Spørsmål: Formidlingen vår er som medikamenter for en sykdom. Men piller har vanligvis en bitter smak, noe som gjør at folk ikke ønsker å ta dem hvis de ikke er syke. Kan vi formidle læren om kabbala som en søt medisin i flytende form?

Svar: Hvis folk ikke kjenner lidelse, må du gi dem noe som smaker søtt for egoismen – og det lar seg ikke gjøre. For da vil de oppfatte budskapet ditt i et religiøst lys: “Tilføy bittelitt – og du sørger for at du får en plass i verden etter døden. Allerede nå har du det bra, men om du anstrenger deg bittelitt, så blir alt fantastisk…” Slike løfter er utviklet av religioner og de passer for alle – et behagelig, søtt tillegg.

Vi, derimot, snakker om korreksjon – og det er bare mulig når man vedkjenner seg ondskap. Betydningen er at jeg er råtten og trenger å korrigere meg selv. Hvordan kan vi gjøre dette klart for folk? Vi innser faktisk ikke at det i dag bare er de minste feilene som blir avdekket hos menneskeheten. Sammenlignet med de spirituelle, er de simpelthen ubetydelige. Det er fordi vi, i denne virkeligheten, er det laveste og mest urene trinnet på stigen. Totalt er der 125 slike trinn og de fører oss til uendelighetens virkelighet.

Det som gjør vårt nivå til særegent, er at lidelse her er innbilt – som hele virkeligheten. Dette er i virkeligheten ikke lidelse, men små “bitt”, selv om det for oss synes å være enorme problemstillinger som avgjør liv og død. Sammenlignet med hva som skjer i de fem spirituelle virkelighetene, er de alle bittesmå. Store ønsker og mye lidelse ligger særskilt der. Negativiteten der er enorm, som smerten i forhold til den. Og nå får vi “sprøyter”, som utgjør all lidelse i denne virkeligheten.

Målet vårt er å tilegne oss en skjerm og trè inn i den spirituelle virkeligheten, der vi vil bli istand til å utstå spirituelle mangler og vanskeligheter som er millioner ganger større enn det som skjer her. Der vil vi kunne evaluere dem i det gjenspeilende lyset, i begrensning, i avvisning og fornemme dem foran oss istedet for innenfor.

De spirituelle mottakerne og uoppfyllte ønskene er forferdelig store og det er umulig å utstå dem. Det er grunnen til at jeg holder dem foran meg, fornemmer dem i “avvisning”, evaluerer dem med intellektet og føler dem fra en avstand. Da er jeg istand til å se størrelsen av denne lidelsen jeg har forårsaket, med min uansvarlighet, min hjelpeløshet og min skyld overfor hele verden. Og dette lar meg passere fra den venstre, til den høyre linjen.

Dette gjør deg muligens istand til å forstå hvorfor vi i det hele tatt trenger giverbeholderne. Det er faktisk umulig å gå gjennom slike nivåer, slike svingninger av negativitet og positivitet, i mottakerbeholderne. Det strekker seg langt utenfor våre tanker om liv og død. Dette er mørke, som kun kan administreres hvis jeg lærer meg å distansere meg fra det og tilegner meg en skjerm, giveregenskap, kjærlighet. Kun da vil jeg bli istand til å utstå det og forvandle det fra ondskap til godhet.

Hver av oss er nødt til å føle ansvar, i mye større omfang enn det vi gjør hjemme, eller generelt, i våre personlige liv. Kun da vil vi avansere langs den spirituelle veien. Spesielt må vi innse våre nåværende tilstander på riktig vis. Påvirkning og givervilje begynner nå: Selv om vi innenfor det egoistiske ønsket ikke føler at vi tar skade av det, må vi allikevel fornemme det i giveregenskapen. Vi må bearbeide det, ha omsorg for det, utføre det kunstig og sette inn alt vi har. Den som ikke gjør det, skaper et problem for seg selv og for oss alle sammen.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 2/9/12, “A Handmaid that Is Heir to Her Mistress”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Lidelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er signalene på at du flytter til Kongens palass riktig?

Svar: Kongens palass er ikke et sted der ute på en fjelltopp. Dette er ikke en silhuett av et slott som lokker oss fra avstand, eller i form av magiske Disneyland.

Kongens Palass finnes på innsiden av menneskehjertet, dette er ikke det bildet man ønsker å forestille seg. Det er ikke behagelig for en å tenke på hvordan en forvandler sitt hjerte til skaperens palass. Det krever umiddelbart at en gjør noe, det presser en til å gjennomgå ubehagelige tilstander, å overholde loven om å gi, å forandre seg selv for å kunne transformere seg selv, sitt ønske, inni tempelet til skaperen.

Fra første delen av Daily Kabbalah Leksjon 9/10/12, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I virkeligheten “finnes ingen annen enn ham” – og skaperen ønsker å avdekkes for skapningen.  Men om han skulle avdekke seg, ville skapningen aldri bli istand til å oppnå uavhengighet. Den ville alltid “selge seg” til lyset og ville ikke klare å atskille seg fra det.

Derfor er det umulig å utslette seg selv for skaperen, for lyset, for jeg er fullstendig trellbundet nytelse. Folk er selv klar over dette og i dette livet kontrolleres vi uavbrutt av lyset.

Av denne grunn er skaperen skjult, men gruppen er åpen. Derfor kan vi begynne å kommunisere med den og til og med heve oss over egoismen, noe som ville vært umulig med skaperen. Og i alt annet, er det på samme måte.

Bortsett fra mennesket, eksisterer kun skaperen: “Det finnes ingen annen enn ham”. Så oppdager mennesket at heller ikke det eksisterer. Det finnes kun en øvre energi som fyller alt. Men det er bare etter at mennesket selv kommer fram til dette.

Fra Kharkov Kongressen, “Uniting to Ascend” 17/8/12, Seminar 2

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “Exile and Redemption” (Eksil og befrielse): Og på grunn av at de gjorde det, smuldret nasjonens krefter: noen fulgte kongene og de selvopptatte offiserene – og noen fulgte profetene. Og denne atskillelsen fortsatte til ødeleggelsen.

De dannet korrupte samfunn av dette slaget og ble til en stor sekt som kalltes “Tsdokim”. Det var de velstående og offiserene, som fulgte sine egoistiske ønsker, i motsetning til metoden av Torah. Og de nedkjempet Prushim og brakte det romerske keiserdømmets styre over Israel. Det var de som ikke ville ha fred med de myndige, slik våre lærde foreslo fra Torah, til bygningen var ødelagt og Israels ære var i eksil.

En kabbalist studerer ikke historie på et universitet. Hans rekkevidde innbefatter hele systemet ved å heve seg over begrensningen av tid. For ham er “tid” en sekvens av hendelser. Han ser forfallets spirituelle årsaker og resultatet av dem i grenene til denne virkeligheten; han ser sakens gang.

Slik vi fornemmer det, er historie en samling av antakelser og teorier basert på ulike kilder og arkeologiske funn. Kabbalistene snakker om Israels nasjon som ble dannet av Abrahams disipler som forlot det gamle Babel og tilegnet seg den kabbalistiske metoden, mens en filosof kan påstå: “Absolutt ikke! Læren om kabbala stammer fra middelalderen”. Hva kan man gjøre? Alle begrenses av dybden på det virkelighetsperspektivet de har.

Vi har til gode å ikke kjenne til den spirituelle nedstigningen, lang og smertefull som den var. Folk prøvde å stå imot den; der var store problemer. Der var kriger – og hver krig var for å holde fast ved den altruistiske intensjonen. Folk forstod hva det var som stod i fare: Enten er du nær skaperen, som vil si at du er et menneske – eller så er du bare et dyr, som eksisterer et visst antall år, som eselet som bærer deg.

Forfallet var vanskelig for alle, inkludert de velstående og de høye offiserene som forlot kabbala. De forstod hva det var som skjedde, men klarte ikke å beseire egoet sitt; de greide ikke å motstå det. Et menneske ble trukket nedover, akkurat som en kanin som hypnotiseres av slangens øyne og spaserer rett inn i gapet på den.

Når en slik nedtur finner sted, ser du hvordan egoet ditt fungerer på deg. Du innser at du er svak og maktløs, du ser hvordan du faller sammen – og du kan ikke gjøre noe med det. Bare omgivelsen kan hjelpe deg. Bare lyset som kommer gjennom den.

Så tiden for nasjonens spirituelle forfall var ikke enkel. Det som skjer her er ikke en fullendt ondskap, der de ikke vil gjøre noe for å anstrenge seg. Det var et generelt forfall, som innbefattet kabbalistene som også fallt ned – men fortsatte å holde fast ved giverintensjonen.

Forløpets mål var å kunne definere for oss selv nøyaktig hva den altruistiske intensjonen av Lishma betyr – og virkelig å holde fast ved den. Hele poenget er å studere for sin egen korreksjon – og ikke for noe annet.  Følgelig er “budene” en korreksjon av ønsket mitt, som er sammensatt av 613 deler. Torah er prinsippielt lyset som kommer og virkeliggjør disse korreksjonene. Jeg bare forbereder meg for dem – og skaperen fullfører dem for meg. Gjennom de korrigerte ønskene mine oppdager jeg så skaperen, den ene, unike kraften.

Holdningen min til studiet, min riktige intensjon, er hovedsaken. Det var dette krigen mellom de to partene handlet om.

I dag trenger vi å reise oss fra sammenbruddet. Hele oppturen fullføres kun gjennom klarleggingen, ved å finne ut hva Lishma betyr, hva menneskets rolle er, målet for livet, dets mening. Her ligger hele forskjellen: Enten studerer jeg for å vite mer og for å bestå eksamen – eller så anstrenger jeg meg for å tiltrekke meg lyset som endrer.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 28/8/12, “Exile and Redemption”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Israel - Inga kommentarer →

Spørsmål: Handlinger utført med tanke på å knytte oss sammen, dikteres av det fakta at de gleder oss. Det er en større nytelse enn det vi får av noen andre aktiviteter. Vil dette si at vi er som roboter, med bare et pluss og et minus?

Svar: Det gjør ingenting. Vi må overhodet ikke avstå nytelser! Kabbala forbyr en slik holdning! En som overlagt avstår fra nytelse kalles “Nazir”. Det betyr; en som begrenser seg selv. En som velger det, går imot naturens plan – siden naturens mål er å føre oss til absolutt glede.

Ved å heve oss over vår egoismes rammeverk, ved å ønske å heve oss over den, mot den, åpner vi opp for enorme sjanser til å motta fornøyelse. Vår egoisme begrenser evnen til å ta imot fornøyelse. Hvor mye kan du spise, eller drikke? Hvor lenge kan du danse? Alt har sin begrensning.

Ved å heve oss over det egoistiske feltet og inn i det eksterne, avdekker vi uendelighetens virkelighet. Hva betyr ordet “uendelighet”? Det er et ønske som ikke begrenses av noen ting. Det er akkurat dette vi må finne.

Hvorfor kalles læren vi studerer Kabbala? Den lærer oss hvordan vi når maksimal, ubegrenset, evig fornøyelse og hvordan man oppnår en fornemmelse av evigvarende eksistens innenfor alle utgangspunkt og retninger. Så når vi studerer og befinner oss sammen med gruppen, må vi overhodet ikke ha selvbegrensning som mål. Absolutt ikke!

Man må kun ha tanke for hvordan man forbinder seg med andre. Om du samtidig har lyst til å spise ti middager, eller å fornøye deg selv på andre måter, er det fritt fram. Ingen forbyr deg å ta del i fornøyelse. Det som virkelig betyr noe, er hvor hodet ditt er. Det er det viktigste.

Det finnes asketer som begrenser seg selv, med dietter og ting som er mye værre enn det. Hva så? De tar ikke livet av seg ved å gjøre det, men føler seg heller stolte og viktige: “Se hvor god jeg er!”

Fra Kharkov Kongressen, “Uniting to Ascend”, 16/8/12, Åpningsleksjon

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi hadde en veldig sterk kongress, med høy kvalitet, i Kharkov og gjorde et stort skritt forover. Det har fått alle gruppene våre rundt om i verden til å avansere. Vi følte universal deltakelse: Alle var sammen med oss, fra hele verden. Alle var koblet sammen. La oss håpe at dette vil føre oss til et høyere, sterkere og mer internt kontaktnivå, sammenlignet med det forrige nivået.

Det er klart at all denne suksessen ikke hadde vært mulig uten alt forarbeid og selvoppofrelse alle gjorde for å oppnå skapelsesmålet. Jeg tror vi har klart å fornemme det og virkeliggjøre det bedre. Jeg er takknemlig til alle deltakerne og er veldig stolt av dere. Jeg sikter til alle som organiserte og deltok på kongressen og følte hvor viktig dette skrittet forover var for oss. Jeg er glad for at alt gikk slik det gikk.

La oss håpe at vi fra nå av kommer til å fortsette å gå dypere inn i kontakten vår og at vi innenfor den vil avdekke hvordan alt avgjøres av vår bønn til skaperen. Selv om jeg nå henvender meg til dere, må vi fortsatt takke skaperen for at han leder oss, ledsager oss og avanserer oss mot seg, for at vi har en høyere energi som leder oss og for å ha gjort oss verdige framgangen.

Det viktigste jeg ønsket å formidle dere på denne kongressen er følelsen av at når dere befinner dere i en gruppe som diskuterer, lytter og danser innenfor konseptet av en “gruppe”, da holder det dere oppe. Men i samme øyeblikk dere forlater dette konseptet, selv om dere fortsatt fysisk befinner dere i gruppen, vil dere umiddelbart henfalle i tanker.

Dere trengte å føle denne oppturen hver gang dere er sammen med vennene, som påvirker dere og dominerer hjertet og sinnet deres – og en nedtur, når dere av en eller annen grunn bryter forbindelsen med dem.

Vi trengte å få følelsen av hvor nødvendig det er å konstant være under innflytelse av omgivelsen. Ellers går du straks tilbake til animal tilstand. Jeg er bare menneskelig når gruppen styrer meg.

Disse to nivåene trengte å klargjøres for alle og hele timetabellen på kongressen førte mot dette målet. Om vi klarte å realisere det litt, må vi nå begynne å forsterke det: å forstå hvor ekstremt betydelig omgivelsens påvirkning er, som Baal HaSulam snakker om. Her ligger hele min frie vilje: i å styrke denne omgivelsen på alle måter jeg kan, ved å øke sårbarheten min.

Omgivelsen må bli sterkere og ha større innflytelse over meg. Vårt gjensidige ansvar må gjelde her: mitt, i forhold til holdningen min overfor dem – og deres, i forhold til deres holdning overfor meg – og alltid holde meg over de fysiske beregningene mine. Det vil føre oss til ydmykhet og sjelelig hengivenhet – tilstandene som fører til oppnåelse av målet.

Utdrag fra en samtale under et måltid, etter Kongressen i Kharkov, 20/08/12

Kategori: Fri vilje, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: I hvilken forfatning og med hvilken tanke er det best å gå til sengs?

Svar: Det har vi ofte snakket om. En bør gå til sengs med slike tanker at en våkner opp neste morgen med konseptet om at en hele tiden befant seg i hengivenhet til skaperen. Ikke så mye til gruppen, men til skaperen.

Det finnes et lite “men”: Om du samtidig tenker på gruppen og skaperen, vil alt bli tåkete for deg. Før du legger deg om kvelden, er det nødvendig å finne en personlig kontakt med ham – og sovne med den – for å kunne våkne opp med den.

Fra åpningsleksjonen, 16/8/12, Kongressen i Kharkov, “Uniting to Ascend”

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva betyr det å spørre Skaperen?

Svar: Å spørre skaperen betyr at du er klar over den kraften som opererer hele skaperverket, du innser at du er avhengig av den, og bare den og dens handlinger. Du begynner å føle at denne kraften faktisk eksisterer, opererer og styrer alt, da vet du hvem du skal henvende deg til og med hva.

For å kunne gjøre dette må du avdekke at det ikke er du som handler, men Han, på godt og vondt, der han handler gjør han det du har behov for at han må gjøre. Han påfører deg all mulig ondskap, så du vil være oppmerksom på hvem du er, til hvilken grad du ikke er istand til noe som helst. Dette er hva som blir avdekket for verden i den nåværende krisen.

Så begynner du å avansere i denne bevisstheten og lærer hva du virkelig avhenger av inntil du avdekker Ham, først som ondskap fordi du føler deg dårlig. Så beveger du deg sakte fremover, du begynner å vokse deg klokere og innser at alt dette er til ditt eget beste, selv om du føler deg dårlig, vet du at han bearbeider deg for å lede deg til det gode, som en lærer.  Selv om det ikke føles bra i de jordiske følelsene, begynner du å kjenne igjen Hans egenskaper, bli klar over Hans handlinger og forstå at de er gode.

Du identifiserer deg med ham til tross for de dårlige følelsene. Dette gir deg et nytt sinn og følelser, de spirituelle istedenfor de jordiske. Selv om kroppen lider ønsker du å holde deg til skaperverkets plan, til dette formålet, mer enn til kroppen din. Så du ber Ham om å heve deg, du utfører slike handlinger at den øvre gir deg nye verdier slik at du følger hans sinn og følelser, til hans plan, til alt han gjør i stedet for å bli gjenværende i ditt ønske om å nyte. I den grad du spør etter dette, til den grad blir verdien i giverglede og kjærlighet høyere enn mottak og avvisning av andre. Dermed avanserer du mer og mer..

Fra andre del av den daglige Kabbalah Leksjon 8/1/12, Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Først og fremst er en integrert familie en familie der det er forståelse for at de må fungere som èn samlet helhet. De må heve seg over sine naturlige forskjeller.

Alle er vi helt forskjellige fra hverandre, og vi er ikke engang klar over i hvor stor grad. Når vårt ego slår ut i flammer og vi befinner oss i sjokktilstand, i frykt eller irritasjon – eller i en gledelig tilstand og i eufori, da opplever vi framveksten av slike tilbøyeligheter i oss som vi muligens ikke engang hadde noen mistanke om at vi hadde i oss.

Det følger at vi alle må komme til en integrert samhandling på tross av alle våre forskjeller. Hva er så dette? På ingen måte knekker vi en person eller forandrer ham. Vi hjelper ham bare til å samhandle med andre som i et puslespill hvor fremspringet og konkavitet av ulike deler av bildet tillater en å skape et samhold, et enkelt bilde mellom dem. Her er det absolutt påkrevd av en person å ha litt grunnlag i psykologi, i arbeide med seg selv og andre, for å forstå dem og seg selv. Hvis vi gir alt dette til folket, vil de uten tvil bli annerledes.

Fra “Snakk om Integrert oppdragelse” 7/8/12

Kategori: Ekteskap, Indre arbeid, Utdannelse - Inga kommentarer →

“Massen” av ønsket vårt er “støv” – og det forandrer seg ikke. Det eneste som forandres, er forbindelsen mellom disse “støvpartiklene”. Først må vi oppfatte oss selv som ikke bare et mottakerønske. Det er fordi dette ønsket tar 613 ulike, spesielle former – og i hver av dem ønsker vi bare å tilfredsstille oss selv.

Det er temmelig klart: Alle ønsker å nyte noe og slik skiller man seg ut og knuser kornet av ønsket sitt i 613 partikler av selvtilfredsstillelse. Det er selvfølgelig umulig å telle dette sifferet. Vi anvender oss bare av det som en talemåte.

Da begynner vi å arbeide med forbindelsen vår med andre mennesker. “Smulene” forblir faktisk livløse, som man sier: “Fra støv kom du og til støv skal du vende tilbake”. Det som teller er den spesielle forbindelsen mellom partiklene, som gir dem liv.

Forskere forstår dem ikke og er ikke istand til å danne liv av uorganisk natur. De forsøker med elektrisk utladning osv, men mennesker kan ikke gjøre slikt. Dette er ikke alkymi. Det er mye mer sammensatt, fordi den øvre energien her må avdekkes i en faktisk livsform. Det er noe et menneske bare kan gjøre ved å fremkalle lyset som endrer. For å endre uorganisk natur til organisk nivå og organisk nivå til animalsk nivå, osv, vil man hver gang trenge en andel av lyset som endrer.

Derfor er det at, gjennom forbindelsen mellom oss, våre mørke partikler oppdager liv i denne forbindelsen. De forblir i mottakerønsket til den uorganiske naturen, men den gjensidige forbindelsen de skaper mellom seg, den gjensidige garantien, den gjensidige påvirkningen, nettverket de med lysets hjelp ønsker å danne, endrer det til det organiske nivået og i det flyter livsenergien som kommer fra livets kilde, fra skaperen. Fra det organiske nivået, tar de så mer sammensatte former av animalske og kommunitative nivå i naturen.

Vi må forstå den grunnleggende konstruksjonen, systemets innerste natur: Partiklene forblir de samme ønskene som skaptes som eksistens fra fravær – og forbindelsen mellom dem er eksistens fra eksistens.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 26/7/12, “Introduction to the Book of Zohar”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →