Spørsmål: Kan du forklare meningen til de ti bud som ble gitt på Sinai berget, som symboliserer overrekkelsen av Torah, og som bør repeteres hver dag i tiden før Shavuot (pinse)?

Svar: De ti bud symboliserer først og fremst ønskene som kobler oss sammen. Alt handler om forbindelse.

Overrekkelsen av Torah finner sted ved foten på fjellet først etter at folket har akseptert betingelsen for gjensidig garanti, som ett menneske med ett hjerte. Det betyr at vi innser at vi har et fjell av ego foran oss og bare kan bestige dette fjellet med et punkt i hjertet. Dette punktet kalles Moses fordi det trekker oss ut fra egoet vårt.

Sinaiberget er enormt, som tårnet i Babel og enda større. Vi befinner oss på bunnen av fjellet, klare til å omringe dette fjellet av felles ego. Det vil si at vi er enige om å koble sammen alle delene av den private egoismen vår til ett fjell og ikke la oss skremme av det, selv om det er et fjell av hat. Vi må lengte etter samhørighet, selv om det eneste målet egoet vårt har er å motstå samhørighet.

Når vi kobler oss sammen slik, krever vi at kraft til å gi må realiseres i forbindelsen mellom oss. Det er fordi tilbøyelighet for kontakt er en spirituell mottaker, mangelen på gjensidig giverglede, slik det står skrevet, “Fra kjærlighet for skapningene, til kjærlighet for skaperen.” Slik aksepterer vi betingelsen “Elsk din neste som deg selv.”

(136553)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/6/14, Shamati #66

Kategori: Egoisme, Uncathegorized - Inga kommentarer →

Menneskeheten har, gjennom historiens løp, oppfunnet mange metoder som tar sikte på sosial forbedring. Samtidig som menneskene utviklet seg, oppstod behovet for en ny modell for samfunnsstruktur og ble til en mer komplisert konfigurasjon. Følgelig er metodene som argumenterer for samfunnet blitt bedre, og meget mer substansielle og sofistikerte. Dette er årsaken til filosofiens opprinnelse, etterfølgt av psykologi og andre sosiale vitenskaper.

Blandt dem, finner vi både religiøse og sosiale bevegelser som er rettet mot å forbedre samfunnet. Folk er alltid misfornøyde med omgivelsen sin. Faktisk er dette et stort problem. Der er gjennomført mange studier og utallige bøker er skrevet om dette emnet; men de sosiale problemene er fortsatt uløste.

Det alle disse metodene har til felles, er at de er forståelige for folk. Hver metode kan utforskes, forstås og gjennomføres. Og selv om ingen av dem har vært til mye nytte, så gir ikke folk opp og prøver fortsatt å gjennomføre dem. De har håp om å finne en måte som får det til å fungere.

Voksende frustrasjon og følelsen av hjelpeløshet blir tydeligere for hver dag som går. Det blir stadig klarere at vi ikke kan gjøre noe med vår egen natur – og det er årsaken til all ondskapen i verden.

Vår egoisme, vår onde tilbøyelighet, har iløpet av flere tusen år utvidet seg. Vi avanserer ved hjelp av vårt ego. Faktisk er det egoet som har sørget for fremdriften, oppbyggingen og utviklingen vår. Alt som noensinne er bygget og skapt av et menneske i denne verden, ble utført av en ape som på et visst tidspunkt klatret ned fra trærne, en ape som viste seg å ha en egoisme som stadig vokste og til sist tvang den til å bli menneske. Egoisme fikk apen til å utvikle seg sosialt i byer og land hvor den hadde sitt tilholdssted. Egoisme oppfordret apen til å bygge, oppfinne og oppdage.

Vi hadde ingen tvil om at fremgangen vår kom til å fortsette. Basert på dagens erklæringer fra forskere, økonomer og filosofer, har menneskeheten fortsatt håp om utvikling. Hva kan vi ellers håpe på? Finnes det i det hele tatt noen annen måte å utvikle seg på, enn ved egoisme? Det er den eneste kraften i denne verden som presser alt videre og styrer alle atomer, galakser, hvert eneste menneske, samtidig med all uorganisk, organisk og levende natur.

Alt er i bevegelse på grunn av vår egoisme. Men iløpet av de siste 50 årene har denne progressive kraften som fikk oss til å avansere, skape og bygge, blitt til en ondsinnet demon, en kreftsvulst som truer med å sluke oss. Vår egoisme, som tidligere ble brukt til nyskapning, produserer ikke noen ting lenger; den ødelegger, tvert imot, alt den har rundt seg.

Systemene som ble oppbygget til vår nytte, som høyteknologi, medisin, utdannelse og kultur, motarbeider oss plutselig. De skader oss, faktisk. Moderne medisin har som mål å gjøre fortjeneste på oss, istedenfor å gjøre oss friske. Høyteknologi ødelegger miljøet. Utdannelsessystemet forkrøpler våre barn.

Det er ingenting vi kan gjøre med det, for vi er innhegnet av egoismen vår som er blitt en ondartet svulst som sluker både seg selv og alt annet. Den tar livet av hele kroppen, av hele menneskeheten.

Ingen i hele verden har en løsning på denne situasjonen. Hvis det finnes kun èn kraft i naturen, hva kan vi gjøre med det? Vi har ingenting å stille opp med, bortsett fra vår egoisme. Egoet styrer oss, presser oss videre, går ved vår side og omfavner oss bakfra og forfra. Vi kjenner ikke noe annet enn egoismen. Vi er fullstendig prisgitt den og har ingen peiling på hvor den tar oss hen. Selv når vi nærmer oss stupet, er det ingenting vi kan gjøre. Derfor prøver forskere, filosofer og økonomer nå å tviholde på gamle verdier som var i bruk for mange år siden, uavhengig av det faktum at verden raser nedover med rekordfart. Det er ingen som kan endre tingenes tilstand!

Så hvorfor går ikke vi, som lærer kabbala og er i besittelse av den andre kraften som kan konfrontere egoismen, hvorfor går ikke vi ut med oppskriften på redningen? Hvorfor står vi ikke frem i massemedia? Hvorfor står vi ikke og roper det ut på gatene, eller deler ut bøker på hvert gatehjørne? Hvorfor oversvømmer vi ikke aviser og magasiner med artiklene våre? Hvorfor gjør vi det ikke? Hvorfor har vi ikke møter med kjente forskere, filosofer, artister og pedagoger?

Vi har faktisk hatt flere møter med dem. Svaret på disse spørsmålene er veldig enkelt. Metoden vår er basert på at man har et punkt i hjertet; vi har simpelthen ikke sjanse til å forklare andre at det finnes en annen kraft som kan konfrontere egoet vårt, en kraft som hjelper oss å korrigere egoismen. De kan hverken skjønne, føle eller tro på en slik kraft.

Det spiller ingen rolle om de er religiøse eller sekulære, de er bare uvitende om eksistensen til en slik kraft. Selv om det står skrevet i bøker de anser som hellige, så mangler de den indre følelsen og har ikke disse to grunnlagene. Og vi er i besittelse av dem begge: den egoistiske tilbøyelsen, eller tendensen, og et punkt som trekker oss i den andre retningen. Det er dette punktet som gir oss den positive kraften i tillegg til den negative. Vi kan slippe løs en krig mellom disse to vektorene og la den gode kraften korrigere den onde, fordi lyset i den gode kraften har makt til å endre.

Derfor har vi ingen sjanse til å appellere til noen som ikke har de indre forutsetningene. De kan ikke forstå oss! De kommer til å se på oss som mystikere og drømmere. Det forklarer hvorfor den eneste måten å bevise at metoden vår er rett, er å komme med uttrykkelige eksempler. Baal HaSulam skriver at vi må vise frem en modell som overbeviser folk om at metoden er rett og at den virkelig fungerer! De forstår ikke mekanismen som gjør at den fungerer, men fakta snakker for seg selv.

Hvis vi klarer å komme med et slikt eksempel, da har vi noe å annonsere, noe som kan overbevise og appellere til andre. De kan ikke føle det direkte. Derfor må dette eksempelet være klart og tydelig, og ikke bare deles av oss, noen få mennesker, men være åpenbart for allmennheten. Det må gjøres kjent blant tusener rundt oss, slik at de vil ta del i å skape samhørighet mellom alle. De vil føle at altruismen, ønsket om å dele og gi, samhørigheten, varmen og kjærligheten som våkner hos oss er den beste bonus som finnes. De vil jobbe for å oppnå disse følelsene, legge egoismen bak seg og forene seg med hverandre på grunnlag av likeverd.

Våre aktiviteter bør være enkle: vi henvender oss til vanlige mennesker, forener dem, tar vare på dem og skaper et eksempel som er tydelig for alle. Da vil vi kunne annonsere og tilby metoden vår til alle mennesker.

Folk generelt kommer kanskje ikke til å forstå den dype essensen, men de som opplever samhørigheten kommer til å føle hvor kilden til denne positive kraften ligger. Slik vil metoden spres. Derfor foretar vi store og ekstremt viktige skritt på veien for å demonstrere essensen av denne metoden til hele verden; vi må vise til resultater og bli et eksempel for hele menneskeheten.

Jeg håper at vår felles omsorg for allmennheten hjelper oss til å knytte oss så sterkt sammen at vi innenfor dette samholdet får oppleve den indre flammen og føle kraften av altruisme og giverglede. Det vil realiseres i selve sentrumet for vår samhørighet, i gruppens kjerne, og vi vil kjenne det. De som slutter seg til oss uten å studere kabbala, kommer simpelthen til å føle seg gladere til sinns. De får en god følelse fordi ønskene og målene de har blir oppfyllt gjennom å ha positive relasjoner med andre. Det vil gjøre dem tillitsfulle, de vil føle seg tryggere og bli istand til å løse viktige problemer. Folk vil begynne å synes at livet er bra, hver og en i henhold sitt personlige nivå av ønsker.

La oss håpe vi kan klare å sette et slikt eksempel for mennesker og at det kan demonstrere for alle at dette ikke bare er tomme ord, men at det virkelig er mulig å utløse den gode kraften i våre liv – og at vi, med dens hjelp, kan korrigere den onde tendensen ved å gjøre den god.

(118955)

Fra en samtale under måltidet, 23/10/13

Kategori: Egoisme, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilke av de egoistiske behovene våre blir mindre verdsatt og hvilke er bedre i den integrerte tilstanden? Er vi nødt til å forandre dem alle?

Svar: Det trenger vi ikke. Hvis egoismen begynner å arbeide i riktig partnerskap med altruismen, vil bare gagn komme fra det.

Tenk over hva som skjer i kroppen vår: et enormt antall av alle mulige former for reaksjoner, tilkoblinger, frakoblinger, gjensidige ødeleggelser, fødsler, osv. En kropp som angripes av flere fiendtlige elementer vil enten ødelegge dem eller korrigerer dem. Det er en stor kamp, med konstant analyse og syntese av tilgjengelig informasjon og vedtak om hva som må gjøres med dem.

Kroppen er med andre ord ikke istand til å fungere uten positive og negative krefter; begge to må være i aksjon.

Så når en altruistisk kraft dukker opp mot egoisme, trer egoismen inn i balanse med den og blir umiddelbart like viktig som den. Det er et system som opprettholder seg selv i homeostase, i balanse, i harmoni.

(124015)

Fra KabTV`s “An Integral World”, 24/10/13

Kategori: Barn, Egoisme, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du sa at en ny type ego oppdages i våre dager. Kan du karakterisere den?

Svar: Den nye typen ego vekker spørsmålet “hvorfor eksisterer mennesket?” hos oss. Det fremkaller behovet hos oss etter å oppdage den andre positive kraften i naturen så den ikke vil svelge seg selv som en kreftsvulst som eter hele omgivelsen rundt seg og etterpå dør fordi den ikke lengre har noe å få næringen sin fra.

Spørsmål: Følgelig dukker det opp fra mangel på energi og derfor har det behov for energi fra den altruistiske kraften.

Svar: Ja. Men ideen er at egoet tidligere hadde næring som fikk det til å vokse og å realisere seg, mens vi i dag har nådd et trinn der egoet er nødt til å utvikle seg sammen med sin motsetning for å kunne skape et nytt nivå.

De tidligere utviklingstrinnene var, med andre ord, av uorganisk, organisk, animal og kommunikativ natur. Men nå er det nødvendig å utvikle et nytt, spirituelt komponent. Og når det viser seg, vil det, med den rette koblingen mellom egoisme og altruisme, bli dannet en form for verktøy fra oss som er komponert av disse to kreftene. Innenfor denne nyttige spenningen mellom pluss og minus, mellom den positive og negative kraften, skaper vi det som vil bli kalt “menneske.” I dag blir vi de mekaniske arvtakerne til den indre egoistiske kraften vår.

(123970)

Fra KabTV`s “AN Integral World”, 24/10/13

Kategori: Egoisme, Integrerende oppdragelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilken rolle har egoet i overgangen til en ny formasjon, tatt i betraktning at det endelig er fullt utviklet?

Svar: Det vil bistå oss ved å vise hvordan og hvor vi tilføyer den motsatte kraften av godhet så de kan utvikles på gjensidig balansert vis.

Egoet er lederen vår i og med at det viser oss hva som må gjøres. De egoistiske ønskene i hvert tilfelle vil bestemme individets aktiviteter, vi fjerner på ingen måte noe som helst her og vi forkaster ikke det vi har skapt. Vi tilføyer simpelthen et positivt komponent til alt som nå gradvis dør og animerer.

Spørsmål: Du har sagt at den altruistiske kraften er kreativ. Kan egoet også skape?

Svar: Det kan skape på en fantastisk måte. Se hva det gjorde med oss! Alt er for det beste. Ingenting i naturen er galt.

Dette er naturens program som vi utfører ubevisst under påvirkning fra kreftene i den. Hver gang vi føler en gitt tilstand er dårlig for oss, begynner vi å bevege oss videre til neste stadie, til en bedre tilstand. Egoet viser oss ubevisst at det blir bra for oss her – og ikke der. Det leder oss innenfra, sier hva vi må gjøre.

Egoet styrer all vår styrke, alle egenskapene og leder oss fremover, nøyaktig og skarpt. Noen ganger henfaller vi til noe, for eksempel oppbygging av sosialisme eller andre ting, men det er bare for å innse forgreningen på blindveien og etterpå fortsetter vi å utvikle oss videre.

(123874)

Fra KabTV`s “An Integral World”, 24/10/13

Kategori: Egoisme, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Ønsket vårt er skapt som lysets speilvendte forsegling og derfor føler det kun seg selv. Det er en fryktelig fornemmelse av ufyllt tomrom, en avgrunn. Jeg kan simpelthen ikke føle bare meg selv, for jeg kan ikke leve uten å være fyllt! Det kalles Nukva, fra “Nekev” (et hull), et hult mottakerønske med behov for å fylles.

Skaperen er perfeksjon og trenger ingen. Det er fullstendig hvile og uvirksomhet. Han er absolutt uforanderlig; han trenger ikke å bevege seg eller å handle. Men skapningen, stakkars (vilje til å motta nytelse, ønske, behov for lyset), føler seg helt elendig og finner ingen hvile før den får fornemmelse av perfeksjon. Det eksisterer i konstant engstelse og ærefrykt og på let etter manglende tilfredsstillelse.

Lyset (perfeksjon, skaperen), har jo stemplet seg speilvendt i materiet (ønsket), som en forsegling og dets støpeform og på den måten dannet behov for lys i mottakerønsket. Vår form er motsatt skaperen, derfor er skapningens natur så elendig; om den bare kunne slippe å føle seg selv og alle sine ønsker, lengsler og tanker, som kun dreier seg om tilfredsstillelse.

Vi jakter alltid på skaperen, på lyset. Men når et ønske avdekkes hos oss, i sitt minste, laveste nivå, forestiller vi oss, istedenfor lyset, materialistisk tilfredsstillelse gjennom rikdom, makt, berømmelse, sex, mat og familieliv. Og hvis et større ønske vekkes hos oss, fra et høyere nivå, aspirerer vi for kunnskap og utvikling. Og hvis et enda større ønske avdekkes i meg, begynner jeg å føle mangel på spiritualitet.

Vi handler alltid i mottakerønsket, utfra ønsker i vår virkelighet til likhet med skaperen.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/10/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Det er umulig å oppfinne noe som ikke allerede eksisterer i naturen.
Det finnes kanskje ikke noe motstykke i materiet vi bygger det fra, eller på samme nivå, men det er nødt til å eksistere. Vi tar alle eksemplene og alle analogiene fra det som allerede finnes i naturen; vi kan ikke oppfinne noe som er absolutt nytt.

Det er grunnleggende umulig. Det finnes bare ett nytt punkt i hele skapelsen – noe fra ingenting (Yesh Mi Ayin). Alt annet, bortsett fra denne “begynnende skapelseshandlingen” (Første Mosebok Maase) er en konsekvens av møtet mellom beholderen og lysets egenskaper, i ulike sammenhenger. Så vi kan kun ta eksempler fra eksistrende egenskaper og skape paralelle former.

Alt det vi bygger i vår virkelighet, som vil si i våre egoistiske følelser, kalles “denne verden” – og det finnes eksempler på dette i naturen. Hvis vi ønsker å fortsette utviklingen vår ved å studere naturens visdom, må vi utvikle en ny innsikt som fokuseres på giverglede. Da kan vi også selv realisere eksemplene av å gi.

Vi får ingen eksempler av de høyere egenskapene i denne materialistiske verden og derfor ender all vitenskapelig progress på grensen mellom vår virkelighet og de øvre virkelighetene. Selv før vitenskapen har overanstrengt seg, kommer det materialistiske ønsket vårt til en blindvei og stopper. Utviklingen vår stanser på et visst punkt siden vi ikke finner nye eksempler å implementere i denne verden.

Aller viktigst, vi har mistet viljen til å lete etter dem for å oppfinne nye ting og på den måten å avansere på materialistisk nivå. Vi er et overgangspunkt, på grensen til avdekkelsen av nye, spirituelle ønsker.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/8/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Kabbalastudier, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →

Vi har motatt et knust ønske om å motta for oss selv så vi kan være i stand til å oppnå givergledens egenskap.  I tillegg ble alle gitt en gnist av lengsel etter skaperen. Det handler om mennesker som fikk denne gnisten antent, mens andre ikke har noen valg og er totalt styrt av sin natur. Kun personer som har gnisten i tillegg til det knuste ønsket om å motta, lengter etter å oppnå det spirituele mål, uten å ha noe valg.

Hvis de i løpet av leksjonen hører at bare ved vår sammenkobling kan vi motta krefter til å oppfylle denne gnisten, de avanserer på veien til lyset, på veien til ”Jeg skal påskynde det.” Men hvis de ikke hører, hvis de ikke kan bli innlemmet i miljøet som kan vekke dem opp og gjøre dem mer sensitive, vil de avansere på veien av lidelser, på veien ”i sin tid.” Så vil de flere år senere føle at denne veien ikke leder til noen resultater, da alle deres små krefter ikke tillater dem å gå ut av det kroppslige nivå.

Det kan ta lang tid å nå denne anerkjennelsen, selv 20-30 år. Bare senere er personen tvunget til en ”soul search” for å se sannheten i øynene, og akseptere denne tilstanden og koble seg sammen med andre for å kunne motta deres oppvåkning, uten annet valg: Da vil punktet i hjertet hans ha nok krefter til å oppfylle seg selv.

Først da begynner han å høre og å jobbe med seg selv, men dette skjer ikke på en gang, men gradvis. Likevel har han fremskritt og har en følelse av retning. Han forstår at han må akseptere og å overgi seg til de forholdene kabbalister snakker om, som er grunnlaget for Toraen: sammenhengen mellom mennesker og kjærlighet for andre, og ikke prøve å flykte fra den.

Folk prøver å flykte og gjemme seg fra disse forholdene i ulike religioner og trosretninger. Hver religion hevder at folk må holde ritualer, de eksterne personlige eller offentlige handlingene, som f.eks helligdager og de skikker som preger dem. Alt er ment for å skjule sannheten, og ikke forholde seg til korrigering av en persons ego som bringer han til ”for å kunne gi.”

Men veien med lidelser vil til slutt bringe menneskeheten til en blindvei og vil tvinge folk til å se at det ikke finnes noe valg og at de må høre på hva Toraen sier. Da vil folk spørre hvordan gjøres det. Så vi må forberede den aktive metoden for korreksjon til dem, og prøve så godt vi kan å korte ned deres vei med lidelser.
Fra forberedelsen til den Daily Kabbalah Lesson 5/27/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Religion, Toraen - Inga kommentarer →

Bokstaven Samech er nydelig, en egenskap som redder og løfter et menneske fra skallenes suverenitet (Klipot) og gir krefter, støtte og trygghet, et hjem. Det er en rund bokstav, som livmoren for et foster som sørger for å gi det tilflukt, men ikke er istand til å utvikle det.

Det bistår en bare i å forlate skallene og oppnå egenskapen til Samech, som er evnen til å frigjøre seg fra skallets dominanse, egoet. Men for å kunne videreutvikle seg, må man tilbakevende til de egoistiske kreftene, skallene og ta så mye man klarer derfra og korrigere det – og på den måten modnes ved korreksjonen.

Det viser seg at istedenfor å være til gagn blir bokstaven Samech skadelig, siden den står i veien for utviklingen. Det kan sammenlignes med en mor som elsker barnet sitt så høyt at hun simpelthen kveler det i favntaket sitt og forhindrer det fra å bli uavhengig og modnes.

For å kunne vokse må der alltid være to motsatte krefter som innbyrdes arbeider for å nå målet, via midtlinjen. Det er umulig å klare seg uten bokstaven Samech, som omgir oss, gir oss et trygt tilfluktssted og vokter oss. Vi skjuler oss i denne egenskapen og kan frigjøre oss fra skallets dominanse, egoet og unnslippe det.

Men hva skjer når vi har unnsluppet? Vi har ingenting i denne tilstanden, vi kan ikke gjøre noen ting! Vi må trenge tilbake inn i skallet og når vi er beskyttet av giveregenskapen kan vi fortsette å utvikle oss.

Derfor er det ikke mulig å skape verden med bokstaven Samech. Ingen bokstav og ingen egenskap besitter makt nok til føre verden til den attråverdige korreksjonen. For hver egenskap finnes det en motsatt egenskap. Det er gjort med hensikt, for at vi skal kunne utvikle oss.

Materiet mitt er ønsket om å ta imot. Først må jeg endre intensjonen min fra “for å ta imot” – til en nøytral intensjon – og deretter til “for å gi”, der jeg begynner å bruke mottakerønsket mitt “for å gi.” Det vil si at jeg først bruker ønsket mitt negativt, “for å ta imot” – og etterpå begynner jeg å anvende det samme ønsket positivt, “for å gi.” Der er nødt til å være to motsatte krefter som påvirker meg, den ene mot den andre – og med hjelp av disse kreftene kommer jeg fram til midtlinjen.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 27/5/13, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi lever innenfor tidsstrømningene. Noen mennesker bruker masse tid på å planlegge tiden. Er dette avhengig av hvor mye man har å gjøre?

Svar: Det avhenger av folks ønsker. Den indre selvorganiseringen hos mennesker avhenger av deres psykologiske oppsetning og alle har sin egen.

Noen mennesker er internt veldig organiserte: de vurderer hvert minste skritt fra begynnelsen av, de er nødt til å planlegge dagen, enkelte ganger til og med lenge før planen settes ut i livet og slik fungerer de hele tiden. De har det “i blodet”. Men når man har en vilje, et ønske, går det an å lære.

En tydelig oppgave må settes foran et individ, forpliktelse til å utføre den, ønske om å realisere den og påvirkning fra omgivelsen. Alt dette må legges til rette slik at det stimulerer en.

På den andre siden finnes en verdensomspennende trend av evolusjonær utvikling som endrer våre ønsker og verdier. Om vi da forplikter noen til å arbeide i henhold til tidligere verdier for å oppnå mål som ikke lengre er viktige for dem, vil det være veldig vanskelig å få en god daglig innsats fra deres side.

Dette er også tidsrelatert. I dag foregår en seriøs endring hos mennesker og i samfunnet. Hvert menneske, hver sivilisasjon (i dagens verden har vi seks eller syv sivilisasjoner) har sin egen tidsfornemmelse og det er noe vi må ta hensyn til.

Innbyggere i Afrika, Kina og Sør-Amerika har en helt annen tidsforståelse enn innbyggere i Nord-Europa og Nord-Amerika. De har en helt annen innstilling, en indre tidsfornemmelse og tilskriver tiden i forhold til ulike verdier. Tid er penger, for noen – som et enormt potensial de har fått og nå må realisere, mens tiden for andre flyter rolig og de flyter sammen med den.

Spørsmål: Dersom representanter fra ulike sivilisasjoner fornemmer tiden forskjellig, betyr det at de også har ulike aktivitetsnivå?

Svar: Uten tvil! Dersom jeg ansetter noen fra India, med deres mentalitet og forhold til tid, eller jeg tar noen med nordisk karakter, vil de ha totalt ulike krav til seg selv, til de som omgir dem og alt i sin helhet.

Vi må innse at tidsfornemmelsen varierer i ulike moderne sivilisasjoner. I samsvar med det må vi planlegge våre innbyrdes forhold og holdninger til generell forbindelse og omgang med mennesker.

Fra KabTV`s “Through Time“, 17/3/13

Kategori: Egoisme, Evolusjon, Integrerende undervisning, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →