alle når de avklarer disse spørsmålene selv.

Men dette er spørsmål som må avklares og bli stilt sammen med venner. Hvis det ikke er noe personlig, men generelt, slik det avdekkes i beholderen blant oss, må det avklares.

Det hver og en føler inni seg betyr ikke noe. Det vi føler mellom oss er beholderen for avdekkelse av lyset – og det er det viktige! Arbeidet i gruppen er for at jeg skal endre fokus fra hva jeg føler inni meg til hva jeg føler om andre og hva som skjer mellom oss.

Det er som om jeg ser gjennom en kikkert og hele tiden må skifte fokus fra meg selv til alle, til hele gruppen, til det som skjer mellom oss og ikke i hver og èn av oss.

Da innser jeg at den negative holdningen jeg har overfor enkelte skader all kontakt i gruppen. Det går ikke an å ikke elske noen og samtidig elske andre. Det er uakseptabelt, for da ødelegger du alle relasjonene. Og fordi du ikke kan tolerere det, må det korrigeres.

(131715)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 4/4/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

 Hvorfor var Baal HaSulam og Rabash så nøye med å overholde Pesach (påskehøytiden)?

Svar: Pesach er å forlate det egoistiske ønsket om egen vinning til fordel for giverglede. Det kalles utgangen fra Egypt, der Egypt symboliserer all ond tilbøyelighet, egoismen vår. Å heve seg over den er utgangen fra Egypt.

Vi må først oppfatte det spirituelt og ikke fysisk. Men det finnes skikker vi overholder her i verden på grunn av forbindelsen mellom den fysiske grenen og den spirituelle roten.

Den spirituelle roten uttrykkes i ulike former av intensjoner og handlinger av giverglede som vi utfører, det vil si å gi med altruistisk intensjon. Å tilegne seg giverglede kalles utgangen fra Egypt.

Når vi gjør dette i den spirituelle virkeligheten, kan vi føle hvilke legemlige grener i den fysiske virkeligheten matcher de spirituelle røttene. Derfor bestemte kabbalistene seg for fysiske skikker, som det blir sagt i Torah at vi under denne tiden bør spise et spesielt brød, «lidelsens brød», Matza, som er usyret brød.

Forskjellen på Matza og vanlig brød er at Matza ikke inneholder gjær; det inneholder kun mel og vann. Deigen skal eltes en viss tid; 18 minutter i henhold til de spirituelle egenskapene, 9 Sefirot med direkte lys og 9 Sefirot med tilbakevendende lys, unntatt Malchut. Malchut er tross alt det som gjør deigen sur og vi bruker derfor bare 9 Sefirot med direkte lys og 9 Sefirot med tilbakevendende lys, uten Malchut – 18 Sefirot totalt. I vår verden uttrykkes det med 18 minutter.

Det er lov å blande mel og vann i 18 minutter før deigen settes inn i ovnen, som stanser utviklingen av forbindelsen mellom dem. Vi tilsetter ingen smakstilsetninger til Matza, det er kun mel og vann.

Matza er det samme brødet, men uten Malchut. Den ble trukket ut. Derfor fastsatte kabbalistene denne skikken ifølge den legemlige grenen til sin spirituelle rot. Alle disse spirituelle symbolene er en påminnelse om utgangen fra egoet, om å heve seg over det. Alle skikkene forbundet med Pesach stammer fra hvordan vi føler oss i de spirituelle røttene som er løsrevet fra egoet, fra ønske om nytelse og der vi beveger oss til ønske om å gi.

Disse fysiske handlingene er ikke på noen måte «hellige», men de er viktige på grunn av relasjonen de har til den spirituelle roten. I den spirituelle virkeligheten må alle utføre disse handlingene, mens vi i den fysiske virkeligheten utfører noen av dem og lar være å utføre andre.

(131711)

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/4/13, Spørsmål og svar med Rav

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I den spirituelle virkeligheten er det ingen bokstaver, det er ingen symboler som hjelper oss til å fatte den. Spiritualitet oppfattes kun med mottakere vi gradvis konstruerer inni oss. Baal HaSulam skriver i Brev 14: «All multiplikasjon i den spirituelle virkeligheten avhenger av bokstavene som er sugd fra det materielle i denne virkeligheten…», som vil si fra de stadiene et menneske gjennomgår, slik det står skrevet (Esaias 45:7): «… og skaper mørke.»

Vi er ikke klare til å få tak i lyset, vi oppfatter det i forhold til dets fravær, i svarte bokstaver på en hvit bakgrunn. I den formen kommer vi frem til bevissthet om lys fra mørke, fra problemer, fra mangel på lys.

Mennesker har ikke riktige verktøy (mottakere) til å oppdage skaperen med, til å oppdage giverglede. Vi har ingen kunnskap, forståelse eller fornemmelse av hva det er. Det befinner seg utenfor våre oppfatningsevner. Å forklare oss hva giverglede er, vil være som å lære en hund å bli menneske: å forstå, føle og ta avgjørelser som et menneske. Det er ikke mulig.

Alle blir født på dyrisk nivå, som det står skrevet (Job 11:12): «… fra et villesel fødes et menneske.» Og bare lyset som fremkalles av oss danner nivået til Adam (menneske) i oss. Derfor trenger vi all slags «bokstaver» som dannes hos oss fra mørke. Vi får en form for belysning, en liten åpenbaring – og plutselig avdekker vi alle mulige slags problemer og mangler. Over kontrasten av den ene i motsetning til den andre, lærer vi da om de ulike stadiene til alle kobler seg sammen til spirituelle følelser og innsikt.

(131544)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 2/4/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, Shamati #179, «Three Lines» (Tre linjer): Den første linjen betraktes som høyre linje, som Vak uten Rosh (hode), ansett som «tro». Den andre linjen betraktes som venstre linje, innsikt. Og derfor er de i konflikt, fordi tro bestrider innsikt og innsikt bestrider tro.

Deretter har vi dømmekraften i midtlinjen, vurdert som Vak de Gar, eller Hochma og Hassadim, eller som høyre og venstre-linjene integrert i hverandre. Det betyr at han oppnår innsikt i den utstrekning han har tro.

Spørsmål: Hvorfor er tro og innsikt motstridende?

Svar: Tro og innsikt kan ikke integreres. Tro kalles giverglede. Hvis jeg befinner meg på høyrelinjen, stanser den meg fra å ta imot. Hvis intensjonen min er å ta imot på venstrelinjen, tillater den meg ikke å gi.

Jeg kan ikke gjøre begge deler samtidig. Det er som om du skulle gå inn i ditt eget hus for å stjele fra deg selv og samtidig gi deg selv en gave. Det går ikke an! Avdekkelse av skaperen motstrider det å gi til skaperen. Å avdekke ham vil si at jeg bruker ham, har glede av ham, at jeg fyller beholderne mine.

Er det mulig å gi til skaperen innenfor en slik handling? Det lar seg bare gjøre hvis jeg korrigerer intensjonene mine og tar imot fordi han vil det og han har glede av at jeg tar imot. Hvis jeg virkelig korrigerer meg selv på den måten, så jeg utelukkende tar imot for å glede ham, betyr det at jeg tar imot for å gi.

Men for å komme til det stadiet, er jeg nødt til å forberede meg selv så jeg virkelig tar imot over mottakerønsket mitt og intensjonen min trofast er for å gi, så jeg ikke blir fristet til å ta imot for min egen del – men at det virkelig blir en handling med hensikt å gi som vil få meg til å følge skaperen.

Jeg må nøyaktig kalkulere hvor mye jeg kan ta imot. Her er det mange nivåer for å bygge opp beholderen i midtlinjen: Ibur (unnfangelse), Yenika (diende) og Mochin (sinn).

(131324)

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 31/3/14, Shamati #179

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er «usyret brød»?

Svar: Usyret brød (Matza) er en sammenkobling mellom Malchut og Bina fra hvilket en person ikke får noe annet enn evne til å gjenopplive sjelen. Og han er klar for dette. Fattigmannsbrødet blir tilfredsstillelse for ham.

Dette er en intern beredskap; du er fortsatt i Egypt, i eksil, men du er allerede klar til å utfris. Denne belysningen som kalles Matza oppliver sjelen din og du er klar og sier deg enig.

All innsats vi gjør i Egypt er ment å gi oss følelsen av eksil og vekke vår lengsel etter utfrielse, slik det står skrevet, (2 Mosebok 2:23) «… og Israels barn sukket og klaget over slavearbeidet.» Når vi kommer til avslutningen av eksil i Egypt, enten ved metoden «jeg skal påskynde det», eller ved metoden «til sin egen tid», for de fleste skjer det ved en kombinasjon av begge, kalt «land»; lyset kommer ovenfra og løfter lengselen vår for å nyte gnistene ovenfor. Og det er utfrielse.

(131216)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 27/3/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →