Spørsmål: Hvorfor skal tilstandene enhet, kjærlighet og samarbeid være spesielt viktige for oss?

Svar: De er uunnværlige for oss fordi vi må ”reklamere” dem til hverandre ved å spille et spill som tillater oss å forbedre disse tilstandene før lidelser treffer oss bakfra. Vi ser ikke dette bildet foreløpig, men vi kan få gruppen til å påvirke hver av oss på en måte så vi alle ønsker det. Med hjelp av sjalusi, misunnelse og stolthet kan man bli tvunget til å avansere før lidelse treffer en bakfra. Vi ønsker virkelig å bli stimulert på denne måten.

Det er ille når lidelse dytter oss ”bakfra”, vi foretrekker bevisst avansement. Vi må bygge en gruppe der hvert medlem uttrykker og deler en oppfatning om at samhold og samtrafikk er fantastisk, så vi er de som tilnærmer oss skaperen ved å avansere mot ham bevisst.

Spørsmål: Så hvor er den “frie viljen” her? Selv om vi løper ifra slagene som treffer oss bakfra, selv om vi bevisst går videre og forfølger vår forbindelse med skaperen, handler vi fortsatt ut fra vår animalske, egoistiske natur. Hvordan kan vi koble oss fra den og handle annerledes (ikke egoistisk) og klare å stige til skaperens nivå uansett hvor egositiske vi er? Hvor er høyden over vårt animalistiske natur her?

Hva betyr ”frivillig deltakelse?” Hvordan kan vi slippe unna slagene og lidelsen, unngå gleder og heve oss over dem? Hvorfor er det nivået vi befinner oss på enten ”pisket” eller ”motivert av det søte”  ansett som animalistisk? Hvordan kan vi heve oss over det animale utviklings-nivået og vokse fornuftig?

Svar: Endelig begynner vi å innse at skaperen har utarbeidet en perfekt tilstand for oss: gruppen. Gruppen er ikke bare en metode for overgang fra kjærlighet til venner, til kjærlighet for skaperen. Men er et konkret sted hvor vi ”ikke er avhengige” av våre venner. Vi er avhengige av skaperen og må derfor forholde oss til Ham på en god måte. Mens vi ikke er avengige av våre venner i gruppen, så er dette punktet der vi får en mulighet til å avansere på. Det er basert på den rette holdningen til enhet blandt venner – den type relasjoner hvor vi ikke får noe igjen!

Dette er punktet hvor vi endelig realiserer den spesielle tilstanden som skaperen forberedte til oss på den tiden da hele skaperverket knustes i mange fragmenter som igjen ga dem en sjanse til å gjenforenes.  Bare etter at de gjenvinner enhet kan de uttrykke fri vilje uten noen slags følelser, enten gode eller dårlige. Bare da vil de få sjansen til å heve seg over sin natur. Bare da!

Fra Georgia Convention 11/5/12, Leksjon 1

Kategori: Fri vilje, Gruppearbeid, Kjærlighet, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: I disse dager svirrer ryktene på internett om prognoser for noen ubehagelige begivenheter som kommer til å skje i desember 2012. Hva sier kabbalah om dette? Vær så snill og berolige verden!

Svar: Hvordan kan jeg berolige deg?

Jeg tror at alt avhenger av oss, deg inkludert. Jeg har ikke tenkt å berolige deg, men heller tvert imot. Vi eksisterer virkelig i en sylskarp fri vilje og desember – og hele neste år avhenger av oss. De tilstandene vi må gjennomgå, bestemmes bare av vår globale gruppe og ingen andre.

Derfor kommer jeg ikke til å berolige noen av dere. Dere er, tvert imot, nødt til å føle veldig tydelig at hele verden avhenger av dere. Dette må dere bevisst innse, det vil si at dere må ta oppgaven alvorlig og ha en konstant gjensidig motivasjon i hjertene deres.

Føler dere hvordan hjertene våre samles mer og mer til èn ball? Bare dette vil redde situasjonen og gjøre den vidunderlig. Den blir vidunderlig fordi vi vil huske at vi er nødt til å komme nærmere hverandre og forène oss mer, til vi klarer å samle hele hjertet vårt til ett. Da trenger vi ikke å frykte noen kalender.

Fra kongressen i Georgia, 6/11/12, Leksjon 3

Kategori: Bønn, Egoisme, Fri vilje, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Kongresser, Krise, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kan en vilken som helst person, inkludert meg selv, stige opp til det øverste nivå, som appelerer til Hans natur? Kan jeg bevisst stige til det nivået eller er det bare basert på mine følelser? Hvis vi snakker om bevissthet, skiller Kabbalah mellom fornuft og sinn?

Svar: Kabbalah sier at menneskets vesen består av tanker og begjær. Ønsket er det viktigste fordi det er det reelle innholdet i verden. Ønsket spinner elektroner og molekyler, forårsaker tilkobling og frakobling av elementer, ønsket er alt.

Men på de livløse, vegetative og animale nivåer, er et ønske utført instinktivt, tvangsmessig- impulsivt. Alt fungere som dette, inkludert mennesker som tilhører det animale nivået.

En persom som begynner å studere Kabbalah forsøker å stige til det neste nivå av begjær, det vil si å forandre seg fra egenskapen mottak til egenskapen av giverglede… Så begynner han å bruke fornuften, men ikke den som eksisterer ved siden av vår egoisme for å motta mer i hver bevegelse, i hvert tilfelle. Dyr har også en slik resonnering, i likhet med hver plante og stein, som hele tiden forsøker å innta den beste posisjonen i forhold til tyngdekraften, eller for å bevare sin struktur. Vi snakker her om det frie sinn.

Fri vilje oppstår kun når en person har to motstridende krefter- å motta og å gi. Og en ny reell resonnering oppstår mellom dem. Det er ikke den som er knyttet til et ønske og hjelper en å motta mer, ved å beregne sine handlinger. Men den resonneringen som oppstår på motliggenheten mellom de to ønskene og forårsaker skapelsen av en struktur midt i mellom, som består av begge kreftene, mottak og giverglede, den såkalte midtlinjen. En person som har begge disse kreftene og bygger seg selv ut av dem, er faktisk fri og fornuftig.

Fra Georgia Convention 11/05/12, Leksjon 1

Kategori: Egoisme, Fri vilje, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Verden opplever i dag et stadig økende behov for kontakt. På den ene siden realiserer den integrerende forbindelsen seg, mens på den andre, uttrykkes vår manglende tilpasningsevne seg i form av en krise.

For å kunne hjelpe mennesker som har et brennende ønske om spirituell utvikling, for kontakt og samhold, vil vi i dette samholdet, ved å ligne naturen, bli istand til å realisere den øvre energien som styrer det, å fornemme, å se og lære å mestre systemet som kontrollerer oss – den såkalte øvre virkeligheten. Derfor samles vi og ønsker gradvis å tilpasse oss i likevekt med dette systemet, med naturen. En slik skritt-for-skritt innfartsvinkel kalles nivåene av spirituell oppstigning, en spirituell likhet.

Dette er seriøst kompliserte nivåer, siden vi er nødt til å beseire dem og motstå vårt ego. Ved å motstå det, lærer vi å kjenne og å tilegne oss systemet.

Akkurat som alle systemer i vår virkelighet opereres av to motvirkende krefter (pluss og minus, sammentrekning og utvidelse, osv), finnes det mellom dem en mekanisk, elektrisk, pneumatisk, eller annen form for mekanisme – og det er disse to kreftene som står bak utviklingen og bevegelsen i denne mekanismen, finnes det to konstant motvirkende krefter i våre kropper. I sin helhet, kan de reduseres til absorberingskrefter, absorbering og utskillelse. Vi eksisterer på grunnlag av disse to kreftene. De mer eller mindre nøytraliserer hverandre, eller opererer vekselvis på nivåene i naturen – bortsett fra ett eneste interesant tilfelle: mennesket.

Mennesket befinner seg kun under påvirkning av ett virkemiddel: den egoistiske energien som kontrollerer og styrer det og gjør hva det vil med det. Det finnes ikke noen kraft i motsetning til egoet vårt – og det er dette som er problemet. Derfor er vi ikke i likevekt. Vi er ikke smarte. Vi gjør ikke det vi vil. Konstant gjør vi det egoet vårt tvinger oss til å gjøre, selv om det kan skade oss.

Se på hva som skjer i verden i dag! Vi sager ned grenen vi sitter på. Vi forurenser luften vi puster inn, hugger ned skoger, forvandler enorme områder til tørr ørken, forårsaker smelting av isfjell og katastrofale endringer i klimaet, slik at det snart blir umulig å eksistere på denne kloden. Farten på denne krisen akselerer truende og det finnes ikke noe vi kan gjøre.

Hvorfor gjør naturen dette? Det er  for å vise oss i hvor stor utstrekning vi styres av denne ene egoistiske kraften og hvor mye vi mangler den andre kraften som står i motsetning til den, for i det minste å oppnå balanse. Selv om vi hadde vært fullstendig motsatte den egoistiske kraften, selv om vi hadde vært absolutte altruister, kunne vi heller ikke ha eksistert. Der må være en balansekraft mellom disse to kreftene, loven om likevekt, loven om riktig veksling.

Så vi behøver det andre virkemiddelet – og vi har det ikke. Men det finnes på nivåene av uorganisk, organisk og animalsk natur. Det er instinkt!

Instinktet får dyr til å utføre visse handlinger og til å la være å utføre andre. Det får dem til å beherske seg, så de ikke tar dårlige avgjørelser. Når en løve oppdager en løve som er sterkere enn seg selv, vil den trekke seg tilbake. Det finnes en tydelig ordensrang, styrkeprøvelse og tilbaketrekning. Det vil si, det finnes en begrensningskraft i henhold til naturen og ulike fenomen, uansett hvilke. Dyr oppfører seg i følge prinsipp av ordinært dyre-ego som balanseres av et beskyttende instinkt.

Det har ikke vi. Vi mangler det, men er nødt til å tilegne oss det. Hvis ikke, vil vi befinne oss i en situasjon der eksistensen vår trues!

Læren om kabbala virkeliggjøres i vår tid, for at vi, på et vis, skal kunne tilegne oss det andre virkemiddelet som får oss til å beherske oss og få egoet i likevekt. Det er motsatt egoet. Det kalles altruisme, giveregenskap, kjærlighet.

Om vi kan oppdage denne energien i naturen og på et vis ta det opp i oss og begynne å gjensidig balansere de to kreftene, kan vi være sikre på at vår eksistens blir trygg, behagelig, god og fornøyelig. Hvis ikke, blir vår fremtidige utvikling katastrofal. Vi ser hvor fortapte vi er i egoet, dag for dag og det vil begynne å fortære oss mens vi ennå er i live og etterlate oss uten håp om å overleve.

Derfor har vi kongresser. Vi gjør det for å tilegne oss virkemiddelet som er motsatt egoismen, for å prøve å balansere de to motsatte kreftene i oss og å oppnå midtpunktet, der vi kan være frie – med fri vilje, frihet til å velge – slik at vi kan styre oss selv og avansere. Dette er hva vi ønsker å oppnå.

Fra en virtuell leksjon om innføring i kabbala, 23/9/12

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Fri vilje, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi hadde en veldig sterk kongress, med høy kvalitet, i Kharkov og gjorde et stort skritt forover. Det har fått alle gruppene våre rundt om i verden til å avansere. Vi følte universal deltakelse: Alle var sammen med oss, fra hele verden. Alle var koblet sammen. La oss håpe at dette vil føre oss til et høyere, sterkere og mer internt kontaktnivå, sammenlignet med det forrige nivået.

Det er klart at all denne suksessen ikke hadde vært mulig uten alt forarbeid og selvoppofrelse alle gjorde for å oppnå skapelsesmålet. Jeg tror vi har klart å fornemme det og virkeliggjøre det bedre. Jeg er takknemlig til alle deltakerne og er veldig stolt av dere. Jeg sikter til alle som organiserte og deltok på kongressen og følte hvor viktig dette skrittet forover var for oss. Jeg er glad for at alt gikk slik det gikk.

La oss håpe at vi fra nå av kommer til å fortsette å gå dypere inn i kontakten vår og at vi innenfor den vil avdekke hvordan alt avgjøres av vår bønn til skaperen. Selv om jeg nå henvender meg til dere, må vi fortsatt takke skaperen for at han leder oss, ledsager oss og avanserer oss mot seg, for at vi har en høyere energi som leder oss og for å ha gjort oss verdige framgangen.

Det viktigste jeg ønsket å formidle dere på denne kongressen er følelsen av at når dere befinner dere i en gruppe som diskuterer, lytter og danser innenfor konseptet av en «gruppe», da holder det dere oppe. Men i samme øyeblikk dere forlater dette konseptet, selv om dere fortsatt fysisk befinner dere i gruppen, vil dere umiddelbart henfalle i tanker.

Dere trengte å føle denne oppturen hver gang dere er sammen med vennene, som påvirker dere og dominerer hjertet og sinnet deres – og en nedtur, når dere av en eller annen grunn bryter forbindelsen med dem.

Vi trengte å få følelsen av hvor nødvendig det er å konstant være under innflytelse av omgivelsen. Ellers går du straks tilbake til animal tilstand. Jeg er bare menneskelig når gruppen styrer meg.

Disse to nivåene trengte å klargjøres for alle og hele timetabellen på kongressen førte mot dette målet. Om vi klarte å realisere det litt, må vi nå begynne å forsterke det: å forstå hvor ekstremt betydelig omgivelsens påvirkning er, som Baal HaSulam snakker om. Her ligger hele min frie vilje: i å styrke denne omgivelsen på alle måter jeg kan, ved å øke sårbarheten min.

Omgivelsen må bli sterkere og ha større innflytelse over meg. Vårt gjensidige ansvar må gjelde her: mitt, i forhold til holdningen min overfor dem – og deres, i forhold til deres holdning overfor meg – og alltid holde meg over de fysiske beregningene mine. Det vil føre oss til ydmykhet og sjelelig hengivenhet – tilstandene som fører til oppnåelse av målet.

Utdrag fra en samtale under et måltid, etter Kongressen i Kharkov, 20/08/12

Kategori: Fri vilje, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

For å bringe en person til forståelse av den sanne virkeligheten som ligger utenfor grensene for hans oppfatning, forståelse og vanlige følelser lar skaperen oss gjennomgå en gradvis prosess av utvikling. Så vi har muligheten mens vi lever i denne verden for å forberede oss til forståelsen av den sanne virkeligheten. Hvis vi forbereder oss selv vil det i henhold til planen til skaperverket som driver oss, som bringer oss nærmere og nærmere den sanne virkeligheten, vil vi etter hvert oppdage dette, noe som betyr at vi oppnår åpenbaringen av skaperen overfor skapningene.

Men hvis vi ikke forbereder oss på en riktig måte, eller bruker våre liv til å korrigere vår oppfatning, men heller prøver å nyte den direkte i vårt ego, føler vi smerte når skaperen kommer nærmere oss. Uansett hvordan vi handler utfra vårt ego, vil vi føle den globale krisen og de forskjellige problemene på alle livets områder.

Uansett hvor vi bruker vårt ego, som ikke er klar for korrigering og endring, føler vi en krise: i utdannelse, kultur, økonomi, finanslivet, økologi, familier som går i oppløsning, terror og rusmisbruk. Hvis vi undersøker de vonde punktene i det imaginære bildet av vår verden og prøver å finne ut hvor følelsen av krise og smerte stammer fra, den bitre smaken av forfriskninger på Kongens bord, ser vi at all bitterhet stammer fra vårt voksende ego.

Overalt hvor vårt ego (som skulle bli korrigert, men ikke var forberedt på dette) er involvert, møter vi en krise og alle problemene som blir avdekket i verden nå. Så konklusjonen er at vi må forberede oss med hjelp av alle de muligheten vi har.

Hvis vi jobber i en gruppe, med studier og med formidling på alvor og bruker alle de midler som ble gitt oss av skaperen, vil vi føle en god og søt smak ved å nærme oss åpenbaringen av skaperen, og ingen bitterhet. Alt avhenger utelukkende av vår forberedelse, av det arbeidet som tilsynelatende er vår frie vilje.

Du ble brakt til studiene, til gruppen og fikk alle forklaringene på hva du skal gjøre; nå må du ta et valg! Du er fri til å gjøre hva du ser passende i Kongens gård, men hvis du glemmer at du kom dit for å forberede deg til et festmåltid, vil du føle en forferdelig smak når den kommer, da du ikke er forberedt på dette. Så ALT ligger i dine hender, og alt avhenger av forberedelse.

Fra første delen av Daily Kabbalah Leksjon 7/13/12, Writings of Baal HaSulam

Arkivert under: Daily Kabbala Lesson, Egoisme, Free Will, gruppearbeid, indre arbeid, Kabbalah Formidling | Legg til kommentar →

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Fri vilje, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon - Inga kommentarer →

Spørsmål: Har verden en mulighet til å nå korrigering iløpet av de 228 årene som gjenstår av de 6000 årene vi ble tildelt – og hvordan vil vi fornemme det?

Svar: Ingen vet sikkert hvor mye tid gjenstår før Gmar Tikkun (korrigeringens avslutning). Profetene omtalte dette mye i skjulte hentydninger. Det viser at heller ikke de visste når det ville inntreffe, siden det relateres til vår frie vilje. Baal HaSulam trodde at Gmar Tikkun ville skje i morgen, om ikke i dag, siden alt er gjort klart for det ovenfra!

Vi tror også at det vil skje snart. Vi baserer vår tro på det som skjer i verden i dag, selv om ingen vet noe med sikkerhet. Det sies at korrigeringen kommer til å ta 6000 år, noe som tilsier at det er 228 år igjen. Men er det virkelig  denne tidsperioden vi har for å nå Gmar Tikkun, på en god måte eller på en dårlig måte?

På en god måte kan vi nå korrigeringen i morgen, eller selv i dag. Det finnes ingen begrensning her. Ønsker vi å bli korrigert, vil ønskene våre umiddelbart påkalle innflytelsen av det øvre feltet over oss. Ingen spesiell ordning fra skaperens side er nødvendig. Vårt ønske er tilstrekkelig for å fremkalle det. Vi kontrollerer selv tilstandene vi befinner oss i.

Vi vet ikke når det vil skje, men når vi nærmer oss Gmar Tikkun – etter avdekkelsen av den øvre virkeligheten, som kalles en spirituell fødsel – fornemmer vi fortsatt denne virkeligheten i alle de 125 gradene av spirituell oppstigning. I samme øyeblikk som vi når generell korrigering og alle er korrigert, oppstår en kontakt mellom alle beholderne, mellom alle de individuelle spirituelle ønskene – og da forsvinner vår virkelighet, siden der er èn generell beholder for alle mottakerønskene.

Når dens siste partikkel beveger seg mot påvirkning og giveregenskap, gjenstår ikke ett eneste ønske som ikke er korrigert og eksisterer for å gi. Fornemmelsen av denne virkeligheten, som kun eksisterer innenfor det egoistiske ønsket uten noen Masach (skjerm) vil derfor forsvinne! Og kun den øvre virkeligheten gjenstår!

Siden alle ønskene er forbundet, forènes alle virkelighetene og blir til èn generell øvre virkelighet – på nivået av Ein Sof (uendeligheten). Så ved å oppnå Gmar Tikkun med hele verden, vil fornemmelsen din av denne virkeligheten opphøre. Du trenger den ikke lengre! Du vil heller ikke lengre ha noen beholder for å oppfatte den med, siden du har korrigert det siste egoistiske ønsket ditt. Da vil denne realiteten forsvinne fra fornemmelsen din.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/6/12, Shamati #30

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Fri vilje, Kropp og sjel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Det står skrevet: «Der er ingen bruk av makt i det spirituelle», noe som vil si at man kun avanserer gjennom fri vilje. Det er kun her vi har et valg – og ikke i noen ting annet. Derfor bør vi ikke snakke om fri vilje i sammenhenger der vi ikke har noen reell frihet.

Frihet ble kun gitt oss for å forène oss med gruppen, med menneskeheten, med hele verden, med komponentene av min egen sjel – som kun i min innbilning opptrer som eksterne og fremmede, hatefulle og fjerne, spirituelt og fysisk. Og handlinger der jeg forsøker å føre dem nærmere meg er stedet der jeg er tildelt fri vilje. Det er fordi dette faktisk er det eneste jeg behøver å gjøre. Der er ingenting annet enn korrigering av min sjels beholder, der jeg må føre alle dens komponenter nærmere for å kunne oppfatte dem som mine egne.

Jeg må fornemme hele virkeligheten, alt som synes å være på utsiden, som mine nærmeste bestanddeler; til og med nærmere enn min egen kropp. Kroppen er tross alt bare et dyr som lever og dør. Men de komponentene jeg nå fornemmer utenfor meg er de uorganiske, de organiske, de animale og de menneskelige nivåene til sjelen min.

Hele virkeligheten omkring meg nå, er fire nivåer av min sjels beholder. Derfor ser jeg dem foreløpig utenfor meg. Kroppen er et produkt av fantasien min. Det bare synes for meg som om jeg eksisterer i den. Jeg må derfor, mens jeg befinner meg i denne innbilte kroppen, prøve å føre alle komponentene av sjelen min på de første, andre, tredje og fjerde nivåene nærmere meg. Jeg må forholde meg kjærlig til dem, siden de er alt jeg har; de er hele min skatt.

Og når det gjelder denne kroppen, så er den en illusjon; den lever og dør i fantasien min. Den har ingen tilhørighet i den spirituelle virkeligheten. Alle jeg nå ser rundt omkring meg – de er spiritualiteten min. Fører jeg dem nærmere meg, vil disse korrigerte ønskene og min korrigerte holdning overfor dem bli til min spirituelle kropp. I dem avdekker jeg skaperen.

Derfor står det skrevet: «Skaperen er skjult i virkeligheten».

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/6/12, Shamati

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Samhold - Inga kommentarer →

Når vi omtaler lyset, sikter vi til forekomsten som tar plass i ønsket. Det betyr at jeg ønsker å være god mot noen uten noen baktanke om personlig gagn. Jo mer jeg gransker meg selv ser jeg at det ikke er lysten på selvtilfredsstillelse som driver meg. Dette er lyset: Det er som om en ånd er kommet over meg – og jeg ønsker å påvirke, å gi, å elske andre og bare ønske dem velvære – for slik gleder jeg skaperen.

Når jeg arbeider i en gruppe, påkaller jeg lyset som endrer. I «kroppen» min, i ønsket mitt, danner det fenomenet som kalles lyset. Da påvirker det omsluttende lyset – Ohr Makif – ønsket, så det kan fornemme forekomsten av lyset internt.

Spørsmål: Hvor kommer Ohr Makif fra?

Svar: Det kommer fra et høyere nivå. Jeg kan ikke motta det inni meg, derfor «omslutter» det meg og forbereder ønsket mitt, beholderen min, for å trè inn i det senere. Dette lyset er også inni meg, men jeg føler det ikke ennå. Det er som om det betjenes fra en avstand: Noe modnes i meg, men jeg fornemmer det indirekte, i henhold til resultatene.

Uansett befinner alt seg inni et menneske: alle lysene og alle virkelighetene, inkludert Ein Sof – uendelighetens virkelighet.

Spørsmål: Er jeg nødt til å arbeide i en gruppe for å kunne føle det?

Svar: Du må følge kabbalistenes råd, det vi kaller «vise menns tro» – og utføre deres anbefalinger. Du ledes til gruppen ovenfra og begynner å arbeide i den, selv uten å stille noen spørsmål. Bare senere opptrer spørsmålet om fri vilje – når du forstår hva som skjer, men kommer ingen vei – og innser: «Aha, det er det jeg må gjøre! Jeg må elske vennene…»

Du nærmer deg gjensidig arbeid og fra en «studiesirkel» blir dere en helhet, oppnår ett hjerte og èn tanke, gjør en stor felles innsats og handler overfor hverandre for å fremkalle en mangel hos vennene og heve skaperens storhet i deres øyne.

Da oppdager folk «marken skaperen har velsignet». De vandrer ikke rundt i marken som Jacobs sønner. De oppnår Josefs kraft, som fører dem sammen og tar dem gjennom Egyptens land til Israels land. Dette er hele vårt arbeide og det er her vår frie vilje begynner.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 12/2/12, «Introduction to the Study of the Ten Sefirot»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Gruppearbeid, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “The Freedom”: Når han oppnår skapelsens mål og skaperen tar imot nytelse fra han, vil menneskets essens som er kledd inn i hans tilfredshet kunne ta imot fullstendig evighet, akkurat som han, siden dette er hans vilje. Slik har han blitt belønnet med frihet fra dødsengelen.

Baal HaSulam knytter begrepet frihet til oppfattelsen av virkeligheten. Vi lever i en verden full av krefter. Det finnes ingen materie; den fremstår for oss kun gjennom påvirkning av ulike krefter som stabiliserer denne følelsen for oss.

Jeg opplever den uorganiske, organiske, animalske og menneskelige naturen i alle sine former og på ulike måter. Disse fire kategoriene som fyller mitt følelsesområde er krefter som avdekkes i mitt ønske og som tiltrekker seg, som på en skjerm, bildet av den tredimensjonale, varierte verden.

Dette skjer fordi mitt ønske om å ta imot deler den generelle giverkraften, også kalt lyset, inn i mange typer og nivåer av interne reaksjoner. I det store og det hele skaper dette bildet av den verden der jeg føler og ser alle disse handlingene.

Fra starten av ble jeg derfor gitt en følelse som jeg ikke trengte forberedelser for å oppnå. Jeg har allerede et ønske om å ta imot, og inni det føler jeg verden. I tillegg til dette ser jeg store prosesser innenfor den uorganiske, organiske og animalske naturen, og også mellom disse nivåene. Det handler faktisk om vår indre virkelighet, men vi henter navnene til objektene og fenomenene i den fra det laveste nivået i henhold til prinsippet om grenene og roten.

Jo høyere jeg løftes, jo nærmere kommer jeg lyset gjennom lagene som finnes i mitt ønske. På det laveste nivået ser jeg et bilde av denne verden. Deretter løfter jeg meg til det neste nivået, til ønskene som er nærmere lyset, og disse kreftene står foran meg i form av Partzufim, virkeligheter, og Sefirot. Deretter ser jeg sammenhengen mellom grenen og roten i alt, og i henhold til dette kaller jeg formene som jeg føler for ønsker og forholdet mellom kreftene for lignende navn fra vår verden. Slik blir grenenes språk formet.

Gjennom å løfte seg til det spirituelle nivået, endrer ønskene mine seg. Det er med andre ord slik at jeg endrer meg, og slik løftes jeg til nivået som tilsvarer denne endringen og oppnår likhet med skaperen. Selv om dette kun er det første av de 125 stegene (1/125), eksisterer jeg allerede på dette nivået.  På det neste nivået eksisterer jeg allerede på nivået 2/125. Det betyr at jeg tar på meg en form som ikke forsvinner. Alt er rettet mot giverkraften, akkurat som lyset. Jeg henger fast i det. Jeg er den samme beholderen som den fyller. Slik befinner jeg meg allerede i evigheten, i skaperen. Jeg har tatt steget inn på hans område gjennom mine ønsker, og dette er et løft til det levende nivået, flukten fra «dødsengelen».

Det er samtidig slik at det ikke forstyrrer meg at mitt første nivå befinner seg i min oppfattelse hele tiden, helt fram til løftene tar slutt. Jeg må løftes til dette punktet og bli værende der, for når jeg korrigerer mine ønsker er det fra dette nivået jeg må begynne løftet hver eneste gang. Jeg kan ikke bare løftes fra det nåværende spirituelle nivået til det neste. Jeg må falle og akseptere enda et tillegg til det korrupte ønsket, og deretter løftes til det samme ønsket på et høyere nivå.

Alle de korrupte ønskene utvikler seg fra det laveste nivået. Siden kreftene i filteret av mine ønsker også viser bildet av denne verden, må dette bildet derfor hele tiden stå foran meg. Gjennom å føle det kan jeg løftes videre oppover stigen, fra det ene nivået til det andre, helt til Ein Sof.

Fra del fire av Den daglige kabbalaleksjonen 12/01/2012, «The Freedom»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Fri vilje, Indre arbeid, Kropp og sjel - Inga kommentarer →