Spørsmål: Den Japanske kunsten Kintsugi betyr gyllen sammenføyning. Det er restaureringen av keramikk-krukker ved hjelp av den limende saften fra lakktreet. Mestere reparerer en knust krukke og limer den sammen. Dessuten limer de ikke bare, men vise sprekker med gullmaling, på denne måten viser de at her måtte krukken limes. 

Er det viktig å kunne lime ting sammen?

Svar: Vanligvis er det viktig. Om du vet nøyaktig hva tingene skal brukes til og setter rett verdi på dem, da er liming en fin korreksjon.

Spørsmål: I Kabbalah studerer vi prosessen der vi er spredt ut fra hverandre og nødvendigheten av å samles igjen. Nå lever vi i et samfunn der mennesker praktisk talt ikke klarer å reparere noe som helst. De kjøper noe, bruker det og kaster det. Hvor viktig er det at vi kan reparere ting, reparere forhold og klare våre liv?

Svar: Det tror jeg er nødvendig. Mennesket er en skapning som hele tiden tviler, gjør feil og er villig til å utføre stadig flere handlinger. Derfor må han forstå at ved siden av det faktum at gode impulser ligger foran oss, må vi se dem, undersøke dem og prøve å rette opp der det er nødvendig.

Spørsmål: Hvorfor er det i det hele tatt nødvendig å lime, man kan jo finne noe nytt, en ny krukke, et nytt yrke eller en ny ting.

Svar: Nei, vi har ting som er spesielt kjære for oss, de vil vi prøve å beholde. Vi ønsker å ta oss av gamle ting som er reparert. Da blir denne reparerte tingen enda mer kostbar for oss enn noe nytt eller helt.

Vi ser det samme i vår historie, i naturen og i teknologien. Mange ting i naturen går i stykker, og vi limer dem sammen, føyer dem sammen, gir dem ny mening, nytt liv. De tjener oss, og vi elsker dem, på tross av det faktum at de hadde kunnet forsvinne for lenge siden, utspilt sin rolle i tiden.

From KabTV’s “Kabbalah in the Modern Turbulent World” 8/3/23

Kategori: Globalisering, Krise - Inga kommentarer →

Den gradvise nedstigningen av den øvre verden, at den kommer nærmere, gir en følelse av krise i vår verden. Faktum er at nettverket der oppe er et integralt, balansert system, fullt av kjærlighet, medfølelse og gjensidig interaksjon. Når det kommer i berøring med den materielle verden, vekker det krefter som er helt fremmede for det, som induksjon virker. 

Disse kreftene kalles omgivende lys. På avstand virker det som en magnet, som en induktor som trenger seg gjennom, fra spolen til et lavere stadium. En koloss henger over vår verden og gradvis senker den seg ned mot den, som romvesen kommer til syne i en film.

Derfor føles vår verden som i en krisesituasjon, fordi vi er i motsetning til dette som senker seg over oss ovenfra. Dette er en forferdelig tilstand!

Om vi ikke blir som den øvre verden, går vi nesten helt til grunne! Bare en liten fraksjon av mennesker blir til overs. Etter først å ha gjennomgått store lidelser vil de til slutt forstå at de må løfte seg ut over egoismen til plattformen som senkes ned mot oss. Vi vil finne balanse med den.

Selv om vi vil kvitte oss med disse enorme utenomjordiske kreftene, så kan vi ikke det. Vi kan bare bli som dem.

Fra  KabTV’s “I Got A Call. Who influences Laitman?” 8/20/11

Kategori: Globalisering, Krise - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vil vi komme til å gå inn i den teknologiske utviklingen til maksimum av det som er mulig for mennesker?

Svar: Nei, vi vil ikke komme til å ta enda et skritt. Folk blir ikke lenger så betatt av denne teknologien. Se bare hvordan alle slags program i verdensrommet blir innskrenket. Hva så om vi kommer til månen? Skal vi ta med oss månesteiner fra månen og ha her? Hvorfor?

Det finnes ikke intelligent liv noe annet sted likevel, så hva ser vi etter i universet? Ubesjelet natur? Det finnes der. Man finner fragment, som en diamant, på jorden, og hva gjør vi så med dem?

Det er grunnen til at folk ikke bryr seg om disse programmene. De fleste ignorerer dem. Vi har sirklet rundt jorden og det er tilstrekkelig.

Turer i verdensrommet vil foreløpig fortsette, men bare i form av turer for publikum. Som vi nå flyr frem og tilbake på ferie med fly, slik kommer vi til å fly med romskip. Romferjen kommer i gang, og vi kommer til å være der. Man går der i bane i en helg, og så tilbake igjen til jorden. Det blir en trend. Det er det hele.

Hva mer kan det bli? -Miniatyr mobiltelefoner som kan festes til tennene, så kan du si med stemmen alt du måtte trenge. Slike kraft-områder kommer til å være over alt i verden. Man vil kunne sette opp en skjerm til å arbeide på bare ved å bevege hånden i luften. Det vil gå kraftlinjer på en sånn måte at man kan dreie denne skjermen i alle retninger og se og høre alt på den.

Hva vil det føre til? Et menneske er fortsatt et menneske! Et leketøy er et leketøy, selv om det er kulere og mer komfortabelt – og hva er meningen med det? Vil det oppfylle våre ønsker?

Spørsmål: Hvorfor ble disse leketøyene oppfunnet da?

Svar: På denne måtes utvikler vi vår egoisme, til vi forstår at den er en ubrukelig aktivitet som ikke leder oss noe sted, bare til tomhet.

Hvorfor har vi fått denne teknologien? Hva bør den brukes til? Hvorfor har jeg fått mulighet til å kommunisere med alle mennesker i verden? Hva skal jeg med dem? Skal jeg se film i 3dimensjoner, i 5 dimensjoner om et eller annet fremmed dyr eller vesen? Hvor mye kan vi bygge opp?! Man vil gå tom for egoisme, helt til man bare vil vende seg bort fra den.

Så kommer problemene: Hvordan skal et firma tjene penger? Derfor herjer de. De vet ikke hvor de skal vende seg hen. 

Det finnes bare en vei ut. Den fører opp og inn i et høyere rom i neste dimensjon. Alternativet er krig.

Fra KabTV’s “I Got a Call. What Is Science?” 3/6/11

Kategori: Egoisme, Globalisering, Krise - Inga kommentarer →

Kommentar: Hva er ditt ønske for alle mennesker i 2023?

Mitt svar: Jeg ønsker absolutt gjensidig kjærlighet til oss alle. Det er alt vi trenger! Kjærlighet. Bare kjærlighet til hverandre. Uten grunn. Bare fordi vi alle er mennesker.

Spørsmål: Er det mulig for oss å leve som dette?

Svar: Det er mulig.

Spørsmål: Hva må vi gjøre for å bare elske et menneske og alle mennesker?

Svar: Vi må forstå at i naturen finnes det ikke noe bedre enn denne følelsen, dette fellesskapet, som hele naturen er bygget på, nemlig kjærlighet. Alt det som er skjult for oss er av naturen, den øvre natur, bare kjærlighet.

Spørsmål: Kan vi, om vi skulle ønske det, tiltrekke oss denne naturkraften?

Svar: Ja, naturen venter bare på dette. Kjærlighet er det høyeste, det sterkeste og den mest sentrale følelsen og kraften i naturen.

Spørsmål: Er det mulig å bevege seg fra hat til kjærlighet bare sånn? Nå hater jeg tydeligvis noen, og plutselig, etter kort tid, og vi endrer det til kjærlighet? Kan det være, eller er det fantasi?

Svar: Det kan vi. Vi er i slike ekstreme tilstander, helt motsatt denne, at vi kan det.

Det er fordi det får oss til å innse hva vi beveger oss mot, nemlig mot at alle anstrengelser og oppnåelser bare forsvinner, alt faller ut av hendene på oss og vi kan ikke oppnå noe som helst. Vi er som blinde, dumme valper. Det er forferdelig! Jeg har ikke ord!

Ber vi likevel naturen om å forandre oss, kommer vi til å motta slik en endring av krefter, følelser og egenskaper at vi ikke kan ane det, fordi Skaperen er kjærlighet.

Fra KabTV’s “News with Dr. Michael Laitman” 1/1/23

Kategori: Globalisering, Krise - Inga kommentarer →

Året 2022 var preget av vanskelige hendelser: Krig, klimaforandringer, protestdemonstrasjoner verden rundt og mye mer.

Dette året har vært vanskelig for menneskeheten, og vi går inn i 2023 med en følelse av komplett usikkerhet om fremtiden. Det eneste som er sikkert er at vi står overfor en svært vanskelig periode samtidig med høy inflasjon og uro i forskjellige land.

Folk vil ikke forstå hverandre. Folk kan ikke slutte fred og stoppe krig. Det er mange problemer: Klimaforandringer, epidemier, branner, mangel på vann og strøm. Menneskene oppfører seg ikke rett, derfor faller våre liv mer og mer fra hverandre for hvert år som går. I det nye året 2023 kommer vi til å oppleve dette.

Dessverre har menneskeheten ikke lært noe av de siste årene. Den har ikke gjort noen forsøk på forbedring og endring, men fortsetter bare å seile med strømmen dit den måtte bære hen.

Jeg ser på menneskenes fremtid med stor skepsis fordi vi ikke er smarte nok til å arbeide med våre feil, selv om vi lærte å rette feil på skolen, arbeide med dem for å slippe å gjenta dem. Det er det bekymring nå om hvordan vi kan komme fremover. Alle ser mot fremtiden med stor usikkerhet og vet ikke hva vi skal gjøre med våre liv og hvordan vi kan motstå vår egoisme.

Det er uklart hva vi skal gjøre med radioaktivt avfall fra atomkraftverk og fra våpen, fra atombomber. Problemet har allerede vokst seg ut av vår kontroll. Hvem vet hvordan det skal ende?

Vi ser at to land, Russland og Ukraina, er i en krig mot hverandre, og vi øyner ikke slutten på denne. Konfrontasjonen blir bare sterkere, det er bare bruken av atombomber som mangler. China krever å utvide sin innflytelses-sone i verden, og konflikter vokser også i andre land. Jeg ser ingen god fremtid for verden fremover.

Det ser ut til at vi må gå gjennom å realisere oss at vi er onde av natur og svare for alle feil vi har gjort i fortiden og også dem vi gjør i dag. Deretter kan vi håpe på et godt liv.

Det viktigste vi mangler er hjertet! Vi har ikke en hjertelig holdning til hverandre, og derfor kan vi dessverre ikke føle en annens smerte, og vi kan ikke forene oss for å hjelpe hverandre. Vi brenner og ødelegger natur-resurser, ødelegger kloden, samtidig med dette kan vi ikke få et godt liv.

For å ordne opp i alt må vi forandre oss, og vi tror ikke en gang på at det går an. Ennå har vi ikke kommet til å forstå det onde og vi vet ikke hva som er den virkelige årsaken til en slik omfattende krise i hele verden. Menneskets sanne fiende er egoismen. Selv om vi noen ganger kan innrømme dette, vet vi ikke hvordan vi skal kunne stå imot vårt ego.

Det er derfor vi fremdeles mangler den genuine forståelsen av det onde.

Vi må tenke gjennom fortiden på nytt og trekke de riktige konklusjonene ut fra den for fremtiden. Alle forstår allerede at når vi fortsetter på den gamle måten, begraver vi oss selv. Vi har tross alt verken tanke eller følelse, vårt eneste middel er et våpen som vi kan ødelegge hele kloden med. Alt dette gjør oss ute av stand til å stoppe og vende oss inn på en ny vei.

Selv høye makter kan ikke si eksakt hvordan vår fremtid vil bli, fordi vi har fått frihet til å velge. Menneskeheten bestemmer selv hvilken vei den vil gå frem på. Om mennesket vil bli godt eller ondt avhenger av vårt valg både i dag og i morgen.

Fra KabTV’s “The World” 12/15/22

Kategori: Globalisering, Krise - Inga kommentarer →

Hva er forskjellen mellom en manns og en kvinnes lederstil og hvordan kan de begge kombineres?

Om en leder, enten en mann eller en kvinne, ikke vet noe om hensikten og det som kommer til å skje med skapelsen og hvordan man skal lede i retning av det naturen krever av oss, da vil ingenting godt komme ut av det. Først og fremst trenger vi en integral undervisning, og som konsekvens av dette vil kvinner besette flere viktige posisjoner i samfunnet.

Samtiden krever dette. Siden menneskeheten ikke har gått inn i det stadiet som kalles «Den endelige korreksjon» er studiet av visdommen Kabbalah organisert i grupper på ti personer som knytter seg til hverandre, for kort tid siden var dette forbeholdt menn, men så snart denne metoden begynner å spres ut, ved integral undervisning og arbeid i grupper på ti personer, vil kvinner komme i forgrunnen. Dette skjer for å gjenvinne en stor felles sjel, Adam HaRishon (Den første Adam).

Menn blir mer involvert i organiseringen av tier-grupper og av strukturene i samfunnet, mens kvinner vil ta mer lederskap utad. Det er derfor jeg stadig gjentar at spredning av visdommen først og fremst er kvinnenes arbeid.

Kvinnen som alltid var i skyggen, kommer nå i forgrunnen og engasjerer seg nå i rekonstruksjonen av samfunnet. Det er interessant at menn er enige i dette. Naturen lar kvinnen gå frem og ingen protesterer. Dette er et mirakel som ikke har skjedd tidligere i historien. Det er en prosess som har pågått de siste hundre år.

En kvinne har alltid hatt forkjærlighet for lederskap, men tidligere var det bare på liten skala, og aldri utenfor huset. En mann er ikke i stand til å styre et hus, han vet aldri hvor alt er. Hans måte å tenke på er ikke tilpasset slikt arbeid. Kvinnen har alltid hatt ansvar for huset.

Over tid er det kommet en forandring. Dette er en konsekvens av sjelens indre struktur, den nærmer seg gradvis korreksjon. Som resultat av dette passerte lyset ovenfra gjennom følgende Sefirot: Keter, Hochma og så videre helt til Malchut og begynte å nå frem til kvinnen mer og mer. Derfor følte kvinner at de forstår endringene som tar plass i verden bedre, og de er klare for å uttrykke sin mening i viktige saker.

Dette er ikke lenger begrenset til å vite om der er salt og pepper i kjøkkenet. En kvinne er klar for å gi menn råd – til sin mann, til regjerning og parlament – og tilby en løsning. Dette dreier seg ikke lenger om hvordan man koker suppe, men hvordan man former politikk. Alt dette skjer fordi tiden er kommet for det øvre lys til å komme til jorden, og det har bragt med seg opplysning.

Derfor føler en kvinne seg i stand til å arbeide med dette. Hun kan gjenopprette orden i verden bedre enn en mann, fordi hun hører til det siste Sefira: Malchut). Ved å reise et reflekterende lys, samler hun alle Sefirot som finnes foran henne. Derfor er hun i stand til å bestyre dem alle.

Mannen blir i sin spesifikke rolle, og kvinnen vinner makt til å kontrollere alle, som hun gjør det med barna i barnehagen. Hun tar hand om alt.

Ikke alle kan være som Margaret Thatcher eller Golda Meir, men ikke desto mindre har enhver kvinne anlegg for lederskap. Jeg tror at det i vår tid er nødvendig å erstatte menn med kvinner i regjeringer. Vi vet at det blir orden der en kvinne arbeider. Verden trenger ikke en manns eksplosive kraft, men en kvinnes moderate, balanserte lederskap, fritt for alle smålige beregninger som også noen ganger er karakteristisk for kvinner.

En kvinne som kan overveie alt nøye og riktig, og som anser sitt land for å være sitt hjem, viktig og kjært for henne, er i stand til å forsone alle motstridende strømninger og partier, og balansere alt. Bare en kvinne kan gjøre det.

Fra  KabTV’s “Women in the New World” 7/5/20

Kategori: Globalisering, Krise, Kvinners spiritualitet, Mann & Kvinne, Uncathegorized - Inga kommentarer →

Noen mennesker liker ikke forandring, men du er nødt til å ta imot forandring om alternativet er katastrofe (Elon Musk).

Mitt svar: Naturligvis, enten til endring eller til katastrofe, det kommer an på om vi vil gjøre noe med det.

Spørsmål: Bør jeg føle at om jeg ikke endrer meg, kommer en katastrofe?

Svar: Ja.

Spørsmål: Hva slags katastrofe står vi foran som krever at jeg endrer meg?

Svar: Jeg tror ikke vi står foran en umiddelbar katastrofe og jeg tror heller ikke at vi trenger å endre oss akkurat nå. Vi lever i en tilstand som ikke er katastrofal. Denne tilstanden krever ikke endring av meg.

Spørsmål: Er det mulig å skape en slik følelse blandt menneskene på kunstig vis av at vi beveger oss mot en katastrofe for å få oss til å endre oss?

Svar: Det er det takket være verdens ledere at vi beveger oss.

Spørsmål: Gjør de på en måte også denne slags arbeid?

Svar: Selvsagt gjør de det. De er Guds engler. De fører oss til klippekanten så vi endelig kan forstå at vi må endre oss. De selv gjør Guds arbeid. De er Skaperens representanter på jorden.

Spørsmål: Er det nødvendig at Skaperen fører oss til denne avgrunnen?

Svar: Ja, slik fullfører vi det som er vår hensikt, og de hjelper oss med det.

Spørsmål: Hva er vår hensikt?

Svar: Anerkjennelse av det onde i menneskets natur. Du skal se at den er absolutt motsetningen til Skaperen, og du vil være så nær Ham som mulig. Da vil du begynne å utvikle deg åndelig og stige opp og utover.

Fra KabTV’s “News with Dr. Michael Laitman” 6/30/22

Kategori: Globalisering, Krise - Inga kommentarer →

Spørsmål: Om dagens problemer ikke hører til et enkelt land, men er globale, hva ville det gjøre med verden? Hvordan skulle det styrende organet se ut?

Svar: Verden må bli klar over sin egoistiske natur, og at den ikke lenger kan bli i denne. I senere tid har vår utvikling vist oss at menneskeheten er foreldet. Det tidligere paradigmet om å forholde seg til seg selv, verden, livet eller målet er kommet til sin slutt.

Et helt nytt paradigme er kommet, og menneskene krever det fra sitt egen indre. Depresjon, selvmord, rusmiddelmisbruk, løsrivelse, likegyldighet til livet – dette peker på at vi har nådd en annen tilstand. Vi må finne ut hva vi lever for.

Her kommer vitenskapen om Kabbalah inn, den er sprunget ut fra det gamle Babylon i en tid da menneskeheten var ganske liten. Det var da at denne vitenskapen ble gjort kjent for første gang, og vi ble advart: «Fem tusen år senere vil dere fremdeles komme til samme tilstand og føle behov for Meg.»

Kabbalistisk metode kan løfte en person til en annen grad av eksistens, dra ham ut av egoismen der han føler begrensninger, midlertidighet og ydmykhet overfor verden, livet og døden. Vi kan stige til et nytt nivå – et evig og perfekt liv.

Fra KabTV’s “Close-Up. Europe Today” 1/26/11

Kategori: Globalisering, Krise - Inga kommentarer →

Spørsmål: Ideologene innen utdannelse, som filosofene Rousseau og Diderot reiste spørsmål om samfunnets struktur for å oppnå fred, med politisk frihet, like rettigheter og sivil likeverdighet som hjørnestein.

Kan likhet for alle være grunnlaget for fred?

Svar: Likhet for alle er ikke mulig, for selv ikke to personer er likeverdige på alle områder.

Konseptet likeverd impliserer at det alltid finnes en indre motsetning som kan balanseres. Et ekvilibrium vil  tross alt finnes innenfor en dynamisk stat. Ulikheter må da hele tiden bli påpekt og korrigert.

Det vil si at likeverd ikke er på plass i den forstand at det er oppnådd og derfor alltid er til stede. Det må søkes og hele tiden vedlikeholdes og utvikles. Likeverd vil ikke kunne oppnås en gang for alle i hele verden.

Spørsmål: Er det mulig at det er et tidspunkt der alle er likeverdige?

Svar: Nei, alle må være ulike, ellers vil det bare være en person til stede.

Fra KabTV’s “Kabbalah Express” 3/4/22

Kategori: Globalisering, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Uenighet er nødvendig. Det er først når vi har en anledning til å gjøre en innsats, nettopp i en konflikt, og reise oss over uenighetene, ikke ødelegge dem der de prøver å drepe fienden i vår verden, å knekke ham. Da kan vi gjøre hverandre hele.

Å gjøre noe helt blir alltid uttrykt i en tilstand der vi vil gi til hverandre, vi føler at vi vil bli mer som Skaperen der mellom de kjempende partene, som er Hans skapninger. Bare på denne måten kan vi oppnå virkelig fullkommenhet, det vil si fred.

Derfor vekker Skaperen alle kriger og problemer for å gi oss muligheten til å rette dem opp. En gjensidig helingsprosess kan etablere fred mellom oss fordi Skaperen vil manifestere seg mellom alle. Dette vil være enden på alle kriger i verden.

Før dette skjer vil kriger og konflikter ikke ta slutt, og vi må lære oss hvordan vi får kontakt med midten i oss for at fred kan skapes oppe og nede.

Vanligvis er problemet at ingen av partene med sin egoisme kan finne den egentlige grunnen til konflikten, nemlig at man ikke kan avdekke skaperkraften. Når vi vet at alle konflikter er der for at vi skal ønske å finne muligheter og evner til nettopp å avdekke denne høye kraften, da handler vi allerede i riktig retning. Stadig nye konflikter vil komme opp, og de vil føre oss mer og mer rett og presist i retning av å finne den skapende kraft.

Fra the Daily Kabbalah Lesson 3/11/22, “Winning the War (against the evil inclination)”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Globalisering, Krise, Spirituell lærer, Uncathegorized - Inga kommentarer →