Spørsmål: Sier du at kjærlighet mellom et ektepar ikke er nok, at de må nå kjærlighet mellom skaperen og skapningen.

Svar: Det finnes ikke noe kjærlighet mellom ektepar i dag. Våre familieforhold er i en tilstand av sørgmodighetens dag i den niende av Av.

Ødeleggelsene  føles i hele vårt liv og i forholdet mellom foreldre og barn, sjefen og arbeiderene, også mellom regjeringsmedlemmer. Det finnes ingen forståelse noen steder.

Spørsmål: Det finnes mange typer kjærlighet, for barn, foreldre, nære slektninger osv.. Men hvorfor finnes det en spesiell romantikk i kjærligheten mellom mann og kvinne?

Svar: Kjærlighet er når jeg oppfyller ønsket til en annen person før min egen lyst. Jeg må vite å føle hva den andre ønsker, slik at hans ønske blir viktigere enn mitt eget.

Dette er den mest generelle definisjonen av kjærlighet, men passer for alle tilfeller. Forpliktelsen i et ekteskap er mer omfattende enn andre, da denne forbindelsen inkluderer gjensidige forpliktelser, opplevelsen av å bo sammen, å kjenne partneren, felles barn i et felles hjem og felles økonomi. Også følelsen av trygghet og en garanti for støtte i vanskelige tider. Et ekteskap er en forening i denne verden, med alle de konsekvenser som følger.

I den spirituelle verden er du i stand til å kjenne din partner på en ny måte hvert øyeblikk. Det står skrevet at Malchut blir jomfru igjen hver dag, dermed starter et nytt forhold som om du ikke kjenner henne.

Det virker som om vi mangler dette aspektet i våre vanlige liv og familie. Hvis et ektepar befant seg på det spirituelle plan, kan de fornye sitt kroppslige forhold hver dag.

En gang for over tre og et halvt tusen år siden levde nasjonen Israel på denne måten. La oss håpe at vi snart kommer tilbake dit og vil lære å avdekke nye kvaliteter i hverandre hver dag. Da vil det bli en riktig og ekte kjærlighet, som fornyes hele tiden.

For å live opp i forholdet i dag, for å føle en sammenkobling blir vi tvunget til å kjempe. Ved å gjøre opp etter kampen, vil smaken av kjærlighet som ble svekket, bli fornyet.

Det er umulig å bli vant til spirituell kjærlighet da den endres hele tiden. Nye vilkår blir avdekket konstant og dermed fornyes kjærligheten også hele tiden.
[164261]
Fra KabTV’s “A New Life” 7/30/15

Kategori: Barn, Familie, Mann & Kvinne, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er det mulig å ha slike perfekte familierelasjoner der jeg føler alt min partner opplever som om det skjer i min egen kropp?

Svar: Det er absolutt fullt mulig, og ikke nok med det, vi må oppnå denne gjensidige følelsen, ikke bare i familien, men på skala med hele menneskeheten for å kunne være en mann med ett hjerte.

Helt fra starten av tilhørte vi tross alt en kropp, ett ønske. All materie er ønsket om å manifestere seg på forskjellige måter og på forskjellige nivåer. Opprinnelige ble bare ett ønske opprettet, men pga Adams fall og brudd, mistet vi evnen til å føle oss som en person.

Men nå må vi komme tilbake til det, uansett det faktum at vår voksende egoisme forsterker alle følelser mangfoldig. Totalt kaos og ødeleggelse råder oss i mellom.

Når vi forenes på kjærlighets dagen, 15 Av, etter alt mørket og hatet som avdekkes på den 9 Av vil vi nå en fantastisk enhet som er 620 ganger kraftigere enn før.

Spørsmål: I en perfekt spirituell familie, krangler aldri ektefeller med hverandre?

Svar: Sammen prøver vi å avdekke hva slags uenighet eller misforståelse som fortsatt er mellom oss. Men alt dette skjer under stråler av lys som illuminerer i mørket, da fordelen av lys kun oppnåes ut av mørket.

Vi avdekker disse mørke områdene og forstår hvorfor mørket er nødvendig, det skjerper smaken av forholdet vårt, som pepper eller sennep på vår middags tallerken.

Spørsmål: Hva bør det første steget mot et perfekt ekteskap være, da vi i dag er like langt vekk fra hverandre som øst er fra vest?

Svar: Prøv å oppfatte hverandre som om dere tilhører en helhet. Begynn å styrke disse indre følelsene i dere selv. Først da vil der være i stand til å føle hverandre sammen uten ord.

Fra KabTV’s “A New Life” 7/30/15

Kategori: Ekteskap, Enhet, Familie, Mann & Kvinne - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor er forbindelse noen ganger vellykket og andre ganger ikke? I USA førte feks foreningen av mange stater til skapningen av en mektig nasjon, mens unionen i Europa ikke har vært like vellykket.

Svar: I Europa er den destruktive energien fra Babylon, forvirringen og blandingen av mange språk, veldig aktiv.

Spørsmål: Hvordan kan vi være sikre på at energien med kontakt som vi nå skaper, ikke kommer til å forverre situasjonen?

Svar: Dette kommer an på om vi befinner oss i en tid der det er mulig åpent og fritt å spre læren om kabbala og kunnskapen om verdens korreksjon. Har vi nådd denne tiden eller ei? Det spørsmålet er ikke relevant for oss, for det ble skrevet av en stor kabbalist.

Spørsmål: Er hele verden nå blitt moden til å akseptere og realisere metoden på en effektiv måte?

Svar: Verden er rede i den utstrekning den fornemmer krise; enten den viser seg innen barneoppdragelse og undervisning, i familien, som arbeidsledighet, innenfor arbeidssektoren, i sosiale relasjoner, eller som den generelle økonomiske krisen.

Spørsmål: Krisen i Europa er til å ta og føle på og de har gjort forsøk på å stanse den. Disse forsøkene har pågått i flere år uten videre suksess.

Svar: De kommer aldri til å klare det alene. Noen ganger tror vi at hvis vi venter, kommer folk til å oppnå riktig kunnskap gjennom å leve sine liv og plutselig bli smarte, ville det og forstå det selv. Men det kommer aldri til å skje. De kommer ikke til å innse det av seg selv.

Folk blir ikke bedre og smartere av mer motgang; de blir tvert imot enda mer sta og får det enda verre. Kun gjennom felles aktiviteter med dem og gjennom vår metode vil det være mulig å korrigere situasjonen.

(136880)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/6/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Familie, Økonomi, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Frustrasjon og depresjon forårsakes ofte av dyp, distinkt frykt for å være helt alene i verden, uten nærforhold med mennesker man er glad i. Det finnes, med andre ord, et sterkt grunnlag for å bygge familieforhold.

Uavhengig av det fakta at vi ikke trenger hverandre like mye som før, at familietradisjoner avtar, tilgjengeligheten for seksuelle partnere, dører som tidligere var stengte nå er åpne på vidt gap og på tross av at familiemedlemmer har mindre til felles, gjenstår fortsatt en slags egenverdi i oss: en primitiv, eksistensiell frykt for ensomhet som mange opplever i dag.

Svar: Og allikevel er sannsynligheten liten for at folk skal finne løsningen på dette problemet ved å gifte seg. Gjensidig avhengighet og støtte assosieres ikke lengre med samtidens familie. Frykten er reell, men løsningen ligger ikke innenfor synsfeltet.

Det er, for all del, bedre å være sammen med noen enn å være helt alene. Mennesker med mye «baggasje» føler at partnerne er avhengige av dem; de ser at de har ansvar for dem, i det minste på et vanegrunnlag fra tidligere. Vi er bare mennesker.

Men samtidig tror jeg ikke at frykten for å være alene er nok til å få folk til å bli i en god, trofast familie. Denne «teorien» trenger ikke å bevises av motsigelser og kan heller ikke løses ved at man gjemmer seg for de negative ulempene. Det å være positiv, er faktisk alt som trengs.

Spørsmål: Psykologien sier at det ikke bare er frykt som får oss til å knytte oss sammen, vi søker snarere en dypere form for intern sammenknytning, en enhet. Og allikevel er det ikke tvil om at mange drives nettop av frykt. Det er her prosessen starter, selv om det er temmelig tydelig at det ikke fører til et godt forhold. Frykt fører ofte til andre fenomen, som å la være å bryte forbindelser som i utgangspuntet var dårlige.

La oss snakke om situasjoner der mennesker streber med å etablere forhold, men ikke vet hva de skal gjøre. Hvor starter man?

Forskjellige metoder tilbyr mennesker verktøy for selvrealisering, der de lærer seg å bli kjent med sin natur: «Hvilken del av meg selv kan jeg vie til kontakt med partneren?» Deretter lager man en «liste»: «Hvilke forventninger har jeg fra partneren min og vårt liv i fellesskap?» Når man så forstår hva man ønsker og forventer seg, kan dette konfigueres til en spesifikk samlivsform. Det er veldig vanlig nå for tiden. Er det en riktig måte å takle det på?

Svar: Jeg antar at det ikke bare er i dag dette er populært. Det har alltid vært sånn. Folk kalkulerte sine egne og partnerens bidrag til sine felles samliv. «Matchmakers» av alle typer kommuniserte på den måten og bisto unge mennesker og foreldrene i å inngå «gode avtaler.» Det dreide seg faktisk kun om forretning. Begge de vordende ektefellene var egoister som nøkternt overveide om det svarte seg for dem å leve sammen. Følelsene de hadde for hverandre var kun èn av mange komponenter av formelen. Følelsene hadde «kjøpekraft» og ble inkludert i den generelle ligningen.

Er denne tilnærmingen riktig? Jeg synes ikke det. Selvfølgelig fungerte det en periode. Men vi har endret oss drastisk. I dag er vi ikke lengre sikre på hva vi vil og enda mindre vet vi hva vi kommer til å ønske oss i morgen. Psyken vår er i tillegg pervertert av en enorm ekstern effekt som presser oss fra den ene siden til den andre med kunstige begrensninger og tillatelser, forestilte fordeler og ulemper.

Hver trend, hver «årstid» forvandler oss totalt fra utsiden i tillegg til alle interne endringer vi går gjennom. Derfor kan det hende at våre kalkulasjoner om fordeler og ulemper ved potensielle fremtidige familieliv ikke stemmer. Kun hvis vi setter en høyere verdi som mål og er enige om en viss utfordring, til noe som hever oss over forstyrrelsene som foregår både i samfunnet og inni oss, kun da vil samfunnet med sine celler, unge par, ikke simpelthen overleve, men blomstre.

(119263)

Fra KabTV`s «A New Life», 6/9/13

Kategori: Ekteskap, Familie, Mann & Kvinne, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: I min mening er det svært viktig at vi presiserer det sanne «selv» og spesielt innenfor gruppen. For det er mange ganger vi prøver å klargjøre våre sanne ønsker, alene for oss selv, og da bedrar vi oss selv. Vi oppdager i morgen at vi allerede vil ha noe annerledes enn hva vi ønsket i går.

Svar: Det er helt umulig å klargjøre dette alene.  Bare en delt diskusjon kan forsyne oss med riktige avanserte verdier.

Spørsmål: Så, da? Vil det være en enkel standard for alle?

Svar: Hver og en vil finne sin egen standard, for det finnes ikke to mennesker som føler den samme verden. Det er som om vi ser en verden, men hver og en oppfatter den forskjellig.

Spørsmål: Hvordan kan jeg bevare min individualitet hvis jeg jobber innenfor gruppen og hører deres ønsker?

Svar: Andre mennesker viser meg stadiene jeg må avansere gjennom for å kunne oppdage min natur og min sanne plass. Spesielt takket være alt det jeg hører fra andre, vil jeg til slutt avklare hva som er min plass.

Nå vil vi bygge et forhold med en partner, men senere må vårt par se seg nødt til å utvide forholdet med andre par og med hele menneskeheten. Gruppen er en modell på hele menneskeheten og hjelper meg til å oppdage mitt indre rom. Denne plassen krever ikke bare forbindelse med en partner, men til syvende og sist krever den en forbindelse med hele menneskeheten som en familie, og forvandler oss til en enkelt person.

Uten gruppen er det umulig å komme sammen siden det eksterne Kli, beholder, ytre kraft må hjelp meg å åpne det interne Kli, mitt indre system av sammenkobling med noen. Det må være et ekstra høyt nivå som hjelper meg å avklare mitt nivå, som en far og mor gjør for sitt barn.

Hele gruppen snakker om og klargjør det indre behovet en person har for å være i kontakt med andre. Kontakt med de andre begynner med de menneskene som naturlig står oss nærmest, som en partner. Men vi kan ikke bygge en ekte forbindelse mellom ektefeller hvis vi ikke befinner oss i et samfunn. Samfunnet hjelper oss å oppdage denne mangelen på riktig måte. Hvis jeg ønsker å se på partneren min riktig, å se henne fra innsiden, og hun vil se meg slik at vi begge virkelig vil få kontakt med hverandre.

Hvis vi ønsker å skrelle alle Klipot fra oss selv og virkelig bli sammenkoblet på denne måten hvor jeg oppfyller henne og hun oppfyller meg, trenger vi et samfunn som støtter oss og vil hjelpe oss å finne alle områder, og avklare hvordan vi fyller dem. Alt dette er kun mulig med hjelp fra omgivelsene.

Vennene i gruppen hjelper meg å se hva jeg vil. De avdekker dette i meg så jeg begynner å se, men de ser det ikke. Jeg føler kun meg selv, ingen kan føle en annen person.
Fra en samtale om Integral Oppdragelse 6/20/13

Kategori: Ekteskap, Familie, Integrerende oppdragelse, Samfunn, Utdannelse - Inga kommentarer →