Spørsmål: Hvilken innsats er nødvendig for å gjøre en spirituell handling?

Svar: Innsatsen må bare være mot tilkobling med gruppen, det er det eneste vi mangler. Vi er et resultat av knusingen; det er vi som er skårene, derfor rettes alle aktivitetene våre kun mot kontakten mellom oss.

Det finnes ingenting i noen av oss som må korrigeres! Vi tar seriøst feil ved stadig å skylde på oss selv. Dette er Klipa som suger til seg alle kreftene våre. Jeg har ikke noe å korrigere hos meg selv; det er bare forbindelsen mellom oss som må korrigeres.

Det er snakk om et vanskelig og fatalt feilgrep; hvis vi hadde unngått det, hadde vi oppnådd korreksjon veldig raskt. Problemet er at vi ikke tar hensyn til det eneste stedet beholderen virkelig må korrigeres for å oppnå guddommelighet.

Alt vi trenger å korrigere er forbindelsen vår. Vi trenger ikke å se på oss selv eller de andre; jeg kan være et godt menneske, jeg kan være et dårlig menneske med forferdelige karaktertrekk, men ikke noe av dette er relevant for korreksjonen. Korreksjon gjelder bare forbindelsen mellom oss.

Det er som et volleyball-nett, der det viktigste er trådene og knutene. Alle knutene er egoistiske, individuelle mennesker. De kom inn i denne verden til vår tidsepoke og kontrollerer med makt. Men i dag kan de ikke lenger dominere, for alle kreftene våre er overført til trådene. Det er starten på en helt ny tilnærming.

Derfor finnes det ingenting å korrigere hos selve personen, men kun i holdningen han har til gruppen. Bare der kan fri vilje og kausjon bli realisert. Skiftet av fokus fra personlig til kollektiv korreksjon er en overgang fra etikk og moral til læren om tilkobling, til læren om kabbala.

Det er veldig viktig at vi forstår denne tilnærmingen, for vi oppfører oss fortsatt individuelt og ser bare på oss selv. Men det assosieres ikke med oppdagelse av ondskap eller korrigering av den. Derfor sies det at synspunktet til Torah er motsatt massenes synspunkt, selv når det gjelder de som ønsker å reparere seg selv.

Dette definerer tilnærmingen vår til alt i livet: undervisning, kultur og politikk; det skiller seg radikalt fra det som er vanlig. Holdningen er helt motsatt, for vi tillegger ingen betydning til det folk vanligvis legger merke til. Hva er vitsen med å bruke tid på ting som ikke hjelper?

Hele verden befinner seg i krisetilstand fordi vi er mer opptatt av selve personen istedenfor å være opptatt av å reparere forbindelsen mellom folk. Derfor mister regjeringer  makten og evner ikke lenger å ha kontroll over noen ting. ettersom verden blir mer og mer sammenkoblet.

131020)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 27/3/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det blir sagt at «Herren skal åpne hans hjertes øyne.» Hva betyr «hans hjertes øyne» og hvordan kan de åpnes?

Svar: Å åpne hjertets øyne betyr at hjertet er klokt og at det forstår. Øynene er beholderen til Hochma og hjertet er beholderen til Bina. Når disse beholderne sammenkobles som Aba ve Ima (far og mor), som Hochma og Bina, begynner en å føle Hochma i hjertet.

Hjertet er et ønske om å ta imot, en lengsel etter nytelse. Det blir korrigert når det oppnår kjennetegnet giverglede, lys fra Hassadim. Jeg forstår den skjulte virkeligheten som styrer oss i henhold til lyset fra Hassadim i hjertet mitt. Da blir hjertet mitt et hjerte som er klokt, et hjerte som forstår, et hjerte som føler.

Det føler ikke bare en fysisk lengsel etter nytelse, men også den sanne virkeligheten. Det betyr at jeg har oppnådd hjertets kunnskap. Der er en korreksjon i lengselen kalt hjerte som utføres av lys fra Hassadim og da kles Hochma i Hassadim. Da blir det sagt at hjertet forstår og slike mennesker kalles mennesker med kloke hjerter, for de har fått korreksjon av Hassadim og av ønskene sine. Hassadim er så korrigert at de kan også få lys fra Hochma og få for å gi – og da begynner hjertet å se.

(130686)

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 20/3/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

 Spørsmål: Når vi leser i Zohar høres det ut som musikk, men samtidig forsøker jeg å forstå ordenes betydning og ikke å glemme rett intensjon. Det er, derimot, umulig å huske på alt sammen. Hva er det viktigste?

Svar: Når vi lytter til den behagelige stemmen til den som leser og nyter musikken i Zohar, er det viktigst at vi tenker på våre egne problemer, som betyr at vi tenker hvordan vi kan nå stadiet av kjærlighet for vennene der jeg kan føle noe for skaperen.

Zohar forteller oss hva som ble avdekket for de som klarte å tilkoble seg. Det er veldig enkelt; når du kobler begynner du plutselig å høre. Det er som om du har fanget opp en radiobølge og plutselig ser du den. Dette er de to innsiktsnivåene: Hassadim og Hochma, og de skriver om det de ser.

Slik var det boken Zohar ble skrevet. Nå må vi prøve å oppnå kontakt med hverandre slik de gjorde for å se det de ser.

Vi ser nå en veldig spesiell form på nivå av denne verden med vårt legemlige hjerte og intellekt. Det er formen av uendelig knusing. Vi må prøve å avdekke avhengigheten av holdningen vår til samfunnet, skaperen og dette bildet. Det vil si at jeg ønsker å se hvor mye perspektivet mitt av verden og måten jeg oppfatter verden på forandres når jeg forandrer holdningen min til samfunnet og til skaperen med stadig økende tilkobling.

Jeg ønsker å finne formelen for hvordan vi kobler oss sterkere sammen, etter å lenges etter skaperen, den gjensidige garantien, etter å gjøre en innsats under studiet for å avdekke kraften som er mellom oss og i hele verden, etter å nå frem til et visst nivå og avdekke en ny form for oss.

Vi må begynne å praktisere det. Zohar fører oss dit ved å vise oss tilstander og begivenheter som hjelper oss å forstå hva  forfatterne av Zohar har avdekket: Mennesker som satt i en grotte i andre århundre e.kr, etter tempelets ødeleggelse da landet Israel lå øde og alle befant seg i en forferdelig tilstand – og allikevel oppnådde de slike høye nivå av spirituell innsikt.

Se hvilke nivåer de skriver om: Abraham, Isak, Jakob, alle disse stadiene til korreksjonens avslutning: det er realiseringen av hat og realiseringen av det å holde sammen.

(130592)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/3/14, Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Intensjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvis flere mennesker bestemmer seg for å utføre noe, men alle befinner seg i sitt eget ego, har sin egen virkelighetsoppfatning, og ikke klarer å være medgjørlig overfor de andre, kan avgjørelsen bli riktig?

Svar: Vi må først bli likestilte. Uten det, er det umulig å gå videre.

Alle må gjøre så godt de kan for å annullere seg og sin egen mening for å gjøre det som boken sier og det som forfatteren av boken og læreren sier. Ellers kan man ikke lære.

Bare en som føler seg mindre enn læreren kan lære: fra meg, fra Rabash, fra Baal HaSulam og alle de store kabbalistene vi har bak oss og som underviser oss. En må ydmyke seg selv overfor alle andre og anse seg selv som den absolutt siste i denne kjeden og ikke en gang en del av systemet.

Hvis vi kunne filtrere alle elevene her, kunne vi se hvem som består eller ikke består prøven; hvordan de ydmyker seg overfor andre, overfor gruppen, overfor læreren, overfor synspunktene til forfatterne av bøkene. Hvor mange mennesker ville vært igjen? Som det sies: «Jeg kom og fant ingen.» Der er mange fysiske kropper, men internt er der ikke en gang en Minyan (samling av ti mennesker). Først må vi oppfylle denne betingelsen.

Alle tror at akkurat de er istand til å gjøre ting riktig, men å «tro» er ikke nok. Vår rolle er ikke å tro, men å realisere. Etter å ha nådd en spesiell spirituell innsikt skjønner man at annullering overfor gruppen påkreves og man begynner å innlemme seg i det og man ser at alt skjer gjennom det, fra perspektivet om hva som er gruppens beste – og ikke hva som er ens eget beste, for formålet som kabbala beskriver. Man tar imot det som om det kommer utenfra, som om man selv er en tredjepart som ikke er relatert til det; det vil si, man gjør seg selv til absolutt null.

Hovedproblemet som hindrer oss fra å oppnå spirituell innsikt, fra å føle det og fra å begynne å leve i det, er at vi ser alt gjennom egoet, gjennom hensikten om å ta imot for mottakelsens skyld. Vi er nødt til å annullere det litt, sette det litt til side. Da nærmer vi oss den riktige oppfattelsen og blir istand til å se ting som de virkelig er. Så vi må hele tiden forsøke å bøye oss selv til absolutt null.

Når man når det nivået, begynner man å oppfatte målet uavhengig av egoet, objektivt burde man ta det og løpe. Uansett om man er istand til det eller ei, om man handler fornuftig eller over fornuften, så ser man sannheten.

(130370)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 18/3/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan øker jeg bevisstheten min, slik at jeg forholder meg til skaperen i ethvert øyeblikk – og ikke bare i ti utav tusen?

Svar: Alt er avhengig av ekstern støtte fra skaperen, fra gruppen, fra læreren, eller fra dem alle sammen.

Hvis jeg nå befinner meg i et velstående stadie, hvordan forsikrer jeg meg om at jeg har det like bra i morgen? Hjemme har du et kjøleskap for dette, og du vet at du har matvarer der som du kan forsyne deg av hver gang du er sulten.

Har du den samme forsikringen for fremtiden i det spirituelle arbeidet? Har du forberedt den? Gruppen er kjøleskapet ditt. Du har ikke noe sted hvor du kan spare lyset, men du kan samle det opp i gruppen.

Det fungerer som en ledning og en spiral som strømmen flyter gjennom. Hvis du hele tiden ønsker å være aktiv i denne dynamikken, må du sørge for å skape slike relasjoner med gruppen. Invester i gruppen når du kan, og da – når du ikke kan – får du energi tilbake fra den.

(130356)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 12/3/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Det finnes ikke noe viktigere enn formidling/spredning. Bortsett fra dette har du ingenting å gjøre: ingenting vil hjelpe, ikke våre vakre intensjoner, ikke dansen med våre venner. Det finnes ingen annen aktivitet i tillegg til formidling som vil være igjen etter din død og vil bli registrert på din konto. Så velg hva du gjør nå.

Livet går videre hver dag, hvert sekund: måleren tikker. Hvis du ikke dirigerer den mot spredning av kunnskap om skaperen i verden, åpenbaringen av skaperen til skapningene, som er fundamentet til kabbala og målet for skapelsen, da befinner du deg ikke i spiritualitet. Det er en slags fysisk protein kropp som de ga muligheten til å utvikle en personlighet, og den tok ikke sjansen.

Ikke tro at selv de aktivitetene du gjør for formidlingen er dine personlige handlinger. Alt dette er på grunn av miljøet, ytre betingelser som tiltrekker og forplikter deg. Etter alt det gode arbeidet du investerer, hvilken prosentandel er igjen for å bli registrert på din konto?

Det finnes ingen annen mulighet lik den å avdekke skaperens gjerninger til skapelsen foruten formidlingsarbeid. Det er uviktig at dette kanskje skjer i skjult form som integrert utdanning, sammenheng mellom mennesker osv.. Alt dette er er på vei i riktig retning og den rette formen der det er mulig å snu og å nå samfunnet. Derfor anbefaler jeg dette.

Hvorfor skulle jeg ellers trenge å koble alle typer hendelser i denne verden med fenomener i den øvre verden, og forklare dette som man ville gjort til barn på deres nivå? Det er klart på denne måten at alle disse problemene tilhører det menneskelige egoet. Hva slags forskjell utgjør det hvordan disse små menneskene handler? Det er innkvarteringen ovenfra for dette lille mennesket som faktisk er selve åpenbaringen av guddommelighet.

Fra den 2^nd delen av den Daily Kabbalah Lesson 3/20/14, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Avhenger påskyndelsen av den endelige korreksjonen av vår tilkobling eller av hele verdens tilkobling?

Svar: Alt kommer bare an på kontakten oss imellom; det holder. Og fra denne koblingen føler vi nødvendigheten av alle de andre punktene.

Hovedsaken er kontakten mellom oss og hvis vi kommer til et visst nivå, vil vi føle at vi må tilkoble enda en del – ellers klarer vi ikke å gå videre. Vi trenger ekstra krefter, tetthet og vanskeligheter for å kunne gå videre.

Så du avklarer at du trenger mer og mer til du innser at du må ha hele verden, for den er helt din. Som man sier: «Hele verden er ment for mitt bruk»; som vil si at jeg overfører alle problemene, vanskelighetene og lengslene deres til meg selv, så jeg kan korrigere dem. «Og jeg er ment å brukes av den som eier meg», for jeg tar all deres lengsel og løfter opp til skaperen. Det er bare det han trenger.

(130021)

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 10/3/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

 Degel Machane Efraim, «BeShalach» (skrevet for mer enn tohundre år tilbake av Rabbi Moshe Haim Efraim fra Sudilkov, av eleven og barnebarnet til Baal Shem Tov).

Guds tjener må være innlemmet i alle skapninger og må derfor tilkoble seg med alle sjeler og innlemmes i dem og de må innlemmes i ham. Så du bør tillate deg selv bare det som er nødvendig for tilkoblingen av Shechina (guddommelighet).

For å lykkes i det, må det finnes en mengde mennesker som er tilkoblet, slik det står skrevet: «De rettferdiges tilkobling er god for dem og godt for verden.» For lyset fra Shechina vil avdekkes mer og mer hvis det finnes et mangfold mennesker som tjener skaperen.

Ifølge de vise, «de rettferdige er det samme for Shechina (guddommelighet) som et stearinlys er for flammen,» så flammens lys vil vokse i forhold til mengden av stearinlys, siden den er Shechina (guddommelighet).

Korreksjonen er faktisk å ha flere og flere mennesker som bare har lært litt og som blir med i den store sammenhengen som kalles den hellige guddommeligheten, hvor skaperen kan avdekke seg for skapningene. Derfor blir det sagt: «Kongens ære er i folkemengden,» og en kraft som er sterk i kvantitet skal vise seg, på samme måte som i tidligere generasjoner en kraft sterk i kvalitet viste seg og ble drevet av store kabbalister.

De befant seg på et høyt spirituelt nivå, men de var noen få som da måtte tiltrekke og formidle det endrende lyset ovenfra  og ned til vår generasjon. Vi får det via dem, men korreksjonsmåten i vår tid er helt annerledes. Hvis vi skal ha håp om å nå fram til iallefall begynnelsen av korreksjonen, er vi nødt til å tilkoble alle stearinlysene og på den måten komme til lyset som kan lyse opp i beholderne våre.

(130318)

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 19/3/14, En samtale om betydningen av disseminasjon.

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er den korrekte måten å be på når jeg ser en venn som har problemer og jeg ønsker å be på hans vegne.

Svar: Det sies: “Han som ber for sin venn blir belønnet først.” Faktisk så trenger jeg ikke å be for vennen fordi han bare virker syk for meg.

Jeg kan ikke se denne korrupsjonen som min egen og jeg er ikke nær nok vennen til å føle hans smerte og sykdom som min egen. Så jeg ber for han som om han er ekstern for meg.

Det er derfor “Han som ber for sin venn, er belønnet først,” da det faktisk er jeg som er syk hvis jeg ser en syk venn. Derfor er det jeg som trenger å bli helbredet, og ikke vennen som bare ser syk ut.

Å korrigere meg selv betyr å se hele skapelsen slik den er I øynene til skaperen: å se hele verden fra perspektivet til en person som er helt korrigert i sitt ønske om å motta, som betyr at alle beholderne hans er for giverønsket.

 
Fra forberedelsen til den Daily Kabbalah Lesson 3/16/14

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er et navn?

Svar: Et navn er hva vi kaller et visst fenomen på den mest passende måten. Det er Lys og det er en beholder. To faktorer som avdekkes av hverandre, og deres felles inntrykk fører til uttrykk som heter “navn.” Vi vet ikke hva lyset er, vi kan ikke forstå eller føle det. Vi føler kun handlingene til beholderen som er motsatt til dens natur. Beholderen, ønsket om å motta blir plutselig åpenbart i form av et giverønske, det er derfor vi ser giverønsket på toppen av mottaker.

Disse to motsatte krefter skaper en viss form ved å koble på en bestemt måte, som kalles et navn. Selve formen er navnet, selv om i vår verden, i mitt sinn, i min datamaskin, er navnet allerede skrevet i en annen form i henhold til min software, i henhold til mine koder. Selve formen er faktisk navnet på tilstanden som er skapt ved gjensidig samarbeide mellom Lyset og beholderen.

Navnet er med hensyn til de som mottar, som betyr at jeg må adaptere meg til et visst fenomen på en bestemt måte, for så i henhold til formen som er tilpasset fenomenet, kaller jeg det fenomenet ved navn. Jeg kjenner ikke til navnet på det generelle fenomenet , men jeg kan kalle deler av den i forhold til min beholder, i henhold til mitt navn. Så når jeg sier noe om noen, er det ikke snakk om meg eller ham, men om omfanget av min oppnåelse av det.

Vi bør ta hensyn til dette. Vi lærer aldri selve fenomenet i selg selv, men kun i forhold til den som oppnår det. Når jeg oppnår noe, sier jeg ikke at det er noe spesielt, men at jeg oppnår fenomenet fordi min oppnåelse er alltid I henhold til mine beholdere. I henhold til likhet i form med en del av det generelle fenomenet som ikke er kjent for meg.

Vi eksisterer i et univers, men nå begynner vi å oppnå at det er uendelige andre universer. Vi, derimot oppnår kun en del av det som vi kaller et univers. Så navnet er aldri det faktiske fenomenet, men bare den delen jeg oppnår.

Fra den 3 delen av den Daily Kabbalah Lesson 3/11/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spiritualitet - Inga kommentarer →