Vi blir ikke bare gitt en mulighet til å oppnå fri vilje, men dette er også noe vi er nødt til å gjøre. Ingen vil kunne unngå det siden alle naturkreftene presser og drar oss mot dette. Du og alle de andre, hvert eneste menneske i verden, alle sammen, vil måtte forstå sin frie vilje til en viss grad.

To veier ligger foran oss: lysets vei (kabbalas vei) og lidelsens vei. Valget må tas hele tiden. Du må ikke tro at om du en gang har kommet til et veiskille og valgt den høyre eller venstre retningen, så vil du fortsette å følge den valgte retningen videre.

Jeg flyttet meg en meter framover langs en eller annen vei, og nå står jeg ovenfor et valg igjen da jeg har nådd et nytt veiskille. Jeg foretok et valg, tok et skritt langs denne veien og jeg står nå atter en gang foran et nytt skjæringspunkt der jeg blir nødt til å foreta enda et valg. For hvert eneste steg får jeg frihet til å velge, og de samme to veiene åpner seg opp foran meg.

Jeg må fortsette å velge mellom dem hele tiden, fra tilstand til tilstand, ved hvert eneste punkt som jeg utvikler meg langs, og jeg bygger en linje av dem: veien til min endelige korreksjon, Gmar Tikkun.

Ved hvert eneste nye punkt må jeg bestemme meg for hvilken retning jeg skal bevege meg mot, og siden et punkt er en sirkel, kan jeg velge fra samtlige 320 grader. Hovedsaken er at disse retningene knytter seg sammen i to mulige valg: lysets vei eller lidelsens vei.

Fra første del av Morgenleksjonen 18/02/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Nøkkelen ligger i å finne ut hvor, blant alle våre egenskaper og alt som skjer med oss gjennom tanker eller handlinger, vi har en liten grad av personlig frihet der vi kan forme en tanke eller et ønske. Blir vi med andre ord gitt muligheten til uavhengige tanker, ønsker eller handlinger?

En økende mengde vitenskapelige bevis hevder at alt er avhengig av genene, hormonene og informasjonen som personen er født med fra begynnelsen av. Om vi for hundre år siden trodde at mennesket levde et fritt liv og at alt var opp til han selv, forstår vi i dag at hans oppførsel bestemmes av hvilke foreldre han har og hvilke genetiske trekk han har fått.

Det er ikke opp til mennesket selv når og i hvilken familie han fødes inn i, og heller ikke hvilke egenskaper og utdannelse han får tildelt. Fra barndommen av blir man utstyrt med en viss holdning til livet og til seg selv, og innen man er 15 år er den enkeltes karakter fullstendig formet.

Mennesket trer inn i livet uten å ha noe som er sitt eget, uten annet enn det han fikk gjennom fødselen, oppdragelsen og det han senere vil plukke opp fra omgivelsene som han vil ende opp i når han fyller tyve år og blir voksen. Omgivelsene vil styre hele hans oppførsel og avgjørelsene som han vil ta, og enten han liker det eller ikke, vil han ta del i det samme verdisystemet som er akseptert i samfunnet.

Selv om mennesket ønsker å gå imot samfunnet, vil han likevel være helt avhengig av det siden miljøet bestemmer alt for han og han ikke har noe som er uavhengig av det. Når kan han da oppnå noen uavhengige tanker eller ønsker, fra hvilken avsidesliggende stjerne?

Uansett vil de ikke være uavhengige. Den eneste uavhengige handlingen var skapelsen av skapningen som kom ”fra mangel” (Yesh Mi Ain). Kun skaperen har muligheten til å skape noe som ikke har noen tidligere historikk, noe som er helt nytt.

Om min nåværende tilstand inkluderer alle tidligere mulige betingelser og krefter som skapte den, da vil alt som kommer fra dem være et naturlig resultat som jeg ikke har noen frihet i forhold til. Jeg lever i henhold til et visst program som går gjennom meg uten at jeg har noe valg. Jeg handler som en maskin eller en dukke som ved hjelp av tråder blir dratt i alle retninger.

Vi er alle produkter av alle disse fremmede, interne og eksterne årsakene og ulike kreftene som smelter sammen inni oss og som styrer oss. Selv om det kan virke som at mennesket kan gjøre noe helt på egen hånd, er ikke dette en uavhengig handling, men kun det disse kreftene tillater at det gjør.

Det er likevel en mulighet til å utøve fri vilje. Om mennesket utvikler seg ved å ta i bruk læren om kabbala, tiltrekker han seg en tilleggskraft, kraften som er motsatt av hans nåværende natur. Mellom disse to motsatte kreftene, finner mennesket punktet til sin frie vilje.

På den ene siden finner vi kraften i menneskets natur og hele denne fysiske virkeligheten, med alt som dette medfører. På den andre siden finner vi lysets kraft som kommer ovenfra. Mellom dem, i midten, har vi et nøytralt punkt der man selv har noe å si. Mennesket kan oppnå et vilkår når begge disse kreftene oppnår likhet, og da vil det oppnå fri vilje.

Fra del fire av Morgenleksjonen 18/02/2011, ”The Freedom”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Spørsmål: Baal HaSulam gir en detaljert forklaring på innflytelsen som SAG (Bina) utfører på NEHY de Galgalta (Malchut), akkurat slik en gruppe påvirker et menneske som har lagt seg under den. Hvordan klarte NEHY de Galgalta å oppnå denne graden av selvutslettelse og restriksjon?

Svar: Den samme restriksjonen fra den uendelige virkeligheten opererer i NEHY de Galgalta. Hele Galgalta er den samme uendelige virkeligheten. Det er en restriksjon gjennom kraften til lyset som styrer inni ønsket om å nyte, og den kan gjøre alt det ønsker med det siden lyset skapte ønsket i utgangspunket.

Lyset ønsker å bringe ønsket mot likhet med seg selv, men på betingelse av at ønsket for hvert eneste skritt holder på den frie viljen. Skapningen vil ellers ikke eksistere. Lyset vil bare gjøre et ubevegelig avtrykk eller en kopi av seg selv, akkurat som et kopimaskin, og da vil det ikke finnes en levende skapning, et menneske, i det hele tatt.

Det er derfor lyset utfører alle handlingene, men etterlater ”rom” mellom dem for at vi skal få legge til vår egen deltagelse. Du kommer for eksempel til leksjonen og får et enormt ønske om å sove. Det er da du må uttrykke din egen deltagelse, og jobbe imot dette ønsket. Tilstandene som kommer til deg vil være av en slik art at du ikke vil klare å overkomme dem alene. Du må organisere et miljø rundt deg som kan påvirke deg og hjelpe deg med å håndtere disse forstyrrelsene – ikke med egne krefter, men gjennom kreftene til den sosiale påvirkningen.

Tingene er lagt opp slik med vilje slik at jeg skal føle behovet for å legge meg under gruppen siden dette er den eneste måten jeg kan komme nærmere giverkraften og komme ut av min smålige egoisme på. Akkurat på samme måte som du venter på at lyset skal påvirke deg, venter lyset på at du skal bruke gruppen som en jekk og begynne å gjøre noe med deg selv. Gruppen er som et instrument, akkurat som en skrutrekker eller en skiftenøkkel: Ta den i hånden din, og begynn å jobbe med den! Du har ingen andre instrumenter

Fra leksjon om Talmud Eser Sefirot 27/01/10

Kategori: Fri vilje, Gruppearbeid, Spørsmål og svar - 1 kommentar →

Spørsmål: Vil vi fremdeles forbli tannhjul når vi befinner oss i det felles systemet til sjelene, og oppnår skaperens nivå?

Svar: Ja, når vi befinner oss i dette systemet og har oppnådd likhet med skaperen, vil vi fremdeles være tannhjul. Hver og en av oss oppnår likevel total frihet, for når vi snurrer rundt sammen med alle i henhold til ønskene til alle andre, vil vi nettopp gjennom dette føle en fullkommen frihet.

Om jeg elsker dem og snurrer rundt for deres skyld, med alle deres egenskaper, da er jeg helt fri. Fra et egoistisk synspunkt vil dette virke motsatt, selvfølgelig. Om jeg behandler dem på en altruistisk måte og med kjærlighet, da vil det bli nettopp slik. Det er fordi jeg ikke har andre ønsker enn å snurre rundt for deres skyld. Om jeg får denne muligheten, vil jeg være helt fri.

Fra leksjonen i Moskva 14/01/11, The Zohar

Kategori: Egoisme, Felles sjel, Fri vilje, Kjærlighet, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Siden mennesket er nødt til å avdekke sin frie vilje, kan det være at vi tar dette bort fra barn ved å lære dem kabbala mens de ennå er veldig små?

Svar: Det vi lærer dem er nettopp hvordan de kan bruke sin frie vilje! Tilstandene endrer seg hele tiden, egoismen vokser og omgivelsene i samfunnet forandrer seg. Hvert eneste øyeblikk må barnet ta en ny beslutning vedrørende hvem han ønsker å være sammen med, hvordan han skal behandle og forstå ting, og hva han må gjøre. Om de forholder seg til et samfunn i stadig endring på den riktige måten, vil de utvikle seg på en veldig positiv måte.

Alle kjenner tenåringskrisene, når alle gjør opprør. Vi må benytte oss av denne fantastiske egenskapen, og aldri undertrykke den. Den vil hjelpe barn til å gjøre overgangen fra den fysiske virkeligheten over i den spirituelle på en god måte. Vi trenger bare å forberede barna ordentlig før de når denne alderen, slik at de utviklende årene (12 – 15) vil bli deres år med spirituell utvikling som gir dem muligheten til å tre inn i den spirituelle virkeligheten.

På grunn av dette må barn utdannes på forhånd slik at de får hjelp til å forstå at det de lærte tidligere nå kommer til nytte i praksis. Naturen legger denne perioden med indre eksplosjoner  i våre gener med vilje: på det hormonelle nivået, på det egoistiske nivået og når det gjelder ønsket om makt.

Dette er tiden for å jobbe med mennesket for å kunne oppdra det til spiritualitet. Etterpå begynner de ”å bli gamle”. Fra 20 års alderen begynner mennesket å bevege seg i retning av kirkegården. De ”trer inn i livet”, ender opp i et vanlig samfunn og blir kun opptatt av hvordan de skal kunne forsørge seg selv i den materielle virkeligheten.

Et barn må utdannes fra 6 – 7 års alderen slik at han kan oppnå muligheten til å handle på en riktig måte, vokse opp og bli ”stor” i den spirituelle meningen av ordet, før han trer inn i tenårene og vokser opp. Vi må ikke gå glipp av barneårene, ellers kan det fort være for sent!

Det vil være som om man begynner å lære seg grammatikk når man er tjue år. Tenk deg alle mulighetene dette mennesket har gått glipp av i løpet av livet. I vårt tilfelle refererer vi til de grunnleggende egenskapene i naturen som må bli vekket i barnet. Vi må lære ham hvordan man kan organisere egne egenskaper og ønsker på riktig måte.

Dette er helt avgjørende, og det er derfor vi er så opptatt av å skape et utdanningssystem i henhold til læren om kabbala.

Fra del fire av Morgenleksjonen 6/12/10, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Kategori: Barn, Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Oppdragelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvor er vår egen frie vilje når vi leser Zohar?

Svar: Vi leser boken Zohar for å oppnå egen fri vilje, ellers ville verken boken eller læren om kabbala hatt noen funksjon. Hvorfor trenger vi den? Er det for å få greie på hvor mange engler som finnes i himmelen? Hvilken forskjell vil det utgjøre om jeg talte dem og ga dem navn? Jeg ville likevel ikke vite hva ”himler” eller ”engler” er, eller om de har vinger eller ikke.

På grunn av dette oppsøker jeg Zohar, studerer læren om kabbala, arbeider i gruppen og innenfor det spirituelle for å kunne oppnå egen fri vilje, for å oppnå det mirakuløse hjelpemiddelet, Segula, gjennom alle disse virkemidlene.

Boken foran meg er et spesielt, kunstig apparat som knytter meg til den spirituelle virkeligheten som jeg ikke er bevisst på og som jeg ikke kjenner egenskapene til. Kabbalister sier at jeg har et eget ”adapter” som kan knytte meg til en ukjent virkelighet.

La oss si at det finnes en idé om en ”mikroverden” i kvantefysikken, en verden av elementære partikler. Selv om jeg lever blant dem, føler jeg dem ikke, men fysikere seier at det er mulig å lage et instrument som vil hjelpe deg med å oppnå denne virkeligheten og dermed begynne å forstå den. Det er derfor de bygger ulike anretninger, slik som akseleratorer av elementære partikler.

På denne måten finnes det verktøy som hjelper oss med å oppdage den indre, skjulte verden til partiklene fra den virkeligheten vi føler i dag. Vi kan oppnå en virkelighet der vi ikke er i stand til å oppfatte noen ting som helst, fordi våre sanser ikke fungerer innenfor dens rekkevidde.

Læren om kabbala gir meg også et verktøy, å lese Zohar, som kan hjelpe meg med å oppnå den skjulte spirituelle virkeligheten, og det virker! Bare bruk den.

Ved å bruke verktøy innen kabbala, vil du nå være den som endrer og dette verktøyet gjøres om til ditt indre instrument. I motsetning til deg, vil forskerne som studerer jordiske vitenskaper ikke endre seg. De bare perfeksjonerer de verktøyene de allerede har, og gjør dem kraftigere. På grunn av dette vil alt de gjør bli kalt den eksterne virkeligheten, utenfor mennesket.

I kabbala jobber vi med den indre virkeligheten, fordi vi kan endre vår natur gjennom den. På samme tid begynner vi plutselig å få øye på fenomener som tidligere var helt utenfor våre sanser.

Vi forbedrer ikke den sensitiviteten vi allerede har, slik som musikere som oppfatter lyder mye bedre enn vi gjør eller kunstnere som forstår farger mye bedre. Kabbala hjelper oss med å oppnå en tilstand der egenskaper som vi ikke tidligere har hatt, nå utvikler seg i oss.

Fra del to av Morgenleksjonen 29/12/10, ”Introduction to The Book of Zohar”, artikkel ”You Are Partners With Me”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Vi ønsker å oppnå fri vilje for å kunne nå skaperen. Akkurat nå ønsker vi ikke å utføre naturens ordrer. Reshimot vekkes i oss, og vi setter dem ut i live som om de var våre egne ønsker fordi vi ikke føler den ene som pålegger oss å gjøre dette. Målet med skapelsen er at vi skal oppnå kraften som presser oss, samt dens mål og det programmet som gjelder for oss. Fra den må vi hente ut alle kreftene og parametrene som skal til for at vi skal vokse, klare å oppnå uavhengige ønsker, forstå og iverksette utviklingsfasene våre.

Det er derfor disse iverksettelsene er et faktum over de nåværende parametrene. Parametrene kommer fra skaperen, og viser seg gjennom ønsket om nytelse eller i de korrupte Reshimot. Det står skrevet: ”Jeg skapte den onde tilbøyeligheten”. Fra vår side må vi bevæpne oss med den korrigerende kraften og alle de nødvendige verktøyene slik at hver eneste fase, når vi avdekker nok et parameter, vil finne metoden for å korrigere det og gjøre det likt skaperen på.

Ved å utføre dette arbeidet vil vi oppnå skaperen og få uavhengighet.

Fra første del av morgenleksjonen 29/12/10, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje - Inga kommentarer →

Spørsmål: Alle mennesker ønsker å være unike og forstå den unike roten til sjelen sin. Det er derfor han blir skremt av forklaringen om at han kun er et tannhjul i den felles mekanismen. Han er redd for å miste sin individualitet til samfunnet.

Svar: Hvorfor skal du miste deg selv til samfunnet? Tvert imot, du vil bli et rettferdig menneske som blir sett på som ”jordens helgen”: å gi til alt og alle, og å være med på å dra hele verden videre. Hvem stopper deg? Det finnes ingen restriksjon når det gjelder å gi. Vær så snill, gi!

Det du klager på er at du blir hindret eller ikke får lov til å bruke alle de andre. Det er helt klart at ingen ønsker å la deg utnytte dem. På den andre siden, om du blir dyktig, ikke på det å ta imot, men på å gi, så vil ingen stå i veien for deg.

Man kan være unik i den positive meningen av ordet, ved å gi. Hvorfor insisterer du på å være ulik i den negative formen, i egoisme? Alle ønsker å være spesielle, så vær så snill å la dem være det. Forstå deg selv innenfor den spirituelle virkeligheten.

Et menneske kan bli skremt av tanken på de svært sammenknyttede tannhjulene. Han tror at han vil bli en robot eller en skrue, men dette er kun fakta, et bilde som eksisterer i naturen. I naturen er det ingenting som er godt eller ondt, det handler kun om fakta.

Du kan være enig eller uenig, men det vil ikke endre virkeligheten. Du vil kun framkalle slag for deg selv om du ikke bøyer deg for det. Du kan påstå at du er uenig med tyngdekraften, og benekte at den eksisterer. Du må gjerne tro det, men vi får nå se hvordan det går når du faller ned fra taket.

Det samme gjelder her. Vi forstår ikke hvor strengt vi er knyttet til hverandre, og prøver å gjøre det vi har lyst til. Alle drar teppet mot seg selv. Senere ser vi hvordan alle lider, om igjen og om igjen, gjennom tusenvis av år.

Nå trer vi inn i en tilstand der egoet vårt har vokst til det høyeste nivået av alle våre jordiske ønsker, og vi binder oss alle til hverandre over hele jordkloden. Likevel ønsker vi fremdeles ikke å innrømme det, og fortsetter stadig å skuffe og bruke hverandre. Vi forstår ikke at vi ved å handle slik, påfører samme smerte til oss selv som til andre.

Vi ser det ikke, men om det ble tydelig for meg og jeg fikk et umiddelbart, tilbakevirkende slag i det øyeblikket jeg skadet noen, ville jeg handle som et dyr som ikke har fri vilje. Jeg ville fortsette å svinge mellom slag og nytelse, jobbe som en maskin, dersom loven om gjensidig samhold påvirket meg åpenlyst.

Derfor er denne loven skjult for å gi meg en mulighet for å knytte meg til den ved å bruke min egen frie vilje. Loven eksisterer selv om den er skjult, og jeg kan selv veie opp for det skjulte som om det var avdekket. Jeg ønsker tross alt å jobbe på denne måten: Jeg ønsker å gi for å bli mektig og sterk, og for å herske over mottagelsen. Det kan være at loven står skrevet i hver eneste bok, men jeg ønsker at det blir avdekket i praksis. Det er her min frie vilje ligger.

Jeg ble gitt et hvitt punkt som betyr at skaperen er skjult. Jeg kan lede han ut av det skjulte, og fylle dette hvite punktet med hans tilstedeværelse. Det vil bli min egen tilstedeværelse, siden jeg vil bli akkurat som han. Jeg vil komme til stedet der han gjemmer seg, og erstatte han. Det vil bli som om han og jeg er partnere, og jeg forplikter meg til å utføre hans arbeid for han mens han er skjult.

Fra del fire av Morgenleksjonen 26/12/10, ”Peace in the World”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Fri vilje, Indre arbeid, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Helt siden jeg begynte å studere kabbala føler jeg meg så liten, som om jeg er et lite foster, og jeg føler at jeg får mindre og mindre selvtillit etter hvert som tiden går. Hvordan skal jeg plutselig få virkelig selvsikkerhet gjennom denne ene kraften som styrer hele universet, som lager alle problemene for meg og som er min eneste støtte?

Svar: Vanligvis finner mennesket støtte i religion når han tror at det finnes en skaper som er god, som vil ta vare på han og som han kan stole på. Dette verdenssynet ligger så dypt inni mennesket og er en viktig støtte for han, og det er derfor kabbalistene ikke tar til motmæle mot religion.

Før eller siden kommer det likevel en tid der det nye ønsket våkner til live i mennesket, og han ikke lenger kan roes ned av blind tro fra fortiden. Han utvikler seg og vokser ut av det. Tradisjonelle handlinger er ikke lenger nok for han: Han ønsker å bli kjent med skaperen! Ideelt sett skulle vi ha utviklet oss fra religion (Dat) til kunnskap (Daat), og forstått det som står skrevet, ”Kjenn skaperen”. Det er likevel ikke slik det skjer i virkeligheten.

Det er kun mulig å oppnå dette ved å knytte seg til en kabbalistisk gruppe. Ingen andre virkemidler eksisterer. Gruppen må være den plassen der du kan oppnå skaperen, den givende egenskapen.

Følelsen av usikkerhet kommer kun fra mangelen av den givende egenskapen. Så snart du er klar for å gi, vil du føle en total selvsikkerhet og oppnå frihet fra deg selv! Det er fordi det å gi er Bina.

Deretter vil du leve uten frykt, og din eneste bekymring i livet vil være ”Når vil jeg oppnå gjerningene fra forfedrene gjennom mine egne gjerninger? Når vil jeg bli i stand til å gi til skaperen?” Når vil jeg med andre ord klare å løfte meg enda høyere enn Bina?

Fra del fire av Morgenleksjonen 13/12/10, ”A Handmaid that is Heir to Her Mistress”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Religion, Spiritualitet, Spørsmål og svar - 1 kommentar →

Spørsmål: Om den lavere Partzuf befinner seg i mørket, hvor får den styrken sin til å løfte seg opp for å ta imot lyset?

Svar: Den lavere Partzuf har ingen styrke til å løfte seg til den øvre Partzuf, men den kan ta imot ønsket om å gjøre dette. Et menneske mottar den første oppvåkningen ovenfra, men senere må han realisere den selv. Det står skrevet: ”Skaperen legger menneskets hånd i den gode skjebnen, og sier ’Velg dette’”.

Om du ikke gjør det, vil du få muligheten en gang til selv om det vil skje på en annen måte. Det blir tatt hensyn til hvilke tilstander du går gjennom, men kun i forbindelse med fri vilje. Det betyr at du må svare på en korrekt måte, ellers vil omgivelsene som gir deg valgmulighetene neste gang bli mer ”aggressive” og ikke like gunstige.

Om du går glipp av sjansen til å gjøre det som er forventet av deg andre gangen også, vil en ny vekkelse skje enda en gang. Skapelsesplanen må jo settes ut i live. Omstendighetene blir tøffere og mer ubehagelige, og slik vil det fortsette videre.

Hver gang et menneske ikke handler som forventet når en vekkelse blir sent han fra oven, vil situasjonen som gir han det samme valget bli mer utfordrende. Om han ikke aksepterer egenskapene til barmhjertighet (Hassadim) og ikke bruker dem til å korrigere seg, vil barmhjertigheten gå over til å bli tøffe egenskaper som skal overkommes (Gevurot).

Alt er derfor bestemt ut i fra vår respons på hva som skjer rundt oss.

Fra første del av Morgenleksjonen 06/12/2010, ”Introduction to the Book of Zohar”, Artikkel ”Who Created These”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Gruppearbeid, Indre arbeid, Lidelse - Inga kommentarer →