Vårt formål er å gjøre gjensidig garanti til hovedsaken i samfunnsdebatten. «Gjensidig garanti» er ikke bare vakre ord. Gjensidig garanti er den eneste måten å oppnå framgang på i vårt elskede land. Gjensidig garanti er den eneste måten å lykkes på i en verden som nå viser seg for oss i sin globale form.
«Gjensidig garanti»-bevegelsen har eksistert i 20 år, men vi har levd og åndet for disse verdiene gjennom årtusener. Disse verdiene som har dannet vår nasjon, er samhold, brorskap og gjensidig omsorg.
I løpet av disse 20 årene har hver samtale, hver leksjon og hvert møte startet og sluttet med ordene «gjensidig garanti«. For tyve år siden var vi helt alene. Vår røst kunne knapt høres. Men i dag omfatter vår bevegelse titusener av mennesker i Israel – og mer enn to millioner studenter på verdensbasis som befinner seg i land fra både Østen og Vesten. Blant oss finner vi de som er født i Israel og innvandrere, sekulære og religiøse, studenter og professorer, huseiere og de som strever for å få endene til å møtes.
Denne utviklingen er ingen tilfeldighet. Opp gjennom årene har flere og flere mennesker oppdaget og begynt å føle makten og livskraften som ligger skjult i ordene «gjensidig garanti».
Dette må bli alles anliggende. Hvorfor?
Fordi virkeligheten forplikter oss til å gjøre det.
I dag finnes det hundrevis av artikler, dusinvis av vitenskapelige dokumenter og tallrike erklæringer fra politikere, med ett budskap som gjennomsyrer dem alle: I globaliseringens æra er vi alle i samme båt. Dagens virkelighet er den globale verden. Den ene krisen etterfølges av en annen. Hvor mye vi enn prøver, klarer vi ikke å unngå at vi må ha en normal samhørighet med hverandre innenfor nasjonen og med verden som en helhet.
Vi kan ikke være både «for» og «imot». Vi seiler alle i samme båt.
Denne båten er begynt å fylles med vann. Den har et hull som hele tiden blir større.
Splittelsen i samfunnet
Ingen kan klandres for riften mellom oss. Vi har skapt den sammen. Hver eneste dag siver mer og mer vann inn i vår felles båt. Synker den, vil alle bli dratt ned i dypet. Det inkluderer de som befinner seg i luksuslugarene på første klasse, de som har trange passasjerlugarer, de som ligger i soveposer på dekk og til og med de som står ved roret; vi er alle i samme båt.
Det kan hende det finnes noen som ikke blir skremt av dette og tenker at de foreløpig ikke behøver å foreta seg noe. Imidlertid føler vi allerede inni oss at vi må reparere hullet i båten. Vi bare må – og vi kan kun gjøre det sammen på grunnlag av gjensidig enighet og forståelse.
«Gjensidig garanti»-bevegelsen har nå offentliggjort dette budskapet. Hvorfor?
Fordi tiden for garanti er kommet.
2. Gjensidig garanti er en praktisk løsning
Hver og en av oss har krav på et ordentlig og trygt liv. Men vi kan ikke oppnå det dersom vi ikke oppfyller den fundamentale tilstanden av gjensidig garanti. Hvorfor? For uansett hvor rettferdige og inntrengende nasjonens krav er, så er de bare symptomer på det åpne såret som utgjør splittelsen i samfunnet: likegyldigheten overfor ens medmennesker. Dette er hullet som spriker på bunnen av vår kollektive båt. Utryddelsen av denne likegyldigheten bør bli vår første prioritet. Å overføre penger fra de rike til de fattige eller fra forsvarsbudsjettet til husbygging, å erstatte indirekte skatter med direkte skatter og ulike regjeringsskifter er forsøk på å påvirke symptomene. Ved å omplassere penger får du bare båten til å gynge; vannet vil fortsatt sive inn. Ja, det er nødvendig å ta seg av de daglige problemene. Gjør vi ikke det, kan vi ikke forestille oss morgendagen. Samtidig er det imidlertid umulig å glemme at den eneste løsningen på de økonomiske og sosiale problemene, så vel som problemene ved selve eksistensen vår, kun finnes i gjensidig garanti.
Hva er gjensidig garanti? Det er intern sikkerhet.
Når gjensidig garanti finnes mellom oss:
- Undertrykker vi ikke de svake, ei heller fornærmer vi hverandre – for gjensidig garanti betyr gjensidig ansvar.
- Er det viktig for meg at jeg ikke er den eneste som har et arbeid som skaffer meg en sømmelig inntekt.
- Finnes det ikke plass for at noen skal fråtse mens andre ikke har nok mat.
- Snyter vi ikke på skatten, for det vil være det samme som å stjele fra familiens kollektive matkammer.
- Leier vi ikke ut boliger til blodpris, fordi vi aldri ville behandlet våre egne barn på den måten.
- Er vi ikke lykkelige, dersom ikke alle andre også er det.
Gjensidig garanti er når jeg kan slutte å bry meg om mine grunnbehov og blir fritatt fra å bekymre meg om meg selv. Hvorfor? Fordi alle de andre tar seg av meg – og jeg tar meg av dem – som i en familie.
3. Hva må gjøres?
Handlinger som haster
Vi må sørge for at alles grunnleggende behov dekkes. Hvordan? Vi vil gjøre det på samme måte som i en familie. Ved det runde bordet skal vi alle – representanter for nasjonen, politikere, økonomer og sosiologer – sammen avgjøre hva som er best for vår store familie.
Staten har inntekter. Den har også utgifter. La oss finne ut hvordan vi kan distribuere dem til alles fordel, og det må utføres i åpenhet.
Hvordan ta avgjørelser
Vi må også ta avgjørelser slik som i en familie. I en kjærlig og omsorgsfull familie handler vi til familiens beste, også når vi er uenige. For eksempel er den ene lat, en annen smart og den tredje ambisiøs. Vi er ikke like, men som i en familie er det vår oppgave å forsøke å sikre at alle får det de trenger. Er det noen som er uten rettigheter? Da må vi først sørge for dem.
Vårt mål er ikke å introdusere et nytt økonomisk program, kun en riktig tilnærmingsmetode. Dersom vi begynner og avslutter alle handlinger med tanken om samhold oss imellom kan vi oppnå alt.
Se på roten
Vi må forandre samfunnet rundt oss. Utallige studier i psykologi og sosialvitenskap viser at samfunnet bestemmer hvordan den menneskelige verdisettingen vektlegges. Samfunnet definerer hva vi kjøper, hvordan vi skal se ut, hvordan vi oppfører oss og hva vi tenker.
Det beste beviset på dette, er det som har skjedd i Israel de siste ukene. Plutselig snakker alle om sosial rettferdighet. Det stemmer nok at det er de som slo opp telt på Rothschild Boulevard som startet denne brannen, men hvem er det som holder liv i flammene?
Media
Det første skrittet er derfor å gjøre endringer i media. Nå er det ikke lenger behov for show og underholdningsprogrammer som blåser egoismen opp. Det går an å organisere programmer som er fylt med kjærlighet og omsorg for våre medmennesker, uten at de er mindre underholdende av den grunn.
Dagens media er rett og slett gammeldags. Media baserer seg på seertall, avhengig av lønnsomhet og tap, og gir oss meningsløse og tomme verdier.
Vi trenger en ny form for medier som viser at egoet aldri vinner – det bare taper. Vi trenger medier som illustrerer at vi står samlet, også når vi ikke ønsker det.
Media bør bli omgivelsene som samler oss. Hele tiden.
Internett
I dag er internett viktigere enn media. Styrken ligger i den kontakten som er blitt etablert mellom milliarder av mennesker. Vi bør fritt og åpent kunne diskutere måter å iverksette gjensidig garanti oss imellom på, diskutere den menneskelige naturen, verdenssituasjonen, problemets kjerne og løsning – på de ulike plattformene vi tilbys, som Facebook, Youtube og Twitter. Internett gjør oss i stand til å heve oss over de ytre ulikhetene som splitter oss, og kan bli til omgivelser der vi underviser hverandre.
Og når vi snakker om undervisning…
Revolusjon i undervisningen
Våre kjære barn vokser opp i en uakseptabel virkelighet. Vold, likegyldighet, forakt, fremmedgjøring og mangel på tillit fyller deres omgivelser – og vi kan ikke redde dem.
Å investere i våre barn er vår høyeste prioritet. Frukten av dette arbeidet er vårt eneste håp. Derfor bør det virkelige målet for undervisning ikke være å fylle et barn med kunnskap, men å danne et menneske, et menneske med styrke og evne til å håndtere den sammensatte virkeligheten som venter dem etter eksamen.
Man kan ikke klandre systemet. Problemet er verken mangel på støtte fra lærerne eller barns rastløshet. Problemet her er det samme som innen media og innenfor andre områder: det ligger i tilnærmingsmetoden.
Dette er fordi skoler, hvis mål er å forberede barn på livet, ikke har endret seg siden den industrielle revolusjonen. Verden har imidlertid forandret seg. Det forstår alle.
Å korrigere verden betyr å korrigere undervisningen
Metoden for å starte en iverksettelse av slike endringer finnes allerede. Vi, grunnleggerne av «Gjensidig Garanti», har brukt flere år på å utvikle denne bevegelsen.
Dette er ikke bare en ny reform, men en reell begrepsendring.
Bildet av en trett lærer som står foran ulydige barn, vil endres til en pedagog med entusiasme i øynene som sitter i en sirkel sammen med barn eller venner.
Ved hjelp av denne metoden hjelper de eldre elevene de yngre – og den baserer seg på bruk av personlige forbilder og leker som stimulerer læring. Denne metoden utstyrer barna med nødvendige livsferdigheter. Denne metodologien fyller livet med håp og glede. En mer detaljert beskrivelse vil presenteres gjennom en egen brosjyre.
4. VI
Vi har vært alene altfor lenge. Vi har glemt hva det vil si å se hverandre inn i øynene. Vi savner gjensidig garanti. Vi savner det veldig.
Om vi kunne omslutte alle i hele landet med gjensidig garanti, som en mor som omfavner sitt barn med kjærlighet, ville vi alle føle den varmen og tryggheten et barn får fra sin mor. Denne tryggheten vil tillate oss å ikke være opptatt av oss selv. Slik blir vi i stand til å gi videre, til enda et menneske og enda et… til alle.
Dermed bringer vi kjærlighet til vårt hjem. For evig og alltid.
Baal HaSulam, “The Nation”: Belønningen for intellektuelt arbeid er høyere enn for fysisk arbeid. Arbeidet til de som er raske lønner seg mer enn arbeidet til de som jobber senere. Et enslig menneske må få mindre enn et som har en familie. Arbeidstiden må likevel være lik for alle, og også fordelingen av arbeidets frukter må være lik. Hvordan kan vi knytte sammen alle disse forskjellene?
Ukentlig nyhetsbrev (engelsk)