Spørsmål: Hvordan kan man opprettholde lojaliteten til det aller viktigste og ikke under noen omstendigheter glemme forbindelsen?

Svar: Vi må hele tiden minne hverandre på det. Det kalles Arvut, gjensidig garanti.

Vi må skape et nettverk som gjør at vi ikke, selv for et øyeblikk, glemmer forbindelsen: les deler av leksjonen eller artikler flere ganger daglig, snakk, tenk, lytt til sangene våre og studèr. Gjør hva som helst for å leve innenfor den. Og parallelt med våre daglige gjøremål, arbeid og omsorg for familie, må vi inni oss alltid lenges etter forbindelse.

Fra den europeiske kongressen i Tyskland, 23/3/13, Leksjon 5

Kategori: Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I nyhetene (fra Daily Mail): «Frivillig arbeid er like bra for kroppen som for sjelen, hevder forskere.

«Et nytt studie viser at folk som deltar i frivillig arbeid, selv i ung alder, har sunnere hjerte-kar-systemer som kan avverge hjertesykdommer.

«Studiet viste flere forbedringer i målinger av hjertehelse hos frivillige etter bare 10 uker av deltakelse i samfunnsprogrammer…

«Studiet involverte 106 tenåringer fra en tettsteds innenbys ungomskole i Vancouver som var oppdelt i to grupper – en gruppe som deltok i frivillig arbeid i 10 uker og en gruppe som stod på venteliste for frivillige aktiviteter…

«Forskerne målte elevenes kropps-masse-indeks (BMI), inflammasjonsnivåer – som påvirker hjertet – og kolesterol-nivåer, både før og etter studiet.

«De vurderte også elevenes selvfølelse, mentale helse, humør og empati, ifølge en rapport publisert i tidsskriftet JAMA Pediatrics…

«Elevene i den frivillige gruppen brukte en time i uken på arbeid med barn i grunnskolen i programmer etter skoletid i nabolaget.

«Etter 10 uker hadde de lavere inflammasjons- og kolesterol-nivåer og lavere BMI enn elevene som stod på ventelisten.»

Min kommentar: Siden naturen er sammenkoblet kan det ikke komme noe vondt fra å styrke forbindelsen; det er tvert imot nyttig og forfremmer naturlig skjønnhet.

Kategori: Gjensidig garanti, Helse, Nyheter, Samhold - Inga kommentarer →

Spørsmål: Færre kvinner enn menn er involvert i dagens politisk-økonomiske rot i vår moderne verden. Hva kan de gjøre for samfunnets generelle helse?

Svar: Kvinner kan forplikte menn til å assosiere, til å være i gjensidig samspill og til å kobles til èn enhet. Da vil livet i et land og i verden i sin helhet fungere. Tar kvinner kontakt, vil de være istand til å forårsake at menn oppnår samme status.

Det er mye mer vanskelig for en kvinne, men samtidig er det viktig å begynne. Når en kvinne bestemmer seg for «å sette igang», stuper hun ut i strømmen og fortsetter hardnakket i riktig retning.

Med menn gjelder det motsatte: Det er lett for dem å hoppe i vannet, men veldig vanskelig å svømme fordi de møter på endeløse hindringer på veien som må fikses. Så la oss be kvinnene om å sette et eksempel for oss og gi oss styrken vi trenger for å koble oss sammen.

Kun forbindelsen mellom alle er nøkkelen til vår suksess på alle områder. Det er ingen tilfeldighet når man sier at det bak hver vellykket mann står en kvinne. Kvinnene må presse mennene til å ta kontakt og forene seg. Det er den eneste løsningen. 

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 7/3/13, «Introduction to The Book of Zohar»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Krise, Kvinner, Politikk, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Alt vårt arbeid kommer ned for å åpenbare en mangel i oss. Selv før vi begynner å gjøre noe, har skaperen allerede forberedt alt og befinner seg i en tilstand av absolutt hvile. Fra Hans side er det alltid beredskap. Han venter bare på enhver mulighet en person gir Han, som betyr når personen avslører en ekstra mangel som oppnås gjennom egne krefter, og ikke i det skaperen har fremkalt i ham.

Derfor må det være noe i tillegg til vår egen innsats. Men fra hvor kan denne innsatsen komme hvis vi eksisterer i dette hellige systemet som skaperen har arrangert for oss? Hvor kan jeg legge til noe av mitt eget? Hvordan?

Den eneste måten jeg kan legge til noe av mitt eget er å anstrenge meg på mitt nivå, og ikke på nivået over meg, ved å koble oss sammen og på en eller annen måte inspirere hverandre. Bare på grunn av det faktum at jeg vekker de andre med fysiske handlinger, og de vekker meg, kan vi skape en ekstra oppvåkning mot det øvre fra vår side. Ved dette korrigerer vi faktisk det knuste, korrigere gapet mellom oss, ved å påvirke det spirituelle nivå fra det korporelle nivå.

På det spirituelle nivå utfører skaperen korreksjonene, mens alt vi trenger å gjøre, er å starte arbeidet med tilkoblingen mellom oss, og deretter fullfører skaperen resten. I den korrigerte og tilkoblede beholderen vil vi begynne å oppdage Han.

Dermed begynner vi å stige, og hver gang kreves det en sterkere forbindelse under forhold som blir mer og mer spesielle, mer vanskelige og mot en høyere følelse av enhet. Det er derfor det blir sagt at all vår frie vilje ligger i å velge det riktige miljøet. Ved slike handlinger blir en person vekket og vekker innvendig flere kvalitative lidenskaper og begjær mot givergledens egenskap. Han oppdager hver gang trompeten ovenfra som kommer fra at skaperen kaller på ham og ber ham om å tilkoble seg og å stige. Ved å bygge en kollektiv beholder vil en person bli belønnet med åpenbaringen av givergledens egenskap i denne beholderen, som kalles åpenbaringen av skaperen som er kledd og åpenbart i det skapte vesen.

Fra den 1st delen av den Daily Kabbalah Lesson 2/27/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Samhold - Inga kommentarer →

Arbeidet vi må utføre for å gå inn i den spirituelle virkeligheten er hinsides et menneskes makt. Det er som å løfte et tonn. Et enkelt menneske kan selvfølgelig ikke gjøre det. Men hvis 50 venner kommer til din unnsetning og alle løfter 20 kg hver, er det absolutt mulig.

Skaperens arbeid er tilrettelagt på samme måte. Slik er det med hensikt, for at et menneske skal strebe etter kvalitet og ikke kvantitet; for at vi ikke kun skal tiltrekkes av skaperen, men for at vi virkelig skal lenges etter ham, etter kraften. Denne ene kraften nås kun dersom flere individer forbinder seg for å oppnå ett mål. Derfor leder forbindelsen oss i riktig retning.

Et menneske avanserer ved gjensidig garanti, gjensidig forpliktelse og ved å veie omsorgen for skaperen ifølge omsorgen for vennene, i kontrast til omsorgen for seg selv, sin familie og andre i den indre sirkelen. Da forhindrer man å domineres av fremmede tanker og hvis de kommer, er det bare for at man skal kunne klarlegge ting og skille seg fra dem.

Alt er tilrettelagt slik at ingenting kan utrettes alene. Når man oppdager det, begynner man øyeblikkelig å avansere. Hovedsaken er å føle sin egen svakhet og behovet for hjelp av omgivelsen. Da er man rede for gjensidig garanti og man definerer skaperen, den gudelige kraften annerledes, ved å akseptere den som forbindelse og samhold, som kun er basert på de mange som er forbundet til èn.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 20/2/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Et menneske når frem til selve porten som fører inn til den spirituelle virkeligheten og trekker seg tilbake i siste øyeblikk. Det er fordi porten kun åpner seg om du godtar de øvre betingelsene. Så lenge du bare tilnærmer deg, kan du til en viss grad utstå dem, men du klarer ikke å kvitte deg med fortiden og ta skrittet inn i fremtiden. Det er fordi denne porten er grensen mellom fortid og fremtid og derfor trekker du deg tilbake.

Spørsmål: Hva er det vi mangler?

Svar: Vi mangler gjensidig støtte. Styrken av støtte fra omgivelsen. Vi kan bare stimulere skaperen og tvinge ham til handling ved gjensidig støtte. Du kan ikke gå gjennom porten uten hjelp fra omgivelsen, uten å bli skjøvet bakfra og uten at andre ber på dine vegne.

Å gå gjennom porten til den spirituelle virkeligheten betyr at man kobler seg sammen med andre beholdere for sammen å oppdage virkeligheten som eksisterer bortenfor porten. Vi åpner døren mellom oss. Derfor er det umulig å gjøre det uten støtten fra andre!

Denne støtten avhenger av hvor mye jeg kan stimulere vennene. De eksisterer og støtter meg bare i den grad jeg stimulerer dem, siden de er deler av min egen sjel. Det bare synes som om noen har fri vilje og som om noen motarbeider meg. Alt dette er gitt meg for at jeg skal korrigere meg selv og oppnå deres støtte for dette. For å klare det må jeg overvinne egoet mitt – slik er spillets regler.

Det er et teater der det sammen med meg på scenen også er andre skuespillere: noen ser ut som venner, andre som fiender, noen elsker meg, andre hater meg. Med hjelp fra dem og ulike støttefaktorer må jeg korrigere egoet mitt.

Men faktisk eksisterer de ikke. De kommer bare ut slik at jeg skal kunne utføre handlingene mine i forhold til dem. Noen ganger behandler jeg dem som venner, andre ganger som uvenner. Det vil si at jeg oppfatter dem «med fornuften». En annen gang arbeider jeg «over fornuften» og godtar dette som skaperens spill. Hele Torah stammer fra kombinasjonen av disse to perspektivene.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 14/2/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Litt før forrige kongress begynte vi å forberede oss på tilstanden av det spirituelle «fosteret» og vi fortsetter med entusiasme.

Det er det kortsiktige målet for flertallet i den globale gruppen. Det finnes studenter som er mer avanserte og de som er mindre avanserte i gruppen, men flertallet befinner seg i en tilstand der de må forberede betingelsene for eksistens i form av et «foster» i den spirituelle virkeligheten.

Det sies at et foster er en del av moren, som vil si at det fullstendig annullerer seg og «spiser det moren spiser.» Moren forbereder hva som er best for det og det tar takknemlig imot alt som noe som kommer fra «det finnes ingen annen enn ham». Fosteret er fullstendig innlemmet i skaperen uten å ta uavhengige beslutninger. All styrke fokuseres kun på å følge etter med lukkede øyne.

Det er ikke det samme som at man ikke har egne meninger og følelser, men man prøver å etterligne den øvre på alle måter. Man har enda ikke noen indre «beholdere» i hjerte og sinn, som gjør en istand til å begynne å arbeide med slike ønsker. Man kan bare heve seg over dem.

Det betyr at man ikke har noen «munn», men mottar alt gjennom «Tabur» (navlestrengen), altså direkte inn i sine «beholdere». En «Peh -munn» (munnen tilhørende Partzuf) er stedet for masach (skjermen), 32 tenner, 32 kunnskapstabeller. Tennene gjør en istand til å tygge, å undersøke, å oppdele og å avgjøre om dette fyllet passer for en eller ikke. Men foreløpig finnes ikke alt dette hos fosteret og det tar imot alt takket være tildelingen av Hassadim fra sin øvre, fra mor Bina, selv om det befinner seg i talt mørke.

Hvis vi bare kan forestille oss tilstanden av Ibur (svangerskap) og anse oss selv som et «foster» i forhold til gruppen, som vil si at vi annullerer oss for gruppen, da vil vi ved vår felles innsats gå inn i den spirituelle virkeligheten.

Det er et veldig høyt nivå. Det er uten grenser, siden et menneske som annullerer sine beholdere blir uavhengig og ubegrenset. Man tar imot alt som kommer ens vei og er klar for alle situasjoner. Man godtar alt som kommer fra den øvre «over fornuften» og avanserer slik gjennom alle månedene i svangerskapet.

Alt avhenger av oss og av vår innsats. Vi behøver ikke å vente på at det skal komme ovenfra. Intet annet enn lidelse som kommer langs veien «til sin tid» vil komme slik, istedenfor langs veien «jeg vil påskynde det»; lysets vei.

Men hvis vi vil påskynde denne tilstanden, for ikke å følge den naturlige utviklingshastigheten som tar mange år å oppnå det, må vi trigge hverandre, som man sier: «Alle må hjelpe sine venner». Vi er nødt til å sette eksempelet av det spirituelle fosteret for hverandre, som vil si å vise hverandre hvordan hver og èn annullerer seg for gruppen og godtar alt med entusiasme, stolthet og våkenhet. Selv om man ikke føler for det inni seg, annullerer man seg for den øvre.

Denne tilstanden kalles et foster, siden alt dette ikke passer ønsket, men motstrider det og står i kontrast til følelsene og tankene man har. Men om man hever seg over seg selv og begynner å ta imot fra den øvre som er hel, vil man avansere og gradvis bli et foster.

Denne tilstanden bygges over legemlige følelser og intellekt og er det første nivået som dannes over dem. I det må vi klargjøre hvordan vi oppfyller kabbalistenes råd gjennom gjensidig hjelp, våkenhet og følelsen av målets viktighet. Det er det umiddelbare målet vi står ovenfor.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 2/2/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er betydningen bak skaperens ord: «Jeg skulle ønske de ville forlate meg, og min Torah vil opprettholdes»?

Svar: Dette betyr at mennesket gjør feil innsats, på feil plass til feil tid og for feil grunn. Det er mange forhold som må settes sammen.

Først av alt må man organisere en gruppe. Uten en gruppe kan ikke en person komme ut av egoet. Han kan snakke om dette med mange fine ord, men realiteten er at han ikke vil realisere noe som helst.

I tillegg til dette må man ha tålmodighet, å forstå at det er en akkumulerende prosess der all vår innsats blir lagt til, som vil bringe oss resultater. Det kan sammenlignes med en meter-måler som måler et spinnende hjul, og på et tidspunkt skifter tallet på skjermen fra 0 til 1. Så spinner hjulet videre til tallet igjen skifter til 2 osv..

Vi må forstå at det kan gå uker eller måneder til meter-måleren skifter til det neste nummeret. Men ukene går ikke hvis vi ikke investerer innsats. Her begynner en person å forstå at han ikke har noen styrke eller ønske, at han ikke er i stand til å gjøre noe som helst, og vil bare forlate alt. Kroppen drar han til meningsløse forhold, og hovedsaken er å ikke føle som om hans tilstand er vanskelig.

Vi forstår allerede hvordan dette skjer. Her må personen finne seg selv støtte, «Støtte av lyset.» Dette betyr venner som hjelper hverandre. Vår svakhet ligger i det at det ikke finnes noen gjensidig hjelp, og alt er bygget nettopp på dette. Styrke finnes bare i sammenkoblingen, og hvis koblingen opphører, vil ingen ha styrke.

Lyset illuminerer fra den andre siden og øker sakte mitt ønske om å motta med kun ett gram, og jeg faller umiddelbart. Jeg er klar til å glemme alt, legge meg ned og ikke gjøre noen ting, vil bare være i fred. Omgivelsene burde sette press på meg, venner skulle ringt meg når jeg ikke møter opp til leksjoner, og skulle ha vekket meg hjemme.

Jeg må ordne disse forholdene med mine omgivelser så det vil virke på meg. Også hjemme bygger jeg et slik system som ikke lar meg misse morgen leksjoner. Jeg gjør det samme med venner. Jeg forbereder meg på en slik måte at min samvittighet vil lide hvis jeg ikke møter til leksjoner.

Men jeg må forberede dette på forhånd og ikke når nedturen kommer. Jeg må bekymre meg for noe på forhånd, for å forplikte meg til å komme til leksjoner selv når jeg mangler styrke. Jeg arrangerer alt på en måte så jeg ikke kan bli hjemme, for hva vil ellers familien min si? Jeg kan ikke komme opp med unnskyldninger hver dag jeg ikke føler meg vel. Vennene vil begynne å ringe og spørre hva som skjer med meg, hvor jeg har blitt av, og det ville vært pinlig.

Hvis jeg får en «byrde på hjerte», er det bare disse tiltakene som vil virke på meg. I slike stunder der jeg ikke selv er i stand til å gjøre noe, men føler at jeg har forberedt støtte for meg selv, så det også står i min favør.

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan forklarer vi folk forskjellen på gjensidig garanti og kommunisme? Når vi snakker om gjensidig garanti i Europa, oppfattes det definitivt som kommunisme.

Svar: Ekte kommunisme, i utgangspunktet, ikke slik vi forstår Marx og ikke slik kommunismen tilsynelatende ble implementert i Russland – er ikke ille. «Kommunismens» første bud kommer fra bibelen; «menneskene skal bistå hverandre», osv.

Poenget er at ingen kan oppnå det, siden kommunismen ikke klarer å iføre seg egoet og det er dette som er problemet! Du kan ikke bygge kommunisme med egoister. Det samme skjedde i Europa da de ønsket å danne det forente markedet. Istedet fikk de det «forente rotet». Først burde de ha forberedt folk, undervist dem i integreringens ånd og gjensidig tilknytning. Det skjedde hverken i Russland eller i andre land, der de forsøkte å gjennomføre noe lignende.

Både Marx og Baal HaSulam understrekte tydelig at et kommunistisk samfunn kun kan bygges i land der folk kvitter seg totalt med egoet, det vil si at de hever seg til neste minimalistiske nivå av spiritualitet. Som det står i Baal HaSulams bok «The Last Generation» (Siste generasjon), at mennesket i det tilfellet må arbeide for å gi og finne tilfredstillelse fordi man gir og ikke fordi man får.

Derfor vil det å komme med kommunistisk propaganda i dag, i Europa, eller hvilket som helst sted, bare være dumt. Folk vil, mildt sagt, se det som urealistisk. Derfor snakker vi om integrert undervisning – og ikke om kommunisme. Vi snakker om hva som må gjøres i henhold til naturen: den påkrever at vi knytter oss sammen i integrert form og derfor gjør vi det. Det er naturens objektive lov. Vi kan ikke slippe unna den. Slik er det.

Vi må forklare folk at om forbindelsen mellom dem er riktig, vil det være tilstrekkelig mat for alle. Man behøver ikke større matproduksjon, man må simpelten ikke kaste den. Klarer vi å sørge for det – blir det nok av alt til alle. Og det er ikke nødvendig å skape flere arbeidsplasser for å forurense verden. Vi må bare sørge for at alle har nok og resten må sørge for spirituell vekst, spirituell oppnåelse – der finner dere selvrealisering som dere aldri vil finne på jordens overflate.

Først og fremst må mennesket endres og vi snakker ikke om tvang. Integrert undervisning handler om oppmykning av egoet, om å innse at vi befinner oss i en rund og helhetlig omgivelse. Det er en uunngåelig naturlov. Eksperter i økonomi og sosiologi skriver i dag om dette. Alle føler den gjensidige avhengigheten.

Derfor foklarer vi simpelthen folk hvor det er vi befinner oss i dag. De skal på ingen måte påtvinges eller oppfordres til å utøve noen som helst regler om tildeling og kjærlighet. Overhode ikke! Slik sett er vi ikke kommunister.

Derfor var læren om kabbalah skjult i alle disse årtusenene. Den rettleder simpelthen folk til å ligne naturen, å være i balanse med den. Det vil gi mest velbehag. Målet for læren om kabbalah er å fortelle folk hvordan de, gjennom stadig å forandre seg i henhold til de eksterne endringene i naturen, kan oppnå høyest mulig komfort.

Fra den virtuelle leksjonen, 20/1/13

Kategori: Barn, Bevegelsen "Gjensidig garanti", Gjensidig garanti, Integrerende undervisning, Kabbala disseminasjon, Krise, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «Introduction to the Study of the Ten Sefirot«, Artikkel 141: «Jeg finnes ikke noen andre steder enn i Torah. Hold derfor Torah og søk meg der. Da vil lyset i den endre deg og du vil finne meg.» Som skrevet står: «De som søker meg, skal finne meg.»

Det er dette vi forsøker å gjøre, prøver å forene oss som èn mann i ett hjerte og å oppnå gjensidig garanti og «elsk din neste som deg selv», ved å vise vår klarhet for en slik forening under studiet. Og så, i hvert øyeblikk, innser vi hvordan vi ikke er istand til det og atter prøver vi, på tross av alt, å tenke på samhold og kontakt.

Vi håper at studiet vårt og kontakten vil hjelpe oss å avdekke skaperen, for å glede ham. Det blir til en bønn under studiet, en korreksjonshandling og det fører oss nærmere målet. Hvis vennene prøver å forene seg riktig, å heve punktene i hjertet over egoet, å befri dem fra egoets kontroll og forbinde dem, noe som skjer under leksjonen – som beskriver slike tilstander, da tiltrekker vi lyset som endrer. Og det er faktisk vår utøvelse.

Der vil alltid være forstyrrelser, mer og mer. Derfor må vi styrke hverandre akkurat da, når fortvilelsen vokser og store hindringer kommer til syne på veien; man føler seg hjelpesløs og vet ikke hva man skal gjøre, man ønsker å gi opp, man blir trett og snubler, sovner, eller tvert imot; man blir sint og orker ikke å utstå denne tilstanden. Men akkurat disse tilstandene er mest fordelaktige for å jobbe bittelitt mer, en smule mer anstrengelse og ved det tiltrekker vi oss lyset.

Den som ikke fortviler og gir opp, er den som lykkes. Her hjelper hverken kunnskap eller makt, bare tålmodighet. Ta tiden til hjelp.

«Tid» symboliserer utallige innsatser et menneske utfører hvert eneste øyeblikk, selv de aller minste. Disse innsatsene samler seg opp, sammenkobles og fører til slutt til en løsning.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 7/1/13, «Introduction to the Study of the Ten Sefirot»

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Kabbalastudier, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →