Spørsmål fra Moskva: Hva betyr det å ha et ønske om samhold? Hvordan føles samhold?

Svar: Disse spørsmålene kommer tydeligvis fra vår Moskva-gruppe i forkant av den forestående kongressen i Moskva. Hva betyr det å oppnå samhold? Hvorfor? Hvorfor arrangerer vi denne kongressen? Spørsmålet er helt på sin plass.

Hvorfor skal vi knytte oss sammen? For å være helt ærlig, så er dette umulig å forklare. Om et menneske har et Reshimo (informasjonsgener) som har blitt værende i han fra det samholdet som han en gang opplevde mens han befant seg i det felles ønsket, der han en gang avdekket skaperen og deretter mistet denne følelsen som nå vekkes til live igjen gjennom dette Reshimoet, vil han ønske å komme tilbake til denne tilstanden igjen. ”Jeg ønsker det!”

Noen mennesker liker for eksempel å spise frosker. Vel, hva kan du gjøre med det…? Jeg har ikke et slikt ønske, men for dem er dette en himmelsk nytelse. Det er nettopp slik ønsket om spiritualitet dukker opp. Det vekkes – og det er alt. Hva kan du gjøre? Ett menneske begynner å føle et ønske om å spise frosker, og et annet ønsker spiritualitet. Dette ønsket vekkes innenfra, og er ikke avhengig av oss.

Hvorfor er det noen som plutselig begynner å føle et behov for å spise frosker? Det er fordi han en gang tidligere har fått smake dette og syntes at smaken var god, samtidig som han fikk den oppdragelsen som hørte til og dermed er dette nå blitt hans ønske.

Et annen menneske befant seg en gang i den spirituelle virkeligheten, og et Reshimo, som nå vekkes til live igjen, har blitt værende i han. Det er derfor det er umulig å forklare hvordan samhold føles til mennesker som ikke har et Reshimo for den spirituelle tilstanden. Det er derimot mulig å vise dem at det er verdt å knytte seg sammen med hverandre, siden vi på denne måten vil komme ut av den generelle krisen. For de som går i gang med å korrigere verdens nåværende tilstand, er det derfor verdt å ta følge med oss. De vil tross alt også dra nytte av dette.

Det er nettopp dette vi må fortelle menneskene. De forstår ikke hva spiritualitet betyr, ei heller skaperen, oppnåelse, samhold, følelsen av perfeksjon, evigheten, balanse med naturen, de øvre sfærene… Dette er meningsløst for dem, så de vil nok si: ”La meg være i fred! Bare gi meg noe i dette livet – fred, trygghet, god helse. Jeg trenger ikke noe annet!” Alle mennesker snakker ut i fra sitt eget ønske.

Når du snakker til denne typen mennesker, må du vise han at han ikke vil være i stand til å tilfredsstille sine egne ønsker om han ikke går sammen med alle mot samhørighet siden det er dette den globale, helhetlige naturen krever. Vi har bevis på at dette er riktig, og vi har måter å forklare dette til han på. Derfor må du fortelle han at verden krever samhold siden det er det naturen også krever. Du må snakke til et menneske på hans nivå i stedet for å fortelle han om skaperen og spiritualitet. Siden vi ikke har andre alternativer, vil han også ta del i dette. Vi må derfor bruke en egen tilnærmingsmåte for hvert eneste menneske i forhold til hans eller hennes ønske.

Fra del to av Morgenleksjonen 11/05/2011, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Kongresser, Krise, Samhold, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Vårt ønske må være det samme. Hver og en av oss har to deler: en mannlig og en kvinnelig. Jeg påvirker deg, du påvirker meg og alle andre, mens andre påvirker meg igjen og så videre. Det kan ikke være slik at jeg kun bryr meg om meg selv, for da vil jeg aldri klare å oppnå tilfredsstillelse.

Innenfor vår felles organisme kan jeg kun fylle andre ved å gi dem mitt ønske eller min tilfredsstillelse. Jeg vil ikke alene klare å lede noe direkte mot meg selv.

Dette er meningen med det helhetlige systemet. Essensen ligger i det faktum at ingen klarer å gi noe til seg selv gjennom sin egen kraft, men kun gjennom omgivelsene. Dette er kun mulig om man ikke tenker på seg selv, men bare på sine venner. Da vil hans anstrengelser komme tilbake til han, mens han selvsagt ikke tenker på at dette faktisk vil skje.

Fra del fire av Morgenleksjonen 14/04/2011, Passover Brochure

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Gruppearbeid, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Den verdensomspennende WE!-kongressen som nylig ble avholdt i New Jersey var den første kongressen der vi endelig følte at det ikke har noen betydning hvor vi befinner oss. Vi følte det samme uansett hvor vi befant oss.

Det er ikke fordi vi på en eller annen måte har lært oss hvordan vi skal gjøre dette, men fordi vi løftet oss over nettet til vårt fysiske, virtuelle samhold og over det virtuelle som knytter oss sammen begynte vi å føle det spirituelle samhørighetsnettet.

Nå fortsetter vi kongressen fra det samme nivået som vi klarte å oppnå. Vi knytter sammen alle vanskelighetene og problemene som ble avdekket på dette nivået. Det finnes ingen oppturer uten vanskeligheter siden det alltid er vanskelig å løfte seg oppover, akkurat som å klatre opp på et fjell. Det er derfor vi nå avdekker ulike problemer, depresjon, forvirring, ulike spørsmål som krever svar og arbeidet oss i mellom som må løfte seg til et kvalitativt nytt nivå.

Det kommer snart en ny, stor kongress i Moskva, og i forkant av denne vil vi gjennomføre to møter med våre grupper i Italia og i Spania. Vi er nødt til å forberede oss til denne kongressen. Hva er ellers poenget med å arrangere den i det hele tatt? Vi må utvikle et stort og kraftfullt ønske, og under den neste kongressen må vi allerede se oss selv for oss på et helt nytt kvalitativt nivå sammenlignet med det forrige.

Det vi oppnådde under kongressen i USA var bra. Den neste kongressen må likevel gi oss følelsen av at vi er på ett sted framfor at vi føler at vi befinner oss på ulike steder. Dette er målet vårt.

Under den forrige kongressen satt vi foran dataskjermene våre, og løftet oss litt over denne virtuelle samhørigheten. Nesten alle følte hvordan hvert eneste verdenshjørne, hver eneste speilkongress, hadde samme de samme følelsene av glede og inspirasjon og de samme tankene. Likevel følte vi at vi befant oss på ulike steder – i Israel, i New Jersey, i Toronto, i Moskva, i Sao-Paulo og andre byer og land, som om vi alle var sammen.

Nå må vi oppnå følelsen av at vi ikke er på ulike steder, men på ett spirituelt sted der vi alle er knyttet sammen. Vi må skru av følelsen ”som om”, den virtuelle illusjonen, og oppnå den tilstanden der vi alle er sammen. Det finnes ingen grenser eller avstander for følelser, og det er dette vi må oppnå.

Dette er målet vårt for den neste kongressen: Vi må helt og holdent ta avstand fra de geografiske stedene og den virtuelle samhørigheten, selv om disse også eksisterer i virkeligheten. Over alt dette vil vi likevel i raskt tempo oppnå følelsen av at vi befinner oss på et spirituelt sted, i stedet for på et fysisk sted. Dette må vi oppnå under den neste kongressen.

Nå må vi jobbe med dette. Om dette er målet vi har satt oss fore, må vi skape et felles ønske, behovet for å oppnå dette målet. Vi må snakke om dette, jobbe mot det og kanskje skrive flere sanger og organisere flere tilstellinger og vennesammenkomster.

Alt må gjøres med dette målet for øye: å være på ett sted, det vil si i ett ønske, siden ”sted” innen spiritualitet betyr ”ønske”. Dette kalles allerede ”én mann med ett hjerte”. Det er dette vi må oppnå og det skjer gradvis, steg for steg, fra den ene kongressen til den neste. Det er dette som er målet.

Fra leksjon 8/4/2011, ”Preface to Ptiha”

Kategori: Felles sjel, Gruppearbeid, Internett, Kongresser, Oppfattelse, Samhold, Spiritualitet, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det er lett å elske vennene som jeg studerer vitenskapen kabbala sammen med, men jeg kan ikke gjøre det samme med mine kollegaer på jobb. Hvordan skal jeg behandle dem og alle andre mennesker i verden?

Svar: I prinsippet må vi behandle alle som deler av vår sjel. Det er slik jeg tenker om alle, også de største skurkene som finnes. De befinner seg i verden utenfor meg siden alle disse ønskene og kvalitetene som finnes inni meg ikke er korrigerte ennå. Derfor må jeg eksternt behandle dem på en tolerant måte, og forstå at dette er veien mot korreksjon. Tiden vil komme da de også vil følge oss.

Den felles sjelen, den ene skapningen som finnes, består av mange deler. Noen er mer eller mindre viktige enn andre, akkurat slik som i vår fysiske kropp. Den er bygget nettopp i henhold til strukturen av sjelen.

Sjelen har også en del som kalles ”kroppen”, og som er et felles ønske som er delt inn i mange systemer og undersystemer: Hjernen, hjertet, leveren, nyrene og andre viktige systemer som henger sammen med hverandre og som kroppen ikke kan leve uten. Noen av disse systemene kan skapes på nytt på en kunstig måte, men det er nødvendig at de er til stede i kroppen. På den andre siden er det systemer som ikke nødvendigvis må være til stede i kroppen, for eksempel lemmer, muskler og bein.

Den felles sjelen har deler som er spesielt viktige, hjernen og hjertet, men også deler som er mindre viktige. De er ikke desto mindre nødvendige for å eksistere. Hjernen og hjertet ble nesten helt korrigert fra Adams tid og fram til våre dager gjennom herkomsten av kabbalister som vi er kjent med og som vi studerer.

Nå har tiden for felles korreksjon kommet, slik at vi i tillegg til hjernen og hjertet må begynne å korrigere lungene, nyrene, leveren, milten og så videre. Dette er viktige deler, men de har mindre betydning enn hjernen og hjertet. Mennesker som studerer kabbala tilhører disse. Resten av menneskeheten tilhører for eksempel musklene, bena eller lemmene, som er systemer som ikke er nødvendige for organismens eksistens, men like fullt er de nødvendige for helheten. Det er slik vi må behandle dem, og i hovedsak utgjør de omtrent 90 % av hele sjelen.

De kan ikke handle selvstendig. De kan heller ikke føle lengselen etter spiritualitet, men fungerer kun i henhold til ordrer som kommer til dem fra hjernen og hjertet gjennom oss, de ulike viktige organene. Dette gjør dem ikke mindre betydningsfulle, da vi snakker om én felles sjel der fraværet av en liten celle vil forstyrre perfeksjonen.

Derfor er alle viktige, og når den endelige korreksjonen kommer er alle like mye verdt. Dette er loven om et lukket systems perfeksjon. Vi studerer dette prinsippet for eksempel i et analogt system: Det har en inngang og en utgang, og om noe forstyrres inni det produserer det ikke det nødvendige resultatet.

Det finnes en forskjell i den perioden korreksjonene finner sted. Delene som er viktigst korrigeres først, og deretter korrigeres de mindre viktige delene i henhold til hierarkiet. Derfor må vi ikke vente på at verden skal høre på oss og forstå hva vi gjør, siden milliarder av mennesker tilhører den passive delen. De vil ta del i prosessen siden de vil se at det ikke finnes andre muligheter. Det er slik verden vil bli korrigert. Menneskene kan være utrolig smarte eller veldig utviklet, de kan være mektige forskere, artister eller kulturelle aktivister, men samtidig være helt døve for spiritualitet. Det er slik vi må behandle alle.

Kun de som kommer til kabbalastudiene gjennom ulike veier tilhører det indre systemet. Derfor må vi sette pris på hvert eneste menneske her siden han ble valgt av skaperen for å være en del av et viktig organ i det felles systemet, og han er derfor en fordel for helheten. Samtidig kan det være andre som er mindre viktige. Selv barna til mange kabbalister har ikke valgt samme vei som foreldrene, siden hvert eneste menneske utgjør sin egen del i systemet og den blir ikke videreført gjennom arv. Vær derfor tålmodig.

Hovedarbeidet finner sted mellom de som tilhører vår verdensgruppe, men vi kan også utføre eksterne handlinger for å utvikle verden. Ved å spre materiale om framtiden, om det som kanskje vil skje og om løsningen som gis gjennom vitenskapen kabbala, forbereder vi menneskene så godt som mulig. Det virkelige arbeidet ligger i det faktum at resultatet av vårt samhold leder til en viss oppvåkning.

Hva vil de våkne opp til? Til å ta følge med oss eksternt. De vil ønske å bli involvert og tjene korreksjonsprosessen så mye som mulig. Det finnes allerede slike mennesker nå, og deres misjon fortjener all respekt.

Fra leksjon 2, WE-kongressen 1/4/2011

Kategori: Felles sjel, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan jeg bidra til å styrke gruppen og knytte meg til vennene om vi kun har kontakt via internett?

Svar: Hvilken betydning har det om kontakten er virtuell eller fysisk? Avstand er ikke et problem, og det er helt unødvendig at vi sitter og holder hverandre i hendene. Tror du virkelig at jeg kjenner ditt ansikt og din personlighet, at jeg kjenner deg?

Hvordan fant du oss? Via internett. Tror du det var tilfeldig? Sannheten er at dine ønsker knyttet deg til Adams felles system, samholdet av alle delene i verden til sammen. Innenfor dette systemet finnes det mange samfunn eller miljøer i henhold til interesser og ønsker som for eksempel vitenskap, banker, forretninger, familie og så videre.

I tillegg er det en unik sirkel som knytter sammen de som leter etter meningen med livet og kunnskapen om hva som gjør livet verdt å leve. Disse individene finnes over hele verden og i ulike miljøer, men samtidig, uten å føle det eller å være bevisst på det, lager de et miljø seg i mellom, et sted for gjensidig og intern samhørighet.

Når målet begynner å rope på mennesket innenfra, kommer han i kontakt med dette stedet, forlater sitt miljø og trer inn i dette andre og helt spesielle miljøet. Det var slik du fant oss via internett.

Det nye samholdet vokser seg stadig sterkere. Vi hadde kanskje aldri sett hverandre og kjente ikke hverandre fra før, men over tid har vi større og større effekt på hverandre. Hver eneste dag tar du imot tankene og ønskene til millioner av andre mennesker fra hele verden som også har begynt å fundere over meningen med skapelsen og som dermed finner hverandre.

Fra første del av Morgenleksjonen 4/11/2010, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilket indre arbeid må vi utføre i løpet av denne kongressen i forhold til at ansvaret for hele verden ligger på våre skuldre?

Svar: Det er sant at vi virkelig bærer et enormt ansvar for hele verden. Det finnes likevel to komponenter når det gjelder dette.

Det viktigste er samholdet oss imellom. Vi må forstå at siden hele verden er helhetlig, så har det liten betydning hvor mye vi lykkes eller ikke i våre henvendelser til verden. For det første vil samholdet oss imellom garantert overføres til alle.

Det er fordi hele menneskeheten er knyttet sammen som én helhet. Baal HaSulam skriver i artikkelen ”600,000 souls” at det kun finnes én sjel i denne verden. Det betyr at hele menneskeheten, alle de syv milliarder menneskene, er knyttet sammen som én helhet, som én eneste organisme, som kroppen til vår felles sjel.

Denne organismen vokste i den grad alle dens deler, de enkelte sjelene, også vokste. Hver og en av dem utviklet seg helt til sitt tiende materielle Sefirot. Nå har vi oppdaget at hele organismen er knyttet sammen som én helhet, og det er som om samholdet mellom alle har blitt tettere.

Det er derfor menneskene som har et punkt i hjertet tjener som hjernen i hele systemet. Det står skrevet på slutten av ”Introduction to the Book of Zohar”: Hele verden deles inn i indre og ytre deler. De indre delene er vi, menneskene med punktet i hjertet.

Om vi knytter oss sammen gjennom en god og ekte samhørighet, vil dette spre seg over hele verden. Da, akkurat som Baal HaSulam skriver på slutten av ”Introduction to the Book of Zohar”, vil dette spre seg over hele verden, akkurat som når den riktige kommandoen kommer fra hjernen og sprer seg ut i hele kroppen. Da vil alle godta denne kommandoen og begynne å endre seg. Dette kalles intern spredning.

Uansett om vi ønsker det eller ikke, så vil vårt samhold overføres til hele verden, og verden vil endre seg til det bedre. Alle andre mennesker vil også endre seg mot samhold. De lever tross alt sine enkle, jordiske liv, og kjenner ikke til hvor deres tanker og ønsker kommer fra. 

Dette er vår indre spredning, som skjer uten ord og uten å komme ut i verden på en ekstern måte. For å kunne forberede menneskene slik at de blir mottagelige for dette og slik at de vil reagere på dette fortere, og ikke minst å gi dem muligheten til å jobbe og samhandle med oss for at vi skal kunne oppnå et enda sterkere samhold, må vi likevel også jobbe med ekstern spredning for alle.

Det viser seg at vi gjennom vår indre spredning ønsker at vårt samhold også skal overføres til alle andre. Det er nok. Den eksterne spredningen organiserer vi mellom oss, og dette gir oss et aktivitetsområde og knytter oss i tillegg enda sterkere sammen på en ekstern måte. Det er slik vi handler i denne virkeligheten.

Samholdet oss i mellom avgjør uten tvil alt, og det kan derfor ikke sammenlignes med noe annet. La oss håpe at vi i løpet av disse tre dagene vil oppnå et nytt samholdsnivå. Jeg tviler ikke på dette siden vi allerede nå er i denne tilstanden, og vi vil være i stand til å føle spiritualitet i det minste for en kort periode, å føle hva det betyr å være knyttet sammen i våre hjerter og tanker.

Alt dette er avhengig av hvert eneste menneskes indre anstrengelser. Prøv å tenk deg at vi allerede ønsker å føle samholdet oss imellom, ikke være i våre kropper, gjennom å trenge dypere inn, inn i riket til våre ønsker, slik at de vil knytte oss sammen til ett helhetlig ønske. Om vi oppnår dette vil vi føle det øvre lyset som regjerer inni dette ønsket, og vi vil oppleve den evige livsflyten. Dette er opp til oss.

Kanskje vi kun klarer å oppnå dette for en kort stund, siden det er slik at den første gangen det skjer, er det virkelig vanskelig å holde på denne følelsen hele tiden. Vi vil i det minste ta imot det første inntrykket av spiritualitet, ”smake” på det og slik vil vi allerede vite hva vi skal strebe etter.

Jeg håper virkelig at vi vil oppnå dette, og at smaken på spiritualitet vil bli værende i oss for evig og alltid.

Fra leksjon 1, WE-kongressen 1/4/2011

Kategori: Felles sjel, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Samhold, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Den tendensen som kommer til syne i dag var tydelig for kabbalistene for ti, hundre og til og med tusener av år siden. De snakket om vår moderne tid allerede da, og kalkulerte seg fram til når den ville komme ut i fra de generelle naturlovene.

Opp gjennom historien utviklet vi oss under påvirkning av kraften som presset oss framover. Vår ego utviklet seg uten stans, og vi gikk fra prosess til prosess, fra formasjon til formasjon når det gjaldt samfunn, familieliv, utdannelse, kultur og så videre.

Vi utviklet oss kun ved hjelp av den negative kraften, og derfor var kabbalistene i stand til å kalkulere hvor lang tid det ville ta før menneskeheten ”nådde bunnen”, det vil si når de kom til det punktet der man ville få et behov for å løfte seg oppover til et nytt nivå og i stedet for å utvikle seg gjennom egoisme, ville man måtte utvikle seg ved hjelp av en annen kraft: kraften av universelt samhold.

Denne kalkulasjonen pekte mot slutten av 1900-tallet, nærmere bestemt året 1995. Fra da av måtte vi avdekke korreksjonsmetoden til mennesket slik at vi lærer oss hvordan vi kan knytte oss til andre for å oppnå én helhet – absolutt, global og helhetlig.

Vi befinner oss nå her, men i dag er vi kun i startgropen av denne utviklingen. Dette arbeidet må fortsette. Vi, menneskene som har fått denne gaven ovenfra, ”punktet i hjertet”, streben etter å løfte oss oppover, må snu hele verden ved å gi andre en forklaring på hva det er som skjer. Gjennom dette vil vi oppnå det nivået som var ment for oss, garantere for den impulsen vi fikk og lede menneskeheten oppover til en ny tilstand, til ett nytt nivå.

Dette er et veldig spesielt nivå. Kroppen, delene som ikke fungerer og som til og med kan være motsatt av hverandre, føler seg syke. Om de begynner å knytte seg sammen for å oppnå balanse og samhørighet, vil kroppen i stedet for å føle sykdom heller føle livet på et høyere nivå. Det er slik vi, med vår dyriske kropp, føler oss på det menneskelige nivået. Kroppen er et dyr, men det er noe i mennesket som leder han eller hun tilbake til et høyere nivå.

Nå, ved å knytte oss sammen for å oppnå balanse, oppnår vi følelsen av et liv som er høyere enn vårt nåværende liv. Dette er vårt spirituelle liv.

Vi må så klart jobbe med dette i gruppen. Dette er det viktigste ansvaret som er gitt oss. I tillegg er det vår plikt å lede hele verden til dette, å lindre de enorme lidelsene som vi skaper ved å utvikle oss gjennom de negative kreftene, gjennom å bli presset av en ”stokk”. Vi ser allerede at menneskehetens ulykker blir mer og mer uforutsette og farlige.

Fra leksjon 1, WE-kongressen 1/4/2011

Kategori: Egoisme, Felles sjel, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Krise - Inga kommentarer →

Først etter at vi har gjort alt vi kan for å oppnå samhørighet med hverandre, vil vi klare å øke hastigheten på vår utvikling og komme tilbake til den autentiske og korrigerte virkelighetsfølelsen der vi vil kunne våkne opp fra denne drømmen, denne skjultheten, som vi eksisterer i. Vi kan gå lidelsens vei, men det er egentlig ikke utvikling! Vi kommer ikke da fram til et uavhengig ønske om å finne tilbake til lyset, til den tilstanden der vi er knyttet sammen med han, slik vi en gang levde i den uendelige virkeligheten.

Vi må finne tilbake til den uendelige virkeligheten og smelte sammen med skaperen som én helhet, men vi må gjøre dette av egen vilje og av oss selv. Det kan ikke være som før der man ble underkastet lysets styresett som uansett opprettholdt samhørigheten gjennom tvang om man ikke holdt intensjonen, til tross for den sterke motsetningen som fantes i våre ønsker. Lyset fylte oss ganske enkelt uten at vi selv ønsket det: Slik levde vi i likhet med det, og ble støttet av dets kraft.

Nå må vi komme oss dit gjennom egen vilje og innsats. Først må vi ha et ønske om dette og deretter må ønsket oppnå kontakt med lyset. I den opprinnelige tilstanden eksisterer lyset forut for Kliet (beholderen). I den siste tilstanden, når vi finner tilbake til den samme sammenknyttede sjelen, er det ønsket som eksisterer forut for lyset.

Alle lidelser og sorger som presser oss videre, resulterer ikke i virkelig utvikling. Vi korrigerer ikke noe gjennom dette. Vi har tross alt ikke gjort noe selv. Kun om vi prøver å handle selv, det vil si å jobbe for samhold slik at vi oppnår dette til tross for vårt egoistiske ønske, til tross for vår motstand, først da vil vår innsats bli sett på som vårt bidrag til korreksjon.

Lyset vil derfor heller aldri gi etter, og tillater oss ikke å utvikle oss uten vår frivillige deltagelse og streben mot å finne tilbake til tilstanden med samhørighet. Vi må selv bestemme oss for at vi vil finne tilbake til giverkraften – i den grad vi oppnår samhold for å stå imot kraften til knusningen som også finnes mellom oss.

Mennesket må forstå at han vil finne alt innenfor sine anstrengelser for å oppnå samhold med andre: Separasjonskraften, knusningen og hat, i tillegg til kraften for å overkomme denne oppdelingen: kjærlighetskraften og samhold. Bare slike handlinger tjener han og trekker han nærmere den endelige korreksjonen. Dette er de eneste indikasjonene på hans utvikling.

I enhver situasjon må vi prøve å se oss selv som én mann med ett hjerte som representerer vår felles sjel.

Fra første del av Morgenleksjonen 24/03/2011, Forberedelse til WE-kongressen

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Gruppearbeid, Indre arbeid - Inga kommentarer →

I dag, som følge av jordskjelvene som rammet Japan, ser vi hvordan naturen truer vår eksistens. Vi lever tross alt oppå en gigantisk vulkan som koker dypt nede under jorden, mens vår eksistens finner sted på et tynt lag på jordskorpen.

Fra jordens dyp graver vi etter olje, vann og mineraler, vi bruker grønnsaker og dyr som eksisterer på overflaten som mat og puster inn den atmosfæriske luften. Vi er helt og holdent avhengig av prosessene som skjer på jordskorpen.

I tillegg blir vi påvirket av mange andre faktorer: magnetiske felt, tyngdekraften, alle slags strålinger, hastigheten på jordens rotasjon og så videre. Vi kan ikke en gang forestille oss at den minste endring i noen av disse parametrene kan endre livene våre totalt!

Alle de store naturkatastrofene forårsakes av kreftenes ubalanse, og de skjer som et resultat av at vi handler på feil måte. Hele universet er ett eneste system som omfatter de uorganiske, organiske og bevegelige nivåene i naturen, i tillegg til mennesket. Den største delen av universet består av den uorganiske naturen: Det vil si hele universet, inkludert jorden. Plantene dekker kun jordens overflate, det bevegelige riket tar opp en enda mindre del av dette igjen, og sammenlignet med alt dette utgjør mennesket bare en ørliten del av systemet.

I den spirituelle dimensjonen er det derimot ikke kvantiteten eller massen som tas i betraktning, men kreftenes kvalitet. Derfor kan mennesket, som er på et kvalitativt høyere utviklingsnivå, endre hele universet med bare én tanke. Baal HaSulam skriver at hele det uorganiske nivået tilsvarer én plante, alle plantene tilsvarer ett dyr og alle dyrene tilsvarer ett menneske.

Om mennesket gjør en liten endring i positiv eller negativ retning, vil dette med andre ord endre hele dyreriket. Den organiske verden vil som et resultat av dette gjennomgå enda større endringer igjen, for ikke å snakke om hva som vil skje med den uorganiske naturen. Det er fordi alt skjer i ett enhetlig system!

Derfor må vi endre oss selv og oppnå balanse oss imellom. Først da vil alle disse naturkreftene som er på lavere nivåer enn det menneskelige – hele den bevegelige, organiske og uorganiske verden – oppnå balanse.

Spørsmål: Hvordan kan vi overbevise alle om at verden blir styrt av våre tanker?

Svar: Det er umulig å nå fram ved hjelp av ord. Vi må lede verden til den indre følelsen av at tanken er den mektigste kraften i hele universet, og vi må bevise det samme for oss selv! Om jeg forstår at mine tanker påvirker hele verden, vil jeg da tillate dem å ”følge strømmen”, frie og ukontrollerte? Nei, hvert eneste øyeblikk vil jeg da ha oppmerksomheten min rettet mot hva jeg tenker på, hvor tankene mine går og hva jeg påvirker. Jeg vil hele tiden kontrollere meg selv!

Vi kan ikke bare forklare dette til oss selv eller til resten av verden. Vi kan ikke måle kraften til tankene, og spesielt ikke hvor sterkt de påvirker bestemte hendelser. Vi vil aldri klare å gi verden bevis på at det finnes en sammenheng her. Hvordan skal vi da kunne lede verden mot balanse?

Det finnes kun én løsning: Vi som forstår dette og som studerer kabbala må tiltrekke oss det øvre lyset gjennom oss selv, slik at det kan gi menneskene en bevissthet ”innenfra” når det gjelder det faktum at alt i naturen henger sammen og at nettopp våre ønsker (hjerter) og tanker (sinn) bestemmer verdens tilstand.

Det omsluttende lyset, som på en uhåndgripelig måte påvirker absolutt alle, vil vekke en indre forståelse i menneskene slik at deres tanker og intensjoner påvirker tilstanden til naturens system, der de uorganiske, organiske og bevegelige nivåene i naturen, i tillegg til mennesket og dets intensjon, blir knyttet sammen som én helhet.

Fra leksjon om Shamati 11/03/2011

Kategori: Bønn, Felles sjel, Intensjon, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når forfatterne av boken Zohar, Rabbi Shimon og hans disipler, studerte sammen i hulen, og når det senere kom til mindre kabbalistiske grupper, var de fullstendig klar over at man er avhengig av andre når det gjelder tanker, ønsker og intensjoner. De var de eneste i verden. I dag studerer vi sammen med hundrevis av mennesker som vi ser via dataskjermen, og tusenvis av andre som vi ikke kjenner i det hele tatt…

Svar: Jeg opplever hele verden som deler av min sjel. Det er klart at jeg ikke ser på verden på denne måten, men jeg må jobbe mot å se det for meg og behandle den som om det var slik. Til tross for det faktum at verden er full av rivaler, fiender og det som verre er, så er alt dette mine interne egenskaper. Om de endres, vil jeg se en perfekt virkelighet foran meg, den uendelige virkeligheten.

Derfor må jeg behandle alt rundt meg som om det ble sendt til meg for å korrigere min forståelse av virkeligheten, og til slutt oppleve meg selv som i et perfekt ønske som er fylt med det uendelige lyset. For å gjøre dette blir jeg gitt omgivelsene rundt meg, en relativt liten gruppe. Selv om den kan bestå av noen millioner mennesker fra hele verden, må jeg fremdeles strebe etter å føle dem siden de alle er mine ønsker, deler av min sjel, som våkner opp til spiritualitet.

Jeg kan samle dem, knytte dem til hverandre som én helhetlig kraft, og med deres hjelp kan jeg skape de andre delene av sjelen min. Hele verden er tross alt min ene sjel. Det er slik jeg må se virkeligheten.

Derfor må Rabbi Shimons disipler, Aris studenter og vi selv forstå virkeligheten på en noen lunde lik måte. Verden er fremdeles den samme, akkurat som holdningen og metoden. Det er ulike teknologiske hjelpemidler, et mer utviklet samhold mellom oss og i den globale tilnærmingsmåten til de grunnleggende kildene og oppvåkningen av verden. Det personlig arbeidet og holdningen forblir likevel det samme.

Fra første del av Morgenleksjonen 8/3/2011, ”Introduction of The Book of Zohar”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Gruppearbeid, Indre arbeid, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →