Spørsmål: Hva betyr det å avdekke den høyere makt, dens intensjon, hvor den fører meg og hva den ønsker?

Svar: Ramchal (Moshe Chaim Luzzatto, en stor kabbalist som levde i det 18. århundret i Italia), skrev at visdommen kabbala kun er ment for å lære styresett og formålet til det høyere ønsket: hvorfor skaperen skapte alle disse kreasjoner, hva han ønsker fra dem og hva som vil være slutten av alle inkarnasjoner i verden.

Du skal vite alt i forhold til hva som skjer i kroppen din, dine tanker, ønsker, i sinnet og hjertet, alt som skjer i verden og hvor det fører hen. Jeg snakker om en høy oppnåelse der du er på samme nivå med den øvre kraften, slik det står skrevet i Hosea 3:5 “Etterpå skal Israels barn tilbake å søke Herren sin Gud…”

Du avslører hele programmet til skapelsen, alle kreftene som aktivere det, du begynner å få rett til å gå inn i dette programmet og kontrollere den, i stedet for skaperen. Det er likt et barn som vokser opp og en far som overlater sin virksomhet, slik at barnet vil fortsette å drive det i stedet for ham.

Dette er hva det betyr å bli et menneske, menneske, da “mann” (på hebraisk “Adam”, fra ordet “Domeh” lignende) betyr lik skaperen, lik den øvre. Dette er hva vi trenger å nå.

Spørsmål: Påvirker denne åpenbaringen hverdagen til en person?

Svar: Selvfølgelig! Først av alt blir du en mester i alt som skjer. Du vet hva du lever for og hvordan ordne ditt liv for å dra den beste nytten.

Baal HaSulam skriver i artikkelen “The teaching of Kabbalah and its essence” at kabbala er åpenbaringen av den høyeste, styrende kraft med alle dens egenskaper og manifestasjoner som utfolder seg i verdener og under åpenbaringen av fremtidens menneske, til slutten av alle generasjoner.

Med andre ord ser du alle mulighetene fremover, helt til slutten av eksistensen av vår verden i 6000 år regnet fra første åpenbaring av skaperen til Adam HaRishon 5775 år siden. Du vil avdekke fremtiden.

[165560]
Fra Radio Programmet Israel radio 103FM, 8/8/15

Kategori: Filosofi, Indre arbeid, Kropp og sjel, Min likhet med skaperen - Inga kommentarer →

Zohar, artikkelen «Blandt alle vismenn i verdens nasjoner, finnes det ingen som deg,» vers 161: Blandt alle vismenn i verdens nasjoner og i alle deres riker, finnes det ingen som kan måle seg med deg.» Vi eksisterer i en særegen virkelighet. Det finnes to tilnærminger til virkelighetsoppfatning. Den første tilnærmingen er vitenskapelig forskning.

Ifølge denne tilnærmingen, gjennom sansene våre og instrumenter vi lager for å utvide sansenes dybde og breddemål, oppfatter vi den virkeligheten vi føler med våre fem fysiske, jordiske sanser som også finnes hos dyr.

Studiet av virkeligheten som viser seg for sansene våre kalles vitenskap. Vitenskapens grunnlag er filosofi, tilnærming til forståelsen av den menneskelige oppfattelsen av virkeligheten. Det dekker ikke moderne filosofi, som har fått dårlig rykte, fordi den ikke har noe virkelig grunnlag, men opprinnelig filosofi, slik den en gang var. Herfra kalles grader i alle fag Doctor of Philosophy (Ph.D), fordi det er grunnlaget for alle vitenskaper.

I denne artikkelen snakker Zohar om den filosofiske tilnærmingen, altså den vitenskapelige tilnærmingen hver eneste person har til verden og til livet i denne verden, til sitt mottakerønske, til sitt giverønske, til skaperen, til skapelsen, til alt, men på en forsvarlig måte, så personen klarer å oppfatte sine tanker og følelser. Denne tilnærmingen er filosofisk. Det er umulig å imøtegå den, for vi føler, ser, gransker og måler alt som befinner seg foran oss.

Men det finnes en annen tilnærming. Når filosofien som vitenskap plutselig overskrider sine grenser og begynner å snakke om fenomen som ikke kan oppfattes av sansene våre, slutter det å være vitenskap og blir en form for mystikk, og er det som i dag kalles for «filosofi.» Det betyr at det er en filosofi uten noe virkelig grunnlag og uten praktisk testing.

Det som ikke er innenfor grensene til jordiske vitenskaper, som filosofi, er ting som strekker seg utenom våre sanser: livets opprinnelse, hva som skjer før fødsel og etter død, og systemet av myndighet og forsyn. Det lar seg ikke gjøre å diskutere disse emnene, for de befinner seg utenfor områdene disse metodene henvender seg til.

Dette befinner seg innenfor feltet til kabbala, som er en vitenskap for de som utvikler ekstra sanser inni seg og som bruker disse sansene til å teste og forske med.  Og fra dette studiet konstruerer de en ny vitenskap i tillegg til de fysiske vitenskapene som vi utviklet med hjelp av våre fem jordiske sanser.

Menneskeheten utviklet seg, og ville med sine fem sanser oppdage og forbruke alt de kunne, til de til slutt innså at alt de hadde oppnådd bare førte til krise og sammenbrudd. Dette er vårt liv.

Da begynte mennesker å undersøke og stille spørsmål. hvis det fantes noe her som ikke var blitt tatt med i betraktningen, som vi står i forbindelse med og som styrer oss, hvorfor skjer alt dette med oss, osv. Vi har behov for tilleggsfakta om situasjonen vi befinner oss i. Disse fakta blir ikke avdekket med våre fem sanser. Så hva gjør vi?

På den ene siden utviklet det seg mystikk, religioner og trosretninger for folk som søkte etter noe som kunne hjelpe dem. Og på den andre siden avdekkes læren om kabbala, fordi det er blitt absolutt nødvendig – og den innbyr menneskeheten  til å bli kjent med den virkeligheten vi ikke oppfatter med våre fem sanser.

Det oppnår vi hvis vi utvikler en ekstra sans inni oss, som ikke er noen utvidelse av eksisterende sanser, men en annen tilnærming til oppfattelse av virkeligheten: det er ikke slik at jeg sluker alt og undersøker det inni meg, men jeg kan gå utenfor meg selv og ikke være avhengig av kroppen, av nytelsesønsket som skaper kroppen for meg. Jeg går utenfor den og undersøker virkeligheten slik den er. Da ser jeg ikke kropper, og jeg ser ikke virkeligheten slik den blir avbildet for meg gjennom mine fem sanser. Og da blir virkeligheten til Ein Sof (uendelig).

Kabbala snakker om dette. Den snakker på samme måte som filosofien gjør, men den definerer nøyaktig hvor komponenetene til filosofiens vitenskap befinner seg, slik filosofien en gang var, og ikke dagens ubrukelige ordkløveri, og hvor vitenskapens oppfølger, læren om kabbala, er og penetrerer inn i et område våre fem sanser ikke er i stand til å oppdage.

(138980)

Fra første delen av den daglige kabbalaleksjonen, 6/7/14, The book of Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Filosofi, Gruppearbeid, Krise, Religion, Spirituell lærer, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner, Vitenskap - Inga kommentarer →

Vi kan ikke snakke seriøst og vitenskapelig om noe, basert på fakta vi ikke har oppdaget. Vi prøver å studere denne verdens kompliserte virkelighet del for del og selv om vi ikke kan separere den ene fra den andre, kan vi beskrive ting og ha noe å støtte oss til.

På den ene siden vet vi ikke hva lyset og beholderen betyr, en handling og et potensial, hva tid, bevegelse og rom er i spirituell forstand – og hvordan man hever seg over dem. Her identifiserer vi ikke en gang grunnleggende elementer og er faktisk ikke istand til å diskutere disse detaljene.

Baal HaSulam sier at «filosofien har pakket seg inn i et Tallit (bønneteppe) som ikke tilhører den,» som vil si at den beskjeftiger seg med noe den ikke eier. Hvordan er det mulig å diskutere abstrakte konsepter, lyset og beholderen og en dimensjon som er over denne virkeligheten, dersom du ikke er der. Hvis du har en forestilling om det, kan du dra til Hollywood. Kanskje de vil lage en film basert på fantasien din. Det er uansatt ingen vitenskap og ikke en gang synspunkter som er antatt vitenskapelige, men ren og skjær innbilning.

Etter å ha overdrevet i abstrakte beskrivelser, har filosofene tilbakelagt dem og i dag beskjeftiger de seg ikke lengre med «jordiske» studier. De er ikke istand til å fortsette å presentere sine egne teoretiske konsepter.

Dette er enda et aspekt av krisen som viser oss menneskets begrensninger med å behandle denne virkeligheten. Hvis evolusjonen har forberedt oss til å stige til et høyere nivå – og vi ikke gjør noe med det, oppdager vi begrensningene av vår metode og krise.

Filosofi er egentlig en vitenskap som handler om livet, noe som er edelt og krever at mennesket hever seg over sin natur. En må være objektiv, en må være tilpasset naturen; en må stige over det menneskelige nivået til denne virkeligheten. En gang arbeidet filosofer i denne retningen. Plato og Aristotle, for eksempel, advarte mot å overlevere kunnskapen til de som ikke var den verdig. De forstod kunnskapens storhet og de forstod menneskelig natur – og arbeidet over den, for på en måte å være over den.

I dag finnes det ingen spor av dette. Forskere ønsker, tvert imot, å «utnytte begge verdenene,» som vil si at de er ute etter en dobbel gevinst: både vitenskapelig og finansiell. Det er kunnskapens slutt. Den er solgt.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/12/12, «The Wisdom of Kabbalah and Philosophy»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Filosofi, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →

La oss aller først klarlegge forholdet mellom læren om kabbalah og filosofi.

I sin helhet studerer filosofi hva livet er, dets mening, dets formål og menneskets holdning til livet og naturen.

Med ett enkelt ord, synes filosofien å omfatte alt. Samtidig kalles det ikke en vitenskap, fordi det studerer mennesket og det menneskelige virkelighetsnivået. Det studerer med andre ord de sfærene vi ikke kan måle. Det finnes ingen klare og nøyaktige synspunkter her som kan aksepteres som fakta.

I vitenskapelige metoder studerer vi den uorganiske, organiske og levende naturen, som er lavere nivåer som mennesket ser ned på fra høyden til det neste evolusjonære nivået. Vi kan gå ned til dem, oppfatte dem, etterforske og forstå dem. Det gjelder også kroppen vår, som tilhører naturens levende nivå.

Vi kan, derimot, ikke studere «mennesket» i oss nøyaktig. Vi prøver å klassifisere ulike fenomen, reaksjoner, oppfattelser, tanker og indre ønsker vitenskapelig, men vi lykkes ikke. Hvorfor? Fordi dette er vårt eget nivå, det samme nivået – og vi kan bare studere det som er lavere enn oss.

Her ligger hele problemet. Dette er allmenn kunnskap, selv om vitenskapen faktisk startet med menneskets innstilling til seg selv og til livet. Det er ingen tilfeldighet at grader innenfor alle felt kalles «Doctor of Philosophy» (PhD), selv om de ikke har noe med filosofi å gjøre i det hele tatt. Den generelle innstillingen til deg selv og virkeligheten, blir ganske enkelt kalt «filosofi».

Denne betegnelsen er faktisk avledet fra læren om kabbalah. Dette er hva den tyske humanetikeren og lingvisten fra det 16. århundre, Johann Reuchlin, en av de største ekspertene i antikke språk, Keiser Maxmillian den førstes  personlige rådgiver, som vedlikeholdt forbindelse med Det Platoniske Akademiet sier:

«Min lærer Phytagoras, filosofiens far, mottok sannsynligvis sin kunnskap fra jødene og ikke fra grekerne. Han er den første som oversatte ordet «kabbalah», som ikke var kjent blant folk i hans tid, til det greske ordet «filosofi». Phytagoras` filosofi stammet fra kabbalahs uendelige hav… læren om kabbalah lar oss ikke leve våre liv i støvet, men hever vårt sinn til kunnskapens topp.»

Filosofer ønsker å vise at deres felt omfatter alle livets aspekter. Inntil nylig, for å kunne studere kabbalah ved et universietet, måtte man opptas av det filosofiske fakultetet. Folk tror fortsatt at kabbalah er en del av filosofien, selv om de ekte filosofene vedgår at den ikke er det.

Det er uansett en annen sak. Den moderne verden ringeakter filosofi med rett, siden mange i dag studerer filosofi kun for å få en universitetsgrad. Men når vi snakker om filosofi, refererer vi til et syn på verden, til en oppfattelse av livet, til en slags paradigme. Inni oss er vi alle filosofer. Derfor må vi forstå hva som er viktig med disse innsynsvinklene og hva som ikke er det.

Et menneskes perspektiv, hans holdning til livet og til seg selv, endres konstant. Til sist stiger læren om kabbalah over denne sfæren, filosofiens åpning, akkurat som den ble oppdaget fra andre religioner, etter å ha vært skjult i årevis. Denne kunnskapen ventet på menneskehetens modning og utvikling. I historiens begynnelse genererte den vitenskaper og filosofi. Nå, i den globale krisetiden, avdekkes den igjen, etter religionene og filosofien, som den eneste innsynsvinkelen mennesket har til livet. Læren om kabbalah inkluderer alle innsikter og erstatter dem.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 4/12/12, «Kabbalah og Filosofi»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Filosofi, Historie, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vraker luriansk kabbalah de mystiske, okkulte metodene? Kan materialistisk-orienterte mennesker ta okkulte metoder på alvor? Eksisterer de, eller ei?

Svar: Ingen av de okkulte metodene er ekte. De har ikke noe som helst grunnlag. De er bare et uttrykk for folks innbilning, en fantasi. Mitt doktorat i filosofi (emnet for doktoravhandlingen min er «Filosofi, religion og kabbalah») gir meg grunnlag til å hevde med sikkerhet at kabbalah er en ekte vitenskap.

Siden filosofi og alle våre andre forsøk på å forstå virkeligheten ikke er basert på forskning, men ene og alene på fornuft, som i virkeligheten er basert på det ukjente, er de – ifølge regelen – basert på vår egoisme, uten at vi innser det.

Som resultat av dette, døde filosofien for lenge siden. Alle såkalte spirituelle metoder forsvinner gradvis, siden folk vokser fra dem og ser at de ikke fungerer. Det finnes ingen bekreftelse, eller bevis som underbygger seriøsiteten til disse spirituelle metodene. De er utelukkende basert på følelsene våre og som vi vet, kan følelser være så mangt. Derfor finnes det omtrent 2800 religioner og trosretninger og vi ser at de gradvis er iferd med å forsvinne.

Kabbalah er hverken for eller imot dem. Den står til side for dem; den utforsker naturen, som fysikk og annen forskning gjør. Kabbalahs hovedprinsipp er å undersøke naturen, bli lik den og seire. Kabbalah er en veldig konkret vitenskap; den omtaler ikke sjelen på samme måte som religionene gjør. Sjelen i kabbalah, er uttrykk for en ekstremt seriøs og dyp tilegnelse og innsikt i den verden vi nå lever i. Målet med denne innsikten er at vi holder oss flytende og beskytter oss fra en enorm storm som nærmer seg som svar på vår uvitenhet og manglende vilje til å følge naturlovene.

Fra kongressen i Georgia, 5/11/12, Leksjon 1

Kategori: Filosofi, Kongresser, Religion, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Filosofien nekter å stole kun på vitenskapelige eksprimenter, og trekker noen ganger konklusjoner som kun er basert på den menneskelige fantasien. Selv en helt abstrakt teori regnes også som filosofi når man anser de intellektuelle konklusjonene for å være over de reelle fakta.

Så lenge du jobber som en maskin, som en forsker, og baserer deg på strenge fakta, vil du ikke gjøre feil. Så snart du tar avstand fra dem og begynner å ”filosofere”,  vil dine konklusjoner derimot ikke være verdt noe i det hele tatt. Det er dette kabbala slår fast.

På den ene siden kan det se ut som om kabbala trykker mennesket ned, og gjør han om til en ”maskin” som opererer i henhold til et enkelt system. På den andre siden er metoden derimot klar for å presentere mennesket for nye muligheter og nye oppfattelsesinstrumenter. Den advarer likevel mot at vi ikke må løfte oss over vår fornuft siden vi helt sikkert vil gjøre feil. Den tilbyr oss nye forskningsverktøy for at vi skal kunne avdekke mer av virkeligheten.

Menneskesinnet kan utvikle seg ”himmelhøyt”, men man kan ikke løfte seg over denne begrensingen; dette er menneskesinnets grense. Ekstern vitenskap beveger mot denne grensen, men utvikler seg ikke videre utover dette, for da vil man begynne å filosofere. I stedet har man en mulighet til å fortsette med vitenskapelige eksperimenter ved hjelp av kabbala.

Årsaken til at det pågår en evig kamp mellom kabbala og filosofi, er fordi filosofi trenger seg inn på de områdene hvor kabbala opererer. Ekstern vitenskap fungerer ikke her. Den arbeider kun innenfor sitt felt: forskning innenfor de egoistiske kunnskapsinstrumentene.

I dag har vi nådd en spesiell tilstand der vitenskapen er i ferd med å nå ”himmelhøyt”, sin grense. Kabbala ønsker å fortsette de vitenskapelige eksperimentene gjennom mennesket utenfor denne grensen, ved å bruke de samme strenge prinsippene, men gjennom å stole på åpenbare fakta, på ”hva dine øyne kan se”.

Det er fordi det er behov for å fordrive filosofi fra dette området, og vise at det ikke er plass til den her. Filosofien går tross alt dit ved hjelp av fantasien, mens kabbala kommer med faktiske forskningsinstrumenter (den givende egenskapen).

For å kunne etterforske dette virkelighetsområdet trenger man nye oppfattelsesorganer og en ny tilnærming basert på den givende kraften i steden for mottakende. Det er derfor kabbala kalles en høyere vitenskap. Uansett er det likevel en vitenskap!

Fra del fire av Morgenleksjonen 28/12/2010, «The Wisdom of Kabbalah og Philosofy»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Filosofi, Vitenskap - Inga kommentarer →