“Eksperimentet ble gjennomført av en gruppe forskere under ledelse av psykologiprofessor Philip Zimbardo ved Stanford University. 24 av 75 studenter ble valgt ut til å spille innsatte og leve i et “leke-fengsel” i kjelleren til Standfords psykologibygning.”… 12 studenter ble bedt om å spille rollen som innsatte, og 12 studenter skulle spille fengselsbetjenter.

“Deltagerne tilpasset seg sine roller i så stor grad at det til og med oversteg det Zimbardo selv hadde forventet, da han veiledet “betjentene” til å vise en autoritær atferd og til slutt til å utsette noen av de innsatte for tortur. Mange av de innsatte utviklet på sin side passive holdninger og godtok fysisk mishandling. På forespørsel fra fengselsbetjentene var de til og med villige til å påføre de andre fangene straff om de forsøkte å stoppe det.

Dette eksperimentet påvirket selv Zimbardo, som gjennom sin rolle som “fengselets overordnede” mistet sin rolle som psykolog av syne og tillot at misbruket fortsatte som om det skulle være et virkelig fengsel. Fem av fangene ble så oppskjørtet av hele prosessen at de forlot eksperimentet tidlig i prosessen, og hele eksperimentet ble brått avsluttet etter bare seks dager… i stedet for at den planlagte 14-dagersperioden ble gjennomført. ”

Konklusjon: Mesteparten av ondskapen i verden skjer ikke på grunn av dårlige holdninger, men fordi man blir fortalt: “Vær en del av vår gruppe, gjør som alle andre”. Da føler mennesket at han selv ikke står ansvarlig, men at dette er hans rolle, han ble bedt om å gjøre dette, og slik tillater han seg selv å gjøre ting som han aldri ville ha gjort under normale forhold.

To måneder etter eksperimentet sa en av vaktene at han aldri ville ha trodd at han kunne være i stand til å utføre slike handlinger. Han var sjokkert over hvilket menneske han hadde utviklet seg til å bli, og når han gjorde det, følte han verken anger eller skyld. Først senere, når han begynte å tenke over det hele, forsto han at dette var en del av han som han aldri hadde lagt merke til tidligere.

Selv når en fange ble gitt muligheten til slippe ut av fengselet og ble forklart at eksperimentet var over, var han så dypt involvert i sin rolle at han ikke klarte å akseptere det. Han bekymret seg mer for sitt rykte i fengselet, og han ønsket å gå tilbake til fengselet for å bevise for de andre fangene at han ikke var en sviker.

Min kommentar: Akkurat som vitenskapen om kabbala sier, er det slik at omgivelsene definerer og former mennesket, og bortsett fra omgivelsene finnes det ingen annen kraft som påvirker oss og bestemmer hva vi er og hva vi skal bli. Derfor er det veldig viktig å skape et passende miljø i henhold til meningen med det du ønsker å oppnå. Dette er hovedprinsippet i den kabbalistiske utdannelsen: å være i en gruppe som studerer naturlovene (skaperen) og som ønsker å oppnå balanse og samhold med dem (skaperen).

Kategori: Fri vilje - Inga kommentarer →

Før stimulerte egoismen oss bakfra og fra siden, men holdt alltid stien foran oss åpen.  I dag reises det ikke barrierer på sidene lenger, men foran oss. Det er som om en vegg reiser seg opp foran oss uten at vi har mulighet til å komme unna, og det er ingenting vi kan gjøre.

Denne tilstanden blir mer og mer tydelig : Jeg ønsker egentlig ingenting lenger, det føles ikke som om jeg kan fortsette å vokse på en egoistisk måte. Egoismen er ikke i stand til å gi meg svar på spørsmålene som dukker opp i meg i dag. Jeg har vokst fra de forrige fasene og har nådd det neste spørsmålsnivået, et voksent nivå med nye nødvendigheter.

Mat, sex, familie – alt dette begynner å falle sammen, og er gjort om til merkelige, “muterte” former. Velstand, berømmelse og kunnskap ser ikke ut til å oppfylle mine ønsker heller.

Vitenskapen befinner seg i en krise og klarer ikke å gi svar på mine spørsmål, selv om det for kun 50-60 år siden fortsatt så ut til at den ville gi oss svar på alt.

Makt har blitt smålig i våre øyne: vi ser at dens eneste objektiv er penger. Er det virkelig verdt å kaste bort hele vårt liv for penger!? Mine spørsmål har for lenge siden vokst fra alle nuller en bankkonto noensinne vil kunne vise.

Når et menneske mister det nødvendige “drivstoffet”, vil tomhet dukke opp og han stiller seg selv spørsmålet: ”Hva gjør livet verdt å leve? For meg selv? Men jeg mangler jo tilfredsstillelse. For mine barn? Men når de blir eldre, vil de jo bare flytte ut. Hvorfor skal man få barn i det hele tatt? Hvilken lys fremtid har de i vente? Familier som oppløses og et samfunn som råtner på rot?” Et menneske føler ikke nærhet til noenting og har heller ingen håp om framtiden lengre. Det er slike ufører som våre spørsmål har ført oss til.

Det finnes likevel også en helt annen grunn til at vi befinner oss i en tilstand som vi ikke kommer oss ut av: vi sliter ut de naturlige ressursene. Allerede i dag er det helt klart at menneskelig utvikling ikke vil vare evig, både når det gjelder våre krav og vår eksistens som en helhet. Hvis vi fortsetter å sløse bort de naturlige ressursene i like stor grad som i dag, vil vi innen kort tid oppleve at vi ikke har mer råmateriale igjen, selv til de mest livsviktige produktene.

90% av det vi produserer i dag inneholder olje, i form av energi, plastikk og så videre. Når oljereservene tar slutt, vil vi stå igjen uten noen ting. Likevel fortsetter vi å sløse dem bort.

På den ene siden setter naturen et hinder foran oss i form av økologi, klima og ressurser, og på den andre siden dytter ikke egoismen oss fremover mer. Den stiller spørsmål vi ikke klarer å finne svaret på her i vår verden, dette lille barnerommet hvor vi lekte oss og hadde så mye moro helt frem til i dag.

I dag ligner situasjonen på selvmord: vi bruker irrasjonelt opp de siste ressursene som finnes.

Vi må skjønne at vi på grunn av denne situasjonen nå befinner oss i en situasjon der det er på tide å ta et valg. Det er her muligheten for å utvise fri vilje dukker opp, vår frihet til å forstå programmet for vår utvikling: ”Hvem er vi? Hvorfor er vi her? Hva er meningen med alt dette?”, og sammen med oss finner vi også resten av verden. Akkurat nå er tiden inne for at vi løser denne utfordringen. Hvis ikke vil menneskeheten virkelig befinne seg i en håpløs situasjon innen kort tid.

I virkeligheten er det ikke den økonomiske krisen som er problemet, ei heller teknologikrisen og familiekrisen. Vi befinner oss nå i en krise med oss selv. Vi må forstå hvem vi er og hvorfor vi er her, både fra naturens synspunkt, som presser oss til dette, og fra vår eget synspunkt. Kun da vil vi være i stand til å sette ting i riktig rekkefølge inni oss og i vår verden.

Fra samtale om en ny bok 11/07/2011

Kategori: Depresjon, Egoisme, Fri vilje, Historie, Krise, Lidelse, Økonomi, Samfunn, Sex, Utvikling, Verden, Vitenskap - Inga kommentarer →

Et menneske som begynner å studere kabbala og som bruker alle virkemidlene som læren gir, vil til slutt nå et kritisk punkt der han må slutte å utvikle seg gjennom tvang, ubevisst. Det første nivået er ment for å gjøre han kjent med hans tilstand, og dette nivået er nødvendig.

Deretter når han et forgreningspunkt der det kommer en plutselig endring i den tidligere stabile tilstanden, et brytningspunkt der han må evaluere og revurdere hele sin holdning mot utviklingen, livet, hans ønsker, lyset og alle virkemidlene som han har tilgjengelig. Han endrer hele sitt tidligere paradigme fullstendig, hele sin livsfilosofi, og sin oppfattelse av systemet der han lever.

Tidligere var det dette systemet som kontrollerte han fordi han kun handlet innenfor naturen, og han bare innbilte seg at han var over den på grunn av sin egen manglende forståelse. Nå forstår han sin fullstendige avhengighet av naturen, dens krefter og lover, og han må ta styringen i egen hender, som det står skrevet: ”Mine sønner har sviktet meg”. Da vil mennesket forstå det spesielle brytningspunktet som han befinner seg ved.

Før trodde han bare at han endret noe i livet sitt, men i virkeligheten fulgte han lydig naturens ordrer uten noen form for fri vilje. Nå blir han gitt frihet. Han begynner å se verden som noe kaotisk, uten sammenhenger. Han blir gitt denne følelsen med vilje for at han selv skal ønske å få alt på stell igjen, knytte alle delene sammen med hverandre og kontrollere verden.

Her får han muligheten til å be skaperen om styrke, forståelse og utvikling gjennom tro over fornuft siden han ønsker å forholde seg til høyere tilstander. Han ønsker å ta imot et nytt sinn og nye egenskaper derifra, og leder slik sin egen verden mot balanse. Det er fordi verden er en gjenspeiling av den indre tilstanden i mennesket, i henhold til hans indre oppfattelse av virkeligheten, og ikke den eksterne oppfattelsen.

Fra første del Morgenleksjonen 13/07/2011, Shamati # 21

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Fra nyhetene (Weizmanns vitenskapsinstitutt): (30. juni 2011) – ”Hvor lett er det å forfalske hukommelsen? Ny forsking ved Weizmanns vitenskapsinstitutt i Israel viser at litt sosialt press kan være alt som skal til. Studiene som er offentliggjort i tidsskriftet Science avdekker et unikt mønster i hjerneaktiviteten når det dannes falske minner – noe som viser at det er en overraskende sammenheng mellom våre sosiale ”jeg” og hukommelsen.

Eksperimentet…ble gjennomført gjennom fire prosesser. I den første fikk frivillige se en dokumentar mens de satt sammen i små grupper. Tre dager etterpå kom de tilbake til laboratoriet, en om gangen, for å ta en hukommelsestest ved å svare på spørsmål om filmen. De fikk også spørsmål om hvor sikre de var på sine svar.

De ble senere invitert tilbake til laboratoriet for å ta testen enda en gang mens de ble skannet i en MRI-maskin (fMRI) som avdekket hjerneaktiviteten deres. Denne gangen fikk deltagerne også en ”livbøye”: Det ble lagt fram svar som tilsynelatende kom fra andre som hadde vært til stede under visningen av dokumentaren (sammen med bilder som minnet om sosiale medier). Blant disse fantes det feile svar på spørsmålene som de frivillige tidligere med stor selvsikkerhet hadde svart riktig på.

Forskerne fant ut at under påvirkning av ”samfunnsopinionen” endret deltagerne sine opprinnelige svar og ”tilpasset seg gruppen når det gjaldt svarene som var ‘plantet’, og ga feile svar i nesten 70 % av tilfellene.”

Tilpasset de seg bare de sosiale kravene som de plukket opp, eller endret også hukommelsen seg når det gjaldt minnene om hva filmen faktisk handlet om?

For å få svar på dette, inviterte forskerne deltagerne tilbake til laboratoriet for nok en gang å gjennomgå hukommelsestesten. De ble fortalt at besvarelsene som de tidligere hadde fått informasjon om at andre hadde levert likevel ikke var reelle, men tvert imot tilfeldige svar fra en datamaskin.

Noen av besvarelsene gikk da tilbake til de opprinnelige og korrekte versjonene, mens nesten halvparten forble feil, noe som indikerer at deltagerne baserte seg på falske minner som ble gitt dem tidligere i prosessen.”

Kommentar: Dette eksperimentet viser igjen hvor mye menneskene er avhengig av sine omgivelser. I henhold til kabbala, er det slik at man kun gjennom å velge sine omgivelser vil kunne endre seg selv for å bli lik andre. Gjennom å velge omgivelser kan vi endre oss selv slik at vi oppnår likhet med skaperen. Se Baal HaSulams artikkel ”The Freedom” for mer informasjon om dette.

Kategori: Fri vilje - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi sier at overdrevet forbruk er forbruk på andres bekostning. For å kunne se ondskapen som ligger i dette, må vi vel ta en smugtitt på hvordan filmen ender?

Svar: Nei. Skaperen har ikke mangel på mineraler, vitaminer, olje, gass, vann eller noe annet. Han skaper problemer for deg i denne virkeligheten for at du skal begynne å bli klar over hva du taper. Du henger etter.

Skaperen viser deg ikke at du egentlig lar den spirituelle virkeligheten gå forbi siden du da kunne mistet din frie vilje til å foreta valg. I stedet utsetter han deg for problemene i denne virkeligheten slik at du begynner å forstå ondskapen i din natur. Du avdekker ikke at skaperen er årsaken til dine problemer, men at det er din egen egoisme som står bak.

Først da, siden du ikke er i stand til å korrigere den, begynner den å plage deg. Det er slik du gradvis forstår ondskapen. Hva skal du så gjøre med den? Hvordan kan du komme deg fri fra fellen? Sakte, men sikkert kommer du nærmere løsningen.

Mangel på ressurser, naturkatastrofer og mennesker som stjeler fra hverandre er alle kunstige virkemidler når alt kommer til alt. Dette er en ”liten endring” som er ment for å hjelpe oss slik at vi til slutt avdekker det faktum at vi stjeler den spirituelle virkeligheten fra hverandre.

Hvorfor skal jeg egentlig dele det jeg har med deg, og selv bare være fornøyd med å få dekket nødvendighetene? Det er kun for å kunne lære av dette, og for å oppnå ønskene som streber mot spiritualitet. Dette er målet, og alt er bygget opp på denne måten fra begynnelsen av. Om det ikke var slik, ville hvert eneste menneske ha skaffet seg sin egen planet.

Fra del 4 av Morgenleksjonen 22/06/2011, ”Matan Torah (The Giving og The Torah)”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Fri vilje, Krise, Økonomi, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er det vi feirer under høytiden Shavuot?

Svar: Under Shavuot feirer vi at Toraen ble gitt til oss. Det er dagen der alle som regnes som ”Israel” (”Isra-El” som betyr ”direkte til Skaperen”) ble gitt Toraen, metoden for selvrealisering gjennom fri vilje, istedenfor å komme til det forutbestemte tilstanden av tilfredsstillelse under påvirkning av Lyset som presser dem til det.

Det er heller tvert imot, for de er i stand til å se seg selv, hele virkeligheten og til og med Skaperen. I stedet for at Han utfører det, kan de selv bestemme seg for at de virkelig ønsker å nå dette målet, som om det ikke var Han som ga dem det.

Spørsmål: Det er altså bare gjennom det at vi ble gitt Toraen at vi klarte å oppnå fri vilje, friheten til å akseptere metoden og frivillig gjøre den til virkelighet, mens vi tidligere ikke hadde en slik fri vilje? Er det slik å forstå?

Svar: Helt riktig. Derfor blir dette ansett som frihet fra dødsengelen, ”å være en fri nasjon i vårt eget land (våre ønsker)”, å være fri. Hva innebærer en slik frihet? Nå er jeg i stand til å uttrykke mitt eget syn på hensikten med skapelsen og vår vei.

Kan du bytte til et annet formål? Nei, det kan du ikke. Kan du velge en annen vei? Nei. Hva er det som er så unikt med dette da? Jeg tar min del av det; Jeg tar en avgjørelse; Jeg velger dette ønsket; Jeg er til stede i denne prosessen. Ellers er jeg ikke det. Skaperen ga oss en sjanse til å delta. Dette betyr at jeg markerer meg selv og min selvstendighet, og dette skjer i den grad jeg identifiserer meg med Skaperen, ved å bli lik Han. Jeg er enten et dyr eller et menneske.

Fra den første delen av Morgenleksjonen 29. mai 2011, Shamati #40

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Høytider, Indre arbeid, Israel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor skal vi påvirke vårt utviklingsprogram og prøve å omgå det om det er slik at skaperen allerede har satt opp et bestemt program når det gjelder vår utvikling?

Svar: Det finnes et naturlig utviklingsprogram som blir sett på som ”naturen”. Naturen har en innebygget motor som jobber og styrer hele utviklingen, og vi har gjennom tusenvis av år latt oss styre av den og slik utviklet oss. Slik har det vært gjennom hele menneskets historie på jorden.

Samtidig angir dette programmet at mennesket gradvis vil nå en tilstand der han vil begynne å delta i dette arbeidet selv. Kraften som ligger i naturen fortsetter å påvirke og utvikle ønsket. Inni ønsket dyrker det også punktet som kommer fra sjelens rot. Når vi kommer til et bestemt punkt, begynner vi å høre stemmen til dette punktet i hjertet i tillegg til vårt ønske om å ta imot nytelse. Tiden er kommet for at det skal gjøre seg selv kjent, og det krever da at mennesket skal realisere det.

Realisering av punktet skjer over ønsket. Mennesket føler seg delt i to og befinner seg overfor et valg: å følge egoet sitt, som er hans materielle ønsker (slik som mat, sex, familie, velstand, makt og kunnskap), eller å fortsette å utvikle dette spirituelle punktet og få svar på spørsmålene: Hvem er jeg? Hvor begynte jeg? Hvor er den øvre kraften? Hva er det livet handler om? Hva er meningen med eksistens?

Punktet i hjertet begynner å stille disse spørsmålene, og leder en mot forvirring. Da finner han eller hun på en eller annen måte læren om kabbala, og dette er også forhåndsprogrammert! Livet består ikke av tilfeldigheter, for alt som finner sted i denne verden kommer ned til oss fra den øvre virkeligheten. Om du velger den andre veien eller ikke og får alle muligheter til å sette det ut i live, er dette også underlagt det samme skapelsesprogrammet.

I dag kommer du ikke for å studere ut i fra egen fri vilje. Det er bare det at det finnes krefter som har jobbet med deg og som fikk deg til å forstå at du måtte komme. Friheten din begynner først når du står foran et klart valg: å tre inn i en kabbalistisk gruppe eller ikke, og på et dypere nivå i deg: Er du villig til å ofre egoet ditt slik at du kan bli en livsviktig del av den eller ikke?

Valget ligger kun mellom to ønsker: Ett som er rettet mot seg selv, og det andre som er rettet utover. Det er her du virkelig har muligheten til å foreta et valg. Ønsker som er rettet mot en selv er AHP (den lavere delen av Partzuf). Ønsker som vender seg utover er Galgalta ve Eynaim, den øvre delen av Partzuf. Mellom disse ligger det et område som blir sett på som ”Klipat Noga”, der det virker som om du foretar et valg. Et nytt spørsmål dukker likevel opp: Hva baserer du valget ditt på, og hvordan blir du manipulert ovenfra slik at du foretar dette og ikke det andre valget?

Det samme programmet styrer oss slik at vi sprer kabbala til hele verden. Uten dette vil ikke verden bli korrigert siden den kun følger naturlige utviklingsprogrammer, akkurat som alle de andre naturnivåene. Vi må bruke disse nivåene på riktig måte, det vil si at vi må bruke – i tanker, handlinger og intensjoner – resten av menneskeheten, i tillegg til den animalske, organiske og uorganiske naturen for å kunne knytte dem til oss selv og alle sammen samlet, som én skapning, og løfte oss fra nivået til denne virkeligheten og over i den øvre virkeligheten.

Fra del tre av Morgenleksjonen 27/05/2011, ”General Introduction to the Book Panim Meirot uMasbirot”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Til syvende og sist finnes det bare én handling som vi kan bidra med, og som kan hjelpe oss til å uttrykke vårt ønske. Ingen andre handlinger vil ha noen effekt.

La oss si at jeg er full av et brennende ønske om å gjøre eller endre noe slik at livet mitt blir bedre. Det finnes tusenvis av brytere på veggen foran meg. Jeg trykker og trykker på knappene i håp om å se noen endringer, jeg prøver å forstå om jeg har slått noe på, men jeg mister oversikten over rekkefølgen og går meg vill når det gjelder plasseringen av knappene…

Slik er livet vårt: Vi blir så desorienterte av tallrike ”knapper” at vi knapt har tid til å trykke på dem. ”Slapp av”, råder kabbalistene oss. ” På denne måten vil du ikke lykkes. Det finnes kun én knapp du må trykke på for at du skal få en god følelse. Om du trykker på noen andre knapper, vil du oppleve tunge følelser.”

Hvorfor er de der da? Det er behov for dem på den måten at vi gjør våre forgjeves forsøk, og dermed blir smartere og til slutt finner den riktige knappen. Denne veien blir sett på som ”lidelsens vei”.

Det finnes også en annen vei, ”Toraens vei”, der mennesket får instruksjoner: ”Ikke trykk på noen andre knapper på veggen, for det kommer til å gjøre alt verre. Du tror tross alt at de fungerer og forventer gode resultater. Tiden går mens du bruker kreftene og håpet ditt på noe som ikke er skaperen, den eneste kraften som styrer virkeligheten. Du tjener med andre ord idoler. Når du har disse forventningene, henger du stadig lenger og lenger bak den forhåndsbestemte tidsplanen for korreksjon. Som et resultat av dette vil hvert eneste feiltrykk på knappene og det oppholdet som følger føre til negative konsekvenser”.

Hva er så løsningen? Vi må finne den riktige knappen så snart som mulig. I artikkelen ”The Freedom” forklarer Baal HaSulam oss hvordan det blir gjort. Om du stadig kommer tilbake til den samme knappen og presser den dypere og dypere, vil du få anledning til å åpne kilden til overflod som korrigerer deg og tilfredsstiller deg med alt det gode som finnes.

Dette er den eneste knappen som skrur systemet på, mens ingen av de andre er knyttet opp til noe som helst. Ved å trykke på dem, vil du kun plage deg selv i stedet for å ta del i den eneste mekanismen som er tilgjengelig for deg. Å ikke handle vil også medføre problemer. Virkelighetens tannhjul fortsetter å snurre, og om du ikke bidrar til dette på en positiv måte, vil systemet automatisk ta en negativ retning.

Det er derfor det er nødvendig å finne den riktige knappen blant alle knappene, og trene deg selv på å kun presse den og ikke gjøre feil. Det er dette arbeidet vårt består av. Hvem søker vel ikke lykken? Det er dette ”lykke” handler om.

Fra del fire av Morgenleksjonen 29/04/2011, ”The Freedom”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du har sagt at naturen vil tvinge oss til endring om vi ikke velger å gjøre det selv. Hvilke endringer kan vår lille kabbalistiske gruppe gjøre i verden om flertallet ikke ønsker å tenke på det i det hele tatt?

Svar: Det er mye lettere for flertallet i verden å endre seg enn det er for oss. Dette har sammenheng med at de ikke har fri vilje. Du har fri vilje fordi du har et egoistisk hjerte og punktet fra en annen virkelighet.

Det finnes to krefter i deg, og det er derfor du befinner deg i konstant diskusjon og kamp mellom dem. Dette vedrører deg, men ikke hele verden! De har det bra: Når de føler seg dårlige, oppfatter de det som negativt, og når de føler at noe er godt, oppfatter de det som bra, så hvilken spirituell virkelighet er det du snakker om?

Uten disse to kreftene finnes det ingen fri vilje for å velge mellom dem. Det finnes ingen løft eller fall; det finnes ingen tanker som leder til utvikling, det finnes ingen tro over fornuft. Fornuft og tro over fornuft? Malchut og Bina på toppen av dette?! De fleste mennesker har ingen forbindelse mellom disse to virkelighetene. Samholdet mellom dem eksisterer kun inni oss, i hver og én av oss! Det er vårt problem, og resten av verden har ikke dette.

Så snart du tar et valg, påvirker du alle andre sjeler som ikke har fri vilje: Du ”skjenker” ditt ønske, din vilje og lengsel over i dem og leder dem videre som en gjeter som leder en flokk med tusen kyr. Det er helt klart lettere å være ku enn gjeter siden han må kjenne veien. Det er likevel ikke opp til deg å bestemme, for du vil måtte bli en gjeter!

Fra leksjon 6, WE-kongressen 3/4/2011

Kategori: Fri vilje, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: En del av meg ønsker virkelig å reise til kongressen, mens en annen del av meg motsetter seg dette så sterkt at jeg ikke ønsker å møte noen i det hele tatt. Hva kan jeg gjøre med dette?

Svar: Du må benytte deg at din mulighet til å foreta et fritt valg. Du må forstå at begge delene i deg, akkurat som alle tankene og ønskene som vekkes i oss til enhver tid, kommer til oss fra skaperen. Dette er vilkår som er bestemt for oss, det er ikke ditt virkelige jeg.

Det er ikke kroppen min som foretar disse beslutningene, den som blir syk og som ikke ønsker å reise til kongressen, og det er heller ikke humøret mitt. Vi handler som en mekanisme der alle de interne, elektriske signalene kontrolleres av den øvre kraften i henhold til programmet som leder oss til en bestemt tilstand.

Livet, døden og alle tilstandene i mellom bestemmes ovenfra, og det finnes ikke tilfeldigheter når det gjelder noe av dette. I hver eneste tilstand må jeg derfor distansere meg fra meg selv og se på denne ”mekanismen”, det vil si min kropp og dens humør samt alt annet som er inni den, fra siden. Meningen med dette er å se at det er skaperens arbeid, å forstå hva han ønsker å gi meg akkurat nå og mot hvilken tilstand han ønsker å lede mitt ”esel” (Hamor, esel, betyr Homer, materie). Da vil jeg forstå hvordan jeg kan jobbe med det, og vil ikke identifisere meg selv med dette ”eselet”.

Jo oftere mennesket klarer å distansere seg fra seg selv på denne måten og ser på seg selv fra siden, akkurat som på en kropp der en viss type krefter vekkes og uten å identifisere seg selv med det, og heller bruker det som et virkemiddel for å oppnå målet, jo fortere vil han lykkes. Det er også slik vi må behandle vennene i enhver situasjon. Ikke se på deres ansikter eller personlighet, men på deres indre ønske i sin rene form som ikke er avhengig av noe eksternt. Dette er venner av mitt punkt i hjertet.

Fra første del av Morgenleksjonen 22/03/2011, Forberedelse til WE-kongressen

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Kropp og sjel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →