For å bringe en person til forståelse av den sanne virkeligheten som ligger utenfor grensene for hans oppfatning, forståelse og vanlige følelser lar skaperen oss gjennomgå en gradvis prosess av utvikling. Så vi har muligheten mens vi lever i denne verden for å forberede oss til forståelsen av den sanne virkeligheten. Hvis vi forbereder oss selv vil det i henhold til planen til skaperverket som driver oss, som bringer oss nærmere og nærmere den sanne virkeligheten, vil vi etter hvert oppdage dette, noe som betyr at vi oppnår åpenbaringen av skaperen overfor skapningene.

Men hvis vi ikke forbereder oss på en riktig måte, eller bruker våre liv til å korrigere vår oppfatning, men heller prøver å nyte den direkte i vårt ego, føler vi smerte når skaperen kommer nærmere oss. Uansett hvordan vi handler utfra vårt ego, vil vi føle den globale krisen og de forskjellige problemene på alle livets områder.

Uansett hvor vi bruker vårt ego, som ikke er klar for korrigering og endring, føler vi en krise: i utdannelse, kultur, økonomi, finanslivet, økologi, familier som går i oppløsning, terror og rusmisbruk. Hvis vi undersøker de vonde punktene i det imaginære bildet av vår verden og prøver å finne ut hvor følelsen av krise og smerte stammer fra, den bitre smaken av forfriskninger på Kongens bord, ser vi at all bitterhet stammer fra vårt voksende ego.

Overalt hvor vårt ego (som skulle bli korrigert, men ikke var forberedt på dette) er involvert, møter vi en krise og alle problemene som blir avdekket i verden nå. Så konklusjonen er at vi må forberede oss med hjelp av alle de muligheten vi har.

Hvis vi jobber i en gruppe, med studier og med formidling på alvor og bruker alle de midler som ble gitt oss av skaperen, vil vi føle en god og søt smak ved å nærme oss åpenbaringen av skaperen, og ingen bitterhet. Alt avhenger utelukkende av vår forberedelse, av det arbeidet som tilsynelatende er vår frie vilje.

Du ble brakt til studiene, til gruppen og fikk alle forklaringene på hva du skal gjøre; nå må du ta et valg! Du er fri til å gjøre hva du ser passende i Kongens gård, men hvis du glemmer at du kom dit for å forberede deg til et festmåltid, vil du føle en forferdelig smak når den kommer, da du ikke er forberedt på dette. Så ALT ligger i dine hender, og alt avhenger av forberedelse.

Fra første delen av Daily Kabbalah Leksjon 7/13/12, Writings of Baal HaSulam

Arkivert under: Daily Kabbala Lesson, Egoisme, Free Will, gruppearbeid, indre arbeid, Kabbalah Formidling | Legg til kommentar →

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Fri vilje, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “Introduction to The Book of Zohar”, Artikkel 33: Og dere skal vite at all tilfredsstillelse vår opphavsmann har fra å påvirke sine skapninger avhenger av i hvor stor grad skapningene fornemmer ham – at han er giveren og at det er han som gleder dem. For da har han stor glede av dem, som en far som leker med sin kjære sønn, i den grad sønnen føler og erkjenner farens størrelse og sjenerøsitet og faren viser ham alle skattene han har tilberedt for ham.

Spørsmål: Hvorfor er det så viktig for skapningene å føle at det er skaperen som tilfredsstiller dem?

Svar: Skapningene kan kun fornemme det de har likhet i form med. Ønsker de å fornemme skaperen som den som påvirker, må de forstå hva det innebærer, de må inkluderes i giveregenskapen og heve seg til det nivået. Da vil de få del i den nytelsen, i samme eksistensnivå og livskraft som skaperen er i besittelse av.

Spørsmål: Vi har her et eksempel på en far som leker med sin sønn og ønsker at han må betrakte faren som opphavet til all glede. Det synes å være en veldig egoistisk handling.

Svar: Men vi kan ta et annet eksempel med samme holdning: En far fikk sønnen, ikke for å gledes av ham – men for å la ham oppleve godhet. Faren gjør alt i sin makt for å gi og påvirke sønnen til han vokser opp. Når sønnen modnes og tar imot alle farens verdier, i å forstå og oppfatte en helt uendelig eksistens, gleder det faren. Det betyr at om skaperen gleder seg, er det tegn på at jeg har oppnådd fullkommenhet. Slik må du anse det; det stammer fra hans kjærlighet.

For vår del må vi forsøke å tilfredsstille ham og gi vår tildeling  fullstendig og uendelig til den øvre kraften. Vi opptar en mangel fra det, tomme ønsker – og vi mottar lysene som korrigerer mangelen ved å forandre dem fra å motta til å gi. Slik avanserer vi mot å ligne skaperen. Det er den eneste riktige og ønskelige måten for oss å avansere. Følgelig føler vi at energien av spirituelt liv fyller oss. Dette kalles lys.

Denne prosessen beskrives i våre ord, våre legemlige ord, og derfor synes det som om skaperen gråter og sørger når vi ikke oppfører oss slik vi burde, eller når vi ikke klarer å overholde  ønsket tempo. Slik formidler kabbalistene reaksjonene vi fremkaller i ham ved våre uønskede handlinger. Når vi lykkes, sier de at han er lykkelig.

På den ene eller andre måten “talte Torah menneskenes språk”. Herfra kommer eksempelet om faren som med overlegg forandrer måten han uttrykker seg overfor sønnen. Han uttrykker utilfredshet, lengsel, eller glede, for at sønnen skal kunne opprette kontakt med ham. Men det er kun et uttrykk, siden faren selv fremkaller ulike tilstander og sinnstemninger hos sønnen og det er han som danner omstendighetene som ledsager sønnens oppvekst. Sønnen adlyder helt og fullt sin far internt og eksternt. Derfor viser ulike bilder seg for ham: enten ser han at faren er alvorlig, han ler, han er utilfreds, eller tilfreds.

Hele min indre virkelighet og min omgivelse, alt sammen er generelt sett skaperen. På innsiden er det fullstendig skjult for meg og på utsiden kan jeg tilskrive det meste til skjebnen – og til og med den øvre kraften, selv om jeg ennå ikke kan se den. Målet er å kunne forstå hvor forskjellen ligger, hvor selvet er her.

Det sies: “Det finnes ingen annen enn ham”. Skaperen overfører meg alt jeg fornemmer internt; han kontrollerer tankene og ønskene mine og alt som skjer med meg, hvordan jeg tar det og hvordan jeg reagerer på det som skjer. På en røntgenskjerm ville jeg ha sett at jeg ikke har kontroll over noen ting, at det er han som styrer alt.

Så hvem er jeg? “Jeg” er det punktet som ønsker å avdekke skaperen. Det er det hele. Det er et punkt som befinner seg utenfor skaperen, splittelsens punkt, fra knusingen, punktet tilhørende mitt “selv”, det grunnlaget jeg har for å oppdage skaperen og hans eiendommelighet.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 11/7/12, “Introduction to The Book of Zohar”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: På alle kongresser sier du at vårt problem ligger i at vi ikke kan knytte sammen alle våre intensjoner enda: Jeg, som må korrigeres, vennene, skaperen og verden. Hva er hindringene på veien til en samlet intensjon som kombinerer alle elementene?

Svar: Vi må konstant avklare internt hva vi må tenke på og dermed tikalle lyset som endrer. Det står skrevet «det er bedre å sitte å gjøre ingenting,» for om du ikke vet hva du må gjøre, kan du forårsake mer skade. Det er som om å gi makt til et lite barn, eller til en som ikke forstår hva det er han gjør; han kan bare forårsake skade.

Så på den ene siden er det skjult fra oss slik at vi ikke skader oss selv, men hvordan kan vi på den andre siden nærme oss en riktig handling?  Det viser seg at vi må konstant ha den riktige intensjonen i tankene  og kun i en slik utstrekning vil vi være i stand til å komme nærmere lyset. Der er Masaschim (skjermer) som skjuler lyset for oss bare fordi våre ønsker er feil. I det øyeblikket våre ønsker kommer i nærheten av det riktige nivået, vil disse Masachim forsvinne.

Så hver og en må konstant sjekke seg selv og bestemme seg for hvordan han egentelig skulle sette kreftene inn. Livet hjelper oss, den generelle fortvilelsen, målløsheten, forvirringen og den tilstanden verden er i nå, hjelper oss alle. Det er ikke det at vi ikke blir latterliggjort lengre, som de pleide å gjøre for et tiår eller to siden. I hver generasjon i de siste tider har vi nådd et punkt der det ikke finnes noe valg. Så vi må vise alle, ikke bare oss selv, men hele verden hva vi burde lengte etter, hva vi burde oppnå, hvilken intensjon vi må ha når vi leser Zohar.

Fra den andre delen av den daglige Kabbalah Leksjonen, 8/7/12, The  Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Intensjon, Kongresser - Inga kommentarer →

Jeg kan ikke justere meg etter skaperen, uten at jeg først innstiller meg selv nøyaktig med hjelp av vennene.Jeg har ikke noe annet verktøy til å kontrollere meg selv med: ikke grunnlaget, ingen grenser, egenskaper eller referanser.

Først må jeg finne de riktige kulissene, som den hvite utjevningen i fotoapparatet eller den grunnleggende innstillingen til ethvert instrument. Jeg må sammenkoble meg med en viss systemrapport.

I forhold til skaperen gjelder det samme, for jeg har ingen referansepunkter i forhold til ham. Hver religion og trosretning har sin egen definisjon av ham. Meningene er mange, alle forestiller seg det de vil.

Knusingen av ønskene gir oss derfor en mulighet til å få en bekreftelse, for å unngå forvirring. Jeg er istand til å stemme meg selv feilfritt med en stemmegaffel i forhold til en vennegruppe. Jeg trenger minst èn person utenom meg selv (to er minstekravet), som jeg kan bruke for å bestemme riktig  retning og startpunktet for framgangen, ved å kombinere “Israel, Torah og skaperen”.

Men jeg må begynne arbeidet ved å bli til et nøyaktig innstillt instrument, så presist som mulig. Hele stigen av spirituelle grader, der jeg konstant arbeider for større hengivenhet, alle sjelers samhold, alle menneskene, representerer en bedre egenskap og en mer kultivert innstilling til noe som kalles skaperen, til jeg fokuserer på ett eneste punkt som peker i den definitivt nøyaktige retningen.

Alle mine egenskaper, alle mine ønsker sammenføyes i dette punktet og gir en ren tone – som Davids harpe. Det betyr at jeg tilegner meg virkelig hengivenhet og avdekker dette fenomenet som kalles skaperen i alle mine egenskaper.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/7/12, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Mottakerønsket kan ikke stimuleres uten rytterens “hodelag og remmer”. Noen må kontrollere det, som et esel som har dekke over øynene og får en sekk korn – og må ledes i riktig retning. Bare da kan mottakerønsket arbeide.

Vår framgamg og vår korrigering skjer bare med lyset. Lyset dirigerer oss, noen ganger ved å øke presset og andre ganger ved å la oss føle litt frihet. Men vi må kunne føle og forstå nøyaktig hvor vi blir gitt denne friheten. Det er mulig at der vi tror vi er frie har vi ingen frihet i det hele tatt. Hvis vi forstår hvor vi kan respondere og på hvilken måte nøyaktig, oppfyller vi vår deltagelse i vår uavhengige utvikling.

Men innen vi kan det, må vi finne ut hvordan lyset konstant skaper og gjenoppliver vårt mottakerønske ved direkte ledelse og ved å holde det i stram line. Alle dens handlinger er ment for at ønsket skal påvirkes av lysets handlinger på det – og istedet for bare å føle seg bra eller dårlig, vil ønske å finne ut: “Hvorfor føler jeg meg bra og hvorfor føler jeg meg dårlig, hvorfor endrer en følelse seg og blir til en annen følelse? Hva kreves av meg og hvordan kan jeg unngå den dårlige følelsen og heller tiltrekke meg den gode følelsen?”

Dette betyr at jeg må vite hva som er bra og dårlig for meg og hvilken plan den ène, som endrer følelsene mine fra den ene ytterligheten til den andre, har. Hvordan kan jeg finne ham og oppfatte ham? Hvordan kan jeg oppdage hans plan og forstå hans intensjon? Alt i alt stammer alle disse egoistiske spørsmålene fra det fakta at jeg har en dårlig følelse i dette livet, ellers ville ikke mottakerønsket ha dukket opp. Den dårlige følelsen er en følelse av mangel som krever å tilfredstilles.

I førstningen føler jeg meg bare ikke like bra som jeg gjorde tidligere. Deretter blir det mer og mer ubehagelig. Og til sist kommer ubehaget ned på et null-nivå. Det blir værre og værre, til det ikke lengre blir til å holde ut. Det betyr at tilstandene jeg befinner meg i kan være veldig forskjellige, rangert fra veldig dårlig til veldig bra.

Lyset spiller på mottakerønsket mitt og sørger for endringer hele tiden, slik at det kan lære om seg selv og om de ulike følelsene. Og etter å ha tilegnet seg nok intern innsikt, kan man stabilisere sin holdning overfor den ène som kaller på dem og ønsker å oppdage ham. Dette fordi han er kilden til alt godt og ondt i mottakerønskets liv. Slik avanserer vi.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 18/6/12, Shamati #8

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal Ha Sulam, Shamati, Artikkel 208, “Labor” (arbeid): “Anstrengelsene en gjør er ikke annet enn forberedelse på å oppnå hengivenhet. Derfor bør en gjøre seg fortrolig med hengivelse, siden ingen grad oppnås uten hengivelse og dette er det eneste verktøyet som kvalifiserer en til å belønnes med alle gradene.”

For å kunne avansere et trinn videre på stigen, må man gjøre en innsats. En tilegner seg kun et nytt nivå etter å ha gjort en innsats, men hvordan foregår det?

En har på det nåværende trinnet en rekke egenskaper, men neste trinn krever egenskaper på et høyere nivå. Hvordan kan vi tilegne oss dem? Vi må appellere til lyset som endrer, slik at det påvirker oss, korrigerer oss og hjelper oss å vokse.

Alle våre anstrengelser gjøres for å vekke lyset. Hvordan gjør vi det? Vi lokker frem lyset bare ved å imitere det høyere trinnet, selv om vi absolutt ikke er istand til å gjøre det, siden det er skjult for oss. Hvordan kan vi ligne det litt? For å gjøre det må vi følge forskjellige instruksjoner definert av kabbalister.

Vårt neste trinn er faktisk en større anstrengelse for å påvirke enn hva tilfellet er i nåværende fase. Det betyr at vi må legge stor besluttsomhet i samhold med vennene, annullere oss i forhold til gruppen og prøve å fornemme – så mye våre evner lar oss gjøre det – at i alle våre spørsmål, vanskeligheter og hindringer finnes det ingen annen enn ham. Alt er sendt meg av skaperen, inkludert forstyrrelsene som skjuler hans helhet og makt over hele universet. Alt som skjer må vi relatere til ham; vår innsats må rettes mot å betrakte gruppen som en mekanisme – via den viser han seg for oss.

Vår besluttsomhet må nå et punkt der vi føler at vi ikke kan anstrenge oss mer; det er her vi overgir oss til en høyere tilstand så den kan styre oss. Ennå har vi ikke den rette sinnsbevegelsen, ei heller skjønner vi vårt neste spirituelle trinn; alt vi gjør er ganske enkelt å hengi oss til det neste trinnet, utelukkende ved å rette all vår anstrengelse mot å tilegne oss det.

Grunnet et slikt nivå av selv-oppofrelse og hengivenhet mottar mennesket en sjel fra det høyere nivået. Vår innsats må rettes mot å innse at det finnes ingen annen enn ham; vi må kjempe for å avdekke ham i sin helhet gjennom påvirkning og samhold i gruppen. La den øverste styre våre følelser og vårt intellekt, uten noen undervurdering fra vår side.

Denne tilstanden kommer gradvis over oss, skritt for skritt, til vi lokker frem lyset som endrer ved å oppnå mer likhet med det høyere nivået. Det kan sammenlignes med hvordan fosteret vender seg mot moren for å la henne nære seg. Skritt for skritt forsterker hun dets ønsker (i vår virkelighet tar det form av at det legger på seg – og får mer kjøtt på kroppen), men fosterets “jobb” er å å avvise de nye ønskene ved fullstendig å hengi seg henne.

Om og omigjen forèner en seg med den øverste og medgir at det finnes ingen annen enn ham, den ene som er god og utøver godhet, på tross av alle spørsmål, vanskeligheter og hindringer det nye “kjøttet” (ønskene) vekker i en.

Fosteret “tilknytter” alle sine deler, samt hele virkeligheten som omgir det i livmoren, til den øvre kraften og når omsider et nivå av hengivenhet og selvutslettelse som kalles “ni måneder med unnfangelse”, for deretter å fødes inn i denne verden. Fødselsprosessen er uutholdelig. Den ledsages av store fødselsmerter (“fødselveer” –  tzirim) i veldig trange (tzar) omgivelser som forårsaker utrolig lidelse (tzarot). Gjennom enormt press både fra den øvre kraften og fosteret selv, passerer fosteret den trange kanalen og fødes inn i en verden full av lys. Under fødselen må barnet fullstendig “bøye hodet”, snudd opp-ned. Og etter fødselen løfter det hodet opp igjen.

Alt dette er et resultat av vår anstrengelse. Vi må innse at vi aldri kommer til å tilegne oss neste trinn alene. Vår oppgave er derfor å lokke frem lyset som endrer, så det kan forårsake vesentlig endring hos oss og slik forberede oss for neste trinn.

Vårt arbeid er derfor å utføre handlinger som effektivt lokker frem lyset som endrer. Nå snakker vi om samholdet mellom oss. Ved å gjøre en innsats for forbindelsen mellom oss, gjør vi den betydelig med lysets hjelp. Samtidig viser lyset oss at vi ennå ikke er rede til å forène oss. Energien som inspirerer oss til å knytte oss sammen strider mot ulike dilemma som forhindrer oss i å oppnå samhold og å vedgå at det finnes ingen annen enn ham. Vi fortsetter å tenke: “hvem, om ikke meg?”

Slik tilnærmer vi oss det kritiske punktet som lar oss “fødes påny” på hvert nivå.

Fra den daglige kabbalaleksjonen i Amerika, 10/5/12, Shamati #208

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva mer kan gjøres, siden jeg utfører alle mulige handlinger som å studere, integrere meg i gruppen, delta i formidling osv… Men allikevel ser jeg at jeg er fortsatt fanget av min stolthet og har ikke tatt noen andre hensyn, jeg har rett og slett blokkert meg selv.

Svar: Du må be dine venner om hjelp til å støtte deg, be for deg. «Bønn for flere» er en bønn for andre.

En person kan ikke be for seg selv da det vil bli en egoistisk forespørsel. Selv om du overbeviser deg selv om at du ønsker giverglede- egenskapen, vil det uansett bli egoistisk fordi du ønsker den for deg selv.

Når jeg er i gruppen ønsker jeg kun èn ting: å garantere for alle. Jeg er deres garantist så de vil oppnå alle sine ønsker! På denne måten er vi alle gjensidige garantister for hverandre.

Hvis ikke vil vi ikke matche egenskapen til det øvre feltet. Vi befinner oss der som ladde partikler i et magnetisk felt som separerer oss istedenfor å trekke oss nærmere hverandre. Fordi vi ønsker å dra nytte av dette for oss selv, blir vi frastøtt.

Hvordan kan vi oppnå likhet med det? For dette trenger vi en forbindelse med venner, først da vil jeg ha likheter med dette feltet. Det er her de eksakte fysiske lover fungerer, som beskrevet i studiet av de ti Sefirot, det finnes ikke noe mystikk her.

Fra den første delen av Den Daglige Kabbalah Leksjonen 6/21/12, Shamati #30

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg er faktisk bare en animalsk kropp som ennå ikke har noen “sjel”. Hvordan oppnår jeg den?

Svar: Sjelen er en del av skaperen ovenfra. Den er påvirkning, den er Binas nivå, nivået av allmenn kjærlighet.

Oppnår du denne egenskapen, betyr det at du har mottatt en del av guddommeligheten ovenfra. “Ovenfra” betyr at du verdsetter giveregenskap og kjærlighet høyere enn alle dine øvrige dyriske ønsker.

Oppnår du denne delen av egenskapen, betyr det at du har mottatt en sjel. Hvorfor? Fordi du med denne delen blir istand til å elske andre og påvirke dem. Du vil fornemme en annerledes virkelighet, den neste virkeligheten, noe som er utenfor det du nå fornemmer. Hver sfære du nå fornemmer, som om du var inni den og den omringer deg, er en sfære du fornemmer innenfor ditt ego.

Oppnår du giveregenskapen, er det som om du trèr utfra denne sfæren og entrer en øvre sfære som er utenfor deg. Du får en ekstra fysisk følelse, en spesiell følelsestilstand (ekstra sensorisk) – og da begynner du å legge merke til den øvre virkeligheten, tanker og ønsker som er fullt ut rettet mot påvirkning og kjærlighet. Dette kalles et “tillegg” til de fem sansene du nå skildrer denne virkeligheten med: syn, hørsel, lukt, smak og følelse.

Du får tilleggsanser til disse fem sansene, som arbeider i påvirkning (giveregenskap). De kalles Keter, Hochma, Bina, Zeir Anpin og Malchut. Og i dem fornemmer du noe annet, som er fullstendig i giveregenskap. Den nye konstruksjonen du har oppnådd begynner å ta formen av Adam, som ligner skaperen.

Nå eksisterer du innenfor en egoistisk sfære kallt “denne virkeligheten”. Du fornemmer alt kun innenfor ditt ego og dette er ditt liv. Si at du utbrer deg selv til en mulig ekstern sfære. Det du vil føle innenfor den kalles den øvre virkeligheten.

Så beholderne du oppnår sammen med den, ønskene og tankene, kalles Adam, den som ligner skaperen. Lyset du oppnår i beholderne, oppfyllelsen, er skaperen, giveregenskap og kjærlighet.

Da oppnår du en enda mer fantastisk virkelighet, det neste nivået – og slik avanserer du oppover 125 grader. Men der har du allerede et øvre intellekt og følelser som bistår deg i å skjønne hva det er som skjer. Hovedsaken er å trè utfra den første sfæren, for dens vesen er rettet fullt ut innover – og er motsatt alle de andre sfærene, hvis vesen er fullt ut rettet utover.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/6/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Zohar er lyset som endrer og boken Zohar kalles også “det øvre lyset”. Vi kan nyte godt av dette lyset kun om vi vet hvordan vi kan tiltrekke oss det, når vi har oppnådd likhet i form med det.

Hva må vi gjøre for å oppnå likhet i form med lyset? Lyset påvirker og gir. Hvordan kan jeg gjøre det? Hvis jeg forsterker forbindelsen med vennene, annullerer egoet mitt litt for å forbinde meg med dem, forsøker å komme litt nærmere dem gjennom ulike handlinger, arrangementer og ved disseminering, blir jeg litt mer lik lyset. I den grad jeg kommer nærmere det, belønner det meg med å påvirke meg mer.

Lyset er fastsatt i sin påvirkning, men med mine handlinger trekker jeg meg nærmere det og blir mer lik det. Da belønnes jeg med lysets påvirkning og som resultat blir min beholder den som påvirker.

I overensstemmelse med min interne endring, når jeg blir den som påvirker i mine ønsker og egenskaper, begynner jeg å legge merke til endringene som skjer i meg. Plutselig oppdager jeg ønsker og tanker (i hjerte og sinn) som er totalt forskjellige fra de jeg før hadde. Slik fornemmer jeg flere og flere endringer inni meg, til jeg oppnår en ny tilstand der jeg føler: “Wow! Jeg har forandret meg!” Denne forandringen avdekker en ny samling egenskaper, ønsker og tanker i meg som kalles et Partzuf, menneske (Adam), eller skaperen – som alle er samme ting.

I henhold til denne nye konstruksjonen, summen av egenskapene, ønskene og tankene i meg, oppdager jeg en ny, indre framstilling som er “et menneske” – og i det oppdager jeg dets rot, årsaken som fødte det – som er skaperen. Slik legger vi merke til vår spirituelle utvikling.

La oss håpe at vi ved vår lengsel etter Adams nivå, som betyr at i gjengjeld for annulleringen av vårt ego og gjennom forbindelsen med andre og med hele verden – og å studere Zohar,  får nyte godt av lyset som endrer og motta “menneskets” form.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/6/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Zohar - Inga kommentarer →

Du kan finne mange symbolske eksempler som illustrerer prosessen av spirituell nærhet.En klokke, for eksempel, med en pendel som beveger seg fra den ène til den andre siden, reflekterer at mennesket utfører halve jobben og skaperen den andre halve.

Det forventes kun av mennesket å forberede en mangel – dette er vår frie vilje – å forberede en mangel ved hjelp av omgivelsen. Skaperen avdekkes i overensstemmelse med omgivelsen, siden lyset er vedvarende og uforanderlig. Når et menneske forbereder en mangel på størrelse av de første ti Sefirot han kan avdekke lyset på det nye nivået, da avdekkes lyset.

Så vi forbereder alltid en ny mangel – og så avdekkes lyset på det nye nivået.

Vi må huske at lyset befinner seg i en tilstand av fullstendig hvile. Det er evig og uforanderlig. Skaperen, for sin del, overholder alltid pakten med mennesket og endrer ikke betingelsene. Mennesket må kontinuerlig fornye pakten.

Hver gang beveger man pendelen og tar et skritt videre – og ved det belønnes man med skaperens avdekkelse og mer nærhet til ham. Hvert slikt forsøk bør resultere i det riktige inntrykket, slik at alt arbeid på det nivå en nå befinner seg, mellom to oppturer eller to nedturer, vil være til kongens gagn. Det vil si at ens arbeid bør være i èn retning “over fornuft” med èn intensjon av å sette giveregenskapen høyere enn mottakeregenskapen. Slik kommer en nærmere skaperen.

Om dette sies det: “på alle dine offer skal du ofre salt”. Et offer symboliserer nærhet til kongen. Og ved å kontinuerlig overholde pakten mellom dere og fornye den, belønnes du med en avdekkelse.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/6/12, Shamati 76

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →