Min nye artikkel på Linkedin“The Miracle We Celebrate on Hanukkah”

Alle jødiske fester har en dyp åndelig betydning. Hanukka er intet unntak. Med Hanukka feirer vi mirakelet som skjedde med Makkabeerne. De overvant det mektige Seleusidiske riket og deres allierte, de Hellenistiske jødene. Etter deres seier renset de det plyndrede tempelet og fant akkurat nok olje til å tenne sin Menora for en dag. Men, se, oljen varte i i åtte dager. I løpet av den tiden hadde Makkabeerne produsert mer olje og lysene på Menoraen kunne brenne videre.

Likevel overser vi i all festiviteten et sentralt budskap i Hanukka. Lysene på Menoraen symboliserer kampen vi har mot våre ego, vårt hat mot andre. De brennende lysene symboliserer vår seier ved å bruke selv våre mest bedervede ønsker til andres fordel.

Tradisjonelt består et lys av tre elementer:

1) Oljen som fungerer som brennstoff.

2)Veken, tråden som dyppes ned i oljen og fører den frem til enden på veken

og3)Ilden som bruker både veken og oljen (i hovedsak den siste) for å brenne.

RABASH, min lærer, forklarer at oljen er som en pøl av onde tanker og hensikter mot andre. Veken er en eneste tanke som kommer ut av denne pølen. Mirakelet skjer når vi bestemmer at vi ikke ønsker å følge våre korrupte hensikter, men heller utvikle kjærlighet for andre.

Om vi lykkes er det som å tenne flammen, og det er å anse som et mirakel. Flammen trenger hele tiden tilførsel av onde tanker, ellers vil den ikke ha noen tanker å brenne, å heve seg over, derfor er onde tanker nødvendige. Gitt mengden av selvopptatthet, trengs det virkelig et mirakel for at vi skal kunne heve oss over vår ondskap og vende onde tanker om til gode tanker om andre.

Et enda større mirakel er det når denne transformasjonen ikke kommer til  i en enkelt person, men i en hel nasjon. Israels folk bygget sin nasjonalitet nettopp ved å utføre dette mirakelet da de lovet å elske hverandre som seg selv.

I dag trenger vi et enda større mirakel. Med hele verden sammenkoplet og alle nasjoner engasjert i stadige maktkamper, er mirakelet vi trenger at hele verden kan heve seg over hat og mistenksomhet og bruke det til brennstoff, som olje, til å tenne kjærlighetens flamme.

Fortellingene om det jødiske folk er ikke historier om folk som levde i gammel tid. De er til å lære av for alle mennesker. Den jødiske nasjon ble formet av folk som kom fra overalt i den gamle verden. Da er det bare naturlig at deres skrifter skulle tilhøre ikke bare dem selv, men fremfor alt nasjonene de egentlig kom fra.

Unionen som våre forfedre oppnådde var en forgjenger for et program som hele verden i dag må forbinde seg med. Jo mer vi skyr idéen om å heve oss over hat og velter oss i vår felles motvilje, jo mer vil vi rystes når vi til slutt forstår at vi ikke har noe valg, men vil tvinges til å endre vår holdning til andre, nettopp slik våre forfedre gjorde i sin tid.

Kategori: Helligdager, Nye publikasjoner - Inga kommentarer →

Min nye artikkel på Linkedin “Sukkot: A Covering of Peace for the Entire World”

Høytiden Sukkot (Tabernakelfesten) er en viktig og gledelig tradisjon som representerer er åndelig opptur. Den sanne mening med denne festen er å bygge en ny realitet med gjensidig forståelse og støtte – en fredens hytte – med hjelp av den positive kraften vi genererer ved å holde sammen.

I våre dager – når splittelse er felles nevner blant familier, i samfunn, mellom land – er prinsippet for denne feiringen særlig relevant.

Denne festen er også kalt “Høstfest,” fordi den feirer den årlige samlingen i forbindelse med innhøstningen. Det er skrevet “På den femtende dag i den syvende måned, når dere samles om det jorden gir, da skal dere feire Herrens fest i syv dager.” (Leviticus 23:39)

Fra et spirituelt perspektiv symboliserer Sukkot en vakker prosess av indre endring. Vanligvis feirer man denne festen i en for anledningen bygget hytte, den kalles Sukkah. Taket kalles Schach, og det er laget av “avfall etter innhøstning av korn og vindruer.”

Halm og kvister representerer det vi kaster vekk og regner for mindre viktig. Vi løfter verdier som å gi, å ta vare på, empati, solidaritet, ansvar for hverandre opp over hodene våre som det mest verdifulle og viktige som finnes, som et beskyttende tak som lager skygge mot den brennende solen. Som nevnt i Høysangen: “Jeg satte meg ned under hans skygge med stor glede…”

Å lage et tak, særlig av det som man vanligvis kaster bort, om til et dekke over denne festhytten betyr at vi ar til hensikt å søke indre verdier og transformere oss fra selvsentrerte individer til mennesker som bryr seg og tar vare på hverandre. Det er nettopp disse idealene som er viktige i dag, for å minske det rasende sinnet som spres over våre dagligliv.

Sukkot er et rop til oss om å gå ut av våre komfortable egoistiske “hjem”, det vil si vår egenkjærlighet, og bygge en ny struktur, en løvhytte, som et symbol på den nye verden som vi kan skape om vi tilegner oss kvaliteter som å gi og broderlighet, essensielle kvaliteter for å kunne skape et solid og bærekraftig samfunn som alle kan ha glede av.

Hva står i veien for at vi kan skape et godt liv for alle, også for oss selv? Det er ingen andre enn det menneskelige ego – ønsket om å nyte på bekostning av andre. Som en del av menneskenes naturlige evolusjon har egoet vokst til forferdelige proporsjoner, mens naturen forventer av oss at vi holder dens grunnleggende lov om balanse på alle områder: Det urørlige, det vegetative, det animalsk besjelete og det menneskelige.

De strenge forholdene som menneskene lever under, med en global pandemi, klimatisk ubalanse, og verdens omspennende forstyrrelser, alt dette er naturens forsøk på å sette vår tilstand av separasjon tilbake bringe hjertene våre nærmere hverandre. Tilstander som dette roper om å bygge en ny Sukkah av kjærlighet og enhet som vil dekke hele menneskeheten og gi oss en god fremtid. Jo før vi fatter leksen som naturen gir oss, jo før kan vi transformere våre flyktige og sårbare liv til et liv som er positivt, stabilt og fredelig.

Vi som jødisk folk må være et eksempel på samhold og vise vei som andre kan følge. Hele verden må samles under et stort løvtak hvor vi er forenet som en helhet. Når dette skjer, blir den foreløpige løvhytten ferdig som et felles sted som vi skaper for hverandre i hjertet. Der skaper vi et sikkert rom for alle mennesker, der vi kan eksistere sunt og lykkelig sammen under et felles tak.

Kategori: Helligdager, Nye publikasjoner - Inga kommentarer →

Toraen», Mosebok,» 23:39: Men på den femtende dagen i den sjuende måned, når dere samles i utviklingen av et land,  dere skal feire høytiden for Herren i en en syv dagers periode; den første dagen skal være en hviledag, og den åttende dagen skal være en hviledag.

På den tiende i den sjuende måneden feirer vi Yom Kippur, og Sukkot begynner fem dager senere.

«Mosebok»23:40 – 23:42:  Og dere skal forsyne dere på den første dagen, av frukten fra Hadar treet, daddelpalmeblader, en gren av et flettet tre, og bekkens piletrær, og du skal glede din Herre og Gud i en syv dagers periode. Og dere skal feire den som en høytid for Herren i sju dager i året. [Det er] en evig lov gjennom generasjoner [at] dere feirer det i den sjuende måned. For en syv dagers periode skal dere bo i løvhytter. Hver innbygger blant israelittene skal leve i løvhytter …

Alle plantene som nevnes i verset, symboliserer spesielle egenskaper som en person må oppnå for å fullstendiggjøre sin åndelige mottaker(Kli) og å oppdage Skaperen på den siste dagen av Sukkot -ferien.  Den åndelige mottakeren består av sju deler: Hesed, Gevura, Tifferet, Netzach, Hod, Yesod, og Malchut. Hver og en av dem samsvarer med en bestemt type plante: Hesed, Gevura og Tifferet er tre grener av myrt, Netzach og Hod er to seljegrener, Yesod er et Lulav (palmeblad) og Malchut er en etrog (Citron). Når vi forener alle disse plantene sammen, gjør de de korrigerte tilstander av de syv delene av vår sjel, legemlig. Så vi holder disse gjennom hele Sukkahfestivalen, som symboliserer det Omgivende Lyset (Ohr Makif), som korrigerer oss.

Med andre ord, hvis en person samler alle disse egenskapene i seg selv, og kan be om deres fullstendig korreksjon og bringe frem velsignelsene allerede, da vil det Omgivende Lyset (Ohr Makif) gi til ham. Dette er  selvsakt et resultat av ens indre arbeid og ikke det fysiske arbeidet. På denne måten, gjennom de syv dagene, entrer syv rensede lys ham, korrigerer og forbereder ham for den åttende siste dagen, når han forlater Sukkah. Deretter begynner feiringen av Toraen, lykke og glede for sjelen ved hjelp av lys kalt «Torah» oppnår endelig sin korrigerte tilstand.

Vanligvis i løpet av ferien utfører folk bestemte mekaniske handlinger. Men de har alle dype indre betydninger, og vi må i det minste prøve på en eller annen måte å komme nærmere denne forståelsen.

Alle de ytre symptomer i vår verden er et resultat av kraftige åndelige handlinger. Alle kan invitere disse inn i seg selv, og med deres hjelp heve seg fra vår verden til den øvre verden, som en automatisk stigende plattform. Det dikterer alle egenskapene vi ser, hører, og føler i denne verden.

Vi lever i en dyrisk fysiske kropp, og gjennom denne føler vi oss selv og ser bare den fysiske verden. Men Toraen forteller oss hvordan vi skal flytte ut av denne tilstanden som begrenser oss, inn i et bilde som heter Adam (Man) og å bo i den.

Fra KabTV  “Hemmeligheter av den evige bok” 6/18/15

Kategori: Helligdager, Israel, Spirituell lærer, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan bør vi starte det nye året?

Svar: Vi bør starte det nye året der vi ser muligheten vi har til å bli lik Skaperen, hvilket betyr å forholde seg til ham slik han forholder seg til deg. Men, først må du oppdage at Skaperen forholder seg til deg  med absolutt kjærlighet og evne til å gi, og du må utvikle den samme holdningen i deg selv.

Du føler derimot ikke Skaperen; du kjenner Ham ikke. I det øyeblikket du begynner å finne Ham opp, vil du skape en annen religion, og vi har allerede nok religioner i vår verden.

I følge kabbalas visdom har vi alle midler for å erverve Skaperen. Som et puslespill, hvis du bruker det du er gitt på rett måte, vil du sette sammen Skaperen i sin helhet.

Faktisk, har Skaperen skapt denne verden i en tilstand av totalt ødeleggelse og adskillelse. Hvis du ordner det, vil du ikke bare bli lik Ham, men også sette sammen Hans dybde, og du vil erverve den samme tilstand, den samme tanke, det samme mål, det samme utgangspunktet Han begynte fra.

Du vil erverve Hans dypeste tanker, og som et resultat, vil du også erverve Skaperen til en vis grad. Kabbalister forteller oss ikke hva som kommer etter det. Når når du kommer til det punktet, vil du se selv.

Derfor, for oss, et nytt år,  Rosh Hashana er faktisk et steg mot nye horisonter.

Fra KabTV’s “Holidays. Rosh HaShana” 8/6/15

Kategori: Helligdager, Israel, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Spørsmål: Samfunnet i Israel er i dag veldig delt og full av hat. Det er delt inn i mange lokalsamfunn og fraksjoner i henhold til tusen forskjellige faktorer, og hver og en hater de andre. Du sier at helligdagen Lag BaOmer er vendepunktet fra hat til samhold mellom mennesker?

Svar: Kjærlighet er uatskillelig fra forening. Det er umulig å forene uten kjærlighet, og det er umulig å elske uten å forene. Enhet er et uttrykk for kjærlighet.

Telling av dager av Omer er korreksjonen fra hat til kjærlighet. Vi kom ut av Egypt, avdekket den type egoisme som bor i oss, og vi er i ferd med å rette dette opp. Denne korreksjonen består av 49 etapper – de 49 dagene vi teller Omer mens vi fikser våre relasjoner med alle andre, starter med den enkleste og videre til mer og mer komplekse.

Den 33 dagen av Omer er den såkalte “Lag BaOmer” som er en milepæl, når vi når dit kan vi være sikre på at vil vil korrigere alt vårt hat, uavhengig av sin makt. Når vi når denne dagen, mottar vi en styrke som tillater oss å rette opp alt annet.

Hat blir kun korrigert med kraften av lys. Hver dag i Omer kommer en ny del lys, totalt 49 deler, som en infusjon. Lyset er den kraften som er skjult i naturen. Nå føler vi bare kraften av ondskap, egoisme. I hele verden som omgir oss: stille, vegetativ, dyr, mennesker og i oss selv, ser vi kun kraften av mottak, fortærende og egenkjærlighet.

Faktum er at jeg er en egoist og derfor kan jeg kun avdekke den egoistiske del i hver person, dyr og skapninger, i henhold til prinsippet “en dømmer i henhold til sine egne feil.” Måten jeg er, slik ser jeg andre.

Derfor føler vi at alt vi ser i naturen er en kraft av ondskap, egoisme som tvinger oss til å tenke kun på oss selv, og motta nytelse fra andres lidelser. Det finnes midlertidig en annen kraft i naturen, i tillegg til minus er det også en fordel, en positiv kraft. Midlertidig er denne kraften skjult og vi kan ikke føle den.

Vi må hente denne positive kraften fra naturen, slik at den kan korrigere oss og balansere den onde kraft i oss.
[158899]
Fra KabTV’s “A New Life” 4/30/15

Kategori: Helligdager, Israel, Israel i dag, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Spørsmål:
De ti dagene mellom det jødiske Nyttåret (Rosh HaShana) og Forsoningsdagen (Yom Kippur), er en tid med anger, eller mer bokstavelig, med tilbakevending (Teshuva). Hva innebærer denne handlingen?

Svar: Vi snakker om å vende tilbake til giverglede, til tilstanden som var før knusingen av beholderne. Giverglede vil si at jeg beregner enhver handling jeg utfører, ikke i mitt ønske, men i ønsket til den andre. Om dette sies det: «Gjør ditt ønske som hans ønske.» Dett er betydningen av kjærlighet, å gi, å forsøke å nøytralisere sitt eget ønske, å inkluderes i den andres ønske, å ta ønsket hans som om jeg var ham og prøve å oppfylle det.

Hva nøyaktig er det den andre ønsker? Han ønsker å tjene penger, å lykkes i livet, å kvitte seg med noen, å (mis)bruke noen, osv. Selvfølgelig hjelper jeg ham ikke med noe av dette. Nei, når jeg til en viss grad befinner meg i egenskapen av giverglede, «integrerer» jeg meg i den andre; jeg føler egenskapene hans og ønsker å korrigere dem. Så jeg er nødt til å forsikre meg om at han er korrigert som meg selv. Jeg må spørre på hans vegne,

Og jeg ber om korreksjon for ham; jeg ønsker å bære givergleden hans i alt. Jeg godtar hans egenskaper, intensjoner, ønsker; spesielt de dårlige – og korrigerer dem: jeg ber om korreksjon for ham. Selv er han ikke istand til å be om det, ute av stand til å se at dette er galt, ikke istand til å «se barnet», å se inn i fremtiden. Og jeg blir «hodet» for ham.

Derfor utgjør bokstavene i ordet Israel (ישראל) uttrykket «hode for meg» (Li-Rosh לי ראש). Jeg utfører spirituelt arbeid for den andre, istedenfor ham, jeg fremlegger MAN– en forespørsel om korreksjon – som den førstefødte og reiser ham opp til vår felles forelder, Partzuf Aba ve Ima. Og derfra får jeg dobbelt opp for meg selv til å gå inn i voksen tilstand (Gadlut), som vil gjøre meg istand til å forme den ekte egenskapen av giverglede over den andre. Basert på denne egenskapen vil jeg begynne å gi.

Dette er betydningen av handlingen vi snakker om. Alt dette er også inkludert i korreksjonen på Rosh HaShanah. Det Nye Året er toppen, resultatet av det fullførte nivået og oppstigningen til det neste.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 4/9/13, Lesson on the topic Rosh HaShana

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Helligdager, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

De festlige dagene av Purim er veldig gode og fordelaktige. Disse dagene finnes det gode krefter i verden, samholdskrefter, som kan hjelpe oss til å forbinde oss og løse problemer.

Vi har kun ett problem: å finne nettverket av krefter mellom oss, en slik forbindelse der skaperen kan avdekkes. Noe annet trenger vi ikke! Det viktigste for oss er å avdekke skaperen. Det er vår hovedoppgave, som kun kan løses av forbindelsen mellom oss.

Med èn gang vi har etablert et nettverk av forbindelse med hverandre, selv av minimal kvalitet, vil vi øyeblikkelig fornemme skaperen.

Derfor er det bra at vi samles under disse dagene. Prøv å gjøre alt dette! Dere aner ikke hvor mye vi trenger det! Så snart den kollektive kraften begynner å manifesteres mellom oss, vil vi ha et mektig våpen i hendene, et mektig verktøy for å korrigere verden og da vil vi begynne arbeidet med det.

Uten det vet vi ikke hvilken retning å ta, hva vi må kontrollere og hvor vi må presse. Manifesteringen av skaperen åpner øynene våre, frigjør hendene våre og viser oss veien.

Fra den virtuelle leksjonen, 24/2/13

Kategori: Gruppearbeid, Helligdager, Min likhet med skaperen, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kan vi anslå maktbalansen i vår verden i forhold til balansen av spirituelle krefter i fortellingen om Purim? Hvordan reflekteres integrert undervisning og læren om kabbalah i denne historien?

Svar: La oss ta en titt på rollefigurene i Purim: Kongen, Mordechai, Haman og Esther som knytter dem sammen. Alle trådene går gjennom henne.

Slik presenteres menneskets tilbøyelighet: de tre linjene og skaperen øverst, det vil si; kunnskap og aspirasjon for Keter over fornuft i midtlinjen. Men i virkeligheten manifesteres alt dette takket være arbeidet for samhold. Derfor foregår Purim i det babylonske eksil.

Purim er det viktigste symbolet.

Abrahams gruppe kom fra Babylon, utførete en rekke korreksjoner og falt deretter tilbake fra sitt nivå og steg ned til Babylon igjen for der å realisere den ultimative korreksjonsmetoden.

Med denne metoden bygger gruppen på ny en spirituell beholder; men kan ikke bli i den, for den er mye svakere enn den forrige. Den er mye mer begrenset enn den forrige, fordi hele verden nå har behov for korreksjon.

Så foregår på ny en sammenblanding, men den er basert på denne beholderen, korrigert i Babylon og tilpasset verden.

Og da drar Israels sønner ut i verden for å være sammen med den. Og i våre dager ankommer de det samme Babylon og samme situasjon med Haman, Mordechai og Ahasuerus.

I dag er alt klart, men vi ønsker å avansere på den gode måten, over fornuft og derfor må vi fortelle alle at redningen er i samholdet.

På den tiden ønsket Haman å benytte seg av «sovetilstanden» hos Israels sønner. De hadde ikke riktig forbindelse med hverandre og slik oppsto det en mulighet for å ødelegge dem, altså å ødelegge spirituell aspirasjon og få dem til å arbeide egoistisk.

Integrert undervisning forteller oss på annen side at vi må begynne å forene oss, for med det redder vi verden, både materielt og spirituelt. Vi har ikke noe annet valg.

I dagens tilstand står vi tilsynelatende mot en hel verden. Vi etterlyser et fornuftig forbruk i forhold til grunnleggende behov, likeverd og lik fordeling osv. Vi mener det ikke er plass for oppblåste banksektorer og overflødig produksjon i verden. Ved gradvis å forstå hvordan vi må leve under nye vilkår, vil menneskeheten kvitte seg med alle unødvendige aktiviteter og kun beholde det som er nødvendig for en normal eksistens.

Det betyr ikke at vi er på tilbakegang, eller at vi gjentopplever historien. Selvfølgelig kan vi fortsette å utvikle ny teknologi, men på en måte der virkelige behov blir dekket og ikke bare «dikkedarer og duppeditter».

Hvis produksjon automatiseres trenger folk eksempelvis ikke å jobbe mer enn knapt en time per dag. La dem få engasjere seg i sitt livs hovedaktivitet – spirituell utvikling. La dem få utføre internt arbeid på seg selv.

Vi forstår ennå ikke at det nyeste innen teknologi skaper en ny «virtuell» verden, hvor mottakerønsket vil eksistere i stillhet på «animalt» nivå, fordi man etter å ha steget til menneskelig nivå ikke lengre vil føle «smaken» av tidligere ønsker. På samme vis føler vi ikke hvordan hår og negler vokser og hvordan vi klipper og filer dem.

Fornemmelsen av denne verden vil begynne å «blekne» og alle våre handlinger, alle forbindelsene, all eksistens vil kun fornemmes mellom folk. Men disse forholdene vil ikke være basert på «gi og ta», ikke bare på fysisk samspill og ikke gjennom å bytte varer og tjenester; det nivået vil trekke seg i bakgrunnen og forsvinne fra oppfattelsen. Isteden for det, vil vi i økende grad føle den indre essensen i det som skjer, våre ekte, dype forbindelser.

Så i oppfattelesen vår vil vi gå videre til neste nivå, som ikke eksisterer i denne virkeligheten, siden den består av uorganiske, organiske og levende nivå – og menneskelig nivå har ingen tilhørighet her. Oppnår du det, vil alle nivå inkluderes i det og forsvinne som sådanne. Da transporteres plutselig oppfattelsen vår i virkeligheten av krefter og ikke i materiets virkelighet. Det viser seg at «materiet» er mottakerønsket og ikke materielle figurer, som skygger som viser seg i speilet til vår bevissthet.

Moderne teknoligi støtter denne oppfattelsen. I de kommende årene vil vi se hvordan folk mister sine daglige aktiviteter og ikke har noe å ta seg til. Hvorfor behøves vi da i det hele tatt?

Der er behov for oss, men ikke i fysisk form. «Jeget» er tross alt evig, tidløst og vi er nødt til å stige til det nivået med hjelp av integrert undervisning, som vil la oss fortsette, mykt og behagelig, uten motbakker og slag som ikke gir oss noen utvei.

Det er ikke rom for fortvilelse her. Vår lille spirituelle innsats overgår jo flere ganger all fysisk innsats. Hvis vi tenker litt mer, «presser» litt mer på spirituell utvikling, vil ingen bomber eller raketter kunne true oss. Millioner av hatefulle vil stå maktesløse overfor det.

Vi må være klar over potensforskjellen mellom spirituell og materiell kraft. Som Baal HaSulam skriver; at alle representanter på «animalt» nivå kan sidestilles med èn represantant på menneskelig nivå. I all vesentlighet kan de ikke sammenlignes, siden styrken på nivåene er så forskjellig. Vi må bare gå dypere inn og da får dere se hvordan vi når Purim.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 25/2/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Helligdager, Integrerende undervisning, Oppfattelse, Spirituell lærer, Undervisning - Inga kommentarer →

«Zohar For All – Passover» (Zohar for alle – Påske), «Bo (Come unto Pharao)», Artikkel 174: … Det står skrevet, «Et land der du skal spise brød uten knapphet.» «Knapphet» er lidelsens brød. Det kalles «lidelsens brød» fordi månen, Malchut, er i ne og blir ikke velsignet av solen, ZA, og skinner ikke fra solen, som skrevet står: «For alt som er i himmelen og på jorden.» Det betyr at «alt», som er Yesod ZA, forblir trofast til himmelen, ZA, og til jorden, Malchut, ved å motta fra himmelen og å sjenke til jorden.

Hovedsaken er forholdet mellom Zeir Anpin og Malchut, fordi Bina, ved å innstille Zeir Anpins påvirkning over Malchut, viser faktisk at om Malchut ikke tilpasser seg Zeir Anpin, befinner det seg i smålighet – og har ikke en gang hodet av Partzuf.  Derfor kalles det Zeir Anpin,  «et lite ansikt» – og Malchut har ingenting, det er mørkepunktet.

Det sies at det finnes ingen skaper uten en skapelse, siden Zeir Anpin er kunstig. Den er et verktøy skapt av Bina, som er tom og blir full, hel og stor, ifølge hvor mye Malchut kan oppnå likhet i form med den.

Det er altså Malchut som avgjør størrelsen på Zeir Anpin, siden den ikke har noe i seg selv – bortsett fra Binas egenskaper som den må ta – og arrangere dem – for slik å føre Malchut til Binas nivå og deretter til Keters nivå.

Skaperen kalles Kadosh Baruch Hu (Den Hellige,Velsignede), fordi hans Partzuf er hellig for oss. Ved hellig mener vi den som påvirker (sjenker). Han setter et eksempel for hvordan vi burde være, han korrigerer oss og vi holder fast ved ham. Men faktisk finnes det ingen skaper uten skapningen. Det er fordi han ikke har noen form om vi ikke balanserer en viss mangel, eller et ønske, under. Ved den mangelen avdekker vi ham for Binas lys – og det fyller ham.

Denne mekanismen er meget spesiell. Bestandig, når vi studerer Zeir Anpin, i de fire fasene av det direkte lyset, eller andre steder, er det «et lite ansikt» – vi går raskt gjennom det – og det finnes ingenting å si om det. Vi må forstå at Zeir Anpin er transformatoren mellom Hochma og Bina (far og mor), og Malchut. På Binas side har den Hassadims egenskaper – og trenger ingenting. Dersom den har en mangel på Malchuts side, vil Hassadims lys følgelig avdekkes i den og den fylles av Hochmas lys – men kun om Malchut ønsker å holde fast ved den.

Zeir Anpin er VAK (seks Sefirot) og Malchut er et punkt. VAK symboliserer at den er tom og rede til å utvikles ifølge Malchuts punkt, om den ønsker å bli til mer enn et punkt.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 18/4/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Helligdager, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Vi nærmer oss utgangen fra eksilet i Egypt når vi begynner å skjønne at vi er i eksil. «Eksil» symboliserer mitt synspunkt på alt jeg mottar i mitt mottakerønske som verdiløst og uvesentlig. Alt som befinner seg i egoet mitt tilhører «Farao», jeg kan bare motta hva som er nødvendig.

Dette betyr ikke at jeg må begrense meg på alle mulige måter, som en munk i ørkenen. Jeg ser simpelthen ikke noe viktighet i materiellt, og godtar kun det som er nødvendig for min eksistens. Hele mitt liv er dedikert til å oppnå kjærlighet til skaperen, den generelle egenskapen av giverglede gjennom kontakt med andre.

Hvis en person har slik en indre nødvendighet og er inkludert i gruppen begynner han å peile seg riktig inn, som betyr å hate alt han mottar i sitt ego, samtidig som han prøver å være tilfreds med hva som er vesentlig. På samme tid bestikker Farao ham og gir ham alt. Dette betyr at han bygger vakre byer til sitt ego. Pithom og Ramses.

Han føler at i relasjon til intensjonen givergleden som han øsnker å være i sine tanker og hjerte, er han i eksil, fordi han ikke har noen krefter til giverglede. Så føler han at han har saksmål mot skaperen fordi han ikke hjelper han til å komme ut av eksilet, som betyr at Han ikke lar ham være den som er i giverglede.

I mellomtiden er personens ønske veldig lite og har gått igjennom 400 år i eksil. Dette betyr at han må heve seg over sitt ønske til han virkelig vil gi .

Alt vår arbeid i eksil i Egypt er i en gruppe der alle vokser seg sterkere og mottar fra andre storheten til målet, ren giverglede, og tomheten og ondskapen til sin nåværende tilstand hvor det er umulig å motta gjensidig giverglede. Fra et spirituellt synspunkt er dette veldig ille.

Så en person begynner å oppfatte begrepet «eksil» riktig: Eksil refererer til giverglede, evnen til å gi, så han virkelig føler at han er i eksil i Egypt. Til han når en tilstand hvor han ikke kan tåle dette lenger, begynner de «ti plagene i Egypt».

En «plage» eller et slag symboliserer det fakta at du blir tilbudt forkjellige materielle goder, men i spiritualitet mottar du ingenting, en person føler dette som et slag.

Han føler at hjertet blir hardere og det materielle ønsket stadig vokser. Han har ikke noe valg. Han forstår at det egoistiske ønsket vil fortsette å vokse og forvirre han ved å distrahere og dra hans oppmerksomhet til forskjellige materialistiske mål, forkjellige avklaringer i gruppen, så han vil overkomme  egoet gjennom forbindelse med vennene. Bare fra venner kan han lære å sette mer pris på veien og målet til skapelsen, storheten i Skaperen, og ondskapen i egoistisk tilfredsstillelse.

Man kan bare motta alle disse verdiene fra sammfunnet, fra omgivelsen. Så, til tross for vanskelighetene og forstyrrelsene følger han fortsatt gruppen over sine følelser og tanker. Kun gjennom dette kan han finne beskyttelse og frelse. Han forstår at ellers er han tapt. Han forstår at bare når han overser de egoistiske ønskene, fordi fra synspunktet til egoet kunne situsjonen vært fantastisk og brakt kunnskap og andre fordeler.

Når han tolker hele situasjonen riktig vil han oppdage at han står overfor Farao. Dette stammer fra mange grunner, kjennetegn og forsøk han har akkumelert gjennom 400 år i eksil i Egypt: de fire fasene han har gått igjennom i hver og ett av sine mottakerønsker når han reiste lengselen etter giverglede over den, som kalles ”tro over fornuft”.

Den tiden man går igjennom disse fasene kalles «tid for forberedelse.» Når den er i ferd med å avslutte, avdekkes en sterk motstand mot egoet, som kalles egyptens ti plager, mørket. Disse er de endelige avklaringer og avdekkelser som virkelig hjelper en person til å komme ut av sitt egos slaveri.

Takket være dem vokser en person seg sterkere og kan til slutt flykte i mørket om natten, men han føler dem i sitt mottakerønske med et punkt som leder ham kallt «Moses»  så han hever sitt ego og oppnår frelse.

Fra første delen av Daily Kabbalah Leksjon 4/5/12, Shamati

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gruppearbeid, Helligdager - Inga kommentarer →