Spørsmål: Hvorfor oppstår fysiske problemer når vi prøver å koble oss sammen?

Svar: Fysiske problemer oppstår for å hjelpe oss til å koble oss mer og mer sammen. På hvilken annen måte ville det være mulig å hjelpe dere og hvilke andre problemer forventer dere? Spirituelle problemer? Dere legger simpelthen ikke merke til dem. Er dere opptatt av spirituelle problemer?

Hvis en katastrofetilstand oppstår på et fjernt sted og det gjør deg like trist som om det var noe som berører deg selv, da ville det ikke være nødvendig for deg å ha egne problemer. Men andres vanskeligheter får deg ikke til å sørge, derfor oppstår problemene nærmere deg.

Hvis du hadde følt sorg over ting som skjer langt borte fra deg, som om dette virkelig var dine egne problemer, da ville du ikke hatt behov for noe annet. Du ville lide og føle smerte over det som skjer et annet sted som om det berørte deg, uten noen forskjell. I samme utstrekning du er spirituelt avansert, vil du føle hele verdens problemer som dine egne.

Det betyr at du kobler med dem. Da er du klar til å be for deres skyld og det vil ikke anses som om du ber for deg selv. Her har vi èn ting og dens motsetning. Du føler, på den ene siden, andres mangler som dine egne – og på den andre siden, kan du be på deres vegne.

Det vil ikke anses som om du egoistisk ber for deg selv, fordi du har tilegnet deg mangelen til andre gjennom egen innsats. Du koblet deg sammen med alle og følte deres mangler som dine egne. Siden du har betalt for disse manglene med egen innsats, kan du be for deres skyld.

(132052)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/4/14, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan harmonerer det at denne verden på den ene siden, er ubevegelig og innbillt og allikevel må vi innenfor rammene av den utøve handlinger og disseminasjon?

Svar: For deg synes det som om at du ved å gå ut blant et bredere publikum blir inkludert og at lengselen deres gir deg tyngde. Men dette er ikke deres problemer; det er dine problemer, du bare hører om dem av noen andre.

Du inkluderes i delene til sjelen din. Du får aldri høre noe fra verden som er irrelevant for deg. Noe slikt finnes ikke! Alle sammen er de inni deg: de uorganiske, de organiske, de animale og spesielt menneskene. For deg synes det som om de er utenfor; du kan høre dem, du utfører alle mulige slags aktiviteter med dem for å kunne føre dem tilbake inni deg.

Du får aldri høre noe fra dem som ikke er relevant for deg. De er som celler som må komme tilbake til beholderen din og det bare virker som om de er utenfor. Den tåkete oppfattelsen din får dem til å synes som eksterne.

(132274)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/4/14, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kabbala disseminasjon, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Boken Zohar, “VaYikra”, artikkel 324: “Velsignet er de rettskafne som skaperen underviser i de dype hemmelighetene fra oven og under. Og alt er til ære for Torah, siden de som engasjerer seg i Torah smykkes med kroner av hans hellige navn.

Siden Torah er det hellige navnet og alle som engasjerer seg i den registreres og smykkes med det hellige navnet og kjenner da de vage dype hemmelighetene fra oven og under og kjenner aldri frykt.

Torah er forlengelsen til det øvre lyset som bare kan tiltrekkes av koblingen mellom oss. Vi må derfor skape en viss sirkel av mennesker som lengter etter å heve seg over egoismen og oppdage i forbindelsen mellom hverandre kraften av kjærlighet og giverglede som finnes i naturen men er skjult for oss.

Adam var den første til å oppnå denne hemmelige kraften som er i naturen, men vi ikke kan føle – og han beskrev den i boken The Angel Raziel (Engelen Raziel). Vi er nødt til å oppnå det samme.

Selv om det synes som om Adam var alene, handler det faktisk om en generell figur. Hvis vi når dette stadiet, der vi blir èn helhet, ett hjerte, Adam, vil vi oppdage kraften som kalles engelen Raziel.

(132257)

Fra KabTV`s “Secrets of the Eternal Book”, 24/10/13

Kategori: Adam-Den felles sjel, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

En bønn til skaperen bør alltid foregå i fellesskap.
For hva kan jeg be om? Når jeg føler hat, en kløft mellom meg og andre og er ute av stand til å koble meg sammen med dem, ber jeg skaperen om hjelp til å overkomme disse stadiene. Da kan jeg be for alle sammen med alle.

All vår ulikhet, når vi ikke klarer å jobbe sammen eller å diskutere noe, er en fantastisk tilstand! Men følelsen av avvisning kommer stadig til å bli sterkere. Vi vet at elevene til Rabbi Shimon som skrev boken Zohar pleide å samles, men samtidig var de klare til å sette fyr på hverandre, fordi de følte så mye innbyrdes hat mot hverandre. Det er slike stadier vi må gå gjennom.

Realisering av hat viser seg i grupper som avanserer. De som unngår dette og slutter å komme til gruppen, forstår simpelthen ikke hva det er som skjer. De skjønner ikke at alt kommer fra skaperen, at det ikke finnes noe annet enn ham og at alt dette er nødvendig for korreksjonen og at gruppen må løftes av korreksjonene – over alle konfliktene.

Hvis vi føler ekte hat, så er det den betingelsen som leder oss til vår felles bønn. Ved å samle alt det innbyrdes hatet, må vi heve oss over det – for dette er alles problem – og da vil vi oppdage den spirituelle virkeligheten.Betingelsen for avdekkelse av skaperen er nå rett foran oss.

(32027)

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 28/3/14, Spørsmål og svar med dr. Laitman

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Intensjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Den spirituelle virkeligheten består av egenskaper dominert av giverglede, giverkraft, der kjennetegnene er kjærlighet og giverglede. Et menneske med disse kjennetegnene befinner seg i den spirituelle virkeligheten.

Hvis en motsatt egenskap er det dominerende, egenskapen av å motta – og man er fullstendig opptatt av det, betyr det at man befinner seg i den materielle virkeligheten.

Alt avhenger av hvilken energi det er som driver deg, som dominerer deg og styrer deg. Hvis energien er mottakende, med egoistiske ønsker og beregninger, betyr det at du føler den materielle virkeligheten og lever i den. Men hvis du plutselig tilegner deg energi av giverglede og blir innlemmet i det, betyr det at du er i den spirituelle virkeligheten. Vi kan ikke forestille oss hvor forskjellige disse virkelighetene er. Det er umulig å gi en beskrivelse eller forklaring på det.

Men mottakerønsket må korrigeres og viser styrken sin midlertidig. Når det er over og det bøyer seg for egenskapen av giverglede, befinner vi oss også i et ønske om å motta, i det forgjengelige midlertidige materiet, slik vi fødes, lever og dør. Det er en kopi av den spirituelle energien, mottakerønsket må etter sytti år, sytti nivåer, forsvinne og forvandles til et ønske om å gi.

Eksil er en følelse i mottakerønsket som må gjennomgå forandring og ta form av giverglede. Skapningen kan ikke gi, den kan kun være et ønske om å ta imot, mens skaperen kjennetegnes av giverglede. Men når mottakerønsket arbeider med intensjon om å gi og gjør seg selv til slave for andre og for skaperen, betyr det at det gir.

Derfor kan vi bare befinne oss i èn av to tilstander; som Faraos slave og arbeide for mottakerønsket, eller som skaperens tjener og arbeide med ønske om å gi. Alt arbeidet vårt er for å hjelpe oss selv og hele verden å komme til ønske om å gi og være til glede for skaperen.

Hvis vi ikke tilføyer dette formålet, er det ikke lengre noe ønske om å gi. Ønsket om å gi kan bare uttrykkes på èn måte, ved å glede skaperen, for dette ønsket, denne tilbøyeligheten, er da frakoblet fra meg og får ingen belønning. Det kommer fra meg, men kommer ikke tilbake til meg.

Hvis jeg arbeider for skapningenes skyld, for vennene og gruppen, men ikke har intensjon om å glede skaperen med det, vil det si at jeg ikke følger giver-linjen til endes og at jeg fortsatt arbeider for min egen skyld. Bare hvis intensjonen min er å nå frem til skaperen, er den relativt ren i henhold til mitt nivå.

(132045)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 7/4/14, Writings of the Ari

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Noen ganger føler jeg ubegrunnet hat mot en venn og klarer ikke å kvitte meg med det.

Svar: Hat mangler grunnlag; det er en spirituell kategori som manifesterer seg hos et menneske uten årsak; simpelthen fordi man har et brennende ego.

Slike problemer kan bare løses i diskusjon sammen med andre venner. Tanken bak er at korreksjonen realiseres spesielt når vi føler sterk avvisning overfor hverandre.

Ubegrunnet hat er en klar og tydelig oppdagelse av de knuste lengslene. Det blir sagt at avvisning var årsaken til at det andre  tempelet ble ødelagt. Istedenfor kontakt, solidaritet, gjensidig bistand og kjærlighet blant menneskene,  flammet det plutselig opp et intenst hat. Det var dette som førte til og forårsaket knusingen av den spirituelle Kli (beholderen).

Så når slike situasjoner dukker opp, bør dere samle dere raskest mulig og prøve å diskutere problemene i en workshop. Først uten noen agenda, uten å berøre noen personlig og uten å ha til hensikt å finne en obligatorisk løsning på spørsmålet, fordi det berører oss alle – og ubegrunnet hat eksisterer i hver og en av oss.

Det dukker opp hele tiden av ukjente og uforklarlige årsaker; jeg tåler ham/henne ikke, jeg klarer ikke å komme til enighet med ham/henne, vi forstår hverandre ikke, eller det er noe som gjør at jeg frastøtes fra ham eller henne.

Det er viktig å avklare om det finnes en grunn til det, ved å samles i grupper med fem eller ti venner, for å diskutere saken. Jeg kan ikke si at jeg misliker noen, men jeg vil finne ut hvorfor holdningen min viser seg slik den gjør det.

(131851)

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Intensjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Workshop - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva vil det si å være riktig koblet til gruppen?

Svar: Dette kalles å kunne se fremtiden, alle de neste skrittene mot målet, å få belønning; det er all min realisering som kun finnes i kontakten med venner. Og venner er ikke fysiske ansikter.

For å ha kontakt med dem er det ikke nok at jeg klemmer dem og danser med dem; det kreves snarere at vi forener oss til ett hjerte, til èn lengsel.

Og denne lengselen må finnes utenfor oss, som om hjertet går ut av kroppen og kobler seg sammen med alle andre hjerter. Når du har tilbøyelighet til å gjøre det, kan du forstå hva det er kabbalistene foreslår at vi må gjøre.

All forandring som går i retning av kontakt mellom hjertene vil være riktig, de vil naturlig, riktig og ordentlig vise oss retningen.

(131864)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/4/14, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

 Spørsmål: Hva vil det si at eleven skjuler seg for læreren?

Svar: Man kan ikke åpne seg selv totalt, ikke en gang for seg selv – og spesielt ikke for andre, læreren inkludert. Men elevene er nødt til å avklare tilstander som oppstår mellom dem. De må hele tiden stille spørsmål om dem og avklare dem, ikke hva hver og èn av dem føler individuelt, men i forholdet til hverandre.

Det kommer en tid i det spirituelle arbeidet der eleven har mange spørsmål, men av en eller annen grunn lar han være å stille dem og holder dem for seg selv. Selv om det plager og irriterer ham, klarer han ikke å få spørsmålene ut og stille dem. Dette er noe som skjer med alle når de avklarer disse spørsmålene selv.

Men dette er spørsmål som må avklares og bli stilt sammen med venner. Hvis det ikke er noe personlig, men generelt, slik det avdekkes i beholderen blant oss, må det avklares.

Det hver og en føler inni seg betyr ikke noe. Det vi føler mellom oss er beholderen for avdekkelse av lyset – og det er det viktige! Arbeidet i gruppen er for at jeg skal endre fokus fra hva jeg føler inni meg til hva jeg føler om andre og hva som skjer mellom oss.

Det er som om jeg ser gjennom en kikkert og hele tiden må skifte fokus fra meg selv til alle, til hele gruppen, til det som skjer mellom oss og ikke i hver og èn av oss.

Da innser jeg at den negative holdningen jeg har overfor enkelte skader all kontakt i gruppen. Det går ikke an å ikke elske noen og samtidig elske andre. Det er uakseptabelt, for da ødelegger du alle relasjonene. Og fordi du ikke kan tolerere det, må det korrigeres.

(131715)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 4/4/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilken innsats er nødvendig for å gjøre en spirituell handling?

Svar: Innsatsen må bare være mot tilkobling med gruppen, det er det eneste vi mangler. Vi er et resultat av knusingen; det er vi som er skårene, derfor rettes alle aktivitetene våre kun mot kontakten mellom oss.

Det finnes ingenting i noen av oss som må korrigeres! Vi tar seriøst feil ved stadig å skylde på oss selv. Dette er Klipa som suger til seg alle kreftene våre. Jeg har ikke noe å korrigere hos meg selv; det er bare forbindelsen mellom oss som må korrigeres.

Det er snakk om et vanskelig og fatalt feilgrep; hvis vi hadde unngått det, hadde vi oppnådd korreksjon veldig raskt. Problemet er at vi ikke tar hensyn til det eneste stedet beholderen virkelig må korrigeres for å oppnå guddommelighet.

Alt vi trenger å korrigere er forbindelsen vår. Vi trenger ikke å se på oss selv eller de andre; jeg kan være et godt menneske, jeg kan være et dårlig menneske med forferdelige karaktertrekk, men ikke noe av dette er relevant for korreksjonen. Korreksjon gjelder bare forbindelsen mellom oss.

Det er som et volleyball-nett, der det viktigste er trådene og knutene. Alle knutene er egoistiske, individuelle mennesker. De kom inn i denne verden til vår tidsepoke og kontrollerer med makt. Men i dag kan de ikke lenger dominere, for alle kreftene våre er overført til trådene. Det er starten på en helt ny tilnærming.

Derfor finnes det ingenting å korrigere hos selve personen, men kun i holdningen han har til gruppen. Bare der kan fri vilje og kausjon bli realisert. Skiftet av fokus fra personlig til kollektiv korreksjon er en overgang fra etikk og moral til læren om tilkobling, til læren om kabbala.

Det er veldig viktig at vi forstår denne tilnærmingen, for vi oppfører oss fortsatt individuelt og ser bare på oss selv. Men det assosieres ikke med oppdagelse av ondskap eller korrigering av den. Derfor sies det at synspunktet til Torah er motsatt massenes synspunkt, selv når det gjelder de som ønsker å reparere seg selv.

Dette definerer tilnærmingen vår til alt i livet: undervisning, kultur og politikk; det skiller seg radikalt fra det som er vanlig. Holdningen er helt motsatt, for vi tillegger ingen betydning til det folk vanligvis legger merke til. Hva er vitsen med å bruke tid på ting som ikke hjelper?

Hele verden befinner seg i krisetilstand fordi vi er mer opptatt av selve personen istedenfor å være opptatt av å reparere forbindelsen mellom folk. Derfor mister regjeringer  makten og evner ikke lenger å ha kontroll over noen ting. ettersom verden blir mer og mer sammenkoblet.

131020)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 27/3/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor kalles arbeidet med å oppfylle andres ønsker for “intensjon?”

Svar: Det kalles “intensjon” fordi jeg bruker meg selv med alt jeg har, for å oppfylle en annens ønske.

Jeg kan bare arbeide med ønsker. En type arbeid er forberedelse av Kelim: dette er å gi med hensikt å gi, Binas nivå. Og vi har direkte spirituelt arbeid, å ta imot med hensikt å gi.

Men jeg arbeider bestandig med ønsker. Hvis jeg arbeider med mine egne ønsker, kalles det “med hensikt å motta”, og hvis jeg arbeider med andres ønsker, kalles det “med hensikt å gi.”

I begge tilfeller utføres arbeidet med ønsker og intensjonen viser til beste for hvem det er jeg arbeider: for å få eller for å gi. Intensjonen er arbeidsplanen min. Med intensjon om å gi vil si at jeg arbeider med en annens ønske over mitt eget og bruker alle mine evner for å hjelpe ham/henne med å realisere seg selv.

Men ønskene hans/hennes er egentlig mine egne. Jeg har bare øynene fulle av støv og er ikke istand til å se at de er mine og at alt dette er meg selv. Så jeg prøver å oppfylle disse ønskene som tilsynelatende er fremmede for meg, men egentlig realiserer jeg meg selv. Etterpå ser jeg at alt dette er mitt eget. Så hvorfor måtte jeg arbeide med å gi på en slik merkelig måte? Det var forat jeg skulle få behov for å skape en relasjon med en annen og egentlig føle skaperen gjennom ham/henne.

(130887)

Fra forberedelsen til dan daglige kabbalaleksjonen, 24/3/14

Kategori: Bønn, Gruppearbeid, Intensjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →