Spørsmål: Om Malchut er ønsket om å ta imot nytelse, hvordan kan hun da samle alle sjelene under sine vinger?

Svar: Malchut er ønsket om å nyte. Det brukte å omfatte alle ønskene om å ta imot som ble skapt av skaperen. Senere ble det knust for å kunne gi dette ønsket muligheten til å bli kjent med seg selv og skaperen, og basert på denne kunnskapen skulle det kunne utføre egne handlinger. Det ble med andre ord knust i flere biter som føler hat og avstand mellom seg.

Malchut er det punktet der alle delene brukte å holde til. Gjennom sin egen frie vilje og anstrengelse, kommer disse delene nå sammen til én helhet i det samme Malchut, i sin rot.

Det kan beskrives med andre ord: Skapningen, dens erfaring og oppfattelse, er delt inn i mange ulike deler som virker fremmede for hverandre. Disse delene må fortsette å knytte seg til hverandre helt til de føler et samhold. Et eksempel på en slik helhet er den øvre, Zeir Anpin, som viser seg i henhold til deres anstrengelser.

Fra første del av Morgenleksjonen 6/2/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi ser at mennesket er et rovdyr. Hele meningen med menneskets liv er å sluke sin neste, og å oppnå sitt eget mål. Om vi oppnår gjensidig garanti og jordens befolkning øker til 20 eller 25 milliarder mennesker, hvordan vil dette være mulig?

Svar: Hva er problemet med tyve milliarder mennesker? Se for deg at de alle er dine slektninger, og at du føler deg som én helhet sammen med dem. Det plager deg ikke i det hele tatt at de er sammen med deg. Det er heller motsatt, du endrer din holdning til dem: Du føler det mer og mer behagelig jo nærmere deg de kommer.

Spørsmål: Hva vil skje om det ikke lenger finnes noen grenser?

Svar: Hvert eneste menneske avgrenser seg selv. Se for deg en mor som har tyve milliarder barn. Plager dette antallet henne om hun har alt de trenger? Hun lever i den uendelige virkeligheten, det vil si i virkeligheten til det fullstendige lyset, med tilfredsstillelse, fullkommenhet og overflod.

Det er selvfølgelig vanskelig å se for seg hvordan mennesket vil endre seg. Om du er sammen med din elskede, og du virkelig elsker han uten noen som helst kalkulasjon, vil du ønske å være med han hele tiden. Du vil alltid ha et ønske om å være ved sammen med han, og å være så tett inntil han som mulig.

Hva vil da være problemet om man har tyve milliarder mennesker som man elsker på samme måte? Du vil ikke føle at det er tyve milliarder mennesker. Du vil føle at de alle er sammen med deg. Denne tilstanden er den mest ønskede og den mest behagelige.

I virkeligheten deler du dem ikke opp i tyve milliarder, men det er kun ett deg. Dette kalles helhet.

Vårt hinder er et psykologisk problem. Vi kan ikke se for oss hvordan dette skal kunne skje. Vi tenker oss at vi lever i kropper, men når vi oppnår gjensidig garanti vil vi i stedet for kroppene føle hvert enkelt menneskes indre potensial.

Fra leksjon 2 under Berlin-kongressen 28/01/2011

Kategori: Felles sjel, Gjensidig garanti, Kjærlighet, Kongresser, Kropp og sjel, Oppfattelse, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er det som er så enestående med Berlin-kongressen? Hva må vi gjøre der? Hva må hver og en av oss, samt alle i fellesskap gjøre, og hva må gruppene gjøre seg imellom?

Svar: Enten du vil det eller ei blir du akkurat i dette øyeblikk påvirket av det som jeg sier. Det er som om jeg undertrykker deg litt og inkluderer deg i ett eneste ønske, én felles tanke. Det er dette som knytter oss sammen.

Alle disse kvalitetene, mulighetene, ønskene, tankene, tingene vi allerede har vært gjennom, tingene vi ønsker, våre håp, en mengde mennesker og grupper – alt dette kommer sammen til én helhet. Resultatet blir at det virker på oss, og gir oss et veldig kraftig og progressivt støt.

Vi har likevel et ”lite problem”: Det virker som om vi har en liten egoisme og bare må overkomme denne, vri på noen små knotter, trykke på noen knapper, og ved å gjøre det tror vi at vi har fullført jobben. Vi forstår ikke at det er et mektig system som styrer her. Det er ikke bare en bryter som noen på toppen ønsker eller ikke ønsker å skru på. Vi er i et system med to motsatte krefter: det å gi og det å få. Så lenge dette systemet ikke virker gjennom sin dialektikk, gjennom sin bevegelse framover, gjennom loven om samhold mellom delene, vil ikke dette skje.

Vi øker bare tidens hastighet gjennom vår innsats, men vi vil aldri klare å gjøre et hopp. Dette er umulig på grunn av måten naturen er skapt på. Alt blir gjort gradvis og på en fast bestemt måte, etter en gitt rekkefølge, steg for steg. Gjennom denne steg-for-steg-bevegelsen framover kommer vi hele tiden nærmere det å lykkes, øyeblikket når alt vil ”skyte fart”. Overgangen vil skje, og det vil skje fort!

Våre kongresser øker bevegelsen betydelig, og de er derfor veldig viktige. Gjennom de dagene vi er samlet, er det også mange andre rundt oss fra hele verden som deltar sammen med oss, og i denne perioden finner det sted en viktig utvikling av nivåene av vår indre utvikling.

På en eller annen måte må millioner av tilstander passere over oss, og vi må gå gjennom dem alle. Hver eneste kongress er ulik, og framkaller nye aspekter, nye former og følelser.

Derfor er Berlin-kongressen nødt til å bli spesiell fordi dette vil være et møte mellom mennesker som er fylt til randen av ønsket og egenskapene til det miljøet som de lever i. Dette miljøet er veldig dårlig. Europa er en veldig problematisk verdensdel, kilden til alle problemer og kriger, og har en ekstremt utviklet egoisme, selv om både den og hele vår tidligere sivilisasjon allerede holder på å avta. Det er likevel en tøff nøtt å knekke, og derfor er denne kongressen slett ikke lett, men heller den vanskeligste.

Den letteste kongressen er den som avholdes i Latin-Amerika. Der er menneskene heftige, åpenhjertige og ærlige. Jeg har aldri møtt slike mennesker andre steder. Deretter kommer Russland. I Europa er tingene vanskeligst, og jo mer vanskelig tingene er jo mer interessant og spektakulært blir resultatet og effekten av arbeidet.

Derfor håper jeg at vi har deres støtte, både fysisk og virtuelt, slik at vi kan ”jobbe med” Europa alle sammen.

Fra leksjonen i Moskva 16/01/11, Writings of Rabash

Kategori: Egoisme, Felles sjel, Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vil vi fremdeles forbli tannhjul når vi befinner oss i det felles systemet til sjelene, og oppnår skaperens nivå?

Svar: Ja, når vi befinner oss i dette systemet og har oppnådd likhet med skaperen, vil vi fremdeles være tannhjul. Hver og en av oss oppnår likevel total frihet, for når vi snurrer rundt sammen med alle i henhold til ønskene til alle andre, vil vi nettopp gjennom dette føle en fullkommen frihet.

Om jeg elsker dem og snurrer rundt for deres skyld, med alle deres egenskaper, da er jeg helt fri. Fra et egoistisk synspunkt vil dette virke motsatt, selvfølgelig. Om jeg behandler dem på en altruistisk måte og med kjærlighet, da vil det bli nettopp slik. Det er fordi jeg ikke har andre ønsker enn å snurre rundt for deres skyld. Om jeg får denne muligheten, vil jeg være helt fri.

Fra leksjonen i Moskva 14/01/11, The Zohar

Kategori: Egoisme, Felles sjel, Fri vilje, Kjærlighet, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Om vi kun utvikler oss gjennom omgivelsene, når vil da vårt valg komme fra vår egen altruistiske intensjon, Lishma?

Svar: Vi må oppnå perfeksjon, og den består av to komponenter:

1. På den ene siden er jeg uavhengig og likestilt med skaperen på alle måter.

2. På den andre siden er jeg lik han på alle måter.

Når dette er tilfelle er jeg uavhengig og perfekt.

Det viser seg at uavhengighet og perfeksjon må knyttes sammen, og lede meg til den endelige tilstanden. Hvordan kan uavhengighet og likhet leve sammen? Hvordan kan jeg oppnå perfeksjon ved å utvikle begge disse kvalitetene som er motsatte av hverandre?

For å gjøre dette mulig måtte skaperen legge til en tredje faktor i tillegg til de to faktorene som allerede eksisterte (han og jeg). Denne tredje faktoren vil være plassen vi møtes, plassen for avdekking. Det er her jeg vil avdekke mitt uavhengige jeg, og skaperen ovenfor meg.

Det er nødvendig å skape et ”territorium” der vi kan klare å bli partnere: motsatte, men likestilte og knyttet til hverandre. Dette territoriet kalles summen av sjelene, Shechina, Malcut. Etter knusningen er både skaperen og vi utenfor grensene til summen av sjelene, og nå må vi møtes der. Vi møtes i den grad vi klarer å delta i denne prosessen og avdekke hverandre.

Det er derfor skapelsen er knust. Den ble knust i mange ulike biter, og bitene er graden av skapningens uavhengighet, det vil si dens separasjon og atskillelse fra skaperen.

Vi må benytte oss av denne situasjonen, og det er derfor Baal HaSulam skriver at vi er nødt til å beholde det unike som ligger i hver enkelt. Det kan tross alt ikke erstattes av noen andre. Hvert eneste menneske må være uavhengig og spesielt.

På den andre siden må vi gi hvert eneste menneske en mulighet, og hjelpe han til å oppnå likhet i form med skaperen. Ved hjelp av det unike i hver enkelt, ved å ha en kombinasjon av egenskaper og ønsker som ikke går an for andre å kopiere, utvikler mennesket dem for å kunne rette dem mot den givende kraften. Det er slik han oppnår likhet med skaperen.

Denne likheten blir realisert gjennom å oppnå samhold med andre. Hvorfor blir det ikke gjort gjennom samhold med skaperen? Det er for å kunne beholde uavhengigheten. Når man jobber foran skaperen, legger mennesket seg under skaperen, mens han i samhandling med gruppen kan spille en avgjørende rolle, slik som skaperen.

Plassen der vi møtes er territoriet til gruppen, og det ble skapt på en kunstig måte og delt inn i ulike deler. Vi kommer her i den midterste linjen og knytter oss sammen. Der kan vi realisere Zivug av HaVaYaH og Elokim, samholdet av dom og barmhjertighet.

Om mennesket ikke tenker på disse tre elementene: han og skaperen som knytter seg sammen i gruppen, vil han se for seg realiseringen av skapelsesmålet som venter han på feil måte.

Fra første del av Morgenleksjonen 12/01/11, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Gruppearbeid, Min likhet med skaperen, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Når vi snakker om å sette læren om kabbala ut i live, må vi ta hensyn til at vår nåværende Gilgul (livssyklus) er langt fra den første. Vi har gått gjennom mange sykluser, og ingen vet nøyaktig hvor mange hver av oss har. Dette vil avdekkes senere i utviklingen, men det er ærlig talt ikke særlig nyttig å se tilbake på våre tidligere inkarnasjoner siden alle var på de uorganiske, organiske og bevegelige nivåene av utviklingen av ønsket om å nyte.

Ut i fra dette fortsatte vi vår utvikling. Først levde vi på det uorganiske nivået, og deretter på det organiske der vi opplevde virkeligheten slik som planter gjør. Videre utviklet hver og en av oss seg til det bevegelige nivået, og oppfattet virkeligheten på samme måte som dyrene.

Slik har vi gjennomgått flere livssykluser helt til vi, slik det står skrevet i ARIs Livets tre og Baal HaSulams Studiet av de ti Sefirot, del 3, fra det bevegelige nivået, gjennom apestadiet (et mellomnivå mellom dyr og menneske), helt til vi til slutt har kommet til det menneskelige nivået i denne virkeligheten. Menneskene er også en dyrisk art, men vi er mye mer utviklet enn dyrene.

På det kommuniserende nivået i denne virkeligheten, har vi også gjennomgått mange livstider før vi oppnådde vår nåværende tilstand. I dag, i denne reinkarnasjonen, utfører vi en spesiell type arbeid for å kunne løfte oss til et helt nytt nivå og få oppleve en ny, spirituell virkelighet.

Ved hver eneste overgang, fra nivå til nivå og fra tilstand til tilstand, er det mellomstadier. Akkurat som ARI beskriver, mellom de uorganiske og organiske nivåene, er det koraller som kombinerer de uorganiske og organiske egenskapene. Mellom det organiske og det bevegelige nivået er det også en mellomskapning, et lite dyr som kalles ”hunden av området”, som lever i jorden og henter næring av den akkurat som en plante, men der kroppen handler som et dyr. Mellom dyr og menneske finnes apen, et pattedyr med elementære menneskelige karakteristikker.

For øyeblikket befinner vi oss i en overgang fra menneske i denne virkeligheten, som lever akkurat som alle de andre syv milliarder menneskene, og noe spirituelt. Vi vet ikke helt hva dette ”spirituelle” betyr, men vi er midt imellom.

I disse overgangene som vi har gjennomgått gjennom nivåene fra uorganisk til organisk, fra organisk til bevegelig, og fra bevegelig til kommuniserende (mennesket), har vi vært ubevisste på hva som har skjedd med oss og lever akkurat som alle mennesker i denne virkeligheten. Først nå må vi ta overgangen bevisst, og fullt og helt ta del i dette. Det er vi som bestemmer om det vil skje eller ikke, og hvordan. Det er kun vår vilje som kan få det til å skje.

Denne utviklingen er opp til oss. Overgangen er enestående og ulik alt annet fordi det er vi selv som utvikler mennesket i oss, et menneske som er som skaperen.

Derfor blir læren om kabbala for første gang i historien, i løpet av hele vår utvikling, avdekket for oss. Den er ment å følge oss som en instruksjonsmanual: det viktigste direktivet, en lovkode, en vitenskap, som vi vil kunne fullføre denne overgangen ved hjelp av. Om vi ikke oppklarer dette for oss selv, ikke ønsker det eller studerer det, vil vi ikke klare å gjøre dette.

Det er derfor vi kalles ”Jøder” (”Ivrim”, fra det hebraiske ordet ”Laavor”, å krysse grensen) siden vi krysser over fra den menneskelig tilstanden i denne virkeligheten til det menneskelige spirituelle nivået, akkurat som Adam HaRishon, den første mannen. For tusener av år siden ble han knust i mange deler, og nå må vi samle han sammen på nytt, både hans mannlige og kvinnelige del.

Alt dette må bli implementert i vårt felles arbeid. Vi har alle de nødvendige verktøyene for det, men det er opp til oss å fullføre det hele, å lære hva vi mangler for å kunne bli dette mennesket og realisere det.

Fra Leksjon 2, Kongress i Aravaørkenen 31/12/10

Kategori: Egoisme, Evolusjon, Felles sjel, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kan det å lese boken Zohar hjelpe oss med å oppnå en generell, universell forståelse? Vil ikke det utslette det unike ved den enkelte menneskelige skapning?

Svar: Hvilke unike egenskaper er det snakk om for øyeblikket? Hvilken menneskelig skapning? Her er det snakk om ditt ”dyr” som vi må gjøre om til en menneskelig skapning.

Du har et ”esel” (”esel” på hebraisk er ”Hamor”, fra ordet ”Homer” – ”materie”), og det er kun en spirituell gnist i det. Vi ønsker å hjelpe deg med å trekke denne gnisten ut fra ”eselet”, og knytte den sammen med resten av de skinnende gnistene over flokken av ”esel”.

Se for deg syv milliarder ”esel” og en skinnende gnist over hvert av dem. Vi ønsker å knytte sammen disse gnistene, og ut av dem bygge et menneske som er lik skaperen. Først da vil de oppnå en generell forståelse av Adam HaRishons felles sjel.

Fra del to av Morgenleksjonen 3/1/11, ”Introduction to the Book of Zohar”, artikkel ”Yitro (Jethro)”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Det er spesielt de laveste og mest eksterne sjelene, ”de onde”, som har det sterkeste ønsket i seg. Så snart de våkner opp og streber mot godhet, vil hele pyramiden snu seg med bunnen opp.

De kan utføre noen enkle og støttende handlinger, og om disse handlingene blir utført på en uselvisk og helhjertet måte vil de ikke lenger være mekaniske handlinger. Et slikt menneske forstår kanskje ikke hva som må gjøres, men han er villig til å holde fast i deg. I det øyeblikket han gjør det, begynner han å ta imot alt du har og vokser! Innenfor dette lille ønsket, vil de enorme spirituelle ønskene (sjelene) plutselig bli avdekket.

I den spirituelle virkeligheten vil hver eneste lille celle ta imot alt som kroppen har, om den bare knytter seg til kroppen. Den vil oppnå alle sine ønsker, og bli bevisst på alt som skjer der.

Fra del fire av Morgenleksjonen 12/12/10, ”A handmaid that is Heir to Her Mistress”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Samfunn, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Skriv ned og lær deg hva intensjonen må være under leksjonen: Å smelte sammen med hverandre som én mann med ett hjerte, innenfor et system av samhold som kalles ”gjensidig garanti”. På den ene siden føler mennesket seg selv, og på den andre siden kjenner han over denne følelsen en så sterk tilknytning til andre at han ikke er i stand til å utføre en eneste fri handling. Det er slik et trofast medlem av gruppen må forholde seg til sine venner.

Det føles som om jeg er flettet inn i et edderkoppnett der jeg mottar alle inngående og utgående signaler. Jeg har ikke noe for meg selv i hjertet eller hjernen. Nå er det kun ett punkt som står igjen, som konstant lengter mot dette nettet med all sin styrke og som ønsker å ofre seg selv for det.

Dette er avvisning av eget ego. I den grad jeg ofrer meg selv for andre, påvirker det øvre lyset meg og gjør meg til en del at det felles nettet. Da føler jeg hvordan jeg på den ene siden er trofast mot det, og på den andre siden hvordan alt er mitt.

Det er akkurat slik en mor gir alt av seg selv til sitt barn, og de begge føler at barnet er hennes. Det ene eksisterer ikke uten det andre. Dette blir nevnt i The Songs of Song: ”Jeg er til for min elskede, og min elskede er til for meg”. Det er slik vi må jobbe.

Fra første del av Morgenleksjonen 09/12/2010, The Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Samhold, Zohar - Inga kommentarer →