Spørsmål: Itillegg til den gode atmosfæren vi opplever iløpet av gruppedynamikk og gjensidig påvirkning mellom mennesker, oppstår ulike former for følelsesmessig agitasjon som hat og forskjellige konflikter…

Svar: Jeg tror at slike ting vil oppstå mer og mer. For å kunne komme til enighet og balanse med naturen og med hverandre, har vi behov for en stadig voksende egoisme – til den grad at vi kan trenge inn til de dype lagene av vår gjensidige samhørighet med naturen. Ved å heve oss over det og knytte oss sammen over en så stor motstand, oppnår vi større nytelse, sterkere utstråling av energi og en mer betydningsfull avdekkelse av naturens indre deler.

I vårt samspill med hverandre, spiller egoet rollen som den som setter seg på bakbena, den elektriske motstandskraften som oppstår mellom oss. Jo større motstanden er, jo mer energi produserer vi.

Derfor bør avdekkelsen av egoismen bli større for hver gang og motstanden bør bli sterkere og mer levende. Når vi hever oss over dem, gjennomborer vi naturens mest betydningsfulle dypsindighet. Det er med dette verktøyet vi vil føle den underliggende naturen, på grunn av et stadig større hat som kommer til syne, manglende harmoni og misforståelser mellom oss, som river oss fra hverandre på ethvert nivå og ved enhver anledning.

Dersom vi på trass av alt dette knytter oss sammen, blir samholdet vårt over motstanden selve verktøyet som lar oss oppnå harmoni med naturen. Vår harmoni vil være basert på vår helhetlige samhørighet med naturen, mens dybden av vårt samhold med den, vår forståelse av den, vil avhenge av beseiringen av motstandskraften som oppstår mellom oss.

Fra en samtale om helhetlig undervisning, 12/12/11

Kategori: Egoisme, Gruppearbeid, Helhetlig utdannelse, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Adferdspsykologi omtaler et såkallt “triangel av gjensidig forståelse”. To av hjørnene representerer kommunikasjon og empati, mens det tredje er en felles realitet. I den helhetlige oppdragelsen er kommunikasjon plassert i en sirkel. I følge adferdspsykologien antas det at empatien vil vokse samtidig med utviklingen av den gjensidige forståelsen. Spørsmålet som oppstår er om en felles realitet egentlig er så helhetlig?

Svar: Vi må eksistere inni den. Ikke inni oss selv, men utenfor selvet, inni denne felles realiteten som vi skaper. Det er akkurat slik en upartisk realitet er. Alt som eksisterer inni meg er subjektivt, med andre ord; ren løgn. Jeg lyver til meg selv om å danne mitt eget jeg. Det er en fullstendig uvirkelig verden som jeg har oppfunnet.

Det hender jeg prater med noen og er overrasket over hvor ulikt vi oppfatter verden. Jeg prater om èn ting og han ser et ganske forskjellig bilde og prater om noe helt annet. Han er like oppriktig som meg, for vi kommer begge fra våre egne sanseopplevelser.

Derfor er det nødvendig at vi hever oss høyere, inn i det felles ønsket, det felles hjertet og hjernen og  observerer verden fra det forente bildet av mennesket som representerer summen av oss alle. Da vil vi oppfatte verden på en helt annen måte: ikke individualisert, ikke deformert av våre indre egenskaper.

Om mest mulig mennesker vil samles i det almenne systemet “mennesket” (det felles bildet på mennesket), vil vi helt naturlig se fullstendig annerledes på verden, universet og oss selv. Måten vi ser verden på er avhengig av vår subjektive oppfattelse av den, noe psykologer kjenner godt til.

Det eneste vi må vise er at når du tar dine indre ønsker og egenskaper og sammenligner dem med andres, det vil si, til det kommende felles bildet av mennesket som en helhet – da vil du innenfra det begynne å oppdage en helt forskjellig verden.

Du hever deg over deg selv og fjerner deg så mye fra kroppen din, fra de personlige egenskapene dine, i så stor grad at kroppen ikke lengre har noen betydning for deg. Erfaringsmessig vet vi at det er sannsynlig at den blir oppfattet som et fremmedlegeme, som et dyr som eksisterer i din nærhet. Når du trer inn i det felles bildet av mennesket, ser du at kroppen din eksisterer på et levende, animalt nivå. Og det generelle bildet på mennesket hører hjemme på det kommunikative, menneskelige nivået.

Fra en samtale om helhetlig undervisning, 12/12/11

Kategori: Helhetlig utdannelse, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg har noen bekjente som lever akkurat slik du beskriver det. Dette er middelaldrende mennesker som har skapt sin egen boble for seg selv. Sier du nå at de ikke vil klare å fortsatt leve sine rolige liv fremover på grunn av indre bekymringer og problemer?

Svar: Det handler ikke bare om en indre bekymring, men om eksterne bekymringer også. Vi er nå kommet til et punkt der verden forsøker å frigjøre seg fra overdreven produksjon, og mer enn halvparten av de sysselsatte menneskene i dag vil det rett og slett ikke være behov for som arbeidere. De vil komme til å oppleve en tilstand der de vil føle en enorm tomhet fordi de er vant til å bli brukt som slaver. 

Nesten hele befolkningen på vår planet lever slik. Klokken seks om morgenen forlater de hjemmet sitt, og de som har barn tar dem med seg og leverer dem i barnehagen på veien, de reiser hjem fra arbeid, henter barna og tar turen innom butikken for å handle. Om kvelden har foreldrene en halv time til å bade sine barn, de legger dem, spiser et måltid som stort sett består av halvfabrikater, og det er det hele – dagen ender her og i morgen er det samme historie om igjen.

Vi beveger oss mot en tilstand der mange mennesker begynner å få mer og mer fritid, og følelsen av å være forlatt øker stadig fordi man ikke lenger befinner seg innenfor kjente rammer. Det er tvert imot slik at man opplever at man befinner seg på utsiden av alle de rammebetingelsene som finnes. Dette er mye verre! Denne interne følelsen av frihet er verre enn slaveri!

Om mennesket ikke får en mulighet til å oppnå takknemlighet fra en annen kilde, ikke blir gitt en følelse av at det finnes grenser, rammebetingelser som finnes på et arbeidssted, en følelse av et slags ansvar og tjenestegjøring slik han er vant til, da kommer vi til å få enorme problemer.

Vi må forstå at det i framtiden kun vil være behov for å bruke to til tre timer pr dag pr menneske for å sørge for egne nødvendigheter: jobb, ta vare på seg selv og andre og så videre. Resten av tiden, minst 20 timer pr dag, vil overlates til egne sysler.

For å unngå at systemet blir ubalansert, må vi alle, sosiologer, psykologer, statsvitere etc, nøye tenke gjennom rammebetingelsene som menneskene må oppnå for å kunne føle seg nyttige, lykkelige og fullstendig tilfredsstilte når det gjelder de indre følelsene som gir oss en følelse av liv, og til og med mer enn det.

Det er ikke lett når det ikke finnes ansvar, ingen press ovenfra, ingen behov for å jobbe hardt for å tjene mer, å vise seg for naboene og så videre. Vi vil oppnå et helt annet forhold til oss selv, samfunnet og livet, som vil ende med nye oppvekstvilkår, et nytt syn på livet. Dette er slett ikke et enkelt system. Det må komme fra et endelig resultat av det vi ønsker å oppnå, og for det første fra de betingelsene som naturen setter.

Naturen vil presse oss til å gi slipp på overdreven produksjon. Middelklassen vil stort sett bli utryddet. De som blir stående igjen vil være eliten som vil ta alle beslutningene, et veldig begrenset antall embedsmenn, et enormt antall arbeidsledige og med 10 % av verdens arbeidende befolkning i aktiv produksjon og til å utføre tjenesteytelser for alle andre. Disse 10 % vil faktisk være nødvendig, men det vil rett og slett ikke være behov for de andre.

I virkeligheten er menneskeheten skapt på en slik måte at 90 % av befolkningen må engasjere seg i aktiviteter som er helt annerledes enn det vi er vant til: selvutvikling, det å skape en riktig samhørighet oss imellom. Det er de som skal skape de helhetlige, globale, bærekraftige og balanserte omgivelsene som vil lede hele samfunnet mot balanse med naturen. Først da vil vi ha en rett til å leve.

Om vi for eksempel forlater de 10 % som jobber med produksjon, vil ikke meningen med skapelsen kunne oppnås. Meningen med skapelsen er å lede alle delene, alle nivåene i naturen: det uorganiske, det organiske, det animalske og det menneskelige, til å oppnå fullstendig balanse seg imellom. Først da vil dette systemet oppnå den endelige, harmoniske tilstanden.

Samtale om helhetlig utdannelse 11/12/2011

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Helhetlig utdannelse, Krise - Inga kommentarer →

Spørsmål: Tenk deg et menneske som har studert innenfor systemet med helhetlig utdannelse i seks måneder eller kanskje ett år, og et annet som akkurat har begynt å studere. Bør disse menneskene studere sammen, i samme rom? Bør de da følge prinsippet om at den som har mest erfaring veileder nybegynneren?

Svar: Et erfarent menneske og en nybegynner kan ikke være likestilte i den samme gruppen. I vår verden oppdrar vi barn helt til de er rundt tyve år eller litt yngre, og slipper dem deretter fri i verden. Mens vi forbereder dem på livet, behandler vi dem som barn. Vi dyrker vårt nivå i dem, nivåer av trygghet, støtte, gradvis inkludering i verden og følelsen av ansvar for sine handlinger og dåder og sin oppførsel.

Vi må forholde oss til nybegynnere på samme måte: støtte dem, behandle dem som barn og ikke forvente riktig oppførsel av dem umiddelbart. I praksis vil alle menneskene på jorden bli klassifisert i henhold til de resultatene de viser i den helhetlige utdannelsen.

Samtale om helhetlig utdannelse 12/12/2011

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Helhetlig utdannelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vaner for egoistisk oppførsel er blitt skapt i samfunnet. Menneskene utnytter hverandre. Hvordan ser du for deg at vi kan overvinne dem? På bekostning av hva vil de gamle vanene bli knust og nye komme til? Hvor er den kraften?

Svar: Jeg er helt sikker på at det kun er oppdragelse – direkte, gradvis, ved hjelp av eksempler og ulike oppgaver gjennom rollespill – som kan lede til endring i menneskets bevissthet. Det må settes i gang uten noen som helst form for press, heller motsatt: gjennom å forstå at det er et behov for det og at det vil være til fordel for alle.

Konsekvensen vil til slutt bli at denne store delen av menneskeheten som begynner å handle på denne måten også vil påvirke hele systemet, hele planeten. Når mange mennesker begynner å tenke på det samme, vil deres tanker påvirke alle andre. Dette er en enorm kraft.

La oss se for oss at dere gjennom deres utdanningssystem klarer å knytte sammen 100,000 mennesker (det finnes ikke en organisasjon på jorden der  100,000 mennesker aktivt engasjerer seg i noe nytt eller spesielt). På den måten vil du begynne å helle en enorm helhetlig kraft inn i dette indre systemet, inn i den ubevisste samhørigheten som finnes mellom alle innbyggerne på planten jorden. Denne kraften vil jobbe i henhold til et bestemt mål, med forutbestemte, tildelte former.

Menneskene vil plutselig begynne å vise interesse og delta i dette. De vil lete etter det, vende seg mot det. De vil ikke vite hvor det kommer fra fordi det oppstår i oss på samme måte som ulike tanker og ønsker. Plutselig begynner alle, unge som gamle, å føle at dette er noe de kjenner nærhet til, at de trenger det fordi den indre samhørigheten eksisterer mellom absolutt alle.

Jeg er fullstendig åpen for en utvikling og implementering av denne helhetlige kunnskapen og oppdragelsen. Det viktigste er å begynne dette arbeidet.

Samtale om helhetlig utdannelse 11/12/2011

Kategori: Helhetlig utdannelse, Krise, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Som psykiater kan jeg helt klart se for meg mennesker som følger dette utdanningsprogrammet for helhetlig utdannelse i tre til fire år. Tror du at det er tidsbegrensinger her, eller vil menneskene fortsette å studere dette hele sitt liv?

Svar: Ikke før hele menneskeheten oppnår det høyeste helhetsnivået med naturen, der vi alle er knyttet opp til den internt på en bortimot instinktiv måte, der vi jobber med den sammen, ser jeg ikke for meg at vi på noen som helst måte kan gi slipp på dette arbeidet eller avvise det. Naturen vil uansett øyeblikkelig presse oss mot balanse med seg selv gjennom alle slags plager og hindringer.

Når det gjelder hva som vil skje etter at vi har oppnådd denne tilstanden, så vet jeg ikke svaret på dette. Enn så lenge, gjennom å observere denne utviklingstrenden, det vil si naturens oppførsel i henhold til oss, kan man si at den garantert vil lede oss til en fullstendig balansert tilstand.

Kommentar: Det finnes altså et slags høyere mål i denne metoden som vi til slutt vil oppnå?

Svar: Jeg tror at gjennom å gjøre dette, vil mennesket oppnå den informasjonen som ligger i dybden av sin skapning, som eksisterer som om den er utenfor kroppen. Vi eksisterer i vår kropp for en bestemt periode, mens informasjonen og dens sirkulasjon i sine ulike reinkarnasjoner er evige. Nå kommer sirkulasjonen av denne informasjonen til syne gjennom kroppen, selv om den kan vise seg på andre måter også.

Praktisk sett løfter vi oss her til et fantastisk nivå. Det hender at vi snakker om livet etter døden, eller noe lignende. Vi løfter oss likevel til nivåene som mange mennesker, som for eksempel Wolf Messing, allerede føler i denne verden.

Jeg tror at alle menneskene i hele verden kan oppnå dette. Mennesket løfter seg med andre ord over lykkens vilje, over sin egen skjebne.

Samtale om helhetlig utdannelse 12/12/11

Kategori: Helhetlig utdannelse, Indre arbeid, Kropp og sjel, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →