Det står skrevet: «Kjærlighet skal dekke alle synder». Det antyder at kjærlighet uten «synder» – og uten å arbeide med dem – er umulig. Våre forhold til hverandre bør tilnærmes med klokhet, siden kommunikasjonsformer alltid består av mangler og tilfredsstillelse. Derfor må vi anstrenge oss for å elske og ikke gi opp når vi oppdager hat langs veien! Dette er veldig bra, dersom vi forstår at det fører til framgang. Da avslører vi sannheten – fulgt av kjærlighet, i samme grad som kraften av vårt hat. Sinaifjellet (hatets fjell), blir til det hellige fjell, Moriafjellet.

Av den grunn ble sjelen delt inn i mange deler, mange mennesker. Selv om du bor på et avsidesliggende sted og er atskilt fra andre mennesker, finnes det alltid noen som du har kontakt med, selv om det er en virtuell forbindelse – og det betyr at du også kan arbeide med den. Det er tross alt bare kabbalister som har spirituell oppnåelse og som kan arbeide direkte i forhold til skaperen. Du trenger ennå et ytre bilde utenfor deg, slik at det kan frastøte deg, og du må være i kontakt med det for å gjøre dine kalkulasjoner.

Dette kan ikke være et familiemedlem, som et barn eller en ektefelle. Det må være et menneske du ikke har noen tidligere naturlige slektsforhold til. Da påkreves det at du utvikler en form for kontakt med ham som blir fylt med hat, og over det – kjærlighet. Derfor må vi oppnå samhørigheten, den gjensidige garantien, over alle ulikheter. Kjærlighet kan bare bygges over hat. Kom med alle ønskene dine, alle kravene og alle argumentene. Vi må akseptere alle disse tilstandene som utfolder seg og som kommer til å utfolde seg ovenfra!

La folk fra alle samfunnslag og politiske retninger komme sammen: venstre, høyre, religiøse og sekulære, med alle sine stereotypier og misforståelser, for det er dette vi har fått ovenfra. Skaperen har plassert oss slik at vi over dem kan oppdage gjensidighet, samhold og garanti. Men vi kan bare gjøre det sammen, ved å støtte hverandre. Med denne samhørigheten bygger vi opp en organisme som kan leve i det uendelige.

Vi fjerner ikke en eneste feil som hver og en av oss ble født med. La alle komme med sine feil og synder. Vår eneste interesse er å kunne være sammen under samme tak, under kuppelen der man elsker sin neste som seg selv, slik at kjærligheten kan dekke over alle synder.

Jeg ser på det som en del av skaperen og skapelsen som er gitt meg ovenfra, der min oppgave er å knytte dem sammen. Skaperen sender meg alltid hindringer, avdekker en ny grad av hat, avvisning og uenighet. Men over alt dette utvider og utvikler jeg kjærligheten min, og løfter meg dermed oppover på den spirituelle stigen.

Uten ødeleggelse, uten den niende Av, er det derfor umulig å oppnå kjærlighetsdagen, den femtende Av.

Fra leksjonen 15/8/11, Utvalgte utdrag fra Kjærlighetsdagen

Kategori: Gjensidig garanti, Kjærlighet - Inga kommentarer →

For at studiet skal bli en «ungdomskilde» i stedet for «dødelig gift», må det begynne med intensjonen om å tiltrekke seg lyset som endrer. Vi må kun studere og åpne boken for å oppnå korrigering.

Kabbala og alle de andre hellige bøkene, uansett på hvilket språk de er skrevet (for eksempel; Talmud og Mishna anvender et språk med hint og ligninger), er forklaringer på vår tilknytning til lyset, våre spirituelle nivåer. Alle disse bøkene, skrevet av vismenn, kabbalister, gjennom hele vår historie, taler om den spirituelle verden, våre høyere nivåer.

Når man studerer og har som mål å oppnå de nivåene og spirituelle gradene som kabbalistene forteller oss om, som et barn som ønsker å bli voksen, kommer man først til avdekkingen av sin egen ondskap. Det står skrevet: «Jeg skapte den onde tilbøyeligheten – og i tillegg Toraen – middelet for dens korrigering.»

Så lenge vi var «på flukt», var alt dette skjult. Men nå begynner den siste flukten å ta slutt. Og akkurat som under utgangen fra Egypt, står vi atter foran mottakelsen av Toraen, dersom vi ønsker å bli som «en mann med ett hjerte», å oppnå gjensidig garanti akkurat som ved Sinaifjellet.

Et fjell av hat avdekkes foran oss (Sinaifjellet kommer fra ordet Sinnah – hat). Men på tross av det, knytter vi oss sammen ved hjelp av punktene i hjertene, den øvre kraften, Moses i oss som trekker oss oppover og leder oss gjennom ørkenen, gjennom «forberedelsesperioden» for å tre inn i «Israels land», som er ønsket om å gi.

Slik står hele menneskeheten foran hatets fjell i dag. Det avdekkes for oss, alle som en, og kalles den globale krisen. Vi er alle på samme nivå, men ikke alle innser det fullt ut ennå, akkurat slik folkemengden den gang inneholdt ulike mennesker – menn, kvinner, eldre og barn som knapt forstod hva som skjedde.

Dog begynner alle allerede å føle dette nivået. Det er bare at noen allerede innser at årsaken til alt dette er vår egoisme og hatet som skiller oss, mens andre ennå erfarer det som en dårlig økonomisk situasjon. Hvert menneske føler en form for mangel, avhengig av sine egenskaper, sine omgivelser og sine behov: en mangler bolig, en mangler ost, en tredje noe annet – og slik er det med hele menneskeheten, hver og en.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 11/8/1, Writings of Rabash

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gjensidig garanti, Intensjon, Kabbalastudier, Kabbalistiske kilder, Krise, Samhold, Toraen - Inga kommentarer →

Gjennom å være et menneske i denne verden, er jeg bygget for å automatisk tenke på meg selv hele tiden. Hva er det beste for meg å gjøre, og hvordan gjør jeg det? Det er slik skaperen skapte meg, som det står skrevet: «Jeg skapte det onde opphavet». Jeg avdekker denne ondskapen mer og mer, og jeg forstår allerede at jeg kun tenker på meg selv. Jeg bestemmer meg for at dette er ondskap, og dette er allerede en spesiell tilstand. Nå ønsker jeg å gjøre det om til godhet fordi jeg hater denne egoismen. Godhet betyr at jeg tenker på alt og føler alt som om det tilhører meg. Det betyr å forholde seg til alle som en del som det ikke er mulig å holde atskilt fra meg selv.

Om vi sletter dette «som om», da vil bare «jeg» stå igjen ennå en gang – bare et mer egoistisk jeg! Tenk deg at jeg plutselig avdekket at alle menneskene rundt meg er mine barn og at jeg elsker dem uendelig høyt, av hele mitt hjerte.

Hva oppnår jeg med det? Nå behandler jeg virkelig alle andre som meg selv, men på en egoistisk måte! Jeg ser tross alt på dem som mine egne. De er det samme som meg, som mitt barn.

Derfor sier jeg: «Nei! Hatet og atskillelsen må være som de er!», og «Kjærlighet overgår alle synder». Du vil ikke oppnå motstanden, filteret, kraften med å overkomme uten dette, for hva er det du må overkomme? Jeg trenger ikke å overkomme noe som helst i forhold til barnet mitt – jeg er klar for å gi han alt siden min naturlige kjærlighet tvinger meg til å handle på denne måten.

Når vi sier at vi ønsker å oppfatte hele verden som oss selv, forstår vi ikke hvilke motsetninger som står ved siden av hverandre her og hvilken tilnærmingsmåte som blir bygget opp. Jeg tar ikke bort tilbakevisningen, men bygger kjærlighet over den.

Det er derfor en svært spesiell tilstand som blir avdekket i verden akkurat nå. Det er kamper, diskusjoner, sammenstøt og ulikheter som blir uttrykt over alt. Hele verden er i opprør, og ingen er i stand til å leve sammen med andre i fred og fordragelighet. De vil heller ikke klare det. Kranglingen vil fortsette å flamme opp mer og mer, helt til vi forstår at alle syndene må bli avdekket og at vi må knytte oss sammen over dem.

Vi må ikke bli redde når de avdekkes, tvert imot: når de avdekkes og viser deg dine svakheter, er det nettopp da du må forstå at du trenger hjelp. Du vil se at du ikke kan gjøre noe selv, og at du trenger lyset som endrer.

Det er derfor vi ser så mange ulikheter, krefter og mål som støter sammen, og ingen forstår hverandre. Over alt dette må vi bygge én stor paraply – den gjensidige garantien.

I mellomtiden vil alle disse forskjellene og uenighetene forbli på innsiden. Dette er et mirakel som vi ikke forstår! Mirakelet er at de blir værende sammen med paraplyen som er skapt av kjærlighet, og gjensidig garanti løfter seg over den.

Vi elsker hverandre til tross for våre motsetninger og forskjeller. Vi er så forskjellige fordi det er slik Malchut har blitt avdekket ovenfra. Jeg ønsker ikke å endre andre mennesker. Jeg ønsker å forklare dem at det er verdt å ha en god holdning til hverandre, og jeg foreslår for dem: «Der vi alle holder vår posisjon, la oss knytte oss sammen over dette».

Om vi fikk motsatte egenskaper ovenfra, fra skaperen, og om vi er så ulike av natur, så er det tydeligvis nettopp ved hjelp av denne forskjellen som finnes mellom oss at vi kan uttrykke skapelsens balanse. Det er umulig å spille klassisk musikk på bare ett musikkinstrument. Det må være ulike lyder: dur og moll, alle slags intrumenter, og alle må spille sammen. Det er det som skaper balanse og kreativitet.

Fra del fire av Den daglige kabbalaleksjonen 10/08/2011, Preface to the Wisdom of Kabbalah

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gjensidig garanti, Kjærlighet, Krise, Samhold, Verden - Inga kommentarer →

Snart vil vi møte motstand rundt om i verden. Enn så lenge blir vi ikke lagt merke til i så veldig stor grad, men vi kan vente oss motstand i framtiden. Verden forstår tross alt ikke at ondskapen er i ferd med å avdekkes for at vi skal løfte oss over den.

Verden ønsker helt enkelt å utslette denne ondskapen, mens vi på den motsatte siden må korrigere den. Som man sier: «Den største helten er han som gjør sin fiende om til en venn». Da vil slangen, dødsengelen, bli til en hellig engel.

På grunn av dette må vi ha en kreativ holdning når det gjelder alle vanskelighetene og motstanden vi møter, lete etter en mulighet for å bruke dem for å bygge opp giverkraften og det evige liv. Hele forskjellen mellom en knust og en korrigert verden ligger i måten vi bruker ønsket vårt på. Vå trenger bare å endre intensjonen fra å være egoistisk til å bli altruistisk.

Vi må forklare dette til alle gjennom å vise dem essensen i knusningen, eller sagt på det moderne språket, essensen i krisen. Dette handler bare om å avdekke ondskapen i vår natur. Den kan kun korrigeres ved at vi løfter oss over den egoistiske bruken av ønskene mot kjærligheten. Dette er den eneste muligheten vi har til å utøve fri vilje, siden menneskene ikke har noen fri vilje når det gjelder noen andre aspekter.

Jo mer utholdende vi er, jo bedre selvtillit vil vi få og jo mer seriøse vil vi bli, og slik vil vi enda raskere forstå at vi befinner oss i krigen mellom skaperen og Amalek som skjer innenfor alle generasjoner. Amalek er hele essensen i ondskapen, vår egoisme, dens sanne essens. Krigen skjer «innenfor alle generasjoner», noe som betyr at det skjer på hvert eneste nivå av vår eksistens, fra den ene reinkarnasjonen til den neste.

Det er derfor det er så viktig å samle vitenskapelige data om krisen fra hele verden. Forskere har ingenting med kabbala å gjøre, og vi kan henvise til resultatene av deres studier som viser at krisen i hovedsak er et resultat av den menneskelige egoismen. Kun samhold kan tjene som en kur for denne sykdommen, samholdet mellom oss alle over egoismen.

Vi vil benytte oss av alle tilgjengelige språk for å forklare verden om det kabbalistiske synet på den lidende tilstanden og på den sunne tilstanden. Da gjenstår det bare å «skrive ut en resept», å fullføre båndet som knytter det hele sammen. Sett et minustegn ved sykdommen, og et plusstegn ved den korrigerte tilstanden.

Problemet er at menneskene ikke vet hva løsningen er. Kuren er derfor et stort spørsmålstegn for dem.

I dag er det allerede klart at egoet vårt er årsaken til sykdommen, og at vår restitusjon er knyttet til giverkraften. Når vil vi så være i stand til å komme ut av krisen? Det vil skje så snart vi knytter oss sammen. Vårt mål er å oppnå gjensidig garanti slik at vi alle vil bli knyttet sammen til én.

Verden unngår likevel denne løsningen fordi egoismen ikke ønsker samhold. Den vil ikke forlate oss før vi begynner å kveles av den. Det må være slik for å kunne lede oss direkte til målet: behovet for samhold. Egoismen avdekker stadig sin ondskap for oss helt til det blir helt uutholdelig for oss. Først da vil vi være i stand til å slippe unna egoet vårt mot den givende egenskapen, og deretter gjøre den faktiske egoismen om til giverkraft.

Fra leksjon 3 under Bremen-kongressen 6/8/2011

Kategori: Egoisme, Gjensidig garanti, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Krise - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi har grunnlaget for korreksjon: spørsmålet om meningen med livet. Hvilket grunnlag har resten av befolkningen?

Svar: Vi tilskriver vårt spørsmål om meningen med livet direkte til mangelen på samhold. Lyset viser seg gjennom samhold, og vi må derfor ta vare på vårt samhold. Det viser seg at meningen med livet for oss er å være knyttet sammen med hverandre.

For andre er meningen med livet fremdeles ulike andre egoistiske mål. På det første nivået må de forstå at middelet for å oppnå disse målene er samhold. Gjennom å oppnå samhold, vil de få det de ønsker seg.

På veien mot dette vil de gradvis begynne å forstå, å se sammenhenger: «Det å ha råd til et hus er viktig, men samhold er viktigere». Da vil de oppnå korreksjon.

Våre forklaringer begynner fra det punktet der samhold blir brukt som et rent virkemiddel for å lykkes i livet. Derfor blir det klart at vi snakker om det viktigste, det beste verktøyet, vi har. På det kabbalistiske språket kalles denne intensjonen «Lo Lishma«: Vi ønsker å bruke kraften av vårt samhold i egoistisk mening.

Når man så begynner å sette pris på samhold, finner vi en «tilleggsverdi» i samhørigheten oss imellom, som i seg selv gir en spesiell, usammenlignbar status, en følelse du aldri tidligere har kjent. Slik avdekker vi «tillegget» gjennom samhold: Vi begynner plutselig å like å ta vare på hverandre: vi finner en unik sjarm i den gjensidige giverkraften, gjennom gjensidig garanti.

Denne nytelsen av gjensidig giverkraft er den nytelsen som skaperen opprinnelig ønsket å gi til oss gjennom skapelsestanken. Baal HaSulam skriver om dette i boken Ohr Bahir (Det klare lyset), at meningen med skapelsen er å gi nytelse til hans skapninger gjennom lyset til den gjensidige giverkraften mellom dem og skaperen.

Fra del fem av Den daglige kabbalaleksjonen 28/07/2011, «The Peace»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva mener vi med «samhold» når vi taler til verden?

Svar: I følge betingelsen om gjensidig garanti betyr det at vi  er som én mann med ett hjerte. For å kunne samle alle hjerter til ett, for å inkludere alle ønskene til ett ønske – slik det var før knusingen av beholderne – går vi gjennom to stadier.

I det første stadiet nøytraliserer vi ønsket om å motta for mottagelsens skyld, og på den måten oppfyller vi betingelsen om Hafetz Hesed, «Gjør ikke mot andre ting du selv avskyr». Med denne dyden skader jeg ikke lengre min neste. Jeg dømmer ikke lengre et menneske etter hvor godt eller ondt det er, hvor mye jeg kan bruke det, kontrollere det og svike det.

Jeg søker ikke lengre etter gagn fra verden. Jeg ønsker ikke noe. Når jeg oppfatter størrelsesordenen og sviket i min egen ondskap, som presser meg til å skade andre hvert eneste sekund, lengter jeg etter å redusere bruken av mine behov maksimalt. Jeg ber bare om de tingene jeg ikke kan unnvære, bare nødvendighetene, i håp om at jeg da kan oppnå den givende egenskapen (kraften).

Jeg ønsker å bli til et punkt, slik Malchut blir til et punkt i Bina. Bare et punkt. Det er som om jeg ikke eksisterer. Mitt «jeg» er inkludert i Bina og er hengiven til det, som en dråpe sæd i livmoren. Nå er jeg en dråpe som ikke eksisterer ved sin egen kraft, men kun i henhold til den øverste.

Dette er det første stadiet der hjertene ennå ikke er inkludert i hverandre, men heller ikke frastøter hverandre.

I det neste stadiet begynner de å nærme seg hverandre, som skrevet: «Elsk din neste som deg selv». Med hele mitt hjerte (for jeg har ikke noe annet verktøy) undersøker jeg min nestes hjerte, og ser til hvilken grad jeg kan tilfredsstille ham og motta fra ham. Hjertet mitt arbeider helt og holdent for å tjene og oppfylle hans hjerte, og han behandler meg på samme vis. Dette er hjertenes samhold som vi oppnår når vi setter prinsippet om å elske vår neste som oss selv ut i live, og på den måten blir vi som en mann med ett hjerte.

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen 27/7/11, «The Peace»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan jeg gi uttrykk for mitt behov for gjensidig garanti?

Svar: Ved at du rister andre, vekker dem og gjør det inni deg i stedet for med ord. Ord svekker faktisk betydningen. Hele vårt arbeid blir utført inni oss og ikke på utsiden. Det som er viktig er i hvilken grad jeg prøver å riste vennene inni meg slik at vi sammen kan bevege oss mot gjensidig garanti.

Vi oppnår det ikke med våre egne krefter, men ber om at skaperen avdekkes. Gjensidig garanti er tross alt kraften fra skaperen som knytter oss sammen med hverandre. Alene kan vi ikke utvikle trådene av samhold og utføre giverkraften mellom hverandre. Ingenting vil fungere om ikke lyset blir avdekket mellom oss.

I dag er vi knyttet sammen kun gjennom hat. Om lyset vil slå seg ned mellom oss, vil vi alle knytte oss sammen gjennom kjærlighet og giverkraft. Gjensidig giverkraft, der skaperen fyller rommet i våre forhold, er gjensidig granti.

Vi må strebe mot dette selv om vi ikke klarer å oppnå dette selv. Alt vil skje ut i fra det mørket om vi virkelig ønsker å avdekke gjensidig garanti for skaperens skyld. «For skaperens skyld» betyr for egenskapen som består av absolutt giverkraft sin skyld.

Fra del fem av Morgenleksjonen 26/07/2011, “Arvut”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: I den materielle verden vet vi hvordan vi kan måle hastigheter, men hvordan kan vi gjøre det samme når det gjelder vår spirituelle utvikling? Hva kan hjelpe oss her?

Svar: Du måler hastigheten ved å evaluere din tilknytning til gruppen, og du har ikke noe annet. Det er derfor én felles sjel ble knust til mange sjeler – slik at du kunne ha verktøy for å endre deg, et sted å jobbe og gjøre en innsats, slik at du kunne vurdere hvor langt unna eller hvor nært du befinner deg i forhold til dem – ikke bare til menneskene, men til deres ønsker om å avdekke spiritualitet, skaperen. Du sjekker om du befinner deg blant disse ønskene, sammen med dem, slik at innenfor den riktige samhørigheten, i den gjensidige garantien mellom dere, vil du avdekke skaperen.

Derfor må du vurdere din spirituelle tilstand kun med hensyn til disse ønskene til dine venner – hvor nær den øvre virkeligheten du befinner deg sammen med dem.

Spørsmål: Hvor er hastigheten i dette? Hvordan kan vi måle den?

Svar: Fra den ene dagen til den neste, fra ett minutt til et annet, evaluerer du denne samhørigheten. Det finnes en avstand mellom deg og de andre, og du vurderer om denne avstanden blir større eller ikke, hvordan, med en jevn hastighet eller med økt hastighet. Gjennom akselerering vil farten øke hvert eneste øyeblikk.

Fra del to av Morgenleksjonen 22/07/2011, The Zohar

Kategori: Felles sjel, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, ”The Arvut (gjensidig garanti)”: Om deler av nasjonen ikke ønsker å holde Arvut, men heller velger å velte seg i egenkjærlighet, er de ansvarlige for at resten av nasjonen forblir oppslukt av sin skitt og lavhet uten at de klarer å finne veien ut av denne skitten.

Spørsmål: Hvordan kan jeg korrigere mitt behov for skitt og lavhet?

Svar: Jeg handler i forhold til vennene, og vennene handler i forhold til meg. Betyr dette at de korrigerer meg? Ja, det gjør det. Korrigerer jeg dem? Ja, det gjør jeg. Hvordan kan jeg korrigere meg selv? Jeg korrigerer meg selv gjennom det verktøyet det er å korrigere dem.

Dette er gjensidig garanti. Ingen gjør dette uten andre, og han er avhengig av andre gjennom alle sine handlinger både på den positive og negative måten, i glede og sorg. Han er avhengig av deres gode og dårlige handlinger, og de er avhengige av hans gode og dårlige handlinger.

I dag er dette blitt en virkelighet som vil uttrykke seg selv i vår verden på en svært ubehagelig måte. Om noe negativt skjer med ett land, vil andre land også føle dette med det samme. På den andre siden er det også slik at om noe positivt skjer et eller annet sted, vil andre også endre seg til det bedre.

Dette er et virkelig sammenbrudd for egoet mitt. Jeg ønsker at andre skal ha negative følelser og at jeg skal oppleve gode følelser, å være en vinner sammenlignet med dem. Jeg ønsker at verre ting skal skje med dem enn med meg, og dette varmer hjertet mitt. Nå ser vi hvordan integriteten i naturen tvinger oss til å tenke annerledes. Det lærer oss at ingen kan ha fordeler for seg selv. Om det er bra for noen, vil det også være bra for andre. Det finnes ingen situasjon som er god for noen og dårlig for andre.

Gradvis nærmer vi oss dette verdensbildet. Se på hva som skjer i utviklingslandene. Om noe raser i ett av landene, vil ikke resten vite hva de skal gjøre og de vil også falle etter det. Vi har nådd en slik økonomisk situasjon, det vil si en så stor egoisme, at alle er avhengig av alle andre. Dette er gjensidig garanti, og det er slik den viser seg.

Jeg trodde aldri at jeg skulle være avhengig av for eksempel Frankrike. Hva har jeg med Frankrike å gjøre? Nå må jeg likevel passe på slik at det ikke skjer utelatelser der. Om Frankrike går konkurs, vil det uten tvil påvirke min lommebok to uker senere. Det vil i tillegg påvirke min egen økonomi på en negativ måte. Om jeg kunne tjene på det, ville jeg latt dem gå konkurs. Det fungerer ikke på denne måten: Det skader også meg.

Tidligere ga andres problemer fordeler til en selv. Før verden knyttet seg sammen til et helhetlig system, handlet alle etter egen interesse, uten å ta hensyn til andre. Hvert eneste land brydde seg kun om egen gevinst. Hver gang gjorde vi friske, egoistiske kalkulasjoner om å vinne på bekostning av andre. Selv om dette krevde at vi startet en krig mot dem og vi ødelagte motparten totalt, var dette best for meg.

I dag ønsker vi gjerne å forsette på samme måte, men vi klarer det ikke. Snart vil vi oppdage at kriger ikke kan startes. Vi er avhengige av hverandre i så stor grad at jeg ikke kan gjøre noe for min egen del alene. Jeg vil mangle alt som jeg ødelegger for andre.

Det er hit vi må komme. Ønske det som er godt for oss selv, vår nasjon, vårt land, med sin struktur og sine institusjoner, jeg må ta vare på alle. Først da vil det bli bra for meg.

Denne mekanismen jobber innen giverkraften mellom Partzufim, mellom mennesker og mellom mennesket og skaperen. Jeg må ta opp i meg ønsket til mitt medmenneske med et mål om å tilfredsstille det, og sette mitt ønske til hans tjeneste. Bare på betingelse av at jeg fyller det og tar vare på det, vil all overfloden flyte gjennom meg og bli avdekket i meg 620 ganger sterkere.

Verden forstår ennå ikke hvilket system vi trer inn i. For at den skal gjøre det, må vi fortelle mennesker om dette så snart som mulig. Deres fortvilelse vil ellers lede dem til krig. De vil simpelthen ikke ha noe valg.

Fra del tre av Morgenleksjonen 17/07/2011, ”The Arvut (Mutual Guarantee)”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Krise, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor klarer vi ikke å iverksette den gjensidige garantien oss imellom, og slik påvirke hele verden? Hva ønsker vi fra andre?

Svar: Dette er helt riktig; Vi må oppleve dette først. Det står for eksempel skrevet i artikkelen ”Love for the Creator and Love for the Created Beings”: I den grad Israels sønner oppnår samhold ved å overholde Toraen, vil de i like stor grad gi sin kraft videre til resten av nasjonene.

Derfor har vi viet mange år, hele vårt liv, for å bygge opp grupper og støttespillere over hele verden. Vi må fortsette dette arbeidet som vi har begynt på. På den ene siden vil dette lede oss mot gjensidig garanti. På den andre siden må ikke arbeidet med å spre læren bare være intern, men også ekstern. Det ene utligner ikke det andre.

Selvsagt er vårt hovedfokus likevel det indre arbeidet.

Fra del fem av Morgenleksjonen 14/07/2011, ”The Arvut (Gjensidig garanti)”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →