Fylden kan måles mot i hvilken grad man kan komme over forstanden, og det kalles Romemut.

Tomhet er bare tomhet et sted der det ikke eksisterer noe, «henger jorden over intet.» Finner du det som er fyldens mål, det tomme rommet? Svaret er, i samsvar med om man kan løfte seg over seg selv over forstand.

Dette betyr at tomheten skulle fylles med høyhet, det betyr med over forstand, og be Skaperen om å gi en den styrken. Det vil bety at tomheten ble skapt, det betyr at det kommer til en å føle slik, at man er tom, bare for å kunne fylle seg med Skaperens Romemut (storhet). Med andre ord, man må ta alt over forstand (Shamati #13 «A Pomegranate»).

Vi vet ikke hva tro over forstand er. Det stemmer ikke i det hele tatt med våre beregninger. Jeg husker at jeg spurte Rabash tre eller fire måneder etter at jeg hadde begynt å studere med ham: «Hva er tro over forstand, siden det er skrevet at man bør være i denne tilstanden alltid?» Den gang skrev jeg til og med på hånden min at man ikke må glemme å tenke på tro over forstand, selv om jeg ikke visste hva det var. Da jeg satt i bilen bak rattet ved siden av Rabash, så jeg det som var skrevet på hånden min og spurte ham: Hva betyr dette konseptet?

Som svar gav han meg et eksempel, selvsagt har det begrensninger som hører til denne verden: Anta at en venn lånte tusen dollar fra deg og senere gav han deg en konvolutt tilbake som om samme beløp var inne i den. Inne i konvolutten finner du imidlertid bare en dollar. Din venn sier at det er tusen dollar inne i den, men det du finner er bare en. Hvor er de andre 999 dollar?

Da kan du gå frem med tro over forstand. Det vil si at du kan få en korreksjon (heller enn bare å ettergi din venn hans gjeld!) som får deg til å oppfatte denne dollaren som om du mottok tusen og ikke en, som om vennen din betalte tilbake alt sammen til deg.

Hvordan opplever du imidlertid de 999dollar som mangler? Dette er den kraften av tro over forstand. Det er umulig å forstå hva dette betyr på forhånd. Bare når denne kraften blir åpenbar inne i oss som et resultat av indre anstrengelser, inne i våre lengsler, når vi endrer oss, da ser vi at vi virkelig kan gjøre opp for kunnskap med tro, og denne troen er å gi i stedet for å få.

Dette vil i alle fall forbli uklart helt til man virkelig tilegner seg denne egenskapen.

 
Fra første del av the Daily Kabbalah Lesson 4/26/11, Shamati

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan utvikler vi en ekstra sans? Kan vi bruke ordinær vitenskap til å oppfinne instrumenter som gjør folk i stand til å se hva kabbalister ser?

Svar: Det er umulig å finne opp et slikt instrument, men enhver kan utvikle sin sans og tilegne seg attributter av kjærlighet og giverglede, for å kunne overskride denne verdens grenser, for å føle den øvre verden, forutsatt at han bruker lyset som korrigere riktig.

Hvis vi kommer nærmere hverandre og etablerer gode relasjoner mellom oss og utvikler sansen for gjensidig giverglede, vil vi tiltrekke oss påvirkningen av det øvre lys, som gir oss nye sanser. Dermed vil vi se den øvre virkelighet, den øvre makt som vi vil være i stand til å bruke, for å ha full kontroll på våre liv til minste detalj. Vi trenger denne ekstra sansen for å kunne styre og forbedre våre liv.

Alt ligger i våre hender: det er nasjonen Israel som får muligheten til å gjøre våre liv lykkelige, og å vise et eksempel for hele verden.
Fra Israeli Radio Program 103FM, 8/16/15

Kategori: Gjensidig garanti, Indre arbeid, Oppfattelse, Spiritualitet, Spirituell lærer - Inga kommentarer →

Samtykke til endringer

På dette tidspunktet, er vi vitner til begynnelsen av en prosess: Europeerne har innsett at de ikke kan la flyktninger klare seg selv, men på samme tid, vet de ikke hvordan de skal ta de inn.

De samme europeere, som i tusenvis av år, om ikke mer, myrdet hverandre, og der henrettelser var et hverdagslig «teater» for vanlige folk, kan ikke lenger leve i fortiden ; de klarer ikke å stå i mot flyktnings-invasjonen.

Spørsmålet er: «Hvorfor?» Her er handlings-lammelsen forbundet med stor fare.

Vi ser at naturen forplikter oss til å endre vår indre struktur. Vi vil etter hvert forstå og erkjenne at vi virkelig trenger denne endringen. Vi vil samtykke til denne situasjonen, og vil ønske disse modifikasjoner i vår natur. Først da vil vi gradvis begynne å endres.

Vil situasjonen nå en tilstand der vil vi plutselig føleler av at vi er villige til å gå tilbake til vår egoisme. Tvert imot, vil vi fortsette vår vei mot korreksjon, og til slutt vil vi bryte grenser som skiller oss. Dette er en global prosess og det vil vare til vi alle er flettet sammen til en familie, og blir til en udelelig helhet.

Det vil skje under finansielle og økonomiske slag, mange trusler, og en rekke naturkatastrofer. Naturen er i ubalanse på grunn av oss, så dette vil dytte oss i gang.

Så langt har vi ikke begynt å bygge likevekt og enhet, som vi allerede burde ha innsett ifølge den evolusjonære utviklingen. Det er derfor naturen vil tvinge oss, til å forstå situasjonen vi er i, og å ønske forandring.

Som et resultat av mange katastrofer, vil folk i verden til slutt innse og de vil føle at det er Israels folk som har  løsningen på dette problemet. Deretter vil de appellere til folket i Israel, og sette dette kravet. Dette er tiden da israelerne vil utlevere metodikken for korreksjon, kalt kabbala, læren for alle nasjoner. I hovedsak er læren om kabbala kunsten og vitenskapen om hvordan koble mennesker sammen.

Når dette skjer, vil Israel bli «Lyset for alle nasjoner.»

på [165953]

Fra KabTV er «Et nytt liv» 8/27/15

Kategori: Egoisme, Enhet, Globalisering, Indre arbeid, Israel, Kabbala disseminasjon, Samfunn, Spiritualitet, Verden, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvis jeg kan tenke meg at  Skaperen står bak alt som skjer med meg, vil jeg da alltid være sint på ham. Før pleide jeg å være sint på menneskene rundt meg, klandret de for alle mine problemer. Hvis det er ingen andre enn Skaperen, vil jeg da bli nøndt til å hate ham?

Svar:  Du trenger ikke å bekymre deg, dette er normalt. Det spiller ingen rolle hva din holdning til Skaperen er. Det viktigste er å holde tenken på ham hele tiden. Ikke glem ham! Det spiller ingen rolle hvordan man forholder seg til ham, enten det er godt eller dårlig. Det viktigste er å tenke på ham hele tiden.

Skaperen ønsker at en person skal koble seg til ham. Han ønsker at personen skal være den som er på utkikk etter denne sammenhengen, ikke at Skaperen skal jakte etter ham. Personen bør se en skaper i alt, som en som er god og gjør godt. Dette er de to parametrene, de to eiendommene, der man kan sanse Skaperen.

Rundt meg, er det bare Skaperen, mens hele verden er hans ytre manifestasjon, som om disse er aktører som beveger seg på scenen i henhold til regissørens ide.

Fra KabTV er «A New Life» 2/5/2015

Kategori: Indre arbeid, Skaperen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva betyr det å avdekke den høyere makt, dens intensjon, hvor den fører meg og hva den ønsker?

Svar: Ramchal (Moshe Chaim Luzzatto, en stor kabbalist som levde i det 18. århundret i Italia), skrev at visdommen kabbala kun er ment for å lære styresett og formålet til det høyere ønsket: hvorfor skaperen skapte alle disse kreasjoner, hva han ønsker fra dem og hva som vil være slutten av alle inkarnasjoner i verden.

Du skal vite alt i forhold til hva som skjer i kroppen din, dine tanker, ønsker, i sinnet og hjertet, alt som skjer i verden og hvor det fører hen. Jeg snakker om en høy oppnåelse der du er på samme nivå med den øvre kraften, slik det står skrevet i Hosea 3:5 “Etterpå skal Israels barn tilbake å søke Herren sin Gud…”

Du avslører hele programmet til skapelsen, alle kreftene som aktivere det, du begynner å få rett til å gå inn i dette programmet og kontrollere den, i stedet for skaperen. Det er likt et barn som vokser opp og en far som overlater sin virksomhet, slik at barnet vil fortsette å drive det i stedet for ham.

Dette er hva det betyr å bli et menneske, menneske, da “mann” (på hebraisk “Adam”, fra ordet “Domeh” lignende) betyr lik skaperen, lik den øvre. Dette er hva vi trenger å nå.

Spørsmål: Påvirker denne åpenbaringen hverdagen til en person?

Svar: Selvfølgelig! Først av alt blir du en mester i alt som skjer. Du vet hva du lever for og hvordan ordne ditt liv for å dra den beste nytten.

Baal HaSulam skriver i artikkelen “The teaching of Kabbalah and its essence” at kabbala er åpenbaringen av den høyeste, styrende kraft med alle dens egenskaper og manifestasjoner som utfolder seg i verdener og under åpenbaringen av fremtidens menneske, til slutten av alle generasjoner.

Med andre ord ser du alle mulighetene fremover, helt til slutten av eksistensen av vår verden i 6000 år regnet fra første åpenbaring av skaperen til Adam HaRishon 5775 år siden. Du vil avdekke fremtiden.

[165560]
Fra Radio Programmet Israel radio 103FM, 8/8/15

Kategori: Filosofi, Indre arbeid, Kropp og sjel, Min likhet med skaperen - Inga kommentarer →

Ekte kjærlighet har ingenting å gjøre med sex eller kjønn, men for å komme dithen trenger vi seriøse forberedelser.

Vi trenger tross alt å lære oss og åpne våre hjerter, føle hjertet til en annen person å heve oss over våre egne interesser for å gå inn i ønsket til vår venn, hva nå det ønsket måtte være.

Her spiller det ingen rolle hvem den andre personen er, mann eller kvinne. Jeg må heve meg over min egoisme som lengter etter å nyte hele verden, og i stede for dette foretrekker jeg å gi hele verden glede.

Hvis dette er hva ekte kjærlighet er, oppstår det et spørsmål: eksisterer kjærlighet i våre verden? Nei, det gjør det ikke! Kjærlighet eksisterer kun i den øvre verden, som vi stiger over våre egoistiske beregninger og begynner å oppfylle en annen og nyte hverandres glede.

Er jeg i stand til å nye det faktum at jeg oppfyller 8 milliarder mennesker? Det står skrevet: “elsk en annen som deg selv. ” Det vil si at jeg trenger å elske andre mer enn meg selv, på samme måte jeg nå elsker meg selv mer enn andre. Dette er grunnen til at vi krever en kraft som er høyere enn vår natur, som kan hjelpe oss til å oppnå ekte kjærlighet.

Naturen skapte meg og innprentet i meg et egoistisk ønske om å elske meg selv. Nå krever jeg min egen korrigering fra denne naturen, skaperen. Jeg ønsker å korrigere meg selv på en slik måte, slik som å elske en annen uten noen personlige interesser, uavhengig om jeg føler meg bra eller dårlig, og være hevet over.

Da jeg i dag er en komplett egoist vil jeg at andre skal behandle meg med denne type kjærlighet og å elske meg slik som jeg er, med alle mine feil og egoisme. Derfor burde jeg elske andre med en slik kjærlighet, uten noen betingelser.

Svar: Men jeg vil ikke!

Min kommentar: Dette er grunnen til at du trenger korrigering. Du vil oppdage i din venn de mest ubehagelige egenskaper og handlinger med hensyn til deg og din kjære, og du vil likevel elske han. Ekte kjærlighet krever fullstendig korreksjon og dekker alle forbrytelser.
Fra KabTV’s “A New Life” 7/30/15

Kategori: Egoisme, Indre arbeid, Kjærlighet, Samfunn - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvis vi, under en workshop, prøver å komme inn i en felles tilstand, gå inn i den, koble fra, koble til, og en etternøler plutselig henger seg på, føler vi umiddelbart ubalanse.

Svar: Det skal ikke oppstå noen ubalanse! Vi må umiddelbart «svelge» vennen som sluttet seg til oss. La oss si at det var ni mennesker, og plutselig kom nummer ti – men han er ikke en forstyrrelse, for vi jobber så hardt med ham med intensjonen, med vårt ønske, at han straks føler rammen vi gir ham som inkluderer ham med oss.

Og hvis ikke, iløpet av en runde, uansett hva han sa og hvor han gikk, må han føle gruppens ramme og finne sin plass.

Men for ikke å falle ut av denne tilstanden, er vi nødt til å presse oss selv inn i den. Gjennom vårt ønske, vår innsats, vårt konstante eksempel, ekstern innsats inkludert, må vi la andre mennesker føle at de befinner seg i et så spesielt ideologisk rammeverk at de ikke kan tillate seg å snakke om noe eksternt. Det totale presset på hver enkelt av oss må være svært sterkt.

(144153)

Fra forberedelsen til leksjon #1 på kongressen i St. Petersburg, 18/9/14

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg vil ha kontroll over tiden og over livet mitt. Du sier at for å kunne ha det, må jeg forandre prioriteringene og la verden rundt meg bli viktigere enn meg selv. Men hvordan gjør jeg det? Hvordan overfører jeg oppmerksomheten fra meg selv til det som er utenfor meg?

Svar: Overføring av oppmerksomhet fra meg selv til det som er utenfor meg, kaller vi bevegelse mot anti-materie. Og dette gjelder ikke den fysiske anti-verdenen som fysikere snakker om, det er noe mye større.

Spørsmål: Hvordan er det mulig at et annet menneske blir viktigere for meg enn meg selv?

Svar: Det kaller vi omslag i oppfattelsen, en omveltning i ønsket. Nå ønsker du å tilfredsstille deg selv, mens du da vil føle at du ønsker å glede andre.

Det er ikke sånn at du befinner deg inni en annen person som et slags spøkelse, at du besetter kroppen hans/hennes for din egen tilfredsstillelse. Det ville fortsatt være egoistisk nytelse, som gleden til en mor som er totalt oppslukt av babyen sin, kun er opptatt av den og lever seg inn i det den ønsker seg.

Du vedblir i din egen kropp, men oppfatter den andre personen som viktigere enn deg selv. Og dette er absolutt ikke samme form for kjærlighet som eksisterer i vår verden. Dette mennesket er fullstendig fremmed for deg – og du har ikke noen naturlig kjærlighet for det, slik du har for den nærmeste familien din. Kun en slik omveltning får deg til å ta kontroll over livet ditt, for da går du hinsides tidens begrensninger.

Tiden ble til i det øyeblikket Big Bang skjedde. Derfor må du gå hinsides Big Bangs begrensninger og stige over punktet til materiets skapelse. Fra den subjektive følelsen av tid som nå eksisterer i den egoistiske oppfattelsen din, som er avhengig av hva som er bra eller ille for deg, går du over til oppfattelse av tid hos et annet menneske og vurderer hva er bra eller ille for det.

Endringen er fundamental, for du forvandler deg fra å være den som får til å være den som gir. Og slik tar du kontroll over tiden og over livet ditt.

(136832)

Fra programmet «A New Life», 17/4/14

Kategori: Indre arbeid, Oppfattelse, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan jeg ta ansvar for andre, hvis jeg knapt klarer å ta ansvar for meg selv?

Svar: Akkurat fordi du selv setter deg i en posisjon der du står til tjeneste for andre og bruker andres tjenester, blir du ansvarlig for alle. Du har ikke eksistensgrunnlag selv, bare for de andre. Slik fungerer regelen om Arvut (gjensidig garanti); andre har ikke fri vilje. Det er jeg som er ansvarlig for situasjonen og skjebnen deres, fordi jeg tar ansvar for meg selv og er klar til å ta deres plass.

Alt som skjer avhenger kun av meg. Uansett hva det måtte være, godt eller ondt, så avhenger alt kun av meg. Jeg kobler dem til meg som mitt lavere Partzuf og tar omsorg for dem.

Er det ikke overlegent av meg å tenke slik? Nei, det er ikke overlegent eller frekt. Hvis vi alle er likeverdige, da har hver og èn av oss personlig kontakt med skaperen og det er ikke gjennom andre. Alle de andre følger meg.

Det er fordi det finnes et «punkt i hjertet» hos meg, min egen plass i kilden som ingen andre har. Og det finnes en slik spesiell plass for alle. Alle kan derfor si at de fra dette punktet er de eneste ansvarlige og uavhengige i roten til sin sjel, og ingen andre.

Alle har dette unike personlige karaktertrekket, og alt annet kommer fra innbyrdes integrering med andre. Men gjennom dette unike personlige kjennemerket står jeg i direkte kontakt med skaperen, og i dette er jeg foran alle. Uten meg, ville de ikke ha helhet. Bare jeg kan korrigere dette karaktertrekket ved å koble det sammen med resten av menneskeheten, med alle de andre karaktertrekkene til Malchut i den uendelige virkeligheten.

Si at det finnes syv milliarder deler av Malchut i den uendelige virkeligheten, og hver eneste del er koblet til skaperen gjennom sitt eget særegne kjennemerke. Og alle andre karaktertrekk jeg har kommer fra felles integrering med de andre syv milliardene.

(135974)

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen, 27/5/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Har Baal HaSulam etterlatt seg informasjon om fasene på veien som vi kan bruke som grunnlag når vi bygger denne metoden?

Svar: Nei, Baal HaSulam etterlot ingen slik informasjon for oss. Vi må selv finne veien. Retningen synes å være klar, men hvordan vi avanserer fra den ene fasen til den neste kan ingen vite.

Problemet er at vi starter uten noen form for garanti, uten kunnskap, men innser behovet og føler vi ikke har noe annet alternativ. Verden presser oss, dvs at skaperen presser oss gjennom verden – og vi er nødt til å føre mennesker mot tilkobling slik at de gjennom det oppnår likhet i form med skaperen.

Når vi oppriktig begynner å søke, gjennom kontakten med vennene, begynner vi å avdekke metoden. Det er fordi det er absolutt nødvendig for oss og vi gir uttrykk for det i ord og atferd, med alle betingelser vi har. Ingen kabbalister kunne til denne dag skrive noe om dette.

Læren om kabbala er en praktisk vitenskap som fødtes gjennom erfaring, gjennom utforsking. Og de som ikke lever i vår tid visste ikke – og kunne ikke vite det, selv om de var store kabbalister. De kunne snakke om generelle tendenser, om to alternativer, men de kunne ikke skrive mer om vår tid. Derfor fantes det kabbalister spredt i hver eneste generasjon, og vi befinner oss her i denne tiden.

Vi kan finne noen hint i Baal HaSulams skrifter som peker mot vår tid. Han nevner noe i The Writings of The Last Generation, men det er ikke mulig å kopiere blindt utfra det. Man finner kanskje ut at man prøver å trekke noe inn i dagens virkelighet som ikke kommer til å bli realisert før om mange år og derfor foreløpig ikke er relevant.

(135705)

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/5/14, The Book of Zohar

Kategori: Baal HaSulam, Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →