Skaperen har skapt ønsket om nytelse og forbereder det for at det skal holde fast ved ham selv, som er det endelige stadiet dette ønsket må nå, å ville bli lik lyset.
Det forblir det samme ønsket om nytelse på innsiden, men eksternt tar det lysets form, egenskapen av giverglede.

For at ønsket om nytelse skal ville bli lik skaperen, som er å ville holde fast ved ham, må det ha lysets egenskaper i tillegg til sin mottakeregenskap. Det må også utforske egenskapen sin, å forstå, føle og bli bevisst sin tilhørighet til det og å ønske å kvitte seg med det, altså å forstå det i dets direkte og motsatte form. I tillegg til det, må det også forstå og føle giverønsket og sammenligne dem med hverandre.

Det viser seg at skaperen skapte dette ønsket til å være variabelt og kombinere mange skygger av disse to egenskapene: ønsket om nytelse og ønsket om å gi. På grunnlaget av inkluderingen av èn egenskap inn i den andre, begynner det å forstå hver egenskap og etter alle undersøkelsene oppnår det intellektet, hodet, det vil si intensjonen, muligheten til å utføre bevisste handlinger.

Men med all kompleksiteten i ønsket om nytelse, som består av et finurlig vev av egenskaper av mottakelse og giverglede i intellektet og hjertet, som er i intensjon og handling, i tanker og følelser, finnes det i all vesentlighet kun ett viktig punkt – punktet med fri vilje. Og resten blir styrt av dette punktet.

Hvis skapningen oppnår dette punktet, blir det kalt «Yashar El» (direkte til skaperen), Israel. og alt det andre skapningen har innenfor sin forståelse, oppnåelse, gjensidige inkludering av ønsker, intensjoner og tanker, bortsett fra dette punktet, tilhører ikke Israel, men tilhører konsekvensen av det, dette punktet med fri vilje – og alt annet strømmer ut fra det.

Skaperen er egenskapen av giverglede og behandler både syndere og rettskafne vennlig. Det skjer aldri noen forandring i ham. Ønsket om nytelse, bortsett fra dette ene punktet Israel, er fullstendig overgitt til sin natur. Det kan forandre seg, men kun grunnet den eneste frie endringen som er mulig i dette systemet, som kalles punktet av Israel.

Derfor må vi forstå at den øvre kraften og ønsket om nytelse befinner seg i absolutt hviletilstand. Det eneste elementet i skapelsen som kan endre seg og avgjøre noe er Israel. Det er derfor ingen vits i å se på de som ikke har noe punkt i hjertet siden de ikke har noen fri vilje. Selv om de ser ut som mennesker, så er de ikke de menneskene, Adams sønner, som ligner (Domeh) skaperen, som punktet i hjertet.

Så uansett hva som skjer i denne verden, uansett om de angriper oss og håner oss, eller om de er for eller mot oss, er alt dette demonstrasjonen av ønsket om nytelse i forhold til oss. Det viser oss bare behovet for å bruke vår frie vilje til å lede det til å holde fast ved skaperen. Dette er arbeidet vårt.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 15/8/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Israel, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Er det viktig å ha forståelse av at der i all vesentlighet ikke finnes fri vilje   nå?

Svar: Der finnes sannelig ingen fri vilje i vår tid. Verden forfaller mens vi står på sidelinjen og ser på. Det er ikke bra. Menneskeheten sklir tilsynelatende nedover og vi er nødt til å forsøke å holde dem tilbake, å stanse dem.

Jeg sier dette med alvor. Jeg føler som om jeg har gigantiske hender, eller et gigantisk garn i hendene og jeg må stanse alle, for de blir trukket nedover og hvis de ikke blir kontrollert vil de trekke oss med etter seg. Dette er ikke ønskelig. Naturens program, skaperens program, kan ikke endres.

Han er som en kjærlig og streng far som tar beltet sitt i hånden og begynner å lære sin rebelske sønn.

Fra Kongressen i St. Petersburg, «Dag tre», 14/7/13, Leksjon 5

Kategori: Fri vilje, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hver evolusjonær prosess er en syklus med en begynnelse, et klimaks og en ende. Føler du ikke at egoismen har nådd sin ende i sivilisasjonens utvikling?

Svar: I dag er vi tilbake i Mesopotamia! Vi er igjen i det gamle Babylon. Men dette Babylon dekker nå hele planeten. Det gamle Babylon, en sivilisasjon på tre millioner mennesker, er nå blitt til syv milliarder. Vi er tilbake der vi rømte fra, i den samme krisen de gamle babylonerne gjennomgikk. Dette er nøyaktig hva kabbalister forutså.

Spørsmål:  Men folk i det gamle Babylon klarte å overvinne egoet?

Svar: De fikk ikke bukt med krisen, men løste den på annet vis. De trakk seg bort fra hverandre og spredte seg over hele jorden. Det kan ikke vi gjøre…

Hvis vi ikke løser krisen vi befinner oss i, ved å anvende den kabbalistiske metoden, vil det eneste gjenstående valget være krig. Det finnes ikke flere alternativ. Det er vårt eneste punkt av fri vilje, enten klarer vi å føre folk til vår metode før de starter en krig, eller så kommer de til å erfare en vei med lidelse; det finnes ikke noe alternativ.

Naturen er ikke syklisk, den har aldri vært det og vil heller aldri bli det; det er ikke slik utviklingen er. Vi ser det i den uorganiske, den organiske og den animalistiske naturen; vi ser det i verdensrommet. Når et visst legeme kretser rundt et annet legeme betyr det ikke at det er en syklus, men at det beveger seg forover. Akkurat som bevegelser bakover og forover på et hjul går forover.

Naturen har ikke behov for å være i syklus. Hvis vi sier at naturen er bevisst, vis og at den skapte oss – og det er tydelig at programmet som styrer oss er mye smartere enn oss, da er syklus korrumpert, mangel på mål og absolutt ikke avgjørende.

Kabbalister begynte å skrive i Adams dager. Han var den første kabbalisten som oppdaget de spirituelle virkelighetene for 5770 år siden og skrev det i boken Engelen Raziel. I ettertid er alle kabbalistenes profesier blitt nøyaktig oppfyllt. Jeg ser derfor ingen grunn til at dette kommer til å forandre seg.

En som studerer kabbalah begynner å se dens lover, fordi det er akkurat som fysikk; Det finnes to krefter, to vektorer som balanseres av en tredje kraft, en Masach (skjerm), andre ting finnes ikke. Det er hva arbeidet av alle systemene er basert på, av alle ulike mekanismer i uorganisk natur, de levende cellene, i en organisme som er en samling av celler, osv, hele veien til menneskesamfunnet, en samling av egoister. Alle styres av de samme lovene med uunngåelig nøyaktighet.

En kabbalist som studerer disse lovene gjennomgår faktisk disse stadiene. Slik erfarer han det menneskeheten ennå ikke har gjennomgått og kan skrive om det og lære det videre. Ellers har han ingen grunn til å gjøre det.

Vi begynner å studere kabbalah fra nivået av Ein Sof (uendelighet), der èn kraft nedstammer fra, den positive giverkraften. Takket være den blir kraft nummer to skapt, den negative mottakerkraften, ønsket. Vi studerer utviklingen av disse to kreftene, de fire fasene av direkte lys og dets nedstigning til vår virkelighet.

Torah beskriver faktisk kun Atziluts virkelighet, den korrigerte virkeligheten – og ikke det som skjedde før den. «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden,» som betyr at Bina i Atziluts virkelighet danner systemet til ZON (Zeir Anpin og Malchut). Det er det høyeste nivået i bibelen. I kabbalah lærer vi faktisk om høyere Sefirot.

Når vi studerer disse lovene ser vi at de blir oppfyllt overalt, uten unntak. Den fysiske naturen er et resultat av disse lovene. Det er gjennomskuelig og vi ser hvordan alt beveger seg, modnes og utvikles; vi ser hvordan disse to kreftene samarbeider og danner uorganisk, organisk, levende og «kommunikativ» natur; vi ser hva som fremkaller hver minste bevegelse i vår verden. Det finnes derfor ikke plass for gjetning.

Det viktigste er at den frie viljen menneskene i Babylon hadde, eksisterer også i dag. Men det er en relativt fri vilje. Hvis du ikke ønsker å ta den i bruk og avansere på en god og bevisst måte, betyr det at mer lidelse må til for at du skal innse behovet for å utvikle deg positivt. Hvis ikke, kan det hende du ender opp med atomkrig.

Tross alt, uansett hva vi sier, har lidelse en undervisende rolle, selv om vi befinner oss i kontinuerlig regresjon. Som egoister befant vi oss under regresjon, men nå er der ingen vei tilbake, så krig vil være en alvorlig ytterlighet for å hjelpe oss til å innse tingenes tilstand, men det er noe vi absolutt ikke ønsker oss.

Fra første forberedelse til Kongressen i Krasnoyarsk, 13/6/13

Kategori: Fri vilje, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Rike folk deler i senere tid ut pengene sine til gagn for samfunnet. Det fakta at det også gagner dem selv er irrelevant. De mener fortsatt at om de bygger et nytt sykehus eller en skole i Afrika, er det til gagn for samfunnet. Selv afrikanske slektninger av meg som bor i Europa sier at det er nytteløst dersom vi ikke krever at afrikanerne jobber, men afrikanerne vil ikke jobbe.

Svar: Vi har faktisk forhindret dem fra å arbeide. Afrika pleide tidligere å produsere og eksportere forskjellige produkter, men vår ukorrekte holdning overfor kontinentet har endret alt.

Spørsmål: Hva skal seks milliarder mennesker på denne kloden ta seg til? Vi har oppfunnet jobber bare for å sysselsette folk. Ble denne sammensatte verden skapt for at mennesker skal våkne om morgenen, reise med overfylte offentlige transportmidler, gå inn på et kontor eller i en fabrikk, utføre meningsløse mekaniske oppgaver, dra hjem igjen og fortsette med det til de dør?

Svar: Vi har forvandlet oss selv til slaver. Men nå er oppfattelsen vår iferd med å forandre seg. Mennesket ble skapt til å utføre et totalt annerledes arbeid – til å bearbeide seg selv og ikke for å produsere ting.

Vi skjønner alle at èn prosent av befolkningen kan sørge for det resten av verden trenger for å opprettholde fornuftige levevilkår, hjem, familie, helsevesen og alt det andre. Èn prosent på det meste, som også snart vil erstattes av automatisk maskineri og data som praktisk talt kommer til å stå for all produksjon.

Mennesket, derimot, vil kun være opptatt av å regulere de to kreftene i naturen, kraften av å ta imot og kraften av å gi, som vi nødvendigvis eksisterer innenfor. Vi må utvikle giverkraften ved siden av mottakerkraften i oss og aspirere for å balansere dem.

Implementering av det integrerende undervisningssystemet på arbeidssteder og skoler vil sørge for at folk etter etpar leksjoner vil begynne å innse at verden er helt annerledes, at man ikke behøver å ha full kontroll, gå på arbeid, jobbe hele dagen, dra hjem igjen, gå og legge seg og så videre og så videre. Man vil plutselig innse at dette ikke er ens skjebne og at det er nytteløst.

Det viser seg at det finnes en metode som løfter oss til neste nivå og at dersom vi ikke kommer dit ved vår frie vilje, kommer naturen til å presse oss mot det.

Fra KabTV`s «The Global Crisis», 19/3/13

Kategori: Fri vilje, Integrerende undervisning, Samfunn, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er mitt frie valg i henhold til tankene mine?

Svar: Alle tanker som befinner seg i meg nå, alle sensasjoner og forståelser, all data som jeg «skanner» for så å bearbeide gjennom synteser og analyser, kommer alle ovenfra. Hva jeg føler, hvordan jeg føler, hva slags beslutning jeg tar, alt dette er allerede forhåndsbestemt fra oven, helt til dette øyeblikket. En kan da spørre: hva som vil bli fra dette øyeblikket? I dette «fra nå av» finnes det et parameter kalt mitt frie valg.

Med hensyn til tanker finnes det frie valget i de ytre ønsker og ytre tanker som tilhører gruppen. Etter bruddet er jeg delt i to deler. I mine følelser er en del utenfor meg, mens jeg oppfatter den andre delen internt, som meg selv. Slik kommer mitt indre hjerte og sinn frem, noe som betyr meg selv, samt et eksternt hjerte og sinn, som betyr gruppen. Alt jeg trenger å gjøre er å begynne å kople disse to delene sammen til et Kli.

Her begynner min kamp og problemer, og dette omfatter rekkefølgen av arbeidet og alle korreksjoner. Ved å prøve å komme til enighet med den delen som stadig demonstrerer for meg sin konfrontasjon og motstand, føler jeg at jeg trenger skaperen, den eneste som kan kople disse to delene sammen. Jo mer jeg trenger Ham til å forene disse to motstridene delene, i den grad jeg er enig med skaperen, med Hans natur, eksistens og styring, vil jeg akseptere at denne egenskapen vil styre meg.

Jo mer jeg prøver å annullere meg selv foran gruppen, jo tydeligere blir det for meg at jeg ikke er klar til å annullere meg selv forran de andre. Til syvende og sist vil jeg slå meg selv blå og gul for å presisere at jeg ikke er klar til å gi etter under noen omstendigheter. Jeg når et slikt hat som Mount Sinai (Sinah betyr hat på hebraisk). Men fordi jeg har prøvd å annullere meg selv så mange ganger, innser jeg at jeg må gjøre dette, og derfor føler jeg behov for hjelp fra den øvre kraft.

Fra den 1^st delen av den Daily Kabbalah Lesson 4/19/13, Shamati #68

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Hele arbeidet vårt handler om å foreta rett valg, som skrevet står: «Velg livet!» Vi må konstant klatre på stigen til et mer kvalitativt valg. Skaperen ønsker å avdekkes for skapningen. Han vil de skal fremkalle ham og føle at han er den eneste kraften i verden, god og velgjørende. Men vi må selv oppdage det, i ønskene våre. Det vil si; vi må forandre oss, så vi kan se at skaperen er god og at det ikke finnes noe annet i verden enn hans godhet.

Det første valget vi har, er å prøve å se avdekkelsen av den øvre kraften i alt som skjer i verden. En person må forestille seg selv stående i midten; på venstresiden er denne livlige, aktive verden og på høyresiden er skaperen. Mennesket står mellom disse to og velger hvem som skal vinne og dirigere hele dette orkesteret: verden selv, eller skaperen – eller kanskje de kan gjøre det sammen, eller er det skaperen som opererer gjennom denne verden?

Det tar en god stund før man oppklarer dette. Ens første valg er at «det finnes ingen annen enn ham.» Og etterat en bestemmer seg for at det ikke finnes noe annet enn den øvre kraften, vil en oppklare at den er god og velgjørende.

Det vil si at det ikke er nok å se verden under ledelse av den enestående skaperen. Det er også nødvendig at man forsvarer hans ledelse og være absolutt overbevist om at han er god og velgjørende gjennom det at vi korrigerer oss.

Vi står overfor dette dobbelt-valget. Senere begynner vi å oppklare enda høyere nivå av «tro over fornuft«, men det viktigste er å ta denne første beslutningen. Det er dette forberedelsesfasen består av; når vi må forandre oss – for ingenting endrer seg, bortsett fra oss. Slik oppnår vi den spirituelle virkeligheten.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 24/4/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I all skapelsen, fra uendelighetens virkelighet og alle de øvre virkelighetene, Adam Kadmon, Atzilut, Beria, Yetzira, Assiya og alle Partzufim og Sefirot til denne virkeligheten, som er den siste og aller laveste og inkluderer hele universet, den uorganiske, organiske og animale naturen og mennesker på jorden, er det kun mennesket som har fri vilje. Og av alle menneskene gjelder det kun de som spørsmålet angående «hva er meningen med dette livet?» oppstår.

Når en person plutselig får behov for å vite hvorfor han lever, får han med dette spørsmålet sjansen til å korrigere livet sitt og fylle det med mening. Selve spørsmålet indikerer en viss forbindelse med livets kilde. Det betyr at han har mulighet til å korrigere forholdet sitt med kilden. I dag oppstår dette spørsmålet hos mange mennesker og vi ser at depresjon er et utstrakt problem.

Om vi kunne fastslå hva mangelen på kommunikasjon mellom oss er, hvor bristen i kontakten ligger, kunne vi korrigere oss. Vi kunne sammenslå det dårlige og det gode systemet vi har og se hvilken forbindelse er ødelagt og hvilken er uskadd. Det kan vi imidlertid ikke, siden mennesket kun ble skapt med den dårlige energien. Alt jeg føler er ønsket om nytelse. Jeg hverken forstår, eller er istand til å tenke på noe annet. Slik er jeg programmert internt.

Alt jeg iakttar, alt jeg ser og føler, alt jeg forholder meg til, all min bevisste og ubevisste adferd, hver dag av mitt liv dreier seg kun om ett spørsmål: «Hvordan kan jeg nyte hvert eneste minutt og hver eneste nye mulighet.» Slik er mennesket skapt og ute av stand til å bryte sirkelen.

Jeg har lyst til å gjøre noe godt for noen fordi jeg har et spesielt forhold til dette mennesket og føler nærhet. Den gode følelsen min avhenger av den gode følelsen hos denne personen. Ikke bare mennesket, men også hele den uorganiske, den organiske og den animale naturen opererer ifølge dette prinsippet. Vi kan se det overalt; fra de minste elementær-partiklene og bølgene, til gigantiske objekter og hele galakser. Det finnes kun ett ønske i alt – å gripe fatt i det som er bra for meg og å avvise det som er skadelig.

Det egoistiske ønsket om nytelse på det uorganiske, det organiske, det animale og det kommunikative nivået i naturen, opererer kun på denne måten. Men på det kommunikative nivået får vi i tillegg en spesiell frihet til å velge. Mennesket utvikles fra animalt nivå, fra apene og begynner på et visst punkt i livet å stille seg selv spørsmålet: «Hvorfor lever jeg, hva er meningen med livet, hva er livets kilde, har det noen mening?»

Gjennom utviklingen og som resultat av motgang og alt man har gjennomgått, begynner man gradvis å se det store bildet. Spørsmålet om meningen med livet tvinger en da til å oppklare hva man mangler – man blir nødt til å finne ut hvorfor man lever. Selv om man har et godt liv oppstår spørsmålet om livet har noen mening og hva man kan oppnå.

Noen vender seg til religion og det gir en et visst håp, siden man blir lovet at ting blir bedre etter døden. Det er ingen virkelig løsning, siden det ikke gir noe svar på spørsmålet. Man blir bare beroliget av andres fortellinger.

Læren om kabbalah tilbyr oss en reell sjanse til å se virkeligheten hinsides grensene til fysisk død. Den sier: «Du skal få se virkeligheten din mens du lever.» Det betyr at vi ved å forandre holdningen vi har til virkeligheten, begynner å se den motsatte virkeligheten utenfor oss. Vi går ut fra oss selv til den eksterne virkeligheten, som for å identifisere oss med den og slik forlater vi kroppen, det animale nivået og oppnår nye sanser, nye egenskaper som kalles menneskelige egenskaper.

Vi identifiserer oss med og kobler oss sammen med hele naturen utenfor oss. Slik oppnår vi en utenfor-kroppen-eksistens, spirituelt liv. Vi blir nødt til å gjøre det her, i denne verden, i denne virkeligheten, i dette livet og da vil vi gå over til den neste virkeligheten. Nå befinner vi oss tross alt på virkelighetens animale nivå. I vår virkelighet har vi de uorganiske, de organiske og de animale nivå i naturen. Vi tilhører animalt nivå, men er mer utviklet enn andre dyr.

Vi må gå videre til det menneskelige nivå, til Adams nivå, som betyr «lignende» (på hebraisk; Domeh) den øvre kraften, kraften av kjærlighet og giverglede. Når man går ut fra seg selv, begynner man å se og føle denne annerledes virkeligheten. Man begynner å erfare livet utenfor kroppen, som i en kollektiv matrix med eksistens over materie.

Det er nøyaktig denne formen for eksistens som kalles det menneskelige nivå. Vi oppnår det ved å tiltrekke oss giverkraften som eksisterer i naturen, legger den til mottakerkraften, kraften av egoet vårt – og begynner å korrigere det ved å forvandle det til giverkraft. Slik kommer vi til det spirituelle nivået.

Nå befinner vi oss i omformingsfasen fra ett nivå til et annet og i nær fremtid vil vi kunne se hvordan hele verden må gå videre til neste fase i evolusjonen.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 19/3/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Evolusjon, Fri vilje, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Alle handler ifølge roten til sin egen sjel og lyset som endrer har innvirning på en ifølge roten til denne sjelen.  Når vi iakttar hverandre skjønner vi derfor ikke motivene bak handlingene våre; vi ser ikke hvilke informative gener og hvilke korresponderende lys som transformeres i oss. Vi klarer ikke å bedømme hverandre på rett vis og det er derfor vi sier at det alltid er nødvendig å være imøtekommende overfor venner.

I forhold til seg selv, har mennesket fri vilje og må prøve å konstruere en omgivelse rundt seg selv som er til maksimal inspirasjon. En må vie seg til det miljøet, bøye seg for det og innlemmes i det så mye som mulig, som det står skrevet: «Alt du har i dine hender, i din makt, må du utrette.»

Samtidig med dette eksisterer det også en generell utviklingsplan. Vi befinner oss i en prosess der hele verden begynner å våkne. Derfor er utviklingen vår avhengig av hele verdens utvikling. Dette puslespillet vekkes mer og mer og inni det må hver og èn fylle sin designerte plass. Jo mer verden generelt avanserer, jo mer avanserer derfor også vi, «Israel», folket som søker skaperen. Og samtidig, gjennom vår avansering, inspirerer vi hele verden.

Det er derfor umulig å holde disse to komponentene i arbeidet adskilt. Alle er forbundet og avhengige av hverandre på en måte som er umulig å adskille: både det indre arbeidet, med hjelp av de informative genene våre og vårt personlige endrende lys og også i gruppen og det generelle arbeidet for Israels folk i Israels land og for hele verden. Det er på tide å inspirere alle. Men jo mer internt et lag er, dess viktigere er inspirasjonen.

En som hele tiden snubler og derfor føler seg underlegen, må forstå at dette er til ens eget beste og blir på denne måten vist sin virkelige tilstand. Man må være takknemlig både for det som er dårlig og det som er godt, for det gode og dårlige blir veid sammenlagt. Formen det gode og dårlige viser seg i, avhenger kun av det endrende lyset. Og det er alltid viktig å sjekke oss selv ifølge innlemmelsen vår i et samfunn: Hvor mye er du rede for og opptatt av å se hele gruppen og hele verden generelt, som din egen sjel?

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 20/3/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Gruppearbeid, Indre arbeid, Samfunn, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Alt vårt arbeid kommer ned for å åpenbare en mangel i oss. Selv før vi begynner å gjøre noe, har skaperen allerede forberedt alt og befinner seg i en tilstand av absolutt hvile. Fra Hans side er det alltid beredskap. Han venter bare på enhver mulighet en person gir Han, som betyr når personen avslører en ekstra mangel som oppnås gjennom egne krefter, og ikke i det skaperen har fremkalt i ham.

Derfor må det være noe i tillegg til vår egen innsats. Men fra hvor kan denne innsatsen komme hvis vi eksisterer i dette hellige systemet som skaperen har arrangert for oss? Hvor kan jeg legge til noe av mitt eget? Hvordan?

Den eneste måten jeg kan legge til noe av mitt eget er å anstrenge meg på mitt nivå, og ikke på nivået over meg, ved å koble oss sammen og på en eller annen måte inspirere hverandre. Bare på grunn av det faktum at jeg vekker de andre med fysiske handlinger, og de vekker meg, kan vi skape en ekstra oppvåkning mot det øvre fra vår side. Ved dette korrigerer vi faktisk det knuste, korrigere gapet mellom oss, ved å påvirke det spirituelle nivå fra det korporelle nivå.

På det spirituelle nivå utfører skaperen korreksjonene, mens alt vi trenger å gjøre, er å starte arbeidet med tilkoblingen mellom oss, og deretter fullfører skaperen resten. I den korrigerte og tilkoblede beholderen vil vi begynne å oppdage Han.

Dermed begynner vi å stige, og hver gang kreves det en sterkere forbindelse under forhold som blir mer og mer spesielle, mer vanskelige og mot en høyere følelse av enhet. Det er derfor det blir sagt at all vår frie vilje ligger i å velge det riktige miljøet. Ved slike handlinger blir en person vekket og vekker innvendig flere kvalitative lidenskaper og begjær mot givergledens egenskap. Han oppdager hver gang trompeten ovenfra som kommer fra at skaperen kaller på ham og ber ham om å tilkoble seg og å stige. Ved å bygge en kollektiv beholder vil en person bli belønnet med åpenbaringen av givergledens egenskap i denne beholderen, som kalles åpenbaringen av skaperen som er kledd og åpenbart i det skapte vesen.

Fra den 1st delen av den Daily Kabbalah Lesson 2/27/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Samhold - Inga kommentarer →

Alle trenger tid og frihet til å utvikle seg uten noen form for tvang. Dere kan se at jeg fritt lar folk komme til leksjonene og prøver ikke å stanse noen som ønsker å dra. Hvis en person ikke er skadelig, hvis han ikke lider av en mental sykdom – slik at studier av denne art kan være skadelig for ham, er jeg alltid glad for å se ham, selv om han kommer èn gang i året. La han komme hit og la han sjekke ut andre steder, så sant han klargjør sakene så raskt som mulig. Min jobb er å hjelpe ham med det – og ikke å binde ham til det.

Mennesker kan være i ulike sirkler, avhengig av hvor mye de setter seg selv inn i dette arbeidet som er gradvis mer internt. Betingelsene er tøffere, de tar større ansvar inn over seg og trenger mer hjelp. Så hver sirkel trenger «politi og vektere», som gradvis er strengere, helt inn til den innerste sirkelen.

Dere kan avgjøre alt dette mellom dere. Det er ikke så klart nå, siden dere ikke forstår roten til sjelene deres. Senere vil alt bli klarere. Det er i en slik utstrekning at Rabbi Shimons studenter visste nøyaktig hvilken Sefira sjelen til hver venn som er i den generelle strukturen av de ti Sefirot  kom fra.

Vi må respektere et menneskes tålmodighet, siden alt kan forandre seg og den ene dagen er ulik den andre. Så en som kommer til leksjonene i årevis og alltid er tilstede og vender tilbake gang på gang, utfører et enormt arbeide ved dette. Uansett er han innlemmet i alle. Dessuten avanserer han i studiet av materiet. Hver gang påvirkes han av omsluttende og indre lys, gjennom studiet, læreren og omgivelsen.

Dette er fantastisk! Vi setter ikke pris på hver stund vi fikk for å opprette kontakt, eller bare i retning av avdekkelse av skaperen.Det er tegn på mangel på respekt og viktighet for det spirituelle. Så tålmodighet er ikke bare å vente på ett sted. Tålmodighet er å gjøre mitt beste og å akseptere resultatet!

Det kan godt være at jeg ikke klarer å glede meg hvert øyeblikk over det jeg tildeles – siden jeg mangler følelsen av at alt kommer fra skaperen – selv de mest ubehagelige begivenheter. Men fortsatt må vi anse tålmodighet som noe verdifullt.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 2/1/13, «Introduction to the Study of the Ten Sefirot»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →