Skjenkingen av Toraen, korreksjonsmetoden, er ikke mulig uten en gjensidig garanti som representerer en modell: det å ta i bruk denne metoden. Du avdekker Toraen, jobber med den og oppnår kun forståelse for denne læren gjennom gjensidig garanti.

Når vi i dag leser Baal HaSulams artikkel ”The Mutual Garantee” prøver vi å finne flere og flere måter å avdekke skapelsesmålet på. Vi befinner oss i det egoistiske ønsket og må gjøre det om til den givende formen. I stedet for å forbli i egoismen som tar formen til det stadig økende ønsket om å ta imot, må vi avdekke ondskapen i denne formen.

Avdekkingen av ondskapen kan komme gjennom problemer eller gjennom sinnet. En kombinert variasjon er også mulig. Dette er avhengig av hvor mye vi klarer å engasjere sinnet vårt for å øke bevisstheten om ondskapen, uten å vente på problemer. Problemer gjør bare at det tar lengre tid, og gir oss kriger og opprør gjennom lidelsens vei, gjennom virkelige tragiske omstendigheter.

På en eller annen måte må vi forstå hvor ille ondskapen virkelig er, det vil si å bli bevisst på at vi befinner oss i egoismen, i ønsket om å få, og at alle bare søker sine egne fordeler til skade for sine medborgere. Om vi ikke forstår dette nå, kan du bare tenke deg hvor mye mer vi vil måtte jobbe bare for å få avdekket ondskapen.

Hvor mange flere slag må jeg gjennomgå for å se og forstå at mine ønsker er egoistiske? De er egoistiske i den grad jeg ikke tar hensyn til andre, inkludert mine slektninger, de som står meg nær, mine barn.

Dette er en forferdelig tilstand. Det står skrevet i Skriftene: ”Hendene til en medfølende kvinne har kokt sine egne barn”. Det er dette anerkjennelsen av ondskapen dreier seg om. Vi vet ikke hva det er.

For å unngå ekstremiteter, for å spare tid og unødvendige lidelser, kan vi benytte oss av læren om kabbala, lyset som endrer og arbeidet i gruppen. Det er derfor vi har fått tildelt dette verktøyet. Kombinert med lidelser og lyset som endrer, vil vi avdekke ondskapen tidligere.

Vi trenger ikke noe annet enn denne bevisstheten. Baal HaSulam skriver om dette i sin artikkel ”The Essence of Kabbalah and Its Purpose””. Hvorfor fikk vi den? Vi fikk den for å øke hastigheten på vår avdekking av ondskapen. Om jeg bruker denne kraften på riktig måte ved enhver anledning, vil jeg være i stand til å utføre denne analysen og trekke konklusjoner, selv om jeg må gå gjennom lidelser for å utvikle meg til denne analysetilstanden.

Baal HaSulam skriver at vi lever i Messias tid og at vi derfor må begynne å ta hensyn til de muligheten vi blir gitt, utvikle oss videre og begynne å handle. Alt er avhengig av oss i den grad vi tiltrekker oss lyset som endrer.

Først må det lede oss til avdekkingen av ondskap. Det å bli kjent med vårt eget ego er ubehagelig. Vi trenger støtten fra omgivelsene og studeringen; vi må bli sterkere internt for å klare å bære dette egoet som blir avdekket for oss og gjennom dette vil jeg utvilsomt bevege meg mot målet. Om jeg avviser avdekkingen av egoet fordi det er ubehagelig for meg, vil det komme tilbake til meg ”gjennom bakdøren”, og utsette meg for virkelig tragiske omstendigheter.

Menneskeheten kan utvikle seg langs en vakker vei, og oppleve lite ondskap. Fra en dråpe gift, fra en bitteliten del av ondskapen, vil jeg bygge opp en enorm analysestruktur. Jeg ser hvordan denne ondskapen hinder meg i å knytte meg til vennene i gruppen. Om jeg virkelig bruker en liten del av denne ondskapen, trenger jeg ingenting annet. Et lite svart punkt er nok, og jeg forstår allerede hva det betyr.

Vi oppnår dette kun gjennom kraften til den gjensidige garantien, når vi ønsker å bygge et system av gjensidig giverkraft sammen, å knytte oss til hverandre som én mann med ett hjerte og slik hjelpe hverandre. Slik vil vi avdekke ondskapen.

Ser for deg at verden avdekker en liten bit av ondskap i dag. Se på utviklingen: Revolusjoner, demonstrasjoner og opprør. Dag for dag blir situasjonen verre, og vi kommer nærmere Israel. Ingen andre er under slikt press. Det interne presset vil snart bli tydelig også.

Derfor må vi forstå at den gjensidige garantien, samhold og analysen som leder til avdekkingen av ondskapen handler om liv eller død for oss. Vi trenger ikke noe annet enn å avdekke ondskapen fordi i den grad vi er bevisst på det, vil du ønske å kvitte deg med den og ikke lenger glemme lyset som endrer. Du er som et menneske som er svært sykt, som tenker på en kur som vil kunne redde han. Denne avdekkingen av ondskapen hindrer deg i å bruke den og presser deg til å finne den riktige måten å bruke det på.

Om land og alle slags organisasjoner avdekker ondskapen i dag, vil de gjøre verden om til Edens hage med det samme. Hvorfor vil de skape slike dumme ting som de gjør i dag? Den nåværende verdens handlinger gjør det klart for oss at vi nærmer oss kritiske tilstander.

Fra del fem av Morgenleksjonen 13/07/2011, ”The Arvut (Mutual Guarantee)”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Israel, Krise - Inga kommentarer →

Spørsmål: I løpet av de siste dagene har israelske par startet en protest mot boligkrisen i landet. De har satt opp telt på offentlige plasser for å protestere mot de skyhøye boligprisene. Vil dette føre til korreksjon?

Svar: Dette er bra, men hva kan våre stakkars politikere gjøre for dem? Vi har stor tiltro til dem, og tenker: ”De vil bestemme noe i dag og iverksette det i morgen.” Det er dessverre ikke slik det fungerer. Visste ikke styresmaktene om disse problemene allerede? Ønsker ikke ministrene bare å gjennomføre en konferanse og foreta beslutninger, slik at man fra i morgen av kan begynne å bygge billige hus?

Dette kan ikke skje fordi vi har med store og komplekse sosiale problemer å gjøre, og de henger alle sammen med hverandre. Boligprisene er bare ett av dem. Vi kan ikke korrigere noen av problemene om vi ikke også korrigerer samholdet mellom menneskene i landet. Ingen vil kunne hjelpe: ikke statsministeren eller regjeringen, ikke de folkevalgte og ikke menneskene som sitter i telt i gatene.

Det er bra at de sitter der, og det er bra at statsministeren er bekymret. Det er bra at han er redd og at de krever noe av han. Dette vil kanskje endelig presse dem til å komme til den riktige konklusjonen: at korrigeringen ikke vil komme fra statsministeren. Selv penger vil ikke kunne løse noen ting. Det er et større problem som ligger bak her. Selv om det vil finnes nok penger i landet, vil ikke styresmaktene være i stand til å foreta noen brukbare beslutninger.

Vi må forstå at det i våre dager ikke finnes noe atskilte, problematiske situasjoner. Nå som naturen har stengt oss inne i et helhetlig nett, er alt kun avhengig av samholdet mellom menneskene. Det er ikke ett sosialt problem, ikke en gang de minste av dem, som kan løses uten sosial samhørighet, uten et samhold innenfor nasjonen og verden. Uten å finne ut hva dette betyr, vil du heller ikke være i stand til å gjøre noe som helst.

Oppgaven kan synes mindre betydningsfull eller rent teknisk: ”Hva er det som er så vanskelig med dette, egentlig? Bare gi en ordre, sett av et område for utbygging og la arbeidet begynne.” De kan likevel ikke gjøre dette fordi de da vil berøre uhåndterlige hinder fra innsiden. Det vil være det samme som å be om ren giverkraft fra et menneske når han ganske enkelt ikke er i stand til å gjøre dette. Han klarer det bare ikke.

Vit derfor dette: I dag finnes det bare én løsning på et hvilket som helst problem: gjensidig garanti. Om det ikke finnes gjensidig garanti, finnes det heller ingen løsning. Det er nettopp dette vi må få folk til å forstå. Vi kan være sikre på å oppnå suksess og vi vil overkomme alle problemene kun ved hjelp av kraften fra gjensidig garanti.

Fra del fem av Morgenleksjonen 17/07/2011, ”Arvut”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Israel, Kabbala for nasjonen, Krise, Nyheter, Økonomi, Politikk, Samfunn, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi henvende oss til verden med en melding om gjensidig garanti? Hva kan vi gjøre for å vekke interesse og for å få andre til å like det vi ønsker å formidle?

Svar: Vi kan ikke bare be mennesker om å oppnå gjensidig garanti. Vi må vise han belønninger, og hva han kan få ut av dette. Reklamer lover alltid mye nytelse. ”Løp og kjøp! Du vil ikke tro hvilken glede du går glipp av.” Kan vi bruke samme stil for å reklamere for gjensidig garanti? Om vi ikke klarer det, er det best å ikke si noe i det hele tatt.

Vi må derfor forberede riktige forklaringer som gjør at mennesket ikke vil klare å sitte hjemme når han får høre om dette, slik at han vil springe av gårde til den adressen som oppgis. Om vi har noe å si, er det verdt å starte en samtale, men vi er ikke i stand til å gjøre dette. Det er derfor vi studerer.

I dag har vi ingen virkemidler som gjør at verden blir tiltrukket av gjensidig garanti. I utgangspunktet føler ikke verden et behov for det. Gjensidig garanti er ikke mat, sex, familie, penger, makt eller kunnskap. Hvordan kan vi kle det inn i gjenkjennelige klær, og love noe som er kjent og forståelig? Mennesker må oppsøkes i henhold til sine ønsker. Vi må forberede oss på en seriøs måte, men samtidig vente på deres initiativ.

Etter noen flere kriser og flere problemer, vil vi med grunnlag i behovene som oppstår være i stand til å snakke med menneskene. Det er umulig å treffe et menneske før våre forslag møter hans eller hennes ønsker.

Reklame tiltrekker de ønskene som er medfødt hos oss fra naturens side. Den tilpasser seg disse ønskene med kløkt, og tar formen som samsvarer med denne nytelsen. Hva kan jeg kle nytelsen av gjensidig garanti og samhold inn i?

Denne ”kledningen” må være slik at mennesker må se fordelene. ”Jeg ønsker mer mat, mer sex, større familielykke, mer støtte og ære. Jeg vil oppnå styrke, utdannelse, penger og så videre.” Om det ikke finnes slike ting, forblir det bare en abstrakt ting som ”Kom igjen, gutter, la oss alle være venner”. Vi må lete etter metoder som vi kan bruke for å oppsøke mennesker, kommunisere med dem slik at vi kan vise dem at det er verdt innsatsen.

Hva er fordelen med gjensidig garanti og samhold? I dag kan vi si at det vil føre til balanse med naturen, man vil kunne takle de økologiske problemene som for eksempel manetinvasjon, solaktivitet eller arbeidsledighet.

Vår melding må likevel bli presentert på en klar, konsis og enkel måte, uten filosofiske paralleller som foreksempel mellom gjensidig garanti og prisen på ost. De må ha en klar sammenheng med hverandre sett med menneskets øyne: ”Om du ta del i den gjensidige garantien, vil du få ti pakker ost pr dag. Om du ikke gjør det, vil du ikke få muligheten til å kjøpe ost i det hele tatt.” Våre forklaringer må være så klare og tydelige som dette.

Fra del fem av Morgenleksjonen 12/07/2011, ”Matan Torah (The Giving of the Torah)”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva skal et menneske gjøre når han ikke klarer å overkomme seg selv når det oppstår sladder og insinuasjoner i gruppen?

Svar: Dette er et problem. Om vi i det minste er knyttet sammen med en bokstav innen læren om kabbala, da vil alt som skjer med oss fra nå av kun være knyttet til vennene og oppnåelse av skaperen innenfor gruppen. Det finnes ingen annen årsak for hendelsene i våre liv. Uansett hva som skjer med deg, vil alt det gode og det vonde skje for å holde deg på veien mot målet. Du har kommet inn på en spirituell motorvei.

Mennesker rundt omkring i verden er fremdeles på et nivå der deres egoistiske ønske er voksende. Dette vil fortsette helt til de når et punkt der problemet vil bli avdekket for dem: Enten står vi ovenfor en verdensomspennende krise når det gjelder den helhetlige samhørigheten oss imellom, eller punktet i hjertet.

Våre feil kommer uansett fra uforsiktig arbeid med omgivelsene. Igjen kan du kun korrigere alle problemene gjennom omgivelsene, bare gjennom en gjensidig samhørighet med vennene. Hvorfor er det slik? Det er fordi du på denne måten vekker lyset som gjør alt arbeidet. Dette er lyset som organiserer og bestemmer alt i ditt liv, fra fysisk helse til spirituell nytelse. Alt er avhengig av dets tilstedeværelse eller mangelen på tilstedeværelse.

På denne måten er arbeidet i gruppen en universell metode som tillater deg å lykkes med alt.

Spørsmål: Hvordan forsikrer vi oss at gruppen blir det eneste området for arbeidet vårt? Hvordan holder vi oss på dette sporet?

Svar: For at hvert menneske skal huske på det og føle dets viktighet, trenger vi en felles mening og gjensidig garanti. Jeg må forsikre meg om at jeg ikke glemmer at livet mitt på alle nivåer og gjennom alle detaljer kun er avhengig av at gruppen har det bra og er perfekt.

Fra del fem av Morgenleksjonen 10/07/2011, «Matan Torah (The Giving of the Torah)»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Det blir sagt: ”Jeg skapte den onde tilbøyeligheten, og jeg skapte Toraen som et krydder siden lyset i den endrer”. For det første må vi derfor avdekke den onde tilbøyeligheten, og deretter, i den grad vi føler det, vil vi ønske å finne et ”krydder”, en ”oppskrift”, som vil gjøre den om til en god tilbøyelighet.

Hvordan kan vi avdekke den onde tilbøyeligheten? For å gjøre det, må mennesket finne de riktige omgivelsene. Om han ønsker å bli inkludert i disse omgivelsene slik at de alle blir som én mann med ett hjerte; om han uten unntak ønsker gjensidig garanti og helhetlig samhold med alle, når alle er ansvarlige for hverandre, akkurat som celler i en levende kropp; om han ikke dømmer andre, men bryr seg om dem slik at de kan vekke han; om det viktigste for han er hans personlige indre arbeid; om han prøver å være blant vennene og bøyer sitt hode foran dem kun for å ta imot avdekkingen av viktigheten av målet fra dem, og utsletter seg selv igjen slik at viktigheten av vennene lader han opp med en enda større anerkjennelse av målet og omgivelsene; om han hele tiden befinner seg i denne sirkelen og jobber innenfor den, da tar han imot den kollektive, helhetlige bevisstheten om viktigheten av målet fra vennene.

Dette er ikke hans beholder lenger, hans ønsker, men ønsket til fellesskapet. Dette er allerede Malchut. Et menneske som kjempet for å løfte sin bønn til gruppen, til Malchut i virkeligheten Atzilut, befinner seg nå inni den om han bare knytter seg til vennene sine, vekker dem og jobber sammen med dem. Som svar vil de vekke han tilbake, og sammen vil de bli en helhet, ett ønske. Deres personlige bønner vil bli samlet og gjort om til Malchut i virkeligheten Atzilut, som er nær oss.

Om det finnes samhold mellom dem, i den minste en liten del, vil det påvirke de høyere nivåene som vi ikke forholder oss til. Vår følelse, oppfattelse og vår virkelighet er kun innenfor Malchut.

Vårt arbeid må derfor rettes mot Malchut i virkeligheten Atzilut, mot samholdet med alle andre og oss alle sammen, mot samhørigheten med lysets kilde: skaperen. Dette arbeidet er delt opp i to komponenter som faktisk må sveises sammen:

• Ens forhold til gruppen
• Ens forhold til skaperen

Om vi handler på riktig måte, oppnår vi den første avsløringen. Den er kun avhengig av i hvilken grad vi knytter våre bønner sammen til én eneste bønn. Da vil alle med sitt personlige ønske finne ut at han er inkludert i Malchut. Malchut er i og for seg et punkt, men vi ”utvider” og bygger det med våre ønsker. De ni lavere Sefirot befinner seg i virkelighetene BYA (Beria, Yetzira, Assiya), i en knust tilstand.

Fra del fem av Morgenleksjonen 6/7/2011, ”Matan Torah (The Giving of the Torah)»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Spørsmål: I det siste har vi følt at verdens Kli jobber innenfor ett eneste ønske. En gang rådet Rabash deg til å gjøre et angrep fra denne tilstanden. Hva er det egentlig vi angriper?

Svar: Oss selv, våre hjerter, vår latskap, vår stolthet, våre tidligere vaner. Jeg må løfte meg over alle disse kalkulasjonene.

Det viktigste er å oppløse seg selv blant venner, å bevisst presse seg selv inn i gruppen. Jeg ønsker å være der hele tiden. Jeg ønsker å gi slipp på mitt personlige sinn og mine følelser, og å oppnå sinnet og følelsene til alle vennene. Det er som om jeg mister meg selv i dem gjennom mitt eget ønske.

Dette betyr at vi oppnår beholderen til den gjensidige garantien.

Fra del fem av Morgenleksjonen 6/7/11, Matan Torah

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Samhold, Spiritualitet, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan er det mulig å tenke på skaperen hele dagen? Hvordan kan jeg ha han med meg gjennom hvert eneste øyeblikk?

Svar: Vi er i Malchut i den uendelige virkeligheten, og den er fylt av lyset. I stedet for denne uendelige, perfekte tilstanden, ser og føler vi våre egne egenskaper som viser oss den fysiske verden. Om vi derfor ønsker å rette oss inn mot målet og føle den uendelige virkeligheten, da trenger vi gjensidig garanti fra våre omgivelser. Vennene må gi oss kreftene, ønsket, utholdenheten, bestrebelsen og avdekkingen av målets viktighet.

Jeg har tross alt bare ett mål – å oppnå det rette ønsket og ingenting annet. La meg hele tiden føle at jeg ikke bekymrer meg nok når det gjelder å gjøre godt for skaperen på samme måte som han gjør for meg.

Du vil kanskje protestere: ”Jeg vet jo ikke hva han gir meg. Om jeg skal bedømme etter mitt eget liv, vil jeg av og til si at det ville vært bedre om han ikke gir meg noe i det hele tatt”. Det er sant. Hvert eneste menneske avviser ting som er i henhold til hans egne svakheter. Derfor kan min holdning til skaperen defineres på denne måten: Jeg ønsker å oppnå en tilstand der jeg ønsker å gi til han.

Resultatet vil komme takket være de anstrengelsene vi må gjøre igjen og igjen. Lyset stråler over oss igjen og igjen, og plutselig skaper denne opplysningen et ønske i et menneske.

Vi vet ikke hva Lishma, en vekkelse ovenfra, er. Når den dukker opp, vil mennesket kunne si: ”Nå vet jeg hva som menes med dette, nå forstår jeg”. Man må anstrenge seg, akkurat som et lite barn, og ut fra disse anstrengelsene vil følelsen oppstå, ikke før.

Fra første del av Morgenleksjonen 7/5/11, Shamati

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Intensjon, Min likhet med skaperen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Naturen støtter instinktivt, bestemt og automatisk et system basert på gjensidighet, samhold, hjelp, balanse, globalisering og helhet, og opprettholder på denne måten livet. Derfor sier vi at den øvre kraften er kjærlighetskraften. De uorganiske, organiske og bevegelige nivåene i naturen har et ”lite” tilleggselement: mennesket, det menneskelige samfunnet, som ikke ønsker å følge denne loven. Dette er skapt bevisst slik at mennesket kan utvikle seg tilfeldig, presset av sin egoisme.

Tenk deg et enormt system der den ene delen, den som er den mest utviklede, effektive og sårbare delen, ikke jobber sammen eller i balanse med resten. Dette systemet når derfor gradvis en tilstand der vi opplever fullstendig ubalanse. Det er dette vi endelig begynner å forstå. Menneskeheten har blitt en kreftsvulst som bruker opp alt omkringliggende, bryter balansen og forårsaker naturligvis en lignende reaksjon tilbake.

Hvordan kan vi så oppnå balanse? Det er tross alt slik at vi ellers vil ødelegge hele organismen. Dette blir mer og mer tydelig. Vi trenger ikke en profet for å fortelle oss hvilken vei utviklingen går.

Det er nettopp dette læren om kabbala beskriver: Hvordan kan vi endre oss selv gjennom å studere de helhetlige lovene i naturen? Ikke bry deg om mystisisme eller studer abstrakte fenomener; Alt vi må gjøre er å lære oss lovene til det lukkede, globale og helhetlige systemet som også kalles et analogt nettverk, og dette kjenner vi igjen fra ingeniørfaget. Det finnes en enorm mengde vitenskapelig og matematisk nøyaktig materiale som informerer oss om hvordan lukkede systemer støtter sin interne balanse.

Vi må studere oss selv som elementer som i våre handlinger, ønsker og tanker er utilstrekkelige i dette systemet. Om vi virkelig ønsker å oppnå en slags normal eksistens, selv om det så bare er på nivået til den fysiske virkeligheten (for ikke å nevne hva vi ellers vil avdekke når vi trer inn i en tilstand av homeostase med naturen), vil vi lede oss selv mot en helhetlig balanse.

I dag virker dette kanskje litt unødvendig og ubehagelig, men naturen presser oss likevel allerede. Den tvinger oss og krever at vi gjør en indre innsats og handling som har som mål å endre oss selv. Å være på nivå med den omgivende naturen betyr tross alt at vi tar hensyn til den, og at vi ikke bare forbruker av den og bruker den opp. Hvordan og på hvilken måte kan vi endre oss selv? Innen kabbala kan vi finne informasjon om dette der man omtaler temaet ”gjensidig garanti”.

Garanti er vår felles enighet (ikke bare når det gjelder oss selv, men også hele naturen) om å oppnå absolutt, fullstendig, og gjensidig forståelse og total balanse. Med kabbalas ord omtales dette som Malchut av den uendelige virkeligheten, eller sagt på en annen måte: en felles, gjensidig egenskap som består av kjærlighet og giverkraft.

Å oppnå ”egenskapen til kjærlighet” betyr at vi vurderer behovene til andre som våre egne. Det er nettopp slik alle delene i vår organisme påvirker hverandre på det biologiske nivået. Naturen presser oss til å oppnå det samme nivået gjennom vår påvirkning på hverandre, og den kan tvinge oss til å gjøre det gjennom lidelser. Om vi i stedet begynner å bevege oss i den retningen, kan vi endre oss på en hurtig, behagelig og lett måte. Det er det læren om kabbala tilbyr seg å lære oss.

Fra leksjon 5 under Moskva-kongressen, 11/06/2011

Kategori: Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Krise - Inga kommentarer →

For å kunne øke tempoet på vår utvikling blir vi gitt alle slags problemer, vi blir skjøvet bort, og blir så forvirret at vi tror at det ikke er nødvendig å anstrenge oss og at vi bare kan vente til alt endrer seg av seg selv. Vi begynner gjerne også å tenke at vi allerede har lagt ned nok arbeid, men ennå ikke funnet en spirituell åpenbaring. Kanskje skaperen har forlatt sine skapninger, eller at dette ikke er ment for oss akkurat nå, og at vi bør vente på en ny sjanse, sannsynligvis i vårt neste liv? Mennesket finner ulike unnskyldninger for å fri seg fra plikten til å gjøre en innsats.

Det står skrevet: ”Loven er gitt og kan ikke overtredes”. Det øvre lyset blir værende helt i ro, og vi befinner oss inni det. Våre ønsker kan kun utvikles gjennom våre anstrengelser. Graden av korreksjon av vårt ønske og, som en konsekvens av dette, lyset som blir avdekket i det, er avhengig av i hvilken grad vi gjør en innsats. Dette er en enkel lov.

Vi må ikke glemme denne loven og må hele tiden minne oss selv på at vi må adlyde prinsippet i gruppen, ikke la det være rom for tvil og debatt, ulike friksjoner eller spørsmål: ”Hvorfor får jeg ingenting? Hvor er betalingen for arbeidet mitt, hvor er åpenbaringen, hvor er den belønningen jeg ønsker meg?”

Spør du deg selv: ”Hvor er den?” Her er den, rett foran deg – ta det! Om du ikke ser det, ikke kan ta det, betyr dette at du ikke er klar ennå. Fortsett derfor med dine anstrengelser. Hva kan vi gjøre om du ikke ser det som er like ved siden av deg?

Du må ikke tro at det er mulig å oppnå spiritualitet gjennom spesielle, magiske virkemidler. Ingenting vil hjelpe bortsett fra arbeidet. Mangelen på følsomhet er det som skjuler skaperen og det øvre lyset. Følsomheten kan forbedres kun gjennom oppturer og nedturer, kun gjennom anstrengelser og leting.

Det er også forbudt å høre på noen som snakker om skuffelser og trøtthet. En gang var det en som sukket tungt under Baal HaSulams leksjon, og Baal HaSulam ble rasende på han og sa at han aldri ville høre noe slikt igjen. Mennesket kan bli fysisk trett, men han kan ikke bli trett av spirituelt arbeid, av indre anstrengelser! Det er uakseptabelt å vise en slik tilstand utad.

Det er forståelig at mennesket opplever ulike tilstander fordi de ikke mestrer dem. Mennesket må likevel ikke vise dem til menneskene rundt seg. Heller motsatt, uansett hva man føler inni seg må man alltid se inspirert ut og være villig til å legge innsats inn i alt. Dette er kravet for vår gjensidige garanti.

Fra første del av Morgenleksjonen 18/05/2011, Baal HaSulam, Letter 56

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi oppnå trygghet på det materielle nivået, det vil si både innenfor det økonomiske, medisinske og sosiale nivået?

Svar: Disse problemene kan kun løses gjennom giverkraften, med hjelp av lyset. Om du ønsker å være frisk og om du ønsker å oppnå immunitet fra de forestående truslene, må du leve i et samfunn som har den gjensidige garantiens kraft.

Det kan være du tenker: Hva er så spesielt med disse vennene? Hva er det de har? Bankkontoer i Sveits? Egne selskaper? Suksessrike forretninger? Er alle leger, advokater, bankmenn eller viktige eksperter generelt? Faktum er at det ikke er slik i det hele tatt. Om de har det riktige og gode samholdet, vil du aldri kunne slå dem. De føler seg helt trygge. De tar imot et slik ”ansvar” ovenfra slik at ingen kan bruke dem for egen vinnings skyld eller lykkes mer enn dem. Det er fordi de har oppnådd tilfredsstillelse, slik ingen andre har. Trygghet uttrykkes kun innenfor samhold.

Vi ser dette til og med i vår virkelighet: Hva er ett eneste menneske egentlig i stand til å utføre på egenhånd? Selv om du tar med deg Schwarzenegger eller to, tre eller til og med tusen mennesker og du utstyrer dem med våpen, vil du føle deg trygg da? I dag føler vi oss ikke trygge på noe, ei heller på kreftene. Hvor mange våpen skal vi fortsette å produsere? Hvor mange verktøy skal vi ha for å beskytte oss selv? Uansett hvor mange våpen vi utstyrer oss med, vil ikke dette gi oss trygghet uansett. Kun innbyggerne vil føle seg roligere.

I Israel blir det for eksempel i perioder delt ut gassmasker. Jeg hørte nylig at flere mennesker ikke en gang vil ta imot dem lenger. Alle er lei av alt dette allerede. Menneskene ønsker en annen type trygghet.

Hva er nytten med å ha milliarder av kroner i banken? I dag betyr dette fremdeles noe, men framtidens samfunn vil måtte ta vare på seg selv på andre grunnlag, gjennom loven om giverkraften. Fullstendig giverkraft mellom alle medlemmene vil snu materiell bekymring for morgendagen om til kallet fra de spirituelle lovene siden menneskene ikke vil ha noen reelle behov for dette på innsiden. Bekymring for livsnødvendigheter vil være obligatorisk for mennesket og dette er pålagt han ovenfra, som ”å observere en ordre”.

Fra del fire av Morgenleksjonen 3/3/2011, om trygghet

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Helse, Israel, Krise, Samfunn, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →