Det finnes ikke noe som er godt uten at det også finnes ondt, og det finnes heller ikke noe ondt uten at noe er godt. Først når disse to oppnår balanse vil følelsen av liv vokse dem imellom, fremgang. Vi ser dette i hver eneste «skapning». Selv når det gjelder musikk, vil ikke dur eller moll fungere uten hverandre. Siden knutepunktet mellom notene hele tiden pulserer med motstand i hver eneste akkord, vil disharmoni og harmoni finnes. Harmoni – det er et korrekt forhold mellom disharmoniske toner.

Selv hjemme vil du ikke oppnå enighet om du ikke leder to motsetninger sammen. Hvordan kan du oppnå husfred? Fred er tross alt helhet, midtlinjen, som er bygget opp av to kontraster. De utvikler seg gradvis og kontrasten dem imellom blir sterkere; du utsletter dem ikke, men knytter dem heller sammen, leder dem sammen på toppen.

Dette er gjensidig garanti: Til tross for alle motsetningene ser vi etter den felles øvre kraften som vil knytte oss til hverandre. Vi ønsker bare å kalle på den, å trekke den nærmere oss slik at den kan være blant oss.

Faktum er at «den» er det framtidige «vi». Nå klarer vi ikke å behandle hverandre på riktig måte, og derfor ønsker vi at kraften til den gjensidige garantien skal kle seg inn i oss, for å bli vekket inni oss.

Fra del fire av den Daglige kabbalaleksjonen 2/1/2012, «The Freedom»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Gjensidig garanti - Inga kommentarer →

Fra læren om kabbala vet vi at alt det beste i våre personlige liv – enten vår nåværende egoisme, eller noe høyere vi streber etter, all godheten i ønsket om nytelse, eller ønsket om å tilfredsstille – enten i denne virkeligheten, eller i den øvre virkeligheten – kun oppnås gjennom samhold.

Nå oppdager vi dette gjennom temmelig vanskelige og ubehagelige former: vi støter på problemer og synker ned i krisen. Alt dette er organisert for å vise oss at vi må knytte oss sammen, siden vi ganske enkelt ikke har noen annen mulighet. Naturen presser oss og gir oss ikke annet spillerom.

Læren om kabbala  tilbyr oss hjelp i slike situasjoner. Den sier: «Jeg vil hjelpe deg å oppnå samhørighet. Du ser selv at du ikke har andre muligheter. Dette er eneste måten å ordne livet.»

Tenk deg at vi ikke ønsker dette, men hvordan kan vi ellers oppnå lykke? Vi tiltrekkes av evighet, fullkommenhet, tilfredsstillelse både i denne og den framtidige virkeligheten; vi ønsker å heve oss over liv og død. Om vi laget en liste over hvordan vi ser for oss forbrukervelferd, ville den ikke bli lang – den ville inneholde ti punkt maksimum. Jeg ville henvise til nytelse, enten det er i hjerte eller sinn. Og den eneste måten å oppnå det er gjennom samhold.

Så nå oppdager vi dette på grunn av håpløshet. Kabbala er redningen. Den tilbyr ikke å omgå denne fastsatte betingelsen. Den lover ikke beskyttelse. Den lar oss ikke komme inn i den spirituelle virkeligheten gjennom bakdøren. Dette er umulig, for det henviser til en naturlov.

Allikevel hjelper kabbala oss å virkeliggjøre det på den gode måten. Ja, tilstanden er ubehagelig og smaker bittert. Men bitterheten kan vendes til søthet og ubehaget kan overkommes gjennom gjensidig innsats, musikk, en felles gledesstrøm, festlige seremonier og underholdningsprogram.

Vi har et vanskelig arbeide foran oss; vi må gjennomgå en indre endring. Det kan sammenlignes med noen som er villig til å undergå en operasjon, for han vet at livet blir bedre etterpå.

Læren om kabbala hjelper oss gjennom denne operasjonen som kommer til å forandre oss fullstendig. Vår tankemåte, vår oppfattelse og forståelse av virkeligheten, alle våre handlinger og våre mål, våre sinn og våre sansemekanismer – alt dette må endres. Vi må ta ut det gamle programmet og innsette et nytt.

Kabbala forklarer at de grunnleggende egenskapene ikke endres. Dine medfødte egenskaper og oppnådde ferdigheter vil fortsatt være der. Du endrer bare programmet som bestemmer hvordan du oppnår ulike mål i livet. Og da vil du plutselig se at du kan virkeliggjøre alle sammen.

Nå føler du deg skuffet og hjelpessløs, fordi du har feil program. Du må oppdatere det, for å kunne oppnå alt det beste du nå ønsker deg.

Og gradvis begynner du å ta dine første skritt. Endringene forårsakes ikke av naturlig press eller lidelse som kommer ovenfra, der naturen avdekker problemer og feil og tvinger oss til å rømme. Når vi føler at vi holdes tilbake, retter vi oss mot den neste tilstanden.

Som Baal HaSulam sier; vi er ikke i stand til å forbli i den nåværende tilstanden når den blir uholdbar. Vi går inn i den nye tilstanden uten valg. Den nye tilstanden tiltrekker oss ikke. Hadde den gjort det, ville vi ha valgt den. I følge vår natur holder vi ut så lenge vi kan og er bare villige til å foreta en forandring når vi har nådd smertegrensen.

Selv da er ikke situasjonen den mest behagelige. Det er som om vi ble nødt til å flytte, forlate hjemmet med alle våre eiendeler, ankomme det nye stedet og assimileres der… Disse endringene medfører ubehag. Men lidelsen tiltar så mye i styrke at vi tvinges til å utføre denne «flyttingen». Slik foregår framgangen i den menneskelige utviklingen.

På den andre siden, åpner kabbala opp for nye horisonter og viser oss hvor godt livet er der framme. Naturens mål er tross alt ikke å presse oss med slag, men den skaper betingelser der vi selv kan utvikle oss mot godhet.

I sredet for press bakfra, vil vi da føle at vi blir tiltrukket forfra. Det er til stor hjelp. Tidligere følte vi at toget vårt ristet som følge av hostingen fra motoren bak. Nå føler vi en annen motor som trekker oss forfra.

Kabbala sier at utviklingen vår i det 21. århundre virkeliggjøres gjennom samhold. Det har aldri tidligere skjedd. Tidligere utviklet alle seg individuelt. Nå er tiden for samhold, for å inkluderes i hverandre, for at alle oppnår en felles beholder inni seg. Da vil alle vokse på samme nivå, som skrevet står: «Individet og allmennheten er lik». Alle vil føle likhet med uendeligheten, den øvre kraften og oppfatte og omfavne hele virkeligheten i seg selv.

Vi må oppnå en ny kraft for å virkeliggjøre det – giveregenskapen, samhold og gjensidig inkludering med andre. Derfor ledes vi til en gruppe, tilstanden for den første foreningen, selv om denne foreningen er ekstern. Den er allikevel en forening av mennesker som oss selv, som streber mot det samme målet.

Når vi leser Zohar, lenges vi mot denne kraften som tiltrekker oss og vi gjør en innsats for å knytte oss sammen. Vi hjelper denne kraften, deltar i prosessen – og rykker slik framover mot målet, i stedet for å gjøre det under press av lidelse. Vi vender oss fra lidelsens vei til lysets vei.

Zohar beskriver hva lyset gjør med oss. Når vi tenker på samhold og lenges mot lyset, blir derfor lesingen til en indre, spirituell innsats. Det er som et barn som prøver så godt han kan i leken, eller en voksen som gir alt for å oppnå suksess. Her prøver vi å utføre en viss handling. Men denne handlingen er ikke fysisk – den er intern. Og når den virkeliggjøres, føler vi resultatet – og resultatet er også internt.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 30/11/11, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kropp og sjel, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hver gang jeg møter vennene, etter kongressen, føler jeg mer og mer begeistring og beundring – enkelte ganger får det meg til å felle tårer. Er dette lykken – oppturen?

Svar: Etter kongressen har vi, uten tvil, fått et annet forhold til samholdet. Nå er det lettere å vende tilbake til det, det ble følelsesladet og tiltrekkende og føles ikke lengre kunstig, som det gjorde tidligere.

Vi oppnådde denne spirituelle tilstanden, begynnelsen på det spirituelle nivået. Nå må vi gjøre litt ekstra innsats, slik at den kan trenge inn og «kjøttet» kan få vokse på dette punktet, til ønskets tykkelse. I den tykkelsen vil vi da fornemme den faktiske spirituelle virkeligheten.

Alle må anstrenge seg og gjøre en innsats for å vende tilbake til den samme betydningen av samhold som allerede trengte gjennom i fornemmelsen. På tross av følelsen av avvisning, eller andre følelser jeg har i dag, prøver jeg å vende tilbake til den virkeligheten vi oppnådde.

Hvorfor? – Kanskje for å få en god følelse. Eller for å gå videre forover, om det så skulle være uten gode følelser. Kanskje jeg føler at jeg skylder mine venner dette, fordi vi er i gjensidig ansvar og garanti.

Belønningen kan variere, men som regel trenger vi alle å tiltrekkes mot samholdet. Det viktigste er å alltid lenges mot det, uansett hvordan den nåværende tilstanden din er.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 16/12/11, Baal HaSulam, «The Peace»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Kongresser - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er samholdets punkt, som vi oppnådde på kongressen? Kan du beskrive det mer detaljert? Hvor befinner det seg i forhold til Machsom (barrieren som skiller oss fra det spirituelle)? Hvordan fornemmes det? Hvordan kan man vite at man føler det? Hvordan kan man bestemme seg for å holde fast ved det?

Svar: Dette punktet befinner seg i selve Machsom. Det er samhørigheten mellom hele verdensgruppen vår – som består av tusenvis av mennesker som ønsker å være knyttet sammen og forsøker å oppnå kontakt med hverandre gjennom alle mulige forbindelsesformer. Målet for kontakten vår er å nå en gjensidig påvirkning som kalles «gjensidig garanti».

Vi er rede til å støtte hverandre, å ha omtanke for hverandre og å ivareta det felles Kli`et mellom oss. Det vil si at vi er rede til å styrke hverandre og ønsker at alle må vekkes. Her finnes ingen konkurranse, eller rivalisering, der jeg ønsker å bli sterkere på andres bekostning og ikke ha omtanke for dem. Tvert imot, ønsker jeg at alle må bli sterkere og at mine venner, som i dette tilfellet blir som mine barn, først får fornemme resultatet av innsatsen min.

Når det gjelder gruppen, er jeg nødt til å fornemme meg selv i følgende tilstander:

1. Jeg tar vare på dem, som om de skulle være de nederste, slik en mor tar vare på sine barn – eller skaperen tar vare på  skapningen.

2. Jeg forholder meg til dem som de mektige og anser dem som de mektigste menneske i vår generasjon. Jeg er rede til å stå til tjeneste for demog  gjøre alt for dem, for å motta styrke og målets betydning fra dem.

3. Jeg ønsker å være deres venn, deres likemann, hverken høyere eller lavere – og for oss alle til å knytte oss sammen i èn «omfavnelse».

I denne «omfavnelsen» oppnår vi en sammensmelting av ønskene våre. Fra disse tre relasjonene til hverandre oppnår hver og èn av oss – og alle samlet – ett ønske, èn tanke og ønsker at skaperen må fylle oss.

Men her oppdager vi at vi ikke er tilstrekkelig sammenknyttet. Det gjenstår ennå noe som vi må knytte sammen. Da forlanger vi at lyset som endrer må forenes og fylle oss. Det er dette arbeidet vårt består av.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 11/12/11, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Etter å ha studert i to år, forstår jeg nå at det er intensjonen som er det viktigste langs den spirituelle veien. Hvordan overvinner jeg min motvilje mot å bli inkludert i gruppen? Den har plutselig begynt å angripe meg, og forhindrer meg i å holde på intensjonen.

Svar: Betal noen for å sørge for at du kommer deg til leksjonen hver eneste dag. Skriv under på en avtale der du forplikter deg til å miste noe om du ikke utfører visse oppgaver i gruppen. Om du er i stand til å bygge opp livet ditt kun innenfor denne fysiske rammen, vil du knytte deg opp til gruppen på samme måte som du er knyttet til din familie eller jobben din, og om du da ikke lykkes med å følge opp dine forpliktelser vil det føre til et virkelig tap.

«Gift» deg med gruppen og ta vare på den på samme måte som du forsørger din kone og dine barn. Mennesket må jobbe med seg selv. Om du venter til du får et ønske om å ta fatt på den spirituelle veien, vil det ta tid. Et slikt ønske vil aldri oppstå av seg selv. Det er tvert imot slik at det vil bli lettere og lettere å rettferdiggjøre din latskap når du har en edruelig og realistisk tilnærmingsmåte.

Du vil sannsynligvis måtte oppleve flere lidelser og plager i denne verden. Uansett er det noe som vil skje. Om ditt ønske ikke brenner ennå, så vent å se.

Verden går nå gjennom tilstander som gjør at det er mye lettere for menneskene å løfte seg over sitt hverdagslige liv. Dette blir gjort bevisst for å hjelpe de spirituelt svake samfunnslagene til å komme nærmere den øvre virkeligheten. De nåværende krisene er nødvendige nettopp på grunn av dette, men sterke mennesker blir også gitt muligheter til å slåss mot materien sin i tider der det er materiell oppblomstring og gode framtidsutsikter.

Den spirituelle virkeligheten er bygget på frie valg. Om mennesket ikke forplikter seg til gruppen og gruppen ikke forplikter seg til han, kan han ikke bli presset fordi han ikke er en del av denne familien. Han har ikke tatt ansvar for sin bør. Det er derfor ingenting man kan gjøre med dette. Han står selv fritt til å ta sine egne valg.

Hva slags forespørsler kan mennesker som ikke har knyttet seg fysisk til gruppen komme med? Hvordan kan man be gruppen om å være en heis som kan løfte en til et høyere nivå? Det er tåpelig å klage på et manglende ønske. Det er bedre å handle fysisk. Fang opp et kort øyeblikk der ønsket står i full blomst og skriv under på en avtale med gruppen som vil forplikte deg senere når ønsket avtar.

Sett deg selv i en håpløs situasjon, lur deg selv på samme måte som du ville ha lurt en bitter fiende slik at du kan fortsette langs samme vei selv om du ikke ønsker dette. Liker du sjefen din? Du går uansett på jobb siden du ikke har noe valg.

Om vi ikke jobber med å knytte oss seg tett sammen med gruppen, vil vi ikke være i stand til å bygge en beholder av gjensidig garanti. Under Arava-kongressen oppnådde vi et viktig forberedelsesnivå til desemberkongressen; vi oppnådde en felles følelse. Nå må vi opprettholde den. Vi må forplikte oss til å holde fast på denne følelsen med all vår makt, ta den med til kongressen og gjennom den gi lys til tusener av deltagere og millioner av mennesker over hele verden som er knyttet sammen med oss.

I den grad hvert eneste menneske involverer seg fysisk i disse forberedelsene, knytter han seg til gruppen. Det er ikke tilfeldig at kabbalister fra gruppene i Ramchal og Ari skrev under på slike avtaler seg imellom. Etter at du har signert, slipper du ikke unna. Du må oppfylle forpliktelsene. Det er det samme som skjer ellers i livet: Du signerer på en arbeidsavtale for å få inntekt. I stedet for penger vil du her få en annerledes belønning, og den er større og mer verdifull.

La oss håpe at vi klarer å møte opp på kongressen godt forberedt og samlet. Da vil vi være i stand til å virkelig løfte oss og bli et lys for hele verden.

Fra Den daglige kabbalaleksjonen 20/11/2011, “The Arvut (Gjensidig garanti)”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi står på terskelen til en veldig betydningsfull begivenhet: Vi kommer til å rykke framover med stormskritt. Vi har alle vilkårene for det.

Det er virkelig et unikt stadie vi har mottat ovenfra. Det er ikke en begivenhet som er planlagt, organisert og nøye gjennomtenkt over lang tid – og så plutselig kommer den. Heller er det en «vekkelse nedenfra» (Itaruta de-Letata) og en «vekkelse ovenfra» (Itaruta de-Leila), der en mulighet kommer ovenfra og hovedsaken er å  «kjenne sin besøkelsestid»!

Derfor skjedde alt spontant og det er godt at våre venner rundt om i verden forstår det. Jeg føler virkelig at det er nåde som viser seg for oss fra oven, slik at vi både på kongressen i desember og i ettertid skal være forberedt til å oppfylle oppgaven som er pålagt oss for å korrigere verden. Derfor åpnes slike muligheter for oss.

Vi er veldig opprømte. Dere spurte hvordan vi kan oppeholde entusiasmen. Den kommer fra alle vennene som slutter seg til oss her; vi blir alle fulle av entusiasme. Og når dere begynner å oppfange alle dråpene av nåde som drypper ovenfra, kommer opprømtheten til å vokse.

Fra dette stadiet er vi nødt til å få stor styrke, slik at vi blir rede til verdens korrigering. Det kommende året er et ytterst avgjørende og skjebnesvangert år. La oss håpe at vi sammen kan lede verden bort fra egoets dype avgrunn som den befinner seg i og heve den til Binas nivå. Da vil vi også fortjene å rykke framover.

Blant oss er det venner som har vært sammen med oss i mange år. De oppeholder det samme håpet. Det er fordi de venter på den allmenne oppvåkningen, den felles virkeliggjørelsen. Det er som et barnløst par som hele tiden oppeholder håpet om å få barn. Nå er vi i en situasjon som vi endelig er i stand til å fullføre!

Jeg er trygg på at denne kongressen blir vellykket og at vi kommer til å føle stor entusiasme. Det viktigste er å bære det videre til den store kongressen i desember og oppnå en sterk samholdsånd der. Samholdet avhenger av oss – og det som samholdet fylles med avhenger av skaperen.

La oss håpe at vi vil nå en så stor styrke, et så stort press av samhold mellom oss, at lyset virkelig vil avdekkes for oss, iallefall i sin første grad. Da blir vi i stand til å opplyse hele verden, det som kalles «å være et lys for nasjonene», til alle de som ennå ikke forstår og fornemmer mye av det. De kommer da nærmere og føler tiltrekning til det. Samtidig utfører vi skaperens befaling og knytter oss sammen med ham. Til livet (Lechaim)!

Fra talen under måltidet før kongressen i Aravaørkenen, 18/11/11

Kategori: Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Israel, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det arrangeres en kongress i Arava-ørkenen denne helgen, og deltagerne vil være flere hundre menn fra Israel som ønsker å oppnå samhold, forsterke den indre kraften som finnes i den gjensidig garantien mellom oss, og bli kjernen for samhold under kongressen i desember. Hvordan kan vi klare dette?

Svar: Det er viktig at det finnes en intern indre kjerne der alle punktene smelter sammen som én. Dette punktet er omsluttet av en mer passiv del – kvinnene fra Bnei Baruch og den mest omfattende sirkelen er den eksterne verden.

Alle våre venner fra hele verden smelter sammen inni seg. Hvorfor menn? Fordi naturen er skapt slik: Det er de som må korrigeres for å oppnå kjærlighet og samhold, mens kvinnene oppnår dette på en annen måte. Når vi da oppnår den ønskede tilstanden, vil vi være i stand til å gi den videre til andre.

Spørsmål: Hvordan skal kvinnene støtte mennene under denne kongressen?

Svar: De må tenke seg at vi lykkes. Vi trenger denne støtten, for uten den vil det bli veldig vanskelig for oss. Det er akkurat som når «Israels sønner kom ut av Egypt takket være de rettferdige kvinnene».

Kvinnene er en veldig sterk del av det felles systemet, og deres støtte er rett og slett uunnværlig. Når en kvinne bekymrer seg for en mann, gir dette han en enorm kraft, en sterk drivkraft for å kunne realisere hennes lengsler. Uten kvinnenes støtte vil vi ikke lykkes.

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Israel, Kongresser, Kvinner, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan bør vi forberede kongressen i Aravaørkenen, for å kunne komme dit med det riktige kravet?

Svar: Vi vet at verdens korreksjon skjer på flere trinn. Mennene må først utføre korreksjon. De som føler et ekte ønske om å knytte seg sammen og innser at gjensidig garanti bare kan oppnås i samholdet mellom oss. Kvinnene slutter seg til på en mer passiv måte.

Så vi drar til et sted der vi ikke blir avledet av fremmede tanker og ønsker. Der vil vi forsøke å anlede et angrep rettet mot samholdet mellom oss. Jeg anbefaler at bare menn samles på alle våre sentre, for hvis alle menn i verden forsøker å knytte seg sammen nå, blir det den riktige forberedelsen til kongressen i desember.

Da vil vi bevege oss til forberedelsens neste trinn. Innen desember vil vi tilegne oss flere krefter og inkludere både mennene som ikke er i stand til å delta nå – og kvinnene.

Nå styrker vi kjernen – og i desember forener vi de eksterne kretsene. Målet for kongressen i desember er at den delen av menneskeheten som deltar i kongressen med oss, skal bli en indre styrke som vekker de andre mot samhold og gjensidig garanti.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/11/11, «The Arvut ( Mutual Guarantee)»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi oppfylle gruppens første fase på den kommende kongressen?

Svar: Vi må først komme til forståelse av at det bare er takket være samholdet vårt, gjensidig garanti (som også er navnet på kongressen), vi vekker lyset. Lyset virker i oss fordi det tiltrekkes av ønsket vårt. Vi ønsker at det skal komme og endre oss. Derfor stiller vi oss under påvirkningen fra det, så det kan utføre hva det ønsker med oss.

Hele verden vil følge etter. For ved hjelp av ønsket vårt – mangelen vår – og materialene vi utgir, knytter vi dem til oss og viderefører den samme påvirkningen fra lyset også til dem. Når vi prøver å vekke lyset og å ta imot det, passerer det gjennom oss til hele verden gjennom det samme «røret» som vi er koblet til. Da ser vi hvor gunstig vår gjensidige giveregenskap er.

Gruppen trenger ikke å være stor for å kunne videreføre påvirkningen av lyset som endrer til verden. Selvfølgelig er det ønskelig at den er stor. Men det som er viktig er at den vekker lyset – og at lyset er sterkest mulig. Er gruppen fyllt av lyset, kommer det til å «strømme» ut fra gruppen til resten av verden.

Vi er jo selv fyllt av lyset takket være ønskene – mangelen – vi oppfatter fra verden, som om det skulle vært vårt eget ønske om å motta – vår AHP. Vi mottar lyset for at vi skal kunne eksistere og fortsette å utvikle korreksjonsmetoden. Alt det andre vil strømme videre ut til verden.

Slik oppnår gruppen tilstanden av storhet (Gadlut) i spiritualitet. Gruppen behøver ikke å være stor. Vi må ikke være flere millioner. Det dreier seg om mye mindre enn èn prosent av menneskeheten. Jeg har ikke kjennskap til det nøyaktige antallet. Det som er viktig, er å vekke lyset. For å gjøre det, er gruppens kvalitet mye viktigere.

På kongressen må vi fokusere på kvaliteten. På samholdet mellom oss. Da vil vi rykke framover.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 30/10/11, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi arbeider for det meste i lokale grupper. Hvordan kan vi fordele kreftene våre riktig mellom arbeidet i gruppen og felles aktivitet med andre grupper?

Svar: Vi må først prøve å være en del av den allmenne planen, som sier at alle gruppene til syvende og sist må føle seg som èn stor gruppe. Problemet er at vi ikke har nok folk – og spesielt mangler prosjektledere. Vi må organisere gruppene slik at hver gruppe kan ta del i den allmenne framgangen, i henhold til hvert lands og hvert områdes karakter.

Nå gjennomgår for eksempel verden en oppreisningsperiode. Vi må sørge for at alle gruppene våre arbeider i respons til det. Her må vi selvfølgelig ta hensyn til lokale tilstander og gjøre det på en varsom, fornuftig og forståelsesfull måte. Det kan ikke være slik at èn gruppe ønsker å gjøre noe med det og en annen ikke. Det er tross alt vår tidsepokes behov. Dersom verden allerede føler at den er gjensidig knyttet sammen, er vi nødt til å behandle den som en gruppe. Kanskje den ennå mangler innsikt i situasjonen og muligens er forvirret, men den er allerede blitt dannet.

Det spirituelle systemet avdekkes i dag. Malchut i Assiyas virkelighet. Derfor erkjenner alle globalt samband. Tidligere ble det oppfattet annerledes, men nå er det akkurat slik det er. Kabbalistene pleide å si at læren om kabbala kommer til å avdekkes i slutten av det tyvende århundre fordi Malchut i Assiyas virkelighet senkes ned i vår virkelighet. Vi kan beskrive det på en annen måte: Den avdekkes innenfra, som et garn som trekkes opp fra havets bunn og lukker seg rundt oss – de små fiskene som er fanget inni det.

Slik er verdenssituasjonen i dag. Vi befinner oss i dette garnet. Men vi er der frivillig, i motsetning til de andre – for det fører dem inn i en krise. Vi må derfor gjøre vårt beste for å forklare det til dem som sitter fast i garnet og si: «Dette er absolutt ikke verdens ende. Det er umulig å slippe unna dette garnet. Du kan slutte å drømme om det. Men vi kan få innsikt i dets lover og bruke dem til vår fordel. Dersom vi skjønner situasjonen, vil vi oppnå nytelse, evighet, helhet og et vidunderlig nytt liv. Ting kommer ikke til å bli slik de var før. Så la oss finne ut hva det dreier seg om. Vi har allikevel ikke noe annet valg».

Vi må «reklamere for» den nye virkeligheten. Både politikere, eksperter og ledende vitenskapsfolk prater allerede om det. Det er vårt arbeid når det gjelder verden og gruppene våre.

Mange av oss har ennå nok med sine egne problemer. Noen ønsker å oppnå den spirituelle virkeligheten uten å sette det i forbindelse med andre. Jeg husker hvor store problemer jeg personlig hadde med å fordøye det konseptet. Selv om jeg både hørte og leste mye om det, kunne jeg allikevel ikke relatere det til meg selv. «Det som står skrevet er èn ting – men det som gjelder meg er noe helt annet.» Man kan benytte seg av vakre ord eksternt og allikevel behandle virkeligheten internt på en helt annen måte. Derfor er det bare den allmenne kraften fra gruppen – som er virksom i oss alle sammen – som gradvis kan lede oss til riktig innsikt.

I dag heves vi til et nytt nivå. Tidligere utførte alle sine personlige beregninger: «Hvis all studerer, så begynner jeg å gjøre det samme for å oppnå spiritualitet.» Deretter begynte vi å prate litt om samholdet i gruppen, at bare gjennom det kan vi oppnå de spirituelle virkelighetene. Dette er ikke enkelt. Vi har heller ikke sagt oss helt enig i det.

Nå står vi overfor en ny og mer avansert tilstand. Og vi kan ikke stanse evolusjonens gang. Den er ikke avhengig av oss. Vi bare godtar at om framgangen går i denne retningen, så går vi sammen med den. Vi har ikke noe annet valg.

I dag avdekkes det samme problemet over hele verden. Men det opptrer ulikt i verden og synes å vende seg i vår retning. Mennesker begynner å lide under at de er knyttet sammen med hverandre. Vi ønsker det samme i gruppen, men klarer ikke å oppnå dette gjensidige sambandet. I verden virker det helt motsatt. Sambandet knytter dem alle sammen mot deres vilje. Det ville vært mye enklere om også gruppen gikk den veien.

Men vi ser ikke at vi er knyttet sammen med hverandre. Vi lever som om vi var øde øyer i det menneskelige havet. De oppdager et voksende, tett samhold som det er umulig å flykte fra – mens vi, i gruppene, synes å være helt uten samhold.

Vi er forpliktet til å knytte oss sammen frivillig og uavhengig og å danne det allmenne nettverket mellom oss. Jeg må selv tilknytte meg det. Innenfor det enorme nettverket av sjeler, trenger vi ikke det allmenne systemets betingelser. Derfor har vi mulighet til å knytte oss sammen med nettverket ved egen kraft for å skape dette samholdet. Det er dette som er vårt arbeid.

La oss håpe at vi kan forklare dette bedre til oss selv, inkludert til de som har «beveget seg ut til sidelinjen» fordi de ikke kan godta situasjonen. Det er grunnen til at jeg har store forventninger til kongressen i desember. Nå er nemlig hele verden gjensidig knyttet sammen – men vi er ikke. Det betyr at det er vi som må gjøre oss klar til samhold og rope ut: «La oss knytte oss sammen!»

Vi må se at verden er mer korrigert enn hva vi er. Alle er knyttet sammen ovenfra, uten noen forberedelse. De er ganske enkelt «fanget i garnet». Vi, på den annen side, må først oppdage garnet og deretter lage det selv. Da kommer våre «øyer» til å tiltrekke seg hele verden og lære den å fungere riktig i den nye spirituelle mekanismen.

La oss håpe at vi vil lykkes i å ta et riktig skritt videre i denne retningen på den kommende kongressen.

Første leksjon fra kongressen i Arava, 27/10/11

Kategori: Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser - Inga kommentarer →