Spørsmål: Har en person en skjebne?

Svar: Ja, det har han.

Spørsmål: Hva er skjebnen?

Svar: Skjebnen er det som er bestemt på forhånd.

Spørsmål: Betyr det at noe er skrevet et sted om hvert menneske? Hvor detaljert er dette?

Svar: Det kommer an på den enkelte selv. Det finnes mennesker som blir født, går på skole, siden på arbeid og så til graven.

Det finnes også mennesker som alt forandrer seg svært ofte for. Det er ikke tydelig hvorfor dette er veien for noen, for andre noe helt annet. Det kommer an på den indre sjelens struktur.

Fra KabTV’s “Blitz Questions and Answers” 1/6/23

Kategori: Fri vilje, Kropp og sjel - Inga kommentarer →

Spørsmål: “Hvordan skal man forholde seg til dem som spår om fremtiden? Jeg er blitt fortalt ting som det er best at jeg ikke gjengir. Burde jeg tro på dem eller ikke? Og om jeg gjør det, hvordan kan jeg unngå at de sier mer om fremtiden til meg?” (Sergei)

Svar: Du forstår at det er mange som har evnen til å sanse fremtiden. Jeg har møtt slike mennesker. Jeg snakket om dette med læreren min. Han hadde flere slike studenter i løpet av sin tid. De kom, studerte litt og skaffet seg denne følelsen av fremtiden. Men jeg personlig følte ingen umiddelbar tiltrekning mot dem.

Spørsmål: Hva med nysgjerrighet på å vite hva som vil skje med meg og hvordan skjebnen vil fortone seg?

Svar: Nei. Jeg sier deg rett ut, hva som vil hende med meg om en uke, en måned, et år, ti til tjue år- vel, og så? Jeg tror det er mye mer interessant å leve når du ikke vet noe. Du vet bare ikke noen ting! Det er mye mer interessant, det er spennende.

Når du vet alt, er det som å komme til en film, vi pleide jo å gå på kino, du setter oss ned i stolen og finner ut at du husker alt i denne filmen, du har sett den før. All spenning er borte.

Spørsmål: Med andre ord, det er å foretrekke å leve og si: I morgen er i morgen, det som kommer, det kommer. Alt er i den Høyes hånd.

Svar: Ja. Det beste er å ikke vite noe, og være mesteren i ditt liv.

Om du er mester eller ikke, vil du  begynne å forstå at også dette er unødvendig. Jeg går fremover ifølge reglene som Den Skapende Kraft har satt opp for meg. Jeg kommer nærmere denne kraften nettopp ifølge de betingelser denne kraften har satt for meg. Jeg vil ikke noe annet! Jeg vil være bare dette: En hengiven følger av Skaperen.

Dette er det vakreste av alt som er! Det er en stor belønning for en person når han kan være slik.

Å samtidig høre på baktalelser om fremtiden min, nei takk! Vi må komme til et stadium der vi vil gi, og vi må komme dit innenfra og ut.

Spørsmål: Hva om det rett rundt neste hjørne på din reise mot å overgi deg til Den Skapende Kraft, som du kaller det, skjer forferdelige ting?

Svar: Det er ingenting forferdelig eller ikke forferdelig. Alt kommer an på hvordan du føler om det. Om du gir deg selv åpent hen, uten forbehold, du åpner din sjel. Det som er, det er, og det kommer fra Den Skapende Kraft, og der er det ikke noe forferdelig.

I samme øyeblikk blir alt enkelt, klart og mykt. Det er du som bestemmer din innstilling til Skaperen, det er alt, og dette er det rette forhold du har mellom deg og denne høye kraften.

Fra KabTV’s “News med Dr. Michael Laitman” 7/22/21

Kategori: Fri vilje, Oppfattelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan går skapelsens mål som er å bringe glede til det skapte sammen med dampveivalsen av utviklings-smerter, forferdelige plager som kommer fra en utrolig grusomhet?

Svar: Hvem har Skaperen lovet at alt vil være behagelig? Bare dem som velger den veien som bringer oss nærmere Ham.

Å komme nærmere Skaperen fører til at hver av oss går inn i fullstendig forskjellige naturlige forhold, til følelsen av liv, av vår eksistens, naturen, på en totalt ulik måte. Men dersom en person ikke engasjerer seg i dette, føler han seg virkelig som alle dyr som lever i vår verden. Han vil ikke være noe annet.

Skaperen lover ikke paradis til alle, og i hvert fall ikke gratis, for en person har ikke de egenskapene som trengs for å føle spirituelt liv. Han kan det bare om han forstår hvordan han kan oppnå de gode tilstandene. En person blir gitt anledning til å gjøre det.

Dette er grunnen til at der er to krefter. På den ene siden er kraften som rigid kontrollerer naturen. Disse utviklingskreftene valser over oss, og vi kommer ikke unna dem. På den andre siden kan vi utvikle oss ved å komme i forkant av denne utviklingen, det betyr å komme foran dampveivalsen ved å forstå de kreftene som utvikler oss, og ta aktiv og konstruktiv del i prosessen.

Spørsmål: Hvordan kan det finnes to krefter når bare én kraft som styrer alt ovenfra?

Svar: Jo, men den kraften får oss også til å lengte etter den mer og fortere enn den styrer oss.

Fra KabTV’s “Fundamentals of Kabbalah” 7/14/19

Kategori: Fri vilje, Spiritualitet - Inga kommentarer →

I nyhetene (Samfunnet for personlig og sosial psykologi): “Å ta fra en persons tro på den frie vilje vil føre til at de føler mindre til sitt sanne jeg, ifølge nyere forskning utgitt i Social Psychological and Personaly Science. I et par studier, manipulerte forskere fra Texas A&M universitetet folks tro på den frie vilje, for å se hvordan dette vil påvirke subjektets virkelighetoppfattelse, oppfattelse av selvet.”

“‘Enten du er enig i at du har fri vilje, eller vi er overstyrt av sosial påvirkning eller andre former for påvirkning, har troen på den frie vilje virkelig avgjørende konsekvenser, sier den ledende forfatteren Elizabeth Seto, som er uteksaminert ved  Psykologisk institutt ved Texas A&M Universitetet.”

“‘Våre funn viser at en del av å være den du er, er en å erfare en følelse av styring og å føle at du har kontroll over handlingene og utfallet av livet ditt, sier Seto. “Hvis mennesker er i stand til å erfare disse følelsene, kan de komme nærmere kjernen av sitt sanne jeg””

Svar: Psykologi er ikke en videnskap. Den er basert på eksperimenter under begrensede forhold.

For det første er det ingen personer som kan akseptere og leve med den viten at de er styrt. Hvis vi kunne nå en slik tilstand, ville det være bra.

Spørsmål: Betyr dette at psykologer ikke kan overbevise en person at de er kontrollert?

Svar: Definitivt ikke. De kan ikke en gang begynne.

Du kan si til en person at alle typer esterne og interne krefter styrer ham og faktisk ikke hans egne. Og han er ikke den som velger hva han skal gjøre, fordi noen få sekunder før han tar den påståtte besluttingen, har allerede informasjonen blitt formet og skapt i hjernen hans og han uttrykker bare det klargjorte resultatet.

Vitenskapen har allerede bevist at det er sik. Men en person kan ikke si seg enig i det faktum at han ikke tar besluttingene på egenhånd, fordi det er mot hans egoistiske natur. Dette motstrider hans identitet, hans “jeg”, hans frie vilje.

Han kan si seg enig intellektuelt, men i neste sekund vil han allikevel glemme det. Hans natur sletter disse dataene automatisk og han begynner å leve som vanlig igjen, som om alt avhenger av ham..

Kommentar: Psykologer sier at forsøk på å redusere en persons tro på fritt valg øker aggresjon og gir økt depresjon.

Respons: Teoretisk ja, men faktisk, hvis man snakker om en normal, tilregnelig og balansert person, kan han ikke handle i forhold til denne troen og vil reagere negativt.

Spørsmål: Vil dette bety at en person alltid føler han er fri?

Svar: Ja. Når vi lærer “Friheten” (skrevet av Baal HaSulam om valgfihet), ser vi at selv om en hører at han er styrt, er han enig, “ja, ja ja”, og fortsetter på sin egen måte; han spør ikke en gang hvordan han blir fri. Det bekymrer ham ikke, fordi han må ha tillit til seg selv.

Så jeg bør føle i meg selv at det er en høyere kraft som kontrollerer meg gjennom alle slags systemer, omstendigheter og hendelser, både eksterne og interne, i alt jeg gjør.

Jeg må føle det, ikke bare høre det fra noen. Da vil jeg føle at jeg er bundet på hender og føtter; uansett hva jeg gjør, kommer det fra et annet sted enn meg. Jeg begynner å streve etter dette “ett eller annet sted”. Hvor er kilden til min oppførsel, kilden til min framtid, min tro? – Slik at jeg i det minste vil vite hvordan det fungerer i naturen.

Uansett hvor mye vi snakker om dette kan vi ikke overbevise en person. Det kreves mye innsats for ham å oppdage hans mangel på frihet. Men når han oppdager dette, vil han samtidig begynne å føle hvem som styrer og kontrollerer ham. Dette er åpenbaringen av Skaperen.

Psykologer har, som vanlig, fordypet seg i sine spekulasjoner. Og dette vil selvfølgelig ikke føre noe sted.

Vi må vise mennesket at han ikke er fri, men samtidig må han gis muligheten til å finne den frie vilje. Når han ser det store sammenhengen og begynner å realisere det på rette måte i et spesielt og lite samfunn, vil han begynne å forstå hvor han skal gå.

Derfor er det rette budskapet: valgfrihet finnes, men bare i å velge det rette samfunn.

Kategori: Fri vilje, Kabbalastudier, Vitenskap - Inga kommentarer →

I nyhetene (aeon): “Internettet har framsatt subtile former for påvirkning som kan vippe valgresultater og manipulere alt vi sier, tenker og gjør…”

“For eksempel brukes det korte meldinger som forteller oss hva vi skal gjøre, disse dukker opp i et kort øyeblikk og vi er ubevisste på dem.”

“Guidet av sosial vitenskap, lærer markedsførere fort hvordan man skal spille på folks usikkerhet, svakheter, ubevisste frykt, aggressive følelser og seksuelle begjær for å endre tankesettet, følelser og oppførsel uten noen form for bevissthet om at de blir manipulert.”

“Avslappende musikk i supermarkeder får oss til å bevege oss saktere og kjøpe flere produkter”

“De fleste meningsløse tanker og følelser er valgt av eksperter innen markedsføring, mote og underholdning.”

“For å forstå hvordan de nye former for tankekontroll virker, må vi begynne å se på søkemotoren – spesielt en: den største og beste av dem, nemlig Google. Googles søkemotor er så bra og populær at firmanavnet vanligvis brukes som et verb i språk verden over. Å Google noe, er å sjekke ut noe på Googles søkemotor, og det er, faktisk, slik de fleste databrukere over hele verden får mesteparten av informasjonen sin om nesten alt i dag. De Googler det. Google har blitt hovedåren til nesten all kunnskap, hovedsaklig fordi søkemotoren er så god at den gir oss nøyaktig den informasjonen vi ser etter, nesten med en gang og nesten alltid først i lista som vises etter at vi har gjennomført søket – listen over “søkeresultater.” “

“Den sorterte lista er faktisk så god at rundt 50 prosent av våre klikk, klikkes på de to øverste elementene og mer en 90 prosent av våre klikk går på de 10 første elementene som står oppført på den første resultatsiden; noen få mennesker ser på andre resultatsider, selv om de finnes i tusentalls, hvilket betyr at de sannsynligvis inneholder mye god informasjon. Google bestemmer hvem av de milliarder av websider som skal inkluderes i vårt søkeresultat og de bestemmer også hvordan man rangerer dem. Hvordan de bestemmer slike ting er en mørk, mørk hemmelighet – en av de best bevarte hemmeligheter i verden, som formelen på Coca-cola.”

Min kommentar: Dette er ikke den eneste metoden brukt for å manipulere oss. Men hva har det å si? Tross alt, ifølge kabbala har vi ingen frihet bortsett fra det å lengte etter hverandre. Se vilkårene for fri vilje. Så vi må se hvor mye en person er i stand til og hvordan han, gjennom å bruke kabbalas visdom, blir helt fri.

Kategori: Fri vilje, Internett - Inga kommentarer →

“Hva er konseptet med å lide, i arbeidet,” Rabash: Hva kan en person gjøre for å unngå å få en nedtur, kalt “lidelse,” når han føler han er langt vekk fra Skaperen….Hvordan kan det være en virkelighet der man ikke behøver å falle ned til en tilstand av ydmykhet? Rådet for dette er når en person tar tak i seg selv og gjennom sine tanker og begjær ser han fortsatt at han er langt fra å holde fast ved Skaperen. Det betyr at selv under en oppstigning tar ham tak i seg selv og begynner å føle sine mangler. Så det er klart at han ikke behøver å falle fra denne tilstanden fordi han ble gitt ydmykende tanker inntil han føler han er i en annen tilstand. Så selv under en oppstigning, begynner han allerede å søke etter råd om hvordan man kan stige opp et nivå.

Hvis vi begynner vår vei nedenfra og opp fra en liten mangel, fra å mangle punktet i hjertet. Mangelen i dette punktet gir ikke en person noen retning, og han har ingen kraft, for dette er bare et punkt. Jeg fortsetter mot noe, men jeg vet ikke akkurat mot hva. Men når jeg blir ført til en gruppe, begynner mitt begjær å ta form. Jeg begynner allerede å vite hva jeg skal ønske meg, og i hvilken retning. Noen få år går før jeg til slutt forstår at denne søknen må rettes mot forbindelse, og ikke bare mot en høyere kraft.

Jeg er allerede klar over at den høyere kraften ikke finnes et sted der i himmelen, men at den avdekkes i meg: det er kraften i giverglede og kjærlighet som fyller hele den øvre virkelighet. Hvis jeg erverver egenskapene giverglede og kjærlighet, som jeg føler den øvre kraften med, den høyere dimensjonen og den øvre verden.

Det går en stund før denne tilnærmelsen vil stabilisere seg i en person. Og denne tiden går ikke uten å sette spor. Store forandringer skjer hele tiden, og der kreves mye tid. Akkurat som i vår verden, er perioden for å stabilisere mineralriket, skapelsen av universet, den lengste, og tok milliarder av år. Planteriket ble stabilisert raskere, dyreriket ble stabilisert enda raskere og det menneskelige nivået vil stabiliseres veldig raskt i forhold til de forrige nivåer

Så vi gikk gjennom tusener av år med vanlige fysisk eksistens og gjennom et mangfold av inkarnasjoner. Og når vi endelig blir skjenket en Itaruta de La’ila (oppvåkning fra oven) som resulterer i en oppvåkning av punktet i hjertet i oss, så har denne hendelsen allerede pågått i årevis. På tross av alt, tok det mange år.

Fra det øyeblikket, er jeg allerede vist målet og vet hvordan jeg skal gå mot det. Jeg kommer til en gruppe, finner en lærer og bøker. Jeg innser at dette er meningen med det menneskelige livet i denne verden, som jeg endelig har blitt bragt til etter så mange inkarnasjoner, for å kunne implementere målet som er å komme til et slags resultat i mitt liv, uten å sløse det bort forgjeves. Her er jeg allerede gitt valgfrihet, nemlig å gå Toraens vei eller lidelsens vei.

Lidelsens vei er når et ubevisst begjær i meg vekkes, og jeg begynner å forstå hvorfor jeg føler meg dårlig. Tiden går til jeg finner grunnen til det onde, får klarhet i hvordan man korrigere og omgjør det til godhet. Beitos vei (i sin tid) er veldig lang og inkluderer i seg mange nivåer. Med metoden Achishena (Jeg vil fremskynde) på lysets vei, vil tiden akselerere. Jeg må selv søke etter svakheter, midlene for å avansere.

Jeg kan stimulere framgang i miljøet. Hovedsaken er at dette dyttet mot avansement først stabiliserer meg i den riktige retning, og jeg vet hva jeg ser etter. Det er alltid nødvendig å søke etter svakheter på karakteristikken av giverglede og kjærlighet, for forbindelse, enhet og Arvut (gjensidig garanti), for å holde fast i den øvre kraft, som betyr kjærlighet til andre

Hvis jeg søker etter mangler som disse, er jeg ikke lenger i et slags punkt, med et enkelt begjær, som ikke har noen retning. Isteden vet jeg allerede målet jeg må nå.

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvis hjernen vår mottar alle ordre og dermed driver kroppen vår, betyr det at jeg også mottar tanker om fri vilje og kabbala.

Så hva betyr det da å være en fri mann hvis vi ikke styrer våre tanker og handlinger? Hvordan kan en person stige hvis han ikke mottar slike ordre?

Svar: En person mottar alt fra det øvre Lys og derfra avhenger hans vei av hans tilknytning til miljøet og i hvilken grad denne sammenhengen ligner strukturen til det øvre nivået. Hvis det er likt, vil han oppdage det etc..

Kategori: Fri vilje, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: I hvilken fase av arbeidet oppnår man fri vilje? 

Svar: Bare etter at man har oppnådd en sjel, etter spirituell ervervelse.

Et spirituelt Partzuf er delt i to halvdeler: de øvre halve Keter, Hochma, Bina, Chesed, Gevurah, og den øvre delen av Tifferet, og den nedre halvparten, nedre del av Tifferet, Netzach, Hod, Yesod, og Malchut; og mellom dem, den tredje delen av Tifferet.

Den øvre delen består av ønsker om å gi og den nedre delen består av ønsker om å få. Men hva er midten, den tredje delen av Tifferet? Den er ikke knyttet til mottak eller skjenking, og her finner du frihet til å velge hva du vil gjøre med det.

Men du, akkurat som Buridans esel, klarer ikke å velge noen retning, er opprevet, ute av stand til å ta et valg, til vi oppdager at vi her har muligheteten til å forene disse halvdelene: så den øvre og nedre halvdelen jobber sammen i midtlinjen!

Jeg forener disse kreftene, giverkraften og mottakerkraften, og de begynner sammen å styre meg. Dette kalles «å ta imot for å gi,» der de to kreftene arbeider i harmoni med hverandre.

Dette er essensen i kabbala, og derfor kalles det «kabbala» (mottak); for det lærer oss å ta imot disse to kreftene, skjenking og mottak, på en måte som gjør at de utfyller hverandre. Og slik bygger du uavhengighet, ekte frihet.

Du er uavhengig av skaperen og samtidig er du lik ham! Du lærer av hans eksempel, mens du forblir helt og holdent uavhengig. Du har ingen annen modell å følge, for å ta imot disse to kreftene er obligatorisk. Men hvordan du tar imot dem og blir lik dem, i dette er du helt fri.

Her, i midtlinjen mellom de to kreftene, i den midtre tredjedel av Tifferet, ligger sjelen vår som vi selv konstruerer. Det frie valget begynner med avdekkelsen av skaperen. Det står skrevet, «De døde er frie,» dette betyr at når de egoistiske lystene dør, da står disse to kreftene – skjenking og mottak, ansikt til ansikt overfor hverandre, og du er mellom dem, og da er du fri. For nå kan du jobbe likt med disse kreftene.

Det synes kanskje som om du står mellom dem og ikke vet hvilken vei du skal gå, fordi du på den ene siden har lyst til å få og på den andre siden har lyst til å gi, men bare i denne tilstanden, når den ene ødelegger den andre, er du nøytral og i stand til å opptre fritt.

For nå befinner vi oss alle under autoriteten til det eneste ønsket om å få, og har ingen ønsker om å gi. Inntil vi har ervervet ønsket om å gi, er vi som udyr, kontrollert av naturen; men når vi har tilegnet oss den, blir vi frie og ønsker bare å bli lik skaperen og konstruere et menneske «Adam«– som betyr «lik» ham.

(27096)

Fra en leksjon, 8/10/10, Baal HaSulam, «Friheten»

Kategori: Fri vilje, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «Introduction to The Book of Zohar» (Innledning til boken Zohar), Artikkel 17: Man må derfor ikke forundre seg over hvordan det hadde seg at valget ble fratatt oss, fordi vi først må bli fullført og komme til tredje stadie, siden det allerede er tilstedeværende i det første.

Det første og det tredje stadiet er begge helhet, men vi eksisterer ennå ikke i det første og vi har ingen forståelse, ingen følelser og ikke noen selv-oppnåelse. Der er ikke noe menneske (Adam) skapt slik og som framstår i sin eksistens. Det er ennå i teorien, i den dømmekraften vi fortsatt er nødt til å tilegne oss.

Det er som en dråpe sæd som ennå ikke er blitt til et menneske. Hvor begynner det? Vi vet ennå ikke nøyaktig når et foster i livmoren kan kalles for et menneske som har sin egen kropp og sitt eget liv. Kanskje det er fra den første celledelingen, fra èn til to celler, eller kanskje det er fra det øyeblikket fosteret begynner å føle. Men dette løser ikke alle problemene. Menneskeheten er ennå langt borte fra å fastslå, eller definere, hva et fritt, uavhengig menneske er. I de første fasene av vår eksistens i uendelighetens virkelighet eksisterer vi ennå ikke uavhengig.

Så når begynner vi virkelig å fornemme oss selv og å bli oss selv? Var det da vi klatret ned fra trærne og utviklet oss til å bli litt mer enn en ape? Kan vi kalle hele denne historiske evolusjonen en prosess av å bli menneske? Egoet simpelthen presset oss forover og krevde at vi drar nytte på andres bekostning. Forstod noen i det hele tatt hva det var de gjorde? Hvis alle blir drevet av ønsket om å motta, hvor er det virkelige oss? Vi snakker foreløpig om skapninger som konstant drives av ulike faktorer. Ja, vi lider litt, men selve smerten er ennå ikke tegn på uavhengighet.

Mennesket i oss begynner faktisk å utvikles fra koblingspunktet og til og med litt i forberedelsen på det. Hvis vi går tilbake til eksempelet med fosteret: farens sæddråpe går inn i morens livmor og smelter sammen med eggcellen og begynner å dele seg som resultat av sammenkoblingen av moren og faren. En felles celle begynner å utvikle seg mellom det hvite i faren og det røde i moren og dette er en kobling. Farens hvithet er skaperen og morens rødhet er skapningen – og nå er der kontakt mellom dem.

Slik arbeider Bina med Malchut og vi må godta denne utviklingsformen. I det øyeblikket jeg kan annullere meg selv og en annen kan annullere seg selv, da kobler vi – eller jeg kan koble meg til gruppen – og det øyeblikket er begynnelsen på mennesket i meg.

Alt er, selvfølgelig, i det første stadiet, i uendelighetens virkelighet – og vi oppnår alt dette i praksis i det tredje stadiet. Men det andre stadiet er det nødvendige mellomstadiet så vi kan få fri vilje til å utvikle oss og forstå hemmeligheten bak utviklingen vår. Ved å gjennomgå sekvensen av disse stadiene lærer vi om systemet som kalles skaperen, om hans egenskaper og handlinger. Vi lærer om skapelsen, som er noe vi tidligere ikke kunne.

(125021)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/1/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Å arbeide i èn linje, enten venstrelinjen eller høyrelinjen, er enkelt.
Det aller vanskeligste er å befinne seg i midten og forbinde disse to til èn autoritet og å forbli der, i midten, mellom skallet og helligdommen. Å befinne seg mellom dem betyr at man trekker fra skallet så mye man kan og legger det til helligdommen. Slik forblir du konstant under èn autoritet og avanserer; du oppfyller autoriteten din og ser etter et nytt sted der du igjen kan være fri til å foretrekke helligdommen på nytt. Av disse enhetspunktene skapes da en linje av ens frie vilje.

På den ene siden er alt gjort av skaperen, av personlig forsyn (HaVaYaH) som kommer ovenfra, som vil si at den finner sted inni en. Det personlige tilsynet er det aller innerste tilsynet (HaVaYaHs tilsyn), som er det som er mest tilnærmet giverglede. Man sier på den ene siden, «Hvis ikke jeg vedstår meg selv, hvem vil da vedstå meg,» som vil si at man komplimenterer de to linjene ved å tilføye all sin egen innsats til det øvre forsynet og holde fast ved det internt. Midtlinjen er uttrykk for hengivenhet og giverglede mellom et menneske og skaperen.

Man innser at alt kommer ovenfra, men annullerer allikevel skaperens dominans og sier at man ønsker å gjøre det samme i forhold til ens frie vilje. Man gjør det ikke fordi man befinner seg under det øvre forsynets dominans, men av egen fri vilje, fordi man ønsker å identifisere seg med skaperen. Selv om man er klar over at ingen kan unnslippe det øvre forsynet og gjøre noe selv, forsøker man uansett å oppfylle tanken skaperen har gitt en, som om det var av egen fri vilje, fullstendig uavhengig. Og på den måten avanserer man.

Det er ingen lek, siden skaperen sier seg enig i ens avgjørelse om å utføre en spesifikk handling og sørger for at man får en illusjon av liv og død. Det er ikke en vits, men faktisk et spørsmål om liv og død, som man tar veldig alvorlig. Men et menneske tar imot denne frie viljen og kan endre sin skjebne fra mye lidelse langs veien av «til sin tid» – til stor glede langs veien av «jeg påskynder det.» Det betyr at man kan forandre livet sitt totalt, fra den værste tilstanden til den beste.

Ved å skape et rom der man kan være uavhengig grunnlegger man formen av Adam (et menneske), siden man ikke skaper et rom der man kan ha fri vilje og tror at alt blir styrt ovenfra og sier «takk Herre» for alt, slik rettroende ærlig sier og der ikke er mer å tilføye. De legger alt under skaperens dominans.

Hvis man ikke er religiøs, fungerer man ifølge sine naturlige instinkter og skaperen styrer en uten å vise seg. Men om man ikke aksepterer noen av disse alternativene og ønsker å oppfylle sin egen frie vilje, lager man rom for sin egen autoritet ifølge den frie viljen. I ens uavhengige autoritet oppdager man da både de gode og dårlige sidene og disse to autoritetene støter sammen og kjemper mot hverandre. Et menneskes rolle er å plassere dem på midten, slik at de komplimenterer hverandre.

Knyttepunktet mellom dette rommet for fri vilje og kreftene som opererer i det, er at man gjennom oppklaringer, analyser og synteser, forvandles til et bilde av et menneske, Adam, som på hebraisk betyr «ligner skaperen.» Denne menneskelige formen grunnlegges fra bunnen og oppover og avdekkes gradvis. Ved å oppnå denne hengivenheten med skaperen finner man ut at også midtlinjen ble styrt av den øvre kraften og kaller denne realiseringen «engelen Raziel.»

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 25/10/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →