Hele verden er en kraft og ikke materie. Så du gir betydning til styrken av tanker og din holdning mot venner. Det er det som opererer i virkeligheten. Med din holdning mot andre korrigerer og forandrer du verden. Ingen kan stå i veien for slike krefter. Hvis du tenker og bekymrer deg for forbindelsen med venner fra morgen til kveld og at det skal bringe oss, verden, og Skaperen godt, utfører du faktisk en svært kraftig handling, som ikke kan sammenlignes med noe annet.

Tankens kraft og kraften bak vårt begjær, er det aller viktigste. Hvis du aktiverer dem i henhold til målet med skapelsen, påvirker du ting mye sterkere enn et vanlig menneske.

Spørsmål: Kan dette bevises?

Svar. Poenget er at jeg ikke vil bevise det for meg selv. Beviset vil gi meg egoistisk selv-tillit, mens jeg vil det motsatte, jeg ønsker å sjenke til venner ved å bruke disse kreftene, slik at jeg ikke vil være i stand til å se resultatet. Jeg ønsker å hjelpe, å koble til, å elske, men ikke å motta noen belønning.

Jeg trenger tross alt noe annet: Jeg er klar til å betale med min holdning mot venner, for å oppdage kun en ting – hvem sin kommando jeg oppfyller? Jeg ønsker å oppdage Skaperen, og å bringe ham tilfredshet med det.

Deretter må jeg skjule resultatet, slik at belønningen ikke vil bestikke meg. Ved dette oppnår jeg det punktet fra hvor givergleden begynner.

Spørsmål: Hvorfor er jeg ikke tiltrukket av dette?

Svar: Fordi denne sannheten er motsatt fra oss.

Spørsmål: Så hvordan kan vi avansere?

Svar: Med små løgner hvert steg på vegen. Du skjuler sannheten fra deg selv, og spiller som om det er atraktivt og vil gi deg en belønning.

Spørsmål: Hva vil tvinge meg til å tenke på venner hele dagen?

Svar: Anerkjennelse av betydningen: “Jeg vil tjene på dette, jeg vil oppnå spiritualitet, hvis ikke vil hele livet mitt være forgjeves. Jeg må oppnå noe i livet.” Det sies: ”smak og se at G-d er god.” ”Så hvor er Han? Hvordan kan jeg smake Han? Jeg må klare meg til kvelden uansett…”

Du blir fortalt: “Hvis du bekymrer deg for venner, hvis du senker hodet for dem, hvis du blir med dem, vil du oppdage spiritualitet.” Du er klar for dette, du forestiller deg belønningen i henhold til din smak, som det sies: ”Oppdra et barn i henhold til dets legning.” Du ser for deg spiritualitet som fristende, som et stort rom som svever i verdensrommet, krefter, og du tiltrekkes av det.

Alle skildrer sitt eget bilde. Be en venn om å forklare målet og dens viktighet for deg. Vi må føle smaken av kjærlighet: Be om det!
Fra den 4^de Daily Kabbalah Lesson 12/18/12, “The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Filed under: Daily Kabbalah Lesson, Group Work, Inner Work, Love, Prayer and Intention, Q&A |

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Kjærlighet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan viser vi respekt for skaperen i arbeidet vårt med verden?

Svar: Respekt for skaperen uttrykkes i respekt overfor verden, om vi kan korrigere den. Jeg burde virkelig være redd for om jeg gjør alt for ikke bare å unngå lidelse ( selv om dette er første nivå av respekt og ærefrykt), men også for å komme til skaperen på enkel måte. Skaperen har jo ingen interesse for at noen lider, selv i et øyeblikk – og verdens lidelse avhenger bare av hvordan jeg vil føre den til skaperen. Det er mitt ansvar. Dette vil gradvis vise seg for oss som et stort oppdrag med enormt ansvar.

Fra Kongressen i Novosibirsk, 9/12/12, Leksjon 5

Kategori: Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Lidelse, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Korreksjoner skjer på grunn av Lyset som kommer fra læreren. Korrupsjoner kommer fra miljøet, fra gruppen. Men bare om en person prøver å bli innlemmet i miljøet, å ta del i sitt liv og arbeid, studere og være dedikert til saken, blir han sendt korrupte begjær.

Disse spesielle korrupsjoner er ikke bare tåpelig stolthet eller andre primitive lyster, men korrupsjon som kan trekke korreksjonens Lys på dem. Dette betyr at en person må ha defekter som er total motsatt fra den korrigerte form. Han mottar alle disse ønskene fra miljøet.

Vi snakker om en person som prøver å gjøre alt han kan for å avansere spirituelt. Da mottar han rødt Lys (rødhet) fra gruppen, som fra en mors liv. Gruppen er som en mor for han. Han mottar det ”hvite Lyset” (hvithet) fra faren, fra læreren, og denne hvitheten er hans sefirot, hans egenskaper.

Nå har en person allerede to linjer og han må jobbe på ”linjen i midten.” Det er ikke sånn at han kan motta den automatisk uten å gjøre noe. En person må gjøre en innsats for å bli innlemmet i denne type arbeid. Så til den grad han annulerer seg selv før gruppen, læreren, studiene og Skaperen, vil alle disse faktorene begynne å operere på ham, og han oppnår et nytt nivå.

Fra den første delen av Daily Kabbalah Lesson 12/12/12, Writings of Baal HaSulam 

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spirituell lærer - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det er en regel: “Elsk din neste som deg selv”, det vil si at kjærlighet for en selv ikke blir avbrutt av kjærlighet til sin neste. Er det mulig å elske sin neste uten å elske seg selv?

Svar: Kjærlighet for ens nabo er umulig uten selv-kjærlighet. Derfor blir ikke egoet ødelagt. Jeg  må alltid sjekke i forhold til meg selv: Jeg elsker meg selv, og naboen – litt mer.

Hvorfor mer? Nå elsker du deg selv mer enn du elsker andre, så basert på regelen ”elsk som deg selv,” må du elske andre litt mer enn deg selv. Videre må du hele tiden se, sammenligne og ta et eksempel fra hvordan du elsker deg selv. Dermed begynner du å kjenne deg selv.

 
Fra Novosibirsk Convention 12/8/12, Leksjon 4

Kategori: Indre arbeid, Kjærlighet, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er den riktige spirituelle frykten?

Svar: Den riktige frykten må dukke opp hos oss hvert eneste øyeblikk og vi bør vite hvordan vi korrigerer den, det vil si å be om enda mer frykt.

La oss si at jeg ikke er så sammenkoblet med og hengiven til vennene og at jeg ønsker at dette virkelig må skremme meg. Jeg ønsker å føle forferdelig angst og frykt for det, siden jeg – når jeg ikke er sterkt nok sammenkoblet og hengiven til dem, ikke kommer til å oppnå noe!!

Jeg vet at jeg må innlemmes i dem og tape meg selv, men jeg klarer ikke å gjøre det. Hvor er frykten og angsten min for dette? Hvor er bekymringen for det – der jeg konstant tenker på at jeg mangler det, at det skader og truer selve eksistensen min? Denne permanente indre bekymringen må hele tiden okkupere meg. Jeg må frykte at jeg ikke har noen frykt.

Fra første delen av den daglige kabbalaleksjonen, 4/12/12, «Introduction to the study of the Ten Sefirot»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Rabash, «Self Love and Love of the Creator» (Egenkjærlighet og kjærlighet for skaperen): Der er egenkjærlighet og der er kjærlighet for skaperen. Og der er overgangsfasen, som er kjærlighet for andre – og ved kjærligheten for andre, kommer man til kjærlighet for skaperen. Derfor sa Rabbi Akiva: «Elsk din venn som deg selv; dette er den store regelen i Torah.» Og som Hillel sa til konvertitten som spurte ham, «Lær meg hele Torah mens jeg står på èn fot.» Og han svarte ham, «Gjør ikke mot din venn det du selv finner avskyelig. Det resterende er kommentarer.» For ved kjærlighet for andre kommer man til kjærlighet for skaperen – og da er hele Torah og all kunnskapen i ens hjerte.

Det er veldig vanskelig for et menneske å si seg enig internt i at veien til skaperen går gjennom kjærlighet for andre og at det virkelig er den samme kjærligheten, men i to ulike beholdere.

De andre eksisterer ikke. Det bare synes slik for oss, slik at vi skal få sjansen til å utføre handlinger for å utvide vår beholder. Senere vil det avdekkes at det finnes ikke noe annet enn et menneske og skaperen.

Han korrigerte, repararerte og koblet sammen med seg selv de ønskene han tidligere trodde var de andre, hele den enorme verden som omslutter ham. Først fant han flere og flere sammenkoblinger i denne virkeligheten. Han har sett at han er stadig mer forbundet. Til sist forstår han at alt dette er hans beholder og slik forbinder han seg med skaperen.

Derfor er «Fra kjærlighet til andre, kommer man til kjærlighet for skaperen», ikke bare et fint slagord, men oppfyllelsen av ønsket, som er det eneste stedet et menneske kan realisere sin øvre virkelighet.

Denne veien er et resultat av «knusingen av beholderne» som skjedde spesielt for å la oss kunne utvide vår følelse og på samme tid være uavhengige av skaperen og lojale mot ham for all tid.

«Elsk din venn som deg selv», er den store regelen i Torah, som innbefatter hele det generelle ønsket som alt lys avdekkes i. Vi kan studere det «på en fot» (kortfattet), som vil si at vi ved kun èn handling kan tilegne oss hele oppnåelsen. Vi oppdager at bakenfor det som synes for oss som de andre, der er hele virkeligheten.

Det eneste problemet er å oppfatte det internt. Det er hele vårt arbeid. Og her trenger vi gjensidig garanti, siden vi kan høre om det i årevis før vi i det hele tatt begynner å nærme oss det. Og deretter trenger vi enda noen år for å bestemme oss for å iverksette det. Slik går årene – og bare gjensidig garanti, gjensidig ansvar, press, misunnelse, begjær og ved å ta i bruk alle hjelpemidler et menneske er i besittelse av, kan hjelpe en til å forplikte seg til og internalisere dette prinsippet så dypt som mulig i hjertet sitt.

Vi må måle hvor dypt det trenger inn i oss og fører oss til intern enighet – og ved det valuere vår framgang.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 2/12/12

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kjærlighet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva betyr gjensidig garanti? Hva innebærer gjensidighet i gruppen?

Svar: Gjensidig garanti er når vi gir hver venn en helt komplett følelse av trygghet og tillit i en slik grad at vi dekker hele hans egoisme og han ikke trenger noe.  Det vil si vi gir ham vår respekt, kjærlighet og behandler ham på en måte som gjør at han ikke lenger trenger å tenke på seg selv og automatisk får frihet til å arbeide for alle.

Fra Georgia Convention 11/6/12, Workshop 2

Kategori: Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi er under konstant påvirkning av den eneste kraften som finnes, skaperen: det finnes ingen andre ved siden av Ham. Hvorfor forvirrer Han oss hele tiden? Vi sover, så plutselig våkner vi opp, blir inspirert, fryder oss, for så å ikke ane hvor vi skal gå. Vi føler at vi ønsker å bo nær våre venner, så vil vi bo så langt fra dem som mulig, langt borte fra gruppen. Så er vi enten ved godt humør eller blir triste. Hva vil Han med oss? Hvorfor kaster Han oss konstant fra side til side? Hvorfor gir Han oss ikke en konkret og riktig instruksjon om hvordan vi går videre?

Religioner dikterer: “Gjør sånn og sånn og alt vil bli bra. Ikke gjør slik for da vil du få problemer.” Alt er helt klart der. Dette er måten vi lærer våre barn: ”Slutt å gjøre slik, det er ille. Du vil lykkes om du gjør hva jeg forteller deg.”

Alt som skjer i verden er mer eller mindre klart for oss, bortsett fra vårt eget åndelige arbeid. Vi gjør noe som er helt unnvikende. Vi er i konstant forvirring. Noe som vi helt klart forsto i går er totalt tåkete for oss i dag og vi kan ikke engang komme tilbake til det.

Hvorfor snur skaperen oss til mennesker som svinger fra den ene tilstanden til den andre, fra visse konklusjoner til andre? Hvis Han er unik og enhetlig, hvis Han er den eneste kraften som styrer oss, hvor kommer alle disse ulike tilstandene fra? Hvorfor gjør Han alt i sin makt for å forvirre og desorientere oss, å bringe oss til en slik tilstand der ingen av våre ønsker eller tanker er til noen hjelp.

Spørsmål: Hvorfor gjør Han dette? La oss si denne kraften kaster oss fra side til side, hvorfor fremkaller Han slike tilstander i oss der jo mer vi avanserer, jo mer tvil og problemer går vi igjennom? Vil Han virkelig at vi skal komme nærmere? Hvorfor vil Han ikke at vi blir smartere og sterkere? Det finnes et mål, en metode, alt er der! Så hvorfor opplever vi stadig nye motstridende følelser og meninger? Hva skjer generelt? Hvorfor trenger Han alt dette?

Svar: Skaperen rister oss stadig for å få oss til å forstå vi er hjelpesløse, og motivere oss til å appellere til Ham. Hvorfor rister Han oss hele tiden som om vi var i en vaskemaskin? Han gjør det for å få oss til å miste fotfestet på bakken vi står på og holde fast på Ham…

Fra  Georgia Convention 11/5/12, Workshop 1

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvis jeg har forstått deg riktig, er kabbalah en metode som hjelper oss å avansere. Kan vi si at alt er i våre hender og at det som kommer til å skje avhenger av oss? Livet avhenger, med andre ord, ikke av tilfeldigheter, men heller av vår innsats, våre intensjoner og vårt arbeid?

Svar: Det finnes ingen tilfeldigheter i livet. Jo mer vi penetrerer inn i denne virkeligheten, skjønner vi at ingenting er tilfeldig. Som små barn kjenner vi simpelthen ikke naturlovene, når vi utbryter: «Opps! Plutselig falt den og knustes!» Det er ingen tilfeldighet, siden vi er uvitende om årsakene som forårsaket hendelsen.

Så det finnes ingenting som kan kalles «uhell» i naturen, fra de minste partikler, til de mest kompliserte konstruksjoner. Alt er forhåndsbestemt og i overensstemmelse med naturlovene. Vi bør lære dem og følge dem; da kommer alt til å ordne seg.

Det finnes en veldig enkel løsning på dette problemet. Naturen viser oss problemene av vår ubalanse med det, i form av kriser. Problemstillinger! La oss si at jeg har høyt blodtrykk; dette er et problem. Det finnes en normal betingelse og en unormalitet som jeg kan måle og sammenligne med hva som er normalt og oppnå balanse. Vi kaller det behandling av sykdom ved å gjenoppnå balanse, selv om det utføres kunstig.

Det samme gjelder her. Vi befinner oss i en tilstand av ubalanse med naturen, som vi anser som ulike kriser: innen forskning, kultur, finansverdenen, økonomien, det menneskelige samfunnet, terrorisme (for å nevne noen få…), den økologiske krisen innbefattet. Vi er nødt til å komme i balanse med naturen. Det er absolutt det samme systemet: «Det som er på innsiden, er som det som er på utsiden.»

Kabbalah lærer oss å forbli i balanse med naturen. Vi observerer absolutt harmoni i naturen. Kabbalah hjelper oss bare å lære raskere. «Nedskjæring» av lidelser (å kvitte seg med dem), er det eneste vi lærer her. Vi vil uansett komme til det punktet. Men problemene kan også løses på veldig dramatisk vis, mye mer intenst enn orkanen vi nettopp overlevde.

Forestill deg en orkan et annet sted, ikke i New York, men i et av mange underutviklede land. Hvordan takler et slikt land etterdønningene? Det kastes tilbake til Middelalderen og det blir umulig å hjelpe dem. Muligens får de bare etpar flylaster med mel.

Dette er ting vi må ta i betraktning. Det er synd at folk ikke skjønner hvor effektiv «spirituell medisin» kan være i bekjemping av seriøse sykdomssymptomer.

Fra kongressen i Georgia, 5/11/12

Kategori: Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: I disse dager svirrer ryktene på internett om prognoser for noen ubehagelige begivenheter som kommer til å skje i desember 2012. Hva sier kabbalah om dette? Vær så snill og berolige verden!

Svar: Hvordan kan jeg berolige deg?

Jeg tror at alt avhenger av oss, deg inkludert. Jeg har ikke tenkt å berolige deg, men heller tvert imot. Vi eksisterer virkelig i en sylskarp fri vilje og desember – og hele neste år avhenger av oss. De tilstandene vi må gjennomgå, bestemmes bare av vår globale gruppe og ingen andre.

Derfor kommer jeg ikke til å berolige noen av dere. Dere er, tvert imot, nødt til å føle veldig tydelig at hele verden avhenger av dere. Dette må dere bevisst innse, det vil si at dere må ta oppgaven alvorlig og ha en konstant gjensidig motivasjon i hjertene deres.

Føler dere hvordan hjertene våre samles mer og mer til èn ball? Bare dette vil redde situasjonen og gjøre den vidunderlig. Den blir vidunderlig fordi vi vil huske at vi er nødt til å komme nærmere hverandre og forène oss mer, til vi klarer å samle hele hjertet vårt til ett. Da trenger vi ikke å frykte noen kalender.

Fra kongressen i Georgia, 6/11/12, Leksjon 3

Kategori: Bønn, Egoisme, Fri vilje, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Kongresser, Krise, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →