I nyhetene fra (LiveSience): Å si «Takk» kan være en enkel metode for å øke ekteskapelig lykke, antyder ny forskning. Denne syklusen av takknemlighet kan også bidra til at et forhold varer lengre.

Å føle deg verdsatt av partneren din, påvirker hvordan du opptrer i forholdet og hvor mye du ønsker å bli i forholdet.*Studie etterforsker Amie Gordon ved universitetet i California, Berkely, sa til LiveSience «at istedenfor å forvente at den andre personen skal gjøre deg lykkelig, kan du få fortgang i denne syklusen, ta den i egne hender og fokusere på hva som er bra i forholdet deres.*

«Det som går galt i mange forhold er at du begynner å ta partneren din for gitt,» uttalte  Gordon til Live Sience; «Du blir vant til å ha dem i livet ditt og glemmer hvorfor du valgte å være sammen med ham eller henne.»

Forskeren fant ut at jo oftere en deltaker handlet forståelsesfullt, bekreftende og med omsorg overfor sin partner, jo mer verdsatt følte partneren seg, og begge var lykkeligere i forholdet. Adferder som – å lene seg mot partneren når man prater sammen, å ha øyekontakt, å berøre trøstende – er viktige når folk viser takknemlighet.»

Min kommentar: Det er ingenting nytt i disse forslagene. Spørsmålet er hvordan man skal overvinne stolthet, gå inn i andres følelser uten å tenke på seg selv, men heller hvordan man kan tilfredsstille andre? Hvordan kan vi forvandle egoistisk kjærlighet til alturistisk? Dette bør bli undersvist i et kort kabbala kurs fordi dette er metoden for korreksjon av vår natur fra mottak til giverglede.

Kategori: Ekteskap, Helhetlig utdannelse, Kjærlighet, Kvinner - Inga kommentarer →

Skilsmisser har blitt svært vanlig i dag. Det er en kraftig oppsving i antall skilte par i det siste, og gjennomsnitts alderen går ned. Mange av de gifte parene skiller seg i løpet av de første årene av ekteskapet. Det finnes en teori om at ekteskap kan ha kjørt sitt løp. Tross alt er livet fullt av fristelser, så det er veldig vanskelig å leve med den samme personen hele livet.

En kvinne som har familie og barn føler plutselig at hun ikke elsker sin mann lenger. Han kan være en god ektemann og en god far, men det spiller ingen rolle, hun elsker ham rett og slett ikke lenger. Det er et nytt naturlig fenomen blant mange kvinner som plutselig mister den interne følelsen av avhengighet og tilknytning til sin mann.

Dette var aldri typisk for kvinner. En kvinne som bodde sammen med ektemannen ble alltid vant til ham og følte at hun tilhørte ham. Plutselig er alt dette borte. Dette er en naturlig følge av vår utvikling. Vi kan ikke skylde på kvinnene da dette er et naturlig fenomen. Først må vi studere fenomenet og se hva vi kan gjøre med det.

Dette er et resultat av vår utvikling: Vi forlater det animale nivå og hever oss til det menneskelige nivået, Adam, som ligner (Domeh på hebraisk) den globale natur. Siden vi nå må koble til denne generelle naturen med hele menneskeheten, bryter det våre personlige forbindelser. Naturen ønsker å «åpne øynene våre,» ta oss ut av familie -rammeverket som vi vil komme tilbake til senere, men på et annet nivå.

Alle husker følelsen av å være forelsket, de uvanlige sterke følelsene, spenning, inspirasjon og helheten som gjorde det verdt å være sammen for å bygge en familie. Men med tiden forsvant denne følelsen. Så hvorfor blir vi forelsket? Denne følelsen som senere vil forsvinne, og som tvinger oss til å lete etter kjærlighet hele vårt liv?

Naturen vil at vi skal oppnå ekte kjærlighet, å bryte av med dyrisk og egoistisk kjærlighet som ikke varer. Vi må endre instinktiv tiltrekning til det andre kjønn, som skyldes naturlig lidenskap og hormoner, til en mer målrettet forbindelse.

Den ordinære forbindelsen dannes fordi vi lever for barna eller for en delt husholdning. I tillegg er det praktisk å være sammen siden vi kan hjelpe og støtte hverandre når vi blir gamle. Men i dag må vi finne en høyere og mer intern tilkobling. Det er umulig å holde en person i det gamle rammeverket: Han kan komme til å kaste alt bort og forsvinne. Barna vokser opp og forlater hjemmet og det er ingenting som holder oss sammen, så vi deler alt og skiller oss. Vi ser dette skje overalt.

For å beholde familiens enhet, trenger vi et mer opphøyet motiv. Det er akkurat som om vi må nå fred og forståelse over hele verden, fordi vi ellers ikke vil overleve. Men når vi forbinder oss med hele verden, fordi vi ikke har noe valg, oppdager vi pluttselig at hoved fortjensten ikke er økonomisk suksess i det hele tatt! Det var bare en unnskyldning for å presse oss til å konstruere bedre forbindelser.

Plutselig vil vi faktisk oppdage at det er en helt ny følelse i denne forbindelsen som løsner oss fra våre kroppslige liv. Vi føler et fyldigere, mer åndelig liv. Plutselig oppdager vi en tilfredsstillelse vi aldi har følt før. Vi bare svever i luften, fornemmer eksistensens merkverdige letthet, uten å føle døden.

Før måtte jeg forbinde meg under naturens press som satte betingelsene: «Enten forbinder du deg, ellers blir det din død.» Men senere ble jeg overrasket over å oppdage at disse relasjonene er noe helt annerledes. Jeg kunne rett og slett ikke forestille meg at det vil få en høyere tilfredsstillelse, over hele dette livet.

Det spiller ingen rolle hvor mye du prøver å forklare dette til en person, han vil uansett ikke forstå. Derfor presser naturen oss bakfra med lidelse, forplikter oss til å forbinde oss før vi ødelegger hverandre. Vi skaper forbindelse da vi ikke har noe annet valg, for til slutt å oppdage skjønnheten i denne forbindelsen.

Det samme skjer i familien. Nå hater vi hverandre og ønsker ikke å være sammen, foretrekker heller å skilles. Men hvis hver og en av oss oppdager mangelen på kjærlighet i verden. Behovet for og ønsket om å elske. Hvis hver og en av oss forstår hvilken opphøyet tilfredsstillelse kjærlighet fører til, vil vi ønske å ha disse relasjonene i familien vår. Vi vil tilbake til familien etter at vi lærer å elske hele verden! Da vil vi ønske å nå en indre, personlig forbindelse med en ektefelle.

Da vil det ikke spille noen rolle om vi blir elder om noen år og at vi ikke er like attraktive som før. Vi vil ikke engang legge merke til dette. Vi vil føle den samme første kjærligheten, men på en totalt annerledes måte. Men det er kun etter å ha lært å danne en indre relasjon ved å forbinde oss til hele verden.

Fra «Talk About A New Life» nr. 19, 02/02/12

Kategori: Ekteskap, Helhetlig utdannelse, Kvinner, Utdannelse - Inga kommentarer →

I nyhetene (fra Daily Mail): «Mens single kvinner er så opptatt av å nyte friheten, har de ikke tid til å bry seg om fraværet av en mann på valentindagen den 14. februar. Menn, derimot, føler seg ensomme om de ikke får noen kort på valentindagen, ifølge en studie.

Mens mer enn halvparten av single kvinner sier de er fornøyde med situasjonen slik som den er, sier kun 39% av single menn at de føler det samme. Mindre enn 1/3 av kvinnene sier at de aktivt misliker å være alene, mens 70% av mennene føler det på samme måte.

Tradisjonelt søkte kvinner etter kjærlighet og trygghet, som de fant hos en mann som kunne brødfø sin familie. Kvinners suksess på arbeidsmarkedet har ført til økt økonomisk uavhengighet.

Samtidig mener fortsatt mange menn at kvinner skal ta seg av hus og hjem og føler seg lite rustet til å gjøre dette, selv når de ikke har en partner.

Single kvinner sier de kan kjøpe flere ting til seg selv og mer enn halvparten har mer enn nok tid til å bruke på sine venner, sammenlignet med en av tre som er i et forhold.

Av de som er single, er kvinner de som er mest fornøyde. Mange prioriterer utdannelse og karriere og som resultat er kvinner mer økonomisk selvstendige og kan bedre ivareta seg selv enn noen gang tidligere.

Forskere er kommet fram til at single menn og kvinner har større sannsynlighet til å satse på karrieren enn de som er i et forhold. Hele 62% sa at den største fordelen ved å være single er friheten.»

Min kommentar: Vår egoisme har nådd toppen. Indikatoren for dette er oppløsningen av den grunnleggende ènheten i samfunnet; familien – og dens erstatning av andre egoistiske surrogater. Den systematiske krisen vil tvinge oss til å endre våre holdninger til verden. Vi er nødt til å heve oss over vår egeninteresse – til sammenkobling mellom oss. Familien vil komme tilbake, men i ny form, med nytt mål: For å oppnå en høyere harmoni vil mennesker skape forbindelser over sin egoisme, både innen familien og ellers i samfunnet.

Kategori: Ekteskap, Krise, Kvinner, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når unge mennesker, en mann og en kvinne, lager planer for framtiden, drømmer de om hvordan de kommer til å leve. Kan ektefeller diskutere det ideelle bildet av en helhetlig familie i en helhetlig utdanningsgruppe, slik at alle kan bidra med sitt syn på dette?

Svar: Dette er nyttig allerede i dag. Når man skaper et bilde av en ideell familie, må vi forstå vår egoistiske natur og ha en fullstendig objektiv holdning ovenfor den. Om jeg på en objektiv måte kan åpne meg opp for gruppen, å «dissekere» meg foran den, og gruppen i tillegg kan forklare meg ut fra sitt synspunkt hvem jeg er og ellers, gjennom å forstå hverandres synspunkter, vaner og motivasjon, alt som er gitt til oss fra naturens side og som ligger i oss, da vil vi forsøke å løfte oss over det og over i et fullstendig nytt system basert på gjensidige forhold.

Vi vil ikke lenger forsøke å ødelegge hverandre fordi vi skaper noe gjensidig: det som er komfortabelt og godt for oss. Alle våre indre, negative impulser vil som en følge av dette automatisk endre seg til samhold over dette.

Vi begynner å se at om denne egoismen som vi har ikke fantes, ville vi ikke ha vært i stand til å komme i kontakt med hverandre. Takket være det faktum at vi bygger denne felles superstrukturen over den, blir egoismen faktisk vår partner, vår venn og hjelper, den handler tilsynelatende imot oss mens den i virkeligheten viser oss at nettopp gjennom motstand mot den, ved å vrenge innsiden utover gjennom vårt gjensidige forhold, skaper vi en ny familie, et nytt antiegoistisk samfunn.

Egoismen spiller en avgjørende rolle i dette samfunnet, for uten den ville vi ikke være i stand til å oppnå noe som helst. Det er dette naturen er bygget opp på, det er bevisst skapt som en del av oss. Hva skiller et menneske fra et dyr? Det er nettopp det faktum at gjennom år etter år, generasjon etter generasjon, vokser egoismen inni mennesket. Ved å bruke egoismen, bortsett fra i den motsatte mening, skaper vi en gjensidighet mellom oss; i stedet for å vekke avsky i oss, kommer vi nærmere hverandre, i stedet for avvisning og hat, oppstår kjærligheten. Alt er omfattet av dette.

Fra “Samtale om helhetlig utdannelse” #6, 14/12/11

Kategori: Ekteskap, Helhetlig utdannelse, Kjærlighet, Samfunn, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg har bestemt meg for å skrive til deg, og be deg om hjelp som en «haver» (venn). I løpet av de siste syv årene har jeg studert med BB og deltatt på flere kongresser. Omtrent like før den siste kongressen, dukket det plutselig opp en ny (kabbala-) «lærer» i livet mitt.

Jeg lytter både til deg og den andre læreren. Hvordan skal jeg og andre som befinner seg i samme situasjon (indre kamp) takle dette? Hvem skal jeg virkelig tro på? Hvem bør jeg velge? Begge «fenger» meg, selv om det muligens er på ulike «nivå». Kan du være så vennlig å hjelpe meg og andre som kanskje også opplever det samme?

Svar: Man bør studere der hjertet hører til. Derfor vil jeg råde deg til å lytte til deg selv, og bare deg selv. En ekte lærer er en som anvender de grunnleggende kildene for å lære deg å mestre kjærlighet og den givende egenskapen (intensjonen).

Spørsmål: Jeg har studert kabbala i omtrent fire år, og du har vært læreren min helt fra starten av. Nå planlegger jeg å gifte meg med en jente som jeg ble kjent med før jeg fant læren om kabbala. Hun er sufist og studerer hos en spirituell sufi-lærer.

Problemet er at vi allerede i begynnelsen hadde ulike oppfatninger: jeg var salafi-muslim og hun er sufi-muslim. Vår tro, våre kulturer og vår tankemåte er forskjellig. Det som har fått meg til å bli hos henne er den altruistiske holdningen hun har ovenfor andre mennesker.

Først tenkte jeg å gjøre det slutt, men så begynte jeg å arbeide med ulikhetene våre og innså hvor mye lidelse egoet mitt forårsaker. Så nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre: Å gifte meg med henne vil være det samme som å slakte egoismen min, men hva har jeg igjen for det? Kan du være så snill å hjelpe meg til å sortere tankene mine?

Svar: Jeg ville uansett bedt læreren min om hjelp.

Kategori: Ekteskap, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor er det slik at kvinnen alltid  har problemer med å komme overens med svigermoren sin?

Svar: Begge disse kvinnene har et stort ønske om å ha makt over samme mann. Fra Toraen vet vi at det ikke pleide å være slik. Før mannen inngikk ekteskap tok han sin forlovede med til foreldrenes hus, til sin mor, hvor hun kunne «småkoke» i omgivelsene som mannen var vant med. Slik lærte hun å forstå sin kommende manns personlighet, og hun fikk all informasjon om ham fra hans mor slik at hun kunne få et ordentlig bånd til ham.

En mann befinner seg mellom to kvinner, sin mor og sin kone (den øvre, Bina, og den nedre, Malchut). Det er derfor menn har en tendens til å til en viss grad behandle sin kone som en mor, og ofte ser han sin mor i sin kone.

Alt dette kommer ned til vår verden fra den åndelige verdenen. Kvinner bør derfor ikke klandre mennene sine for dette.

Kategori: Ekteskap, Kvinner, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du har flere ganger gjentatt at menn som studerer kabbala må gifte seg. Må en homofil mann gifte seg med en kvinne, eller kan han ha en partner av samme kjønn? Anbefaler du homofile og lesbiske å unnfange eller adoptere barn?

Svar: Jeg tror at alle, innenfor rammene av vår verden, kan gjøre som legningen deres tilsier.  Alle de indre kreftene deres bør være rettet mot å nå et opphøyet, evig og perfekt mål.

Kategori: Ekteskap, Indre arbeid, Kvinner, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan ser en korrekt familie ut fra et spirituelt synspunkt?

Svar: Det står skrevet: ”Mann og kone, og Shechina mellom dem”. Om vår mening med livet er å oppnå spiritualitet, om vi i utgangspunktet har dette som grunnlag for vårt samhold, om dette er vårt mål på hvert eneste nivå, om vi begge forstår at det er nettopp derfor vi eksisterer i denne verden, da er dette ”toppen” på familien. Dette er årsaken til at vi føder barn og jobber. Om vi føler at båndet som knytter oss sammen og som knytter oss til våre barn går gjennom skaperen, om vi ønsker at han skal regjere mellom oss slik at hele familien kan føle hans tilstedeværelse, da korrigerer denne tilnærmingsmåten alle våre mellommenneskelige forhold. Da har vi en familie som vil lykkes.

Fra del fire av Morgenleksjonen 7/3/2011, Om kvinner

Kategori: Ekteskap, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor er det slik at energiske kvinner kopierer menns tilnærmingsmåte gjennom å vise sin styrke?

Svar: Da de ikke har noe annet valg, er kvinnene tvunget til å løse sine utfordringer i livet på egen hånd for å kunne forsørge seg selv med det som mennene ikke gir dem. Det er derfor de blir tvunget til å gå gjennom utdanningssystemet og jobbe hardt, samtidig som de tar vare på hjemmet og oppdrar barn uten en ektemann. Resultatet blir at de i dag stiger høyere og høyere på karrierestigen, og trer inn i flere og flere posisjoner der kvinner tidligere ikke hadde innpass.

Alt dette skjer fordi menn stikker av fra ansvaret, fra den delen som det er deres ansvar å ta vare på. Kvinnene aksepterer det moderne samfunnets utfordringer, mens mennene ikke gjør det.

De moderne omgivelsene betinger hele tiden at vi er frie, og forteller oss ”lev slik du ønsker, ingen kan si noe til deg”. Menneskene føler ingen ansvar for samfunnet, sitt land, sitt folk eller verden. Gjør alt som faller deg inn så lenge du ikke dreper, stjeler eller andre slike ting.

Dette er det motsatte av det Baal HaSulam forklarer oss: I henhold til de spirituelle røttene, står hver og en av oss i gjeld til samfunnet. Kalkulasjonen dreier seg ikke bare om hva man tar, men også om hvor mye man mislykkes med å gi. Hvert eneste menneske må jobbe og bidra til sin del av samfunnet. Hvert menneske må ta på seg den byrden det er å ha familie, oppdra barn og så videre.

I vårt samfunn blir det likevel ikke sett på som brudd på reglene om mennesket ikke bidrar med sin del. Lovbruddet er om han tar mer enn det som er akseptert. I denne situasjonen vil vi fortsatt lide helt til menneskeheten befinner seg ”på kanten av stupet” så å si. Kanskje det vil hjelpe.

Fra del fire av Morgenleksjonen 7/3/2011, Om kvinner

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Ekteskap, Krise, Kvinner, Samfunn, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva betyr felles spirituelt arbeid mellom ektefeller?

Svar: En spirituell tilknytning er når en kvinne er som ”halvparten av mannens kropp”. En mann uten kone er en ufullstendig del av ønsket. Denne delen av den ”bevegelige” eksistensen (slik det ser ut for oss) og hele det felles livet, familien, virker som om det ikke har noen tilknytning til spiritualitet, men det er egentlig veldig viktig.

Tiden er ikke helt moden for dette ennå, men vi vil etter hvert nå den tilstanden der menn og kvinner vil føle et behov for å finne ut av hva som er meningen med våre liv og hva vi lever for. Problemet kan kun løses ved at vi blir lik naturen (skaperen), og slik blir nødt til å knytte oss sammen som par og familier. Dette vil være vårt felles spirituelle arbeid. Vi vil føle det som om vi ikke vil klare å opprettholde en familie uten en spirituell tilknytning, og vi vil ikke klare å opprettholde spiritualitet uten å skape en familie.

Det er derfor familier nå er i kriser eller ”oppbruddsfaser”. Det er som Tzimtzum (restriksjon). Alle våre tidligere liv, måter å tenke på, tilnærminger til familien og hele vårt paradigme av fortiden er over! De har nådd ”knusningen”, vår tidligere filosofi om livet, familien og samfunnet fungerer ikke lenger. Alt har nådd slutten, og det er derfor vi opplever en krise i dag. Vi bryter totalt med våre tidligere holdninger til livet, og går inn i nye måter å forholde oss til hverandre på.

Fra nå av vil en person igjen ha behov for familie, barn, arbeid og samfunnet rundt, men kun for å oppnå tilstanden for å kunne gi og avdekke skaperen, i stedet for å bruke dem på en egoistisk måte og prøve å oppnå små, komfortable hjem med mål om å leve et godt materielt liv. Det er derfor vi går gjennom en dramatisk overgang, og vil bli nødt til å bryte fullstendig med vårt tidligere liv og holdninger.

Fra del fire av Morgenleksjonen 10/08/10, En leksjon om dagens hendelser

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Ekteskap, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →