Spørsmål: Hvordan påvirker den fysiske verden den spirituelle verden?

Svar: Det gjør den ikke. Alt stammer fra topp til bunn: den øvre verden påvirker den lavere. Kun under visse vilkår kan vi påvirke den øvre verden, og gjennom det påvirker vi den materielle verden.

Etterhvert som vi korrigerer våre egoistiske ønsker, påvirker vi de egenskapene vi mestrer, giveregenskapen og kjærlighet. Ved å matche disse egenskapene med de altruistiske egenskaper til en felles sjel, vil vi gjennom dette påvirke effekten det har på vår verden.

Spørsmål: Er det fare for at Kabbalister kan misbruke sin kunnskap, ved å bringe seg nærmere Skaperen og mestre det styrende systemet?

Svar: Det er umulig, for når du faller fra giveregenskapen og kjærlighet, mister du umiddelbart forbindelsen med den øvre verden og derfor dens innvirkning på vår verden.

Fra den daglige Kabbalah Leksjon 10/11/15

Kategori: Adam-Den felles sjel, Felles sjel, Oppfattelse, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Jeg føler enorm glede i det faktum at de fleste av mine studenter i verden nå begynner å innse og føle at den spirituelle virkeligheten oppdages i forbindelsen mellom oss.

Selv om vi har studert det spirituelle systemet i mange år, og på tross av alt dette, ønsker ikke hjertet å høre om knusingen av Kli-et (mottakeren) til den kollektive sjelen, nedstigningen og fallet inn i denne verden, inndelingen til et mangfold mennesker, utvidelsen av mottakeren, den jevnbyrdige avstanden fra sentrum til periferien over hele jorden, og egoets vekst. Dette tar lang tid, og det går mange år før hjertet forstår og blir bevisst at noe ikke er som det skulle være, og da vil det reagere på problemer med med kontakt, med enhet.

I det samme øyeblikket en person begynner å høre dette, begynner han på veien mot formålet med skaperverket og går videre fremover med konstant økende hastighet, erverver erfaring og samler de fjerne, spredte og knuste komponentene av sin sjel. Han vet allerede at alt er konsentrert kun i hans gruppe på ti, på hundre, på tusen, og at den øvre verdenen, skaperen, og fullførelsen av formålet med skaperverket finnes nøyaktig på dette stedet.

Hvis han automatisk vender seg til gruppen, uansett hva som skjer, er det tegn på at han står stødig på sine egne to føttet og har rett vinkling på målet. Jeg håper at kongressen vil føre til at mange får denne følelsen, både de som er her – og de som er sammen med oss over hele verden.

Dette er det vanskeligste startpunktet på nedtellingen. Ingen har noensinne vært istand til å oppnå det. Mange har prøvd å gjøre dette gjennom alle mulige slags betingelser i tusener av år, men kun enkeltpersoner klarte det, selv om mennesker var villige til å ofre alt. Så en gradvis tilnærming, anerkjennelse og oppdagelse av startpunktet og stor innsats med følsomt arbeid var påkrevd.

Det synes for meg at vi ser denne begynnelsen. Følelsen av at alt begynner og ender med kontakt, samhørighet innenfor gruppen, at alt blir avgjort der og at det ikke finnes noe annet uten dette, vil siden vise oss hvordan vi skal oppføre oss i verden og hvordan vi takler naturen gjennom vår enhet. Det er fordi vi løfter frem MAN, vårt ønske om samhørighet, enhet og korreksjon.

Da vil verden avansere forover mot harmoni, enhet, lykke og oppfyllelse av loven om likhet i form, med samme takt som oss. I denne overgangen fra «meg», lengselen etter skaperen som jeg forestiller meg, til «vi», der vi inni dette vi er èn eneste helhet innenfor våre atskilte vi, oppdager vi den generelle kraften av samhørighet og forbindelse som kalles skaperen.

(145310)

Fra kongressen i St. Petersburg, dag 2, 20/9/14, leksjon #4

Kategori: Egoisme, Felles sjel, Gruppearbeid, Israel, Kongresser, Min likhet med skaperen, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Hver av oss er en partikkel, et fragment av den knuste mottakeren. Hvis vi kunne koble til, ville vi blitt Malchut i den uendelige virkeligheten og vi ville fornemme oss selv som èn sjel fylt med uendelig lys.

Men knusingen oppstod da lyset fra Ein Sof gikk inn i ønsket det hadde skapt og fikk det til å eksplodere fra innsiden, ved å fylle det med skaperens intensitet, med kilden. Slik innsatte skaperen sitt ønske om å gjøre godt inn i skapningene.

Da utvidet det lille ønsket vårt seg øyeblikkelig 620 ganger mer enn det var før, og med den høye intensiteten trakk ønsket lyset til seg for å få, men det var ikke beskyttet av betingelsene til den første begrensningen eller av en Masach (skjerm).

Resultatet var en eksplosjon og ønsket knustes i mange fragmenter. Selv før dette skjedde var det laget av mange deler: fem typer ønsker, som vil si nivåene til rotens fase, fase en, fase to, fase tre og fire, som er ulike i kvantitet og kvalitet, selv om det aldri tidligere hadde følt seg splittet.

Hvert nivå er delt inn i fem andre deler og deretter i fem nye deler, osv, og resultatet er et enormt antall partikler. I hver partikkel er det et ønske som er forskjellig fra de andre både i kvantitet og i kvalitet. Avstanden mellom ønskene er differansen mellom partene og det er årsaken til at ingen forstår hverandre.

Siden alle er atskilte fra de andre, føler ingen sin egen virkelighet siden virkeligheten føles i en hel mottaker, eller i det minste i forbindelsen mellom to, når hver av dem føler sin virkelighet i den andre. Jo flere deler man kan koble til seg selv, desto sterkere kan man føle virkeligheten. For å få til denne korreksjonen, befinner vi oss i en tilstand som kalles denne verden, og ved handlinger som fremmer tilkobling, trekker vi tilbake det store lyset som forlot oss, så det vil påvirke oss og korrigere ting.

(138380)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 22/6/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor valgte skaperen et eget folkeslag til å utføre et spesifikt oppdrag, og har valget noen sammenheng med religion?

Svar: Ekte religion er å elske din neste som deg selv. Det er retningslinjen Abraham kom med i det gamle Babylon – og i samsvar med dette samlet han folket rundt seg til en gruppe som kaltes Israel, som betyr Yashar El (direkte til skaperen).

Det var bare et fåtall av folket i Babylon som fulgte Abraham; de som hadde større ønske om å gi. Alle de andre hadde ønsker om å motta. Det var med hensikt, slik at de skulle få sjanse til å hjelpe hverandre.

Først blir giverønskene korrigert så de kan stige til spirituelt nivå. Da Abraham fant dem hadde de ingenting. De måtte først gå gjennom forherdelse av hjertet, som kalles Egypt – der de ikke stiger, men tvert imot faller.

Etter utgangen fra Babylon drar de ned til Egypt. Etterpå kommer de ut fra Egypt og stiger til mottakelse av Torah. De krysser videre ørkenen, bygger sitt første tempel – og faller. Igjen stiger de til høyden av det andre tempelet og gjennomgår nok en nedtur til legemlig nivå. Dette er forat de skal bli gjensidig innlemmet med verdens folkeslag og gjøre seg klar til verdens endelige korreksjon.

Hele prosessen, fra utgangen fra Babylon og alt som kom etterpå, er for å få en sterkerke tilkobling. Det var Abrahams budskap. Med det samme de begynte å koble seg sammen, følte de at de sank dypere og dypere nedover.

Lyset som skinte på dem gjorde det mulig for dem å synke dypere og dypere inn i egoet sitt og se at de befant seg langt fra altruisme og lyset. Derfor følte de gapet, deltaet mellom tilstanden av eksil i Egypt og det nivået de befant seg på da de forlot Babylon – og uten lyset ville de ha blitt værende på det nivået. Dette er gapet mellom lyset og vårt ego.

(135413)

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen, 19/5/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Gruppearbeid, Israel, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

 Systemet til Adam HaRishon (det første mennesket) bestod av ett ønske som siden ble knust og delt opp i 600000 biter, som et puslespill. Alle disse delene befinner seg nå atskilt og ulike hindringer gjør at de ikke føler forbindelse mellom hverandre og heller ikke ønsker noen  forbindelse. De avskyr og frastøter hverandre. Det kan vi se fra hvordan folk oppfører seg mot hverandre.

Oppgaven vår er å reparere denne mangelfulle forbindelsen og koble oss sammen. Først studerer vi knusingen, og etterpå studerer vi dens motsetning, sammenføyning. Vi begynner å kjenne skaperen og handlingene hans ved å sammenligne disse to handlingene. Det er dette vi kaller «å kjenne skaperen utfra handlingene hans.» Studiene våre resulterer i at vi stiger til skaperens nivå. Vi forstår skapelsestanken, dens formål og alt fra begynnelse til slutt. Vi hever oss høyere enn skapelsen.

Absolutt hele skapelsen, alt som har har skjedd med den og alt som kommer til å skje, eksisterer innenfor dette kvadratet, dette puslespillet. Hvis vi skjønner hvordan vi kan matche bitene og sette dem sammen, får vi vite alt om skapelsen og om skaperen som skapte den. Alt vi trenger å gjøre er å sette puslespillet sammen.

(134848)

Fra kongressen i Paris, «En for Alle, Alle for En», andre dag, 10/5/14, leksjon nr.3

Kategori: Adam-Den felles sjel, Felles sjel, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Nøyaktig hvor befinner den sjette sansen seg? Er den inni meg?

Svar: Den sjette sansen eksisterer ikke innenfor hver og èn av oss, men i gruppens sentrum. Gruppen er en samling av mennesker som er villige til å gi avkall på sin egen egoisme for å forene seg med de andre i gruppen og der å avdekke felles følelser og felles tanker.

De felles følelsene og tankene som avdekkes i gruppens sentrum kaller vi en spirituell mottaker der skaperen blir manifestert. Det er det spirituelle nivået, et høyere ikke-materialistisk liv.

Selv når kroppen dør, føles det ikke som død fordi du har funnet liv i et høyere felles system.

(134755)

Fra kongressen i Paris «One for All and All for One»,første dag, 9/5/14, Leksjon nr.1.

Kategori: Felles sjel, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Kropp og sjel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kommer man til enighet i en «gruppe med ti» (en øvelsesgruppe med ti mennesker): gjøres det i henhold til flertallets stemmer, eller må alle være enige?

Svar: Hvis det finnes en form for «flertall», er det ikke lengre «en gruppe med ti.» En gruppe med ti er «ett menneske med ett hjerte», så hvilken form for «flertall» kan vi ha her? En Minyan blir formet av ti mennesker hvis de er samlet i ett hjerte, i èn bønn. Så hvordan kan en gruppe med ti vedta noen som helst beslutning hvis det ikke gjøres helhjertet?

Du kan ikke stå fram som en helt og være enig i vennenes avgjørelse på tross av misnøye. Det finnes ikke tvang i spiritualitet! En beslutning kan bare vedtas i gruppen med ti hvis der er universal enighet; uten det eksisterer ikke konseptet av «gruppen med ti.» Alle må være som èn.

Det spirituelle direktoratet vedtar, derimot, beslutninger med «overveiende» flertall, for eksempel 8 av 10 stemmer. Det er fordi det består av folk med ulike meninger om forskjellige problemstillinger som vedrører vår virkelighet og de forsøker å finne en løsning. De tar ingen avgjørelser som angår spirituelt arbeid.

Noen bestemmer dagens meny, dagsordenen, hvilken artikkel vi skal studere på leksjonen og jeg spør ikke en gang hvilken avgjørelse de har tatt. «Gruppen med ti», på den annen side, handler om spirituell forbindelse som ett menneske.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 16/5/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Rabash, «En bør alltid selge bjelkene til huset sitt:» Det jeg virkelig ønsker meg er andres kjærlighet. Derfor ønsket jeg å etablere dette samfunnet, for å se at alle og enhver er opptatt av å elske hverandre, slik at gjennom det ville den lille styrken jeg hadde for kjærlighet for andre kunne øke og jeg ville få kraft til å elske andre med mer styrke enn jeg selv kunne. Men nå ser jeg at jeg ikke har oppnådd noe, for jeg ser at ikke en eneste èn gjør det bra. Det ville derfor vært bedre om jeg ikke hadde vært sammen med dem og ikke hadde lært av deres handlinger.  

Svaret på det er at hvis et samfunn ble etablert med visse mennesker, da de samlet seg, må det ha vært noen som ønket å etablere det spesielt med denne «bunten». Da sorterte han ut disse menneskene for å se at de passet sammen. Hver av dem hadde, med andre ord, en gnist av kjærlighet for andre, men gnisten klarte ikke å tenne kjærlighetens lys til å skinne hos alle, så de ble enige om at ved å samles, ville gnistene bli til en stor flamme.

En gruppe er ikke bare en samling av mennesker som samles for å studere sammen, som på et kurs. Samlingen kalles en kabbalistisk gruppe i det øyeblikket disse menneskene føler ekte behov for indre kontakt, for å oppdage skaperen innenfor den og for å glede ham ved det.

Når alle disse betingelsene er oppfyllt, selv i sin mest innledende form, kan vi se at stedet og tiden, betingelsene for gruppens fødsel, er formet. Alle som bestemmer seg for at det viktigste behovet de har i livet er omsorgen for en slik indre kontakt med andre mennesker for å finne avdekkelsen av skaperen innenfor denne forbindelsen, kalles et «medlem» av gruppen.

Vi er pliktige til konstant å sjekke om vi oppfyller disse betingelsene. Er vi det ikke, hvis en person ikke samsvarer med betingelsene og forlater gruppens dominans, returnerer han øyeblikkelig til animalt nivå. Men de som fortsetter forbindelsen med andre for å annullere seg og for å skape kontakt for å oppdage den øvre kraften innenfor den, giverkraften og total kjærlighet, er en del av gruppen når de lykkes med det.

Til sist vil vennenes kollektive innsats føre til avdekkelse av systemet som kalles «sjelen». De bygger det spirituelle systemet av ti Sefirot mellom seg, det direkte lyset, det tilbakevendende lyset, de tre linjene, osv. Alle detaljene i de øvre virkelighetene som vi studerer i The Study of the Ten Sefirot (Studiet av de ti Sefirot) vil bli fremkalt i forbindelsen mellom oss som komponentene i sjelens system.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 7/4/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Gruppearbeid, Kjærlighet, Samhold, Spørsmål og svar - 2 kommentarer →

Spørsmål: Danner kombinasjonen av mennesker i en integrert sirkel en ny kraft, en helhet, der folks tanker og følelser smelter sammen?

Svar: Det er ikke bare at de smelter sammen, men snarere at tankene og følelsene gjensidig utfyller hverandre. Derfor danner de en ny, fysisk integrert kraft. Det er ikke bare en sum, men snarere summen av alles felles innsats for å heve seg over seg selv for å få kontakt med andre; det vil si, det er en spirituell kraft.

Spirituell vil si «atskilt fra egoisme», fordi alle må stige for å koble med andre.

Alle våre små anstrengelser samles sammen. Og fra forbindelsen vår, begynner vi å ane noe nytt. Det føles godt, vennlig, behagelig og trygt.

La oss si det sitter ti mennesker i denne sirkelen. Men under samtalen, danner de ikke simpelthen en kombinasjon av ti mennesker; de multipliseres med et uendelig antall. Det er fordi, når jeg annullerer meg selv for å få kontakt med èn og enda èn og en tredje, og de i sin tur gjør det samme, får hver og èn av oss et integrert ønske. Og så, med dette integrerte ønsket «går vi inn i hverandre» i èn opplevelse, og slik danner vi en uendelig mangedobling. Det er som om vi drar oss selv etter håret inn i den spirituelle virkeligheten.

(101930)

Fra KabTV`s program «Professional Secrets», 10/2/13

Kategori: Felles sjel - Inga kommentarer →

Vi må hele tiden sørge for å ha godt humør. Ikke fordi du nettop hørte noe morsomt eller fordi du har drukket, men for at du fikk berettige skaperen i alt som skjer, i enhver tilstand, i hvert øyeblikk, uansett hvilke spørsmål som skulle dukke opp i hodet eller hjertet ditt. Da er du i godt humør.

Du berettiger skaperen for å ha skapt en herlig verden. Og jo mer avansert du ser det, eksaminerer du virkeligheten i større dybde. Du ser visdommen og velviljen til det øvre forsynet mer og berettiger skaperen og du bedømmer verden på saklig grunnlag. Slik blir du en velvillig, aktiv del av den felles sjelen i verden.

Den som har et «surt fjes», derimot, fordømmer det øvre forsynet med hensyn til seg selv og spesielt med hensyn til resten av verden. Ved det trekker man ikke bare seg selv ned til bunnen, men hele verden og velter vektskålen mot seg selv og hele verden.

Dette er årsaken til all ondskap i verden, til all lidelse. Tross alt er det bare Israels nasjon, de som lenges etter skaperen (Yashar-El) (direkte til skaperen), som er istand til å forandre noe. Det er kun de som har ansvar for å berettige skaperens forsyn i beholderne til hele verden. Gjør de ikke det, vil de være de første til å lide. Straffen begynner med de rettferdige, for det er deres ansvar at verden er i en slik forfatning.

Så vi må innse at dette er et lukket system og alt avhenger av ønskene som er en del av den felles beholderen som skaperen har skapt; de må korrigere alt og forsvare det og få hele verden i perfekt tilstand. De må hjelpe de ønskene som ikke kan korrigere seg selv til å korrigeres og sørge for at de får lys i livet, til alt endelig blir korrigert.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 1/1/13, «Introduction to the Study of the Ten Sefirot»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →