Bibelen, 2. Mosebok 35:20-35:21 (“VaYakhel”): Så gikk hele Israels forsamling bort fra Moses. Og alle som kjente de var villige til det og hadde en villig ånd, kom fram med offergaver til Herren. Gavene skulle brukes til arbeidet på telthelligdommen og all tjenesten der, og til de hellige klærne.

Vi har ikke noe annet enn egoismen vår! Vi er nødt til å rive noe av den og legge det i det vi kaller “felles-potten.” Det tilhører felles-beholderen (Kli), som vi kaller tempelet, eller tabernaklet. Det er ikke snakk om materielle figurer, men om det vi skaper mellom oss. Vi skaper gruppens sentrum der vi legger all vår lengsel, innsats og alle ønsker som er over egoet. Alt som vi samler sammen er våre hjerters vilje, som er hva vi bør gjøre.

(130904)

Fra KabTV`s “Secrets of the Eternal Book“, 10/10/13

Kategori: Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

 Spørsmål: Når vi leser i Zohar høres det ut som musikk, men samtidig forsøker jeg å forstå ordenes betydning og ikke å glemme rett intensjon. Det er, derimot, umulig å huske på alt sammen. Hva er det viktigste?

Svar: Når vi lytter til den behagelige stemmen til den som leser og nyter musikken i Zohar, er det viktigst at vi tenker på våre egne problemer, som betyr at vi tenker hvordan vi kan nå stadiet av kjærlighet for vennene der jeg kan føle noe for skaperen.

Zohar forteller oss hva som ble avdekket for de som klarte å tilkoble seg. Det er veldig enkelt; når du kobler begynner du plutselig å høre. Det er som om du har fanget opp en radiobølge og plutselig ser du den. Dette er de to innsiktsnivåene: Hassadim og Hochma, og de skriver om det de ser.

Slik var det boken Zohar ble skrevet. Nå må vi prøve å oppnå kontakt med hverandre slik de gjorde for å se det de ser.

Vi ser nå en veldig spesiell form på nivå av denne verden med vårt legemlige hjerte og intellekt. Det er formen av uendelig knusing. Vi må prøve å avdekke avhengigheten av holdningen vår til samfunnet, skaperen og dette bildet. Det vil si at jeg ønsker å se hvor mye perspektivet mitt av verden og måten jeg oppfatter verden på forandres når jeg forandrer holdningen min til samfunnet og til skaperen med stadig økende tilkobling.

Jeg ønsker å finne formelen for hvordan vi kobler oss sterkere sammen, etter å lenges etter skaperen, den gjensidige garantien, etter å gjøre en innsats under studiet for å avdekke kraften som er mellom oss og i hele verden, etter å nå frem til et visst nivå og avdekke en ny form for oss.

Vi må begynne å praktisere det. Zohar fører oss dit ved å vise oss tilstander og begivenheter som hjelper oss å forstå hva  forfatterne av Zohar har avdekket: Mennesker som satt i en grotte i andre århundre e.kr, etter tempelets ødeleggelse da landet Israel lå øde og alle befant seg i en forferdelig tilstand – og allikevel oppnådde de slike høye nivå av spirituell innsikt.

Se hvilke nivåer de skriver om: Abraham, Isak, Jakob, alle disse stadiene til korreksjonens avslutning: det er realiseringen av hat og realiseringen av det å holde sammen.

(130592)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/3/14, Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Intensjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvis flere mennesker bestemmer seg for å utføre noe, men alle befinner seg i sitt eget ego, har sin egen virkelighetsoppfatning, og ikke klarer å være medgjørlig overfor de andre, kan avgjørelsen bli riktig?

Svar: Vi må først bli likestilte. Uten det, er det umulig å gå videre.

Alle må gjøre så godt de kan for å annullere seg og sin egen mening for å gjøre det som boken sier og det som forfatteren av boken og læreren sier. Ellers kan man ikke lære.

Bare en som føler seg mindre enn læreren kan lære: fra meg, fra Rabash, fra Baal HaSulam og alle de store kabbalistene vi har bak oss og som underviser oss. En må ydmyke seg selv overfor alle andre og anse seg selv som den absolutt siste i denne kjeden og ikke en gang en del av systemet.

Hvis vi kunne filtrere alle elevene her, kunne vi se hvem som består eller ikke består prøven; hvordan de ydmyker seg overfor andre, overfor gruppen, overfor læreren, overfor synspunktene til forfatterne av bøkene. Hvor mange mennesker ville vært igjen? Som det sies: “Jeg kom og fant ingen.” Der er mange fysiske kropper, men internt er der ikke en gang en Minyan (samling av ti mennesker). Først må vi oppfylle denne betingelsen.

Alle tror at akkurat de er istand til å gjøre ting riktig, men å “tro” er ikke nok. Vår rolle er ikke å tro, men å realisere. Etter å ha nådd en spesiell spirituell innsikt skjønner man at annullering overfor gruppen påkreves og man begynner å innlemme seg i det og man ser at alt skjer gjennom det, fra perspektivet om hva som er gruppens beste – og ikke hva som er ens eget beste, for formålet som kabbala beskriver. Man tar imot det som om det kommer utenfra, som om man selv er en tredjepart som ikke er relatert til det; det vil si, man gjør seg selv til absolutt null.

Hovedproblemet som hindrer oss fra å oppnå spirituell innsikt, fra å føle det og fra å begynne å leve i det, er at vi ser alt gjennom egoet, gjennom hensikten om å ta imot for mottakelsens skyld. Vi er nødt til å annullere det litt, sette det litt til side. Da nærmer vi oss den riktige oppfattelsen og blir istand til å se ting som de virkelig er. Så vi må hele tiden forsøke å bøye oss selv til absolutt null.

Når man når det nivået, begynner man å oppfatte målet uavhengig av egoet, objektivt burde man ta det og løpe. Uansett om man er istand til det eller ei, om man handler fornuftig eller over fornuften, så ser man sannheten.

(130370)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 18/3/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan øker jeg bevisstheten min, slik at jeg forholder meg til skaperen i ethvert øyeblikk – og ikke bare i ti utav tusen?

Svar: Alt er avhengig av ekstern støtte fra skaperen, fra gruppen, fra læreren, eller fra dem alle sammen.

Hvis jeg nå befinner meg i et velstående stadie, hvordan forsikrer jeg meg om at jeg har det like bra i morgen? Hjemme har du et kjøleskap for dette, og du vet at du har matvarer der som du kan forsyne deg av hver gang du er sulten.

Har du den samme forsikringen for fremtiden i det spirituelle arbeidet? Har du forberedt den? Gruppen er kjøleskapet ditt. Du har ikke noe sted hvor du kan spare lyset, men du kan samle det opp i gruppen.

Det fungerer som en ledning og en spiral som strømmen flyter gjennom. Hvis du hele tiden ønsker å være aktiv i denne dynamikken, må du sørge for å skape slike relasjoner med gruppen. Invester i gruppen når du kan, og da – når du ikke kan – får du energi tilbake fra den.

(130356)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 12/3/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Det finnes ikke noe viktigere enn formidling/spredning. Bortsett fra dette har du ingenting å gjøre: ingenting vil hjelpe, ikke våre vakre intensjoner, ikke dansen med våre venner. Det finnes ingen annen aktivitet i tillegg til formidling som vil være igjen etter din død og vil bli registrert på din konto. Så velg hva du gjør nå.

Livet går videre hver dag, hvert sekund: måleren tikker. Hvis du ikke dirigerer den mot spredning av kunnskap om skaperen i verden, åpenbaringen av skaperen til skapningene, som er fundamentet til kabbala og målet for skapelsen, da befinner du deg ikke i spiritualitet. Det er en slags fysisk protein kropp som de ga muligheten til å utvikle en personlighet, og den tok ikke sjansen.

Ikke tro at selv de aktivitetene du gjør for formidlingen er dine personlige handlinger. Alt dette er på grunn av miljøet, ytre betingelser som tiltrekker og forplikter deg. Etter alt det gode arbeidet du investerer, hvilken prosentandel er igjen for å bli registrert på din konto?

Det finnes ingen annen mulighet lik den å avdekke skaperens gjerninger til skapelsen foruten formidlingsarbeid. Det er uviktig at dette kanskje skjer i skjult form som integrert utdanning, sammenheng mellom mennesker osv.. Alt dette er er på vei i riktig retning og den rette formen der det er mulig å snu og å nå samfunnet. Derfor anbefaler jeg dette.

Hvorfor skulle jeg ellers trenge å koble alle typer hendelser i denne verden med fenomener i den øvre verden, og forklare dette som man ville gjort til barn på deres nivå? Det er klart på denne måten at alle disse problemene tilhører det menneskelige egoet. Hva slags forskjell utgjør det hvordan disse små menneskene handler? Det er innkvarteringen ovenfra for dette lille mennesket som faktisk er selve åpenbaringen av guddommelighet.

Fra den 2^nd delen av den Daily Kabbalah Lesson 3/20/14, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

 Degel Machane Efraim, “BeShalach” (skrevet for mer enn tohundre år tilbake av Rabbi Moshe Haim Efraim fra Sudilkov, av eleven og barnebarnet til Baal Shem Tov).

Guds tjener må være innlemmet i alle skapninger og må derfor tilkoble seg med alle sjeler og innlemmes i dem og de må innlemmes i ham. Så du bør tillate deg selv bare det som er nødvendig for tilkoblingen av Shechina (guddommelighet).

For å lykkes i det, må det finnes en mengde mennesker som er tilkoblet, slik det står skrevet: “De rettferdiges tilkobling er god for dem og godt for verden.” For lyset fra Shechina vil avdekkes mer og mer hvis det finnes et mangfold mennesker som tjener skaperen.

Ifølge de vise, “de rettferdige er det samme for Shechina (guddommelighet) som et stearinlys er for flammen,” så flammens lys vil vokse i forhold til mengden av stearinlys, siden den er Shechina (guddommelighet).

Korreksjonen er faktisk å ha flere og flere mennesker som bare har lært litt og som blir med i den store sammenhengen som kalles den hellige guddommeligheten, hvor skaperen kan avdekke seg for skapningene. Derfor blir det sagt: “Kongens ære er i folkemengden,” og en kraft som er sterk i kvantitet skal vise seg, på samme måte som i tidligere generasjoner en kraft sterk i kvalitet viste seg og ble drevet av store kabbalister.

De befant seg på et høyt spirituelt nivå, men de var noen få som da måtte tiltrekke og formidle det endrende lyset ovenfra  og ned til vår generasjon. Vi får det via dem, men korreksjonsmåten i vår tid er helt annerledes. Hvis vi skal ha håp om å nå fram til iallefall begynnelsen av korreksjonen, er vi nødt til å tilkoble alle stearinlysene og på den måten komme til lyset som kan lyse opp i beholderne våre.

(130318)

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 19/3/14, En samtale om betydningen av disseminasjon.

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du har foreslått at jeg må prøve å føle at “der er ingen annen enn ham,” at jeg må forestille meg det, for det er ikke en del av virkeligheten min…

Svar: Det er ikke dette som er problemet. Problemet er å annullere deg selv i så stor grad at du føler at bare skaperen  eksisterer.

Spørsmål: På hvilken måte? Jeg føler ikke hans eksistens i vår virkelighet.

Svar: Du må spørre. Du henvender deg til en kraft du ikke føler og ber om å få mulighet til å føle den.

Å føle den betyr at du blir lik den. Det betyr at du annullerer deg selv, siden følelsen av selvet forekommer fordi du er motsatt den. Så i den grad du annullerer deg selv, føler du den.

Han og jeg kan ikke eksistere på samme tid. Så du ber ham om å annullere deg og ved å gjøre det, blir du lik ham.

Gjenta det mange ganger sammen med vennene og det vil gradvis begynne å gå inn i følelsene dine. Det finnes ikke andre måter.

(130111)

Fra the World Zohar Week “Integral Education Covvention”, dag 3, 4/2/14, leksjon 1

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er den korrekte måten å be på når jeg ser en venn som har problemer og jeg ønsker å be på hans vegne.

Svar: Det sies: “Han som ber for sin venn blir belønnet først.” Faktisk så trenger jeg ikke å be for vennen fordi han bare virker syk for meg.

Jeg kan ikke se denne korrupsjonen som min egen og jeg er ikke nær nok vennen til å føle hans smerte og sykdom som min egen. Så jeg ber for han som om han er ekstern for meg.

Det er derfor “Han som ber for sin venn, er belønnet først,” da det faktisk er jeg som er syk hvis jeg ser en syk venn. Derfor er det jeg som trenger å bli helbredet, og ikke vennen som bare ser syk ut.

Å korrigere meg selv betyr å se hele skapelsen slik den er I øynene til skaperen: å se hele verden fra perspektivet til en person som er helt korrigert i sitt ønske om å motta, som betyr at alle beholderne hans er for giverønsket.

 
Fra forberedelsen til den Daily Kabbalah Lesson 3/16/14

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Hele skapelsen befinner seg i en fast, uforanderlig tilstand, men vi oppfatter og oppdager den i henhold til de egenskapene som avdekkes hos oss, på samme måte som man kan iaktta samme gjenstand med briller, uten briller, med kikkert, eller med mikroskop.  Det vil si at alt kommer an på oppfattelsesmottakerne våre, for det er gjennom dem vi ser skapelsen.

Alt blir vurdert ene og alene med hensyn til mennesket. Vi er faktisk i den uendelige virkeligheten. Jeg husker at jeg hørte et foredrag av en lokal rabbiner i Rehovot på 70-tallet som overrasket meg da han spredte ut armene og sa: “Etter-verdenen er her, den spirituelle verden er her.” Jeg skjønte ikke hva han pratet om og hva det var han så. Han var kabbalist og hadde oppnådd spirituell innsikt.

Da kunne jeg ikke forstå hva han mente; hvordan kan etter-verdenen være akkurat her. Han utdypet det ikke nærmere, men jeg var ganske imponert.

Så vi er i den uendelige virkeligheten, i den eneste tilstanden som skaptes – og vi er nødt til å finne disse oppfattelsesmottakerne. Det er alt vi trenger å gjøre.

(129858)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/3/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Noen ganger kjeder vi oss, faller i søvn eller blir revet med av fremmede tanker under leksjonen. Hvorfor forbereder skaperen ting på denne måten? Hva ønsker Han å vise oss? Hvordan er det mulig å holde på samme nivå av intensjon hele tiden?

Svar: Når du lytter til mine leksjoner bør du prøve å føle hvert ord jeg sier i sin fulle dybde. Alt blir bygget på din identifikasjon med meg.

Jeg vil ikke si noe før jeg har skapt noen bilder inni meg som jeg da formidler verbalt til andre, i håp om at de kan høre dem og deretter bygge det samme bildet inni seg. Når bildene våre korrelerer starter vi en dialog med indre avklaringer av bildet: hvilke egenskaper, fortrinn og bevegelser er i det.

Hvis du ikke former et indre sanse bilde i deg selv basert på hva du hører fra meg, sitter du sannsynligvis uten å ha din innlemmelse i meg og min innlemmelse i deg. Dette er problemet. Etter en stund har du nok sovnet, mistet kontakten, samt meningen og følelsen av denne leksjonen.

Det finnes folk som ikke kan arbeide på denne måten fordi de tror de vet for mye. Det som er viktig for dem er å høre på meg for å kunne bestride meg. Jeg blir ikke fornærmet på dem da denne holdningen er naturlig printet inn i dem og det er veldig vanskelig for dem å oppfatte materialet riktig. Jeg identifiserer meg med dem, men de burde overkomme disse stadiene, for hvis en student ikke danner bildet som læreren formidler i han, kan han ikke lære.

På den andre siden, når du har en dialog med dine venner, er det sikkert mye enklere og bedre for deg. Alt mellom dere blir bygget spesielt på sympati og empati. Det er mye enklere for deg å kommunisere med dine venner da språket deres er mye enklere en mitt.

Vi prøver å formidle erfaringer i form av workshops. Denne metoden hjelper folk til å føle og koble til teksten og til den som har skrevet den mye dypere.

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spirituell lærer - Inga kommentarer →