Spørsmål: Kallet, eller som du sier, budet om å “elske din neste som deg selv”, er blitt diskutert mange ganger – og mange har ønsket å realisere det – til det ble til en anmodning for barn om å holde fred, istedet for det riktige oppropet for voksne til å endre sine forhold. Hva er forskjellen på din anmodning i forhold til andre – og hvorfor er du sikker på at du vil kunne realisere fantasien din?

Svar: Når ordinære mennesker, de 99%, snakker om kontakt, refererer de til korrigering av menneskelige samfunn på lik linje som når vi sier til barn at de må være venner og ikke krangle. Når kabbalister, den 1%, snakker om kontakt, er denne kontakten hjelpemiddelet for å nå et høyere mål: avdekkelse og oppnåelse av skaperen, naturens øvre kraft – og å nå utviklingens neste trinn, fornemmelsen av den øvre virkeligheten.

Kategori: Indre arbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Læren om kabbala anvender kun uttrykk og navn som er virkelige og reflekterer realiteten. Dette er alle kabbalisters uforanderlige lov: “Det er umulig å navngi og beskrive noe som ikke er oppnådd”. Til et formål er fullstendig avdekket, som om du holder det i hendene, kaller ikke kabbalistene det oppnåelse, men heller forståelse, eller kunnskap osv.

Slik oppnår vi fenomener helt fra grunnlaget av, fra skapelsens begynnelse til slutten, i alle detaljer. Og like mye som vi oppnår det inni våre mottakerbeholdere, blir vi i samme grad beriket og sammensatt. Alle virkelighetene befinner seg jo inni oss og hele bildet viser seg innenfor. Jeg studerer ikke eksterne fenomen, men alt som skjer inni meg og i den prosessen forstår jeg meg selv bedre og bedre og innser i større grad at det ikke finnes noe utenfor meg. Om jeg tidligere så på virkeligheten som noe utenfor meg selv, var det på grunn av min forvrengte oppfattelse. I virkeligheten var det en projisering reflektert av hjernen min.

De endelige spirituelle oppnåelsene gir ingen grobunn for tvil, på samme måte jeg ikke betviler grunnleggende elementære fakta, som hvor mange fingre jeg har. Derfor står det skrevet flere ulike steder at kabbala ikke behøver bevis, siden den ikke kan tilby bevis til noen som ikke har nådd oppnåelse. Ord som anvendes i god tro hjelper ikke her; en blir nødt til å stige til et nivå av oppnåelse, der en fornemmer skjermene inni seg, lysene og beholderne. Da vil man se virkeligheten – oppleve førstehåndsvisningen med ens indre blikk.

Da vil plutselig vår virkelighet også opptre innenfor. Etter hvert som ønskene korrigeres, vil en fornemme virkelighetens aspekter og manifestasjoner inni seg. Når vi arbeider i en gruppe og forsøker å føre vennene nærmere i samhørighet, forbindelse og Arvut (gjensidig garanti) for å bli som ett menneske med ett hjerte, forbereder vi oss selv gjennom dette for den samme oppfattelsen, som fullstendig avhenger av personen i seg selv. Og derfor har spirituell oppnåelse ingen grenser. Alt det vi ser utenfor gjør en overgang innover og blir til en del av oss.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/6/12, “The Essence of the Wisdom of Kabbalah”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan arbeider jeg med gruppen for å klarlegge riktig alt som skjer med meg?

Svar: Først må du prøve å forbinde deg med vennene. Glem klarleggingen for nå. Du har ikke riktige redskaper til å klarlegge ting med. Først må du tilegne deg muligheten, en spirituell beholder der du kan klarlegge hva som skjer. Foreløpig har du en forvrengt holdning til livet.

Nå for tiden må vi konstruere en ny beholder i gruppen, siden klarleggingen – og praktisk talt alt – avhenger av den gjensidige forbindelsen et menneske har med omgivelsen.

Spørsmål: Vi forsøker å gjøre dette på seminarene. Hvordan kan vi klarlegge riktig spørsmålene du presenterer?

Svar: Dere må ønske å forbinde dere på grunnlag av spørsmålene mine. Selve spørsmålet er mindre viktig enn hva dere sier under diskusjonene. Ordene er nødvendige for at vi skal kunne heve oss over dem og konstant tenke over hvordan vi kan forbinde oss med vennene. Uansett hvor mye tøys vennen kan finne på å si, hever jeg meg over det med ønske om å forbinde meg med ham. Jeg må se for meg vennene som generasjonens mest fantastiske – og på den andre siden påvirke dem med min andel av den generelle giveregenskapen.

Arbeidet foregår på to nivåer: under – hat og mangel på finesse og over – kjærlighet og renhet. Oppnår du en slik enorm kløft mellom grovheten og renheten, avdekkes lyset; skaperen.

Til det skjer, arbeider du stadig med seminarer, med forbindelser og med å studere for å tilegne deg denne kløften, som for oss er målet som vi kaller “Sinaifjellet”.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/6/12, “The Essence of the Wisdom of Kabbalah”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Samhold, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

For at vi skal forstå hva bønn er, må vi stole på våre tidligere erfaringer og forestille oss en tilstand motsatt hellighet, der vi føler det som om vi er døde. Det vil si at vi føler misunnelse, ambisjoner, ønske om å ha kontroll og egoets vanlige begjær for mat, sex og familie. Vi føler at dette begjæret har gjort oss til slaver og gjennom det viser det øvre forsynet seg.

Samtidig er vi klar over at denne tilstanden er motsatt giveregenskap, der omsorg for andre og skaperen kommer før bekymringer og kalkulasjoner vi har for oss selv, vår familie og alt som ikke har noe med det spirituelle å gjøre.

Skapelsens mål er avdekkelse av skaperen overfor skapningen. En som velger å arbeide for dette målet, som skrevet står: “som en okse til byrden og som et esel til lasten”, for å kunne bli et ledd som formidler og forbinder, for å bli det minste mellomleddet som ikke får noe til gjengjeld – i det tilfellet vil det si at en vender seg til skaperen med den rette bønnen. Han vet ikke en gang at det er han som står bak avdekkelsen. Han ønsker ingen belønning og er tilfreds med å ha fått muligheten til å arbeide uten belønning.

Denne holdningen avdekkes hos oss takket være lysets påvirkning i ulike tilstander og gjennom det begynner vi å respektere og å sette større pris på mørket. Jo mer kontroversielle tilstander som avdekkes hos oss, jo skarpere blir klargjøringene, tankene og følelsene. Og fra dem kan vi forme vår bønn til skaperen om redning.

Hver bønn stammer fra fortvilelse, fra å ha fallt under kontroll av egoistiske tanker om oss selv, istedet for tanker om avdekkelse av skaperen overfor skapningen, om “den gode og velgjørende”. Sikter vi oss riktig inn, oppnår vi en tilstand der alle våre ønsker kun arbeider for avdekkelse av skaperen i skapningens beholdere, av Malchut, Shechina (guddommelighet).

Dette kalles bønnen med atten velsignelser: ni nivåer av direkte lys og ni nivåer av tilbakevendende lys. Slik når man en ekte bønn.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 10/6/12, Shamati #113

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Intensjon - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi kjempe mot følelsen av tungsinn og nedtrykthet?

Svar: Når vi føler tungsinn fra fornemmelsen av mørke, hindringer, forstyrrelser på veien og kvaler, avhenger alt av hvor mye vi kan bevisstgjøre oss selv og se den spirituelle meningen bak alle hindringene som kommer, spirituelle detaljer – for å be uutrykkelig utifra dem.

Vi må forestille oss feilfrie spirituelle egenskaper motsatt de fysiske egenskapene som viser seg nå. Alt det som for meg synes som ondskap, er tross alt ulike manifestasjoner av ondskap som avdekkes inni meg, mitt ego, mine ønsker. Jeg avskyr et menneske, jeg er misunnelig på et annet og det tredje irriterer meg. Jeg foretar disse evalueringene, både positive og negative, kun i forhold til meg selv.

Men er jeg nå istand til å snu disse detaljene opp-ned og begynne å sanke dem alle inn til ett eneste felt av forhold, ønsker og tanker? Fra konflikten mellom dem vil jeg forstå hvordan jeg kan vende meg mot skaperen , mot lyset, for der å motta tro – giveregenskapen.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 10/6/12, Shamati #113

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Fra Rabashs leksjon: En naken person føler mangel. For ham er klær en tilfredsstillelse som oppfyller mangelen hans. Også i det spirituelle, føler et tomt ønske at det er mangelfullt. Når lyset kommer og fyller det, er det som en kledning.

Kledning er samsvarsnivået overfor lysets ønske. Kledningen kan være uorganisk, organisk, animalsk, eller av ulik menneskelig karakter – alt dette består pesonens kledning av og er det som avgjør hvilke av lysets egenskaper ønsket kan gjøre til sine egne ved å iklè seg dem for å ligne lyset.

Vårt viktigste arbeid er å ønske å bli en kledning for den øverste og ta en form som er mest mulig i samsvar med skaperen. Vi må konstant forberede oss på å ta ny form. Alt avgjøres av kledningen, siden ønsket i seg selv ikke har noen form. Om vi er dyr – eller mennesker som ligner skaperen; det kommer an på kledningen. Det er ett av to.

På veien må vi konstant se oss selv i en tilstand av fri vilje, halvveis skyldige og halvveis uskyldige, i henhold til kledningen, i henhold til formen vi heller mot. For å klare det har jeg gruppen, læreren og bøkene, som kan tilpasse meg en kledning. En form som er mest mulig lik skaperen.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 4/6/12

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan forestiller du deg gruppenes ideelle tilstand? Hva er det vi må oppnå?

Svar: Voksesmertene kommer til å fortsette. Det er umulig å unngå dette, til gruppene oppnår sitt spirituelle grunnlag.

Når hver gruppe får et grunnlag under seg, en “spirituell pute” som de oppfatter i sin vedvarende form, forståelse og fornemmelse av sitt spirituelle skjelett, sine ti Sefirot, som er grunnlaget deres – og innenfor dem oppfattere den høyere tilstanden, den øvre virkeligheten, forsynet og tilpasningen – vil det være mulig å si at de eksisterer uavhengig. De forstår at det ikke finnes ubalanse. Sammen tar de del i èn felles forbindelse og i ett felles system.

Hva slags felles system ville det ellers være? Alle forstår seg selv bare i overensstemmelse med sin egen egoisme. Derfor vil disse voksesmertene bare forsvinne når vi når det spirituelle nivået. Jeg håper det vil skje snart.

Fra “Spørsmål angående seminarene”, 25/5/12

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva skal jeg gjøre dersom jeg under seminaret tenker mye på samhold, men ikke er istand til å føle det?

Svar: Arbeidet vårt foregår mellom følelsene og intellektet, i midtlinjen. Vi må holde fast ved midtlinjen i våre tanker, ønsker, intensjoner og forbindelser – i alt. En ensrettet favorisering i noen retning er uakseptabelt. Siden alt dette avdekkes i skapning motsatt sakaperen, må det avdekkes i midtlinjen.

Hele naturen eksisterer kun takket være det fakta at den befinner seg i et slags medium, de mellomliggende tilstandene mellom det absolutte pluss og minus, i en balanse mellom ytterliggående tilstander.

På det menneskelige nivået oppnås derimot ikke balanse ved beregning av middelverdi, slik man gjør på det uorganiske, det organiske og det dyriske nivået, men ved hjelp av at minus og pluss kobler seg sammen! Venstre og høyrelinjen jevner seg ikke ut i midten, men kobles sammen i sentrum og derfor viser det seg at midtlinjen befinner seg på et høyere nivå enn summen av dem. Det er forskjellen på midtlinjen i vår virkelighet og i den spirituelle virkeligheten.

Det er viktig å forstå at alle disse konseptene som vi utforsker på oss selv, vil oppnå balanse og sørge for riktig tilnærmingsmåte når vi søker etter løsningen på ulike problemstillinger.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 20/5/12, “Talk about past Conventions”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “Introduction to the Study of the Ten Sefirot”, artikkel 141: “Nå forstår dere betydningen av ordene, “Oppgi meg og hold min lov”. De tolket det som; “Jeg skulle ønske de hadde forlatt meg og beholdt min Torah – for lyset i den korrigerer dem.”

Det finnes en forbindelse mellom deg og skaperen, lyset, som er ditt korrupte mottakerønske. Dersom du korrigerer det, vil du fornemme det samme resultatet som kalles lys, eller skaper – som betyr “kom og se” (Boreh på hebraisk) i det samme materiet. Skaperen avdekker seg i det korrigerte ønsket ditt i henhold til korrigeringsgraden.

I sin helhet kalles metoden der du gradvis korrigerer ønsket ditt for å kunne fornemme, forstå og avdekke skaperen, for “Torah”. Ved hjelp av den påkaller du en spesiell kraft, giverkraften, som er utenfor deg og som korrigerer ønsket ditt. I den grad du ber om det, endrer denne kraften ønsket det er iført og du fornemmer lyset, skaperen, den opphøyde tilstanden din.

Dette er den eneste måten du kan avansere. Om du ikke ber om korrigering og vender deg til “skaperen” som du har formgitt, er arbeidet ditt forgjeves – for det er ikke tilpasset virkeligheten.

Spørsmål: Hva menes med “hold min lov“?

Svar: Det vil si at alle dine handlinger må kun være rettet mot korrigeringen av den fordervede beholderen ifølge prinsippet; “Jeg skapte den onde tilbøyeligheten, jeg skapte Torah som et smakstilskudd for den”.

Arbeider du riktig med korrigeringen av ønsket, begynner det å ta skaperens form. Da begynner du å forstå, å erkjenne og å holde fast ved ham. Du har “materie” som har tatt en ny form, formen av giveregenskap og kjærlighet. Slik oppnår du gjennom ønskets materie hengivenhet med skaperens form.

Spørsmål: Dersom vi snakker om at vi må finne punktet i gruppens sentrum, hvordan relaterer dette til “hold min lov”?

Svar: Det er der, i gruppens sentrum, du korrigerer din onde tilbøyelighet. Det er der og kun der du oppdager skaperen, dine avanserte spirituelle tilstander. Det finnes ikke noe annet sted der ønskets onde “materie” kan avdekkes, enn i gruppens sentrum – som må avdekkes som et fjell av hat, som Sinaifjellet.

Så ved å forplikte oss til gjensidig ansvar, til alliansen og til gjensidig hjelp, begynner vi å oppdage lyset som endrer. Dette kalles også “mottakelsen av Torah”: Vi mottar den når vi føler at vi ikke klarer å korrigere vår forbindelse, men ikke stikker av fra problemet. Da mottar vi Torah og korrigerer adskiltheten – og da avdekkes skaperen.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 20/5/12, “Introduction to the Study of the Ten Sefirot”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi føler noe hvert eneste minutt, ikke bare èn gang i året. Poenget er at vi ofte oppfatter nye ting, men ikke er istand til å fornemme dem. Vi fornemmer dem ikke, siden vi ikke har noen beholdere for dem.

Vi er daglig vitner til undere og ser at vi befinner oss foran “Sinaifjellet”. Det finnes utallige fornyelser, siden virkeligheten til Ein Sof (uendeligheten) er foran oss.

Alt avhenger kun av vår evne til å fornemme tingene i våre beholdere. En lykksalig fornyelse er derfor når vi er istand til å fornemme. Alt måles i henhold til individet som oppnår noe, derfor må vi bearbeide vår følsomhet på beholderne.

Reshimot (informative gener) fremkalles stadig inni oss. Vi gjennomgår mange tilstander, men samtidig utvikler vi oss passivt, på dyrisk nivå, ute av stand til å fornemme endringenes vesen, ute av stand til å oppnå nivåets intensivitet, forbindelsen med skaperen.

Forskjellen på nivåene kan sammenlignes med at man kjøper noe nytt, tar det med hjem og plasserer det i stuen, enten det er en plante, en hund, eller noen som kommer for å besøke meg. Slik føles det når vi blir ført inn i kongens slott; alt avhenger av hvilken form vi har når vi kommer inn.

Er jeg en ting, en plante, eller et levende vesen? Har jeg forberedt mangelen min, så jeg bevisst går inn på slottet og skjønner hvor jeg er, takket være likheten i form, som et menneske som ligner skaperen, verten?

Alt avhenger av forberedelsen til beholderne våre. Vi gjennomgår mange tilstander ubevisst, i form av en livløs ting, en plante, eller et levende vesen og fornemmer derfor ikke noe nytt i dem. Kun endringen et menneske gjennomgår anses å være en fornyelse, når vi oppnår, forstår og fornemmer – for å ligne skaperen.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 18/5/12

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →