Spørsmål: Målet for arbeidet vårt på seminaret er klart: vi åpner opp hjertene for hverandre, kommer nærmere, forbinder oss.

Svar: Du lærer å forstå betydningen av en gruppe. Tidligere har du bare hørt om det. Men her begynner du å føle at spesielle egenskaper er innkapslet i gruppen, som du ikke er istand til å utforske alene. Ved å lytte uttrykkelig til vennen din – og hva han sier er ikke viktig, siden han kanskje ikke vet noe (kanskje han bare har vært bare en måned eller to i gruppen), så vil du i ordene hans høre det du har behov for å høre.

Spørsmål: I tillegg finnes en annen type gruppearbeid, der teksten simpelthen blir lest og ingen kommentarer gis. Hva er forskjellen? Når utfører vi den typen arbeid?

Svar: Det er et alvorlig spørsmål.

Generelt sett, hvordan diskuterer dere noe mellom dere, når dere står i en stor sirkel og sier noe? Dere snakker også om dere selv, utfra dere selv, om gruppens betydning, målets betydning, samlingen, eller om hvorfor dere kom til kongressen.

Det viktigste er å ikke snakke om hva du har på hjertet i selvsamme øyeblikk. Du uttrykker ikke det du i øyeblikket føler. På samme måte som i vår virkelighet, ønsker du ikke å fortelle noen dine dypeste følelser, personlige hemmeligheter – og det samme gjelder her. Det vil si at jeg ikke snakker om min forbindelse med skaperen, siden det er noe som kun angår meg selv. Alt annet – det har ingen ting å si.

Spørsmål: Når vi arbeider uavhengig i gruppen, hvem vil da stanse oss i tide – så vi snakker fra hjertet og ikke fra intellektet?

Svar: Ikke vær redde for å feile. Det er ikke viktig. Det har absolutt ingen betydning!

De som studerer en måned eller to, kan komme inn i gruppen og prøve å diskutere noe seg imellom. De kan bable som småbarn – det er ikke viktig. Uansett vil de vokse, om de bare gjør det som trengs. Det kreves ingen form for innledende kunnskap. Det viktigste er å oppføre seg ukomplisert, å komme med åpent hjerte og naivitet – og da vil alt falle på plass.

Fra Vilnius Kongressen, 25/3/12, Seminar 4

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan jeg avansere mot påvirkning og giveregenskap hvis ambisjonen min er egoistisk, for min nytelses skyld og stammer fra denne virkeligheten?

Svar: Det skal du ikke bekymre deg over. Du har alt du trenger for spirituell framgang: en gruppe der du realiserer ønsket ditt for det spirituelle, der lyset (skaperen) avdekkes. Hva mer trenger du? Du har et system som hjelper deg å vokse, som en omsorgsfull familie.

Du får støtte fra den store verdensgruppen vår, fra massevis av venner. Dessuten støtter hele verden deg generelt sett, ved at den daglig viser sin ynkelige tilstand. Disse forutsetningene er så fordelaktige at vi har virkelig ingen grunn til å klage. Det er nesten litt irriterende. Er vi virkelig så maktesløse at vi må vises klart og tydelig ødeleggelsen i den egoistiske virkeligheten for å overbevises om at det ikke finnes noen annen løsning enn dette? Dette viser til vår fullstendige sløvhet og manglende evne til å motstå våre ønsker om nytelse; så stakkarslige og små er det vi er.

I Baal HaSulams tid red verden på en høy bølge, der de jaktet etter nytelse og rikdom og strebet etter å utvikle vitenskap og ny teknologi, mens nå føler verden bare skuffelse. Det er som om vi med hensikt får støtte på veien.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/5/12, The Study of the Ten Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva må gruppen gjøre for å oppnå korreksjon i samme livstid som dens medlemmer oppdager den kabbalistiske metoden?

Svar:  Dere må ikke dømme gruppemedlemmer etter tilstanden de befinner seg i. Rabash pleide å si at vi er alle “filler”; vi er alle ukorrigerte. Alle synder og negative egenskaper finnes i oss alle.

Den som oppnår de høye spirituelle nivåene, vil langs veien oppdage frastøtende og motbydelige ønsker hos seg – og blir sjokkert over å ha slike ønsker. Det er umulig å forestille seg det! Som resultat av knusingen, har alle disse ønskene i seg. Derfor må vi ikke se på noen som råtne.

“På seg selv kjenner man andre.” Ser jeg feil i noen, er det fordi jeg selv er råtten. Var jeg korrigert, ville jeg sett andre ifølge min korrigeringsgrad, som fullstendig korrigert, siden alle nivåene allerede finnes. Det jeg nå ser er speilbildet av mitt eget ego. Det er egoet mitt som fremstiller det slik for meg.

Det viktigste i gruppen er derfor å godta alle som sitt elskede barn. Uansett hva han finner på: om han ikke gir deg fred, om han roter og knuser ting; så vet du at det er barnet ditt. Slik må dere behandle venner. Det er tegn på kjærlighet.

Dette gjelder vennene og hvordan man skal behandle hverandre – og ikke hvilket som helst individ som nettop ankom gruppen. Gjensidig hjelp betyr at man tar hensyn til den individuelles tilstand.

Fra ONE kongressen i New Jersey, 5/12/12, Leksjon 2

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi være sikker på at vår forbindelse i gruppen er nok i forhold til det arbeidet vi prøver å realisere?

Svar: Du kan faktisk oppdage dette til tross for friksjoner. Dere prøver å skape forbindelse mellom dere, å jobbe sammen. Dermed jobber dere på to nivåer: nede finner du argumenter, hat, avvisning, og mangel på forståelse, med andre ord egoet som skiller mellom oss, og over, er dere det motsatte, sammenbundet av kjærlighet.

Når man opprettholder balanse mellom begge disse nivåene, stiger man stadig oppover i begge. Egoet vokser over kjærligheten, og dere hater hverandre, deretter hever kjærligheten seg over egoet. Dette skjer igjen og igjen, til sammenlignelse med hvordan vi går på to ben. Det positive og negative erstatter hverander hele tiden. Som svelg og oppgulp. Hele livet er bygget på sekvenser, det er umulig å avansere på noen annen måte.

Men hvis det hatet som vokser er deprimerende kjærlighet og du samtykker til det, vil forbindelsen mellom dere revne, gruppen vil bli ødelagt. Man må derfor alltid huske hva skaperen sier: “Jeg skapte den onde tilbøyelighet.” Han fornyer ditt ego om og om igjen, slik at du hele tiden vil stige over den, mot den gode tilbøyeligheten.

På denne måten forbinder du deg til ham igjen og igjen. Han styrker spesielt din egenkjærlighet, slik at du vil strekke forbindelsen å be om hjelp. Denne prosessen må være like klar for deg som lyset fra solen. Bare på denne måten vil vi avansere sammen som en gruppe, hvis ikke kan vi forvente et sammenbrudd.

Fra Brazil Convention 5/06/12, Leksjon 5

Kategori: Egoisme, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi må innse at det finnes kun to tilstander i våre liv, i vår virkelighet: en tilstand av mørke, en skygge, eller en tilstand av lys, forbindelse, der det gode og gagnlige kommer til syne. Det finnes ingen mellomting. Er en lydhør for dette og stadig prøver å klargjøre tilstandene en gjennomgår, enten det er en skygge eller avdekkelse av skaperen, vil en avansere ved midtlinjen.

Baal HaSulam, Shamati, artikkel #8: “What is the Difference Between the Shade of Kedusha and the Shade of Sitra Achra” (Hva er forskjellen på skyggen av Kedusha og skyggen av Sitra Achra): “Alle endringene befinner seg heller i mottakerne. Vi må skille mellom to oppfattelser av denne skyggen…”

Den første er når en ennå kan forène seg med vennene, ved å overvinne tankene om splittelse og “tåkeleggingen” av sansene. En kan ennå overvinne mørket og skjulet; ennå har en forståelse for at en har mistet målet, veien til skaperen.

Men i sin helhet foretar ingen en reell selvkritikk: “Hvorfor føler jeg det slik? Hvor kommer denne følelsen fra?” Jeg er ikke min egen psykolog. Jeg føler meg simpelthen bra eller dårlig, som en unge. Jeg regner ikke med hvem det er som sender meg disse tankene og følelsene. Jeg “koker” i dem og synker inn i min egen kropp, som en liten unge.

Men et individ må kjenne og undersøke seg selv: “Hva var det som fikk fram disse følelsene og tankene i meg? Hvordan kan jeg heve meg over meg selv, over den nåværende tilstanden? Hvordan kan jeg komme ut av denne myren ved å dra meg selv opp etter håret?” En må hele tiden kunne iaktta seg selv fra siden: “Ja, jeg befinner meg dypt nede i det egoistiske ønsket mitt. Ja, det kontrollerer meg. Riktig, det lar meg ikke alltid oppnå forbindelse, det lar meg ikke alltid stå opp i tide for leksjonen, det tvinger meg til å avbryte kontakten, det får dagliglivet med alle sine gjøremål til å virke mye viktigere. Men jeg innser at jeg befinner meg i denne tilstanden og at det motstrider målet.”

Hvordan er det mulig at jeg skjønner og gjenkjenner dette? Når jeg ennå har forbindelse med noe eksternt, med gruppen. Her kommer sannhetens øyeblikk; jeg kan sjekke om jeg virkelig var forbundet med gruppen, eller ikke. Var jeg det ikke, vil jeg bare fornemme meg selv; jeg har en dårlig følelse, jeg har ingen ønsker osv. Dessuten forsøker jeg ikke èn gang å ha noe oppgjør med det. Jeg simpelthen driver videre, uten noen spesielle tanker eller ønsker.

Var jeg derimot forbundet med gruppen og hadde en allianse med vennene, der de må hjelpe meg når jeg faller, eller går i en annen retning, overholdes de indre forbindelsene og jeg vil bry meg om hvordan de ser meg og ville ikke fullstendig glemme forpliktelsen min. De ville støtte meg – og jeg ville være istand til å iaktta meg selv fra siden og klargjøre tankene mine.

Slik vil jeg deles i to: mitt eget selv – og holdningen min overfor gruppen. Bare slik, ved å holde fast ved forbindelsen med vennene, er jeg istand til å klarlegge og å sjekke meg selv og på den måten ta fatt på oppturen som kommer etter nedturen. Ellers er jeg sjanseløs; jeg simpelthen faller og går min vei. Så en kan overvinne den første skyggeformen ved å rettferdiggjøre den nåværende tilstanden og innse at den ble sendt til en fra skaperen. Da kan en påkalle skaperen for hjelp.

Hvorfor henvender jeg meg til ham? Ikke for å føle meg bedre. Da ville jeg bare bedt ham om å annulere den onde tilbøyeligheten min, som han har skapt, ved å tilføye Torah som et smakstilskudd for den. Derfor bør jeg be om dette smakstilskuddet, for at styrken av kjærlighet og giveregenskap, styrken av forbindelse, vil komme ovenfra og gjøre meg istand til å avansere mot den andre linjen.

“Når en ennå er istand til å overvinne mørket og skjulet en fornemmer, rettferdiggjør skaperen og be til skaperen – at skaperen vil åpne ens øyne så en ser at alt det skjulte en fornemmer kommer fra skaperen.”

Når en sitter igjen hjelpeløs og ikke ser noen utvei, når en forbanner skaperen, vennene og livet, iakttar en fortsatt seg selv fra siden – og plutselig ser en at det finnes en sjanse for et gjennombrudd; en kan kreve at skaperen redder en. Hvorfor? Fordi en ikke godtar tilstanden der skaperens forsyn ser dårlig ut – og en kan ikke rettferdiggjøre ham. En føler seg dårlig, fordi en har dårlige tanker om den gode og velgjørende, ved å være motsatt ham. Ser livet dårlig ut, er det tegn på at jeg er motsatt skaperen.

Vi må danne en Masach (skjerm) og det tilbakevendende lyset over alle tøffe situasjoner. Selv i de værste situasjoner, må jeg se skaperen som kilden til dem, som lyset som er fullt av all uendelig overflod, men at det er knust inni meg – og blir til en dårlig følelse, til en skygge, til mørke, siden egenskapene mine er motsatt de gode og velgjørende, motsatt giveregenskap og kjærlighet.

Derfor avanserer vi hver gang vi klarlegger tingene riktig. Det viktigste er å hele tiden ha øyne for dette punktet: “Hva føler jeg? Hvem er det som sender meg denne følelsen? Hvorfor gjennomgår jeg denne følelsen?” Det er hele grunnsetningen for arbeidet vårt – og det er det som deler menneskeheten inn i de 1% og de 99%.

Fra  Leksjon fra Brazil, 3/5/12, Shamati #8

Kategori: Bønn, Egoisme, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Lidelse, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg forstår ikke intellektets funksjon. Hvordan opphever man det og hvordan brukes det?

Svar: Du trenger bare intellektet for å uttrykke følelsene riktig, de ulike forholdene, konkludere – og deretter aktiverer du følelsene igjen. Intellektet arbeider mellom følelsene: følelser – intellekt, følelser – intellekt. Intellektet uttrykker det jeg føler, konklusjonen jeg bør komme til fra dette og hvordan jeg forbinder nye fornemmelser. Roteringen mellom intellekt og følelser skjer på samme måte som roteringen mellom opp- og nedturer. Du kan kontrollere det. Vi blir vant til det.

Spørsmål: Vi vet at intellektet gagner følelsene. Hvordan kan man forstå om man snakker utfra intellektet eller følelsene? Hva er forskjellen?

Svar: Hvis du trenger å uttrykke følelsene etter å ha erfart dem, uttrykker du dem med hjelp fra intellektet. Du generalisere dem, skjelner mellom dem – og kun etterpå uttrykker du tanken du klargjør.

Fra Vilnius kongressen, 25/3/12, Workshop 4

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi har alltid trodd at kjærlighet for venner, gruppen og disseminering var en barnelek vi var forpliktet til å forholde oss til. Flere av oss tenker ennå som så: “Dette handler om den øvre virkeligheten, mens vi må holde på med en form for disseminering. Hvorfor skal jeg bry meg om å tilby folk dette? Hva trenger jeg det for?”

Men gradvis, under påvirkning fra det omsluttende lyset, fører anerkjennelsen av det som skjer med oss til endring i bevisstheten. Bare etter flere års studier begynner en å skjønne at gjennomføringen av metoden kun fullføres i ens forbindelse med andre, at den spirituelle virkeligheten ikke befinner seg et eller annet sted bortenfor havet, eller et annet sted, men at den er her. Du må bare endre deg selv og din indre oppfattelse. Nå ønsker du alt for din egen skyld – men du må oppnå det motsatte; du må trè ut fra deg selv og istedet for å peile deg innover, må du peile deg utover.

Anerkjennelsen av at alt avhenger av den indre holdningen du har mot virkeligheten er en veldig viktig omstilling. Det tar virkelig lang tid for lyset å påvirke oss.

Hver eneste leksjon, hver eneste tilføyelse, er enda en liten porsjon av det omsluttende lyset som påvirker oss fra avstand og fører oss nærmere.

Det skjer enorme endringer hele tiden. Men det finnes så mange, at det tar flere år.

Tidligere kunne det ta opptil tyve år. Nå for tiden kan det begrenses til et fåtall år. Kanskje når massene kommer dit, om det så bare er litt, ved å lenges og å gjøre en innsats i retning av det, vil det ta mindre tid.

Framdeles er det en omstilling av bevisstheten i vår anerkjennelse, siden du ikke lengre tenker i begrep av tid og avstand – som om den øvre virkeligheten skulle være langt borte. Du skjønner allerede at den er her og at det ganske enkelt er holdningen din mot den og tankemåten din som skaper den.

Fra KabTv`s “Foundations Of The Integral Society”, 8/4/12

Kategori: Helhetlig utdannelse, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Folk som studerer med oss i årevis stiller meg spørsmålet: “Når vil jeg endelig…? Hva kommer til å skje?” – og jeg aner ikke hva jeg skal svare dem.

Du befinner deg allerede i den øvre virkeligheten, begynn å fornem den! Og om den er skjult for deg, begynn å gjøre det du må for å avdekke den! Jeg kommer ikke til å gi dere nøkkelen!

Hvorfor ser dere alle meg som en som utfører oppdragene – og ikke som en veiviser? Jeg kan ikke oppfylle noen ting!

Si at jeg er treneren til en idrettsutøver som skal delta i de olympiske lekene. Jeg kan ikke delta istedet for ham. Jeg er treneren. Jeg kan rådgi ham og vise ham. Jeg kan gi ham ulike aktiviteter å utføre: psykologiske, fysikalsk massasje osv, alt en idrettsutøver trenger. Men jeg kan ikke delta istedet for ham. Det er på samme måte her!

En lærer i kabbala er som en skole- eller universitetslærer. Han fører deg inn i virkeligheten. Deretter må du selv oppnå målet. Du må utføre dine egne bragder ved å ta i bruk kunnskapen du har fått av fra læreren. Det samme gjelder her.

Så det er forgjeves å spørre meg: “Når?” Dere har bare dere selv å spørre.

Jeg kan til og med sitte her på podiet uten å ytre ett ord i to dager, mens dere arbeider med deres indre. Det ville vært en fantastisk kongress! Vi kunne overføre det over hele verden og vennene våre i hele verden ville gjøre det samme. Vi kommer til å oppnå den tilstanden. Dere klarer ikke å forestille dere kraften dere da ville besitte. Det ville vært en utrolig erfaring!

Derfor, kun indre konsentrasjon!

Og på utsiden; hjelp fra vennene og mine instruksjoner.

Fra Vilnius kongressen, 25/3/12, Leksjon #5

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Når man kommer til et punkt der man oppfatter realiteten som et visst kraftfelt, begynner man å tilføye det ulike egenskaper fra denne virkeligheten og klarlegge hvordan de må endres for å tilpasses dette angivelige spirituelle bildet. Da blir det klart for en at han selv og alle andre er ønsker som frastøter hverandre, men er nødt til å forene seg.

Og for å forenes, trenger de en tilleggskraft for å kunne forbindes. Hver og èn av dem besitter jo en motstridende kraft som frastøter andre. Men de eksisterer alle sammen i et hav av lys som kan forandre absolutt alt, siden det er skaperkraften. Men den foretar bare noe når de korrigerte ønskene opptrer hos skapningene.

Og når disse egoistiske ønskene, på tross av den gjensidige tilbakevisningen, begynner å vise den minste, selv kunstige, ambisjon om å forenes – begynner kraftfeltet, det øvre lyset, skaperen, å opptre over dem. Foreløpig opptrer det fra avstand, ifølge den enorme avstanden mellom et kunstig og et ekte ønske. Allikevel påvirker det dem og begynner gradvis å føre dem nærmere seg.

På den ene siden opptrer lyset over skapningen for å føre dem nærmere seg selv. Skapningene, på den andre siden, begynner i samsvar med sine indre egenskaper å føle en enda større motsetning og avsky for hverandre, som resultat av nærværet. Følgelig manifesteres to motsatte fornemmelser her.

På den ene siden virker lyset og lar oss fornemme en stadig sterkere forbindelse. Samtidig føler vi hvordan vi ikke er tilpasset denne forbindelsen og ikke ønsker den. Vi må forstå at alle disse avdekkelsene kommer fra lyset selv og at det er akkurat takket være vår tilnærming mot hverandre vi ser hvor motsatte vi er.

Vi fornemmer to komponenter i hver tilstand: vår egen knuste natur – og lysets natur, som trenger gjennom og holder oss sammen.

Jo mer vi avanserer, jo mer vil vårt onde vesen og lysets gode vesen vise seg, til kløften mellom disse to polene blir til en avstand mellom denne virkeligheten og uendelighetens virkelighet. Det er ulikheten mellom disse konseptene som avgjør utstrekningen på beholderen der skapningen fornemmer skaperens vesen i forhold til sin egen motsatte natur. Hele styrken til uendelighetens lys viser seg nøyaktig i denne beholderen.

Til skapningen oppdager disse forskjellene, til hele ulikheten mellom den egoistiske intensjonen og giverintensjonen klargjøres, forblir det øvre lyset på det første, uorganiske nivået av Nefesh. Det kan jo bare reagere ifølge ønsket og programmet til den øvre, uten skapningens deltakelse og derfor manifesteres kun det mest grunnleggende lyset av Nefes de Nefesh her.

Når den nedre avdekker hele sin ulikhet til den øvre, avdekkelse av skaperen, som den avdekker ifølge sine egne egenskaper, er den “620” ganger større i sin styrke.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 26/4/12, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det finnes mange nye studenter som studerer virtuelt. Hvordan kan vi beskrive, eller gi dem en forsmak av fornemmelsen på kongressene, slik at de vil komme?

Svar: Først og fremst bør alle som er istand til å komme, gjøre det. Når noen får en slik mulighet og ikke benytter seg av den, skader det dem – siden det er som om de ignorerer en mulighet for forbindelse. Man burde ikke prøve å overbevise seg selv om at det er bedre å bli hjemme, eller med gruppen. En som kan komme til kongressen, selv om han er den eneste fra sin gruppe – og de andre blir igjen og deltar i en speilkongress – uansett, de som er istand til det, bør komme.

For det andre, er det viktig å skape visse betingelser som vi gjorde tidligere, både iløpet av kongressen i Arava ørkenen og den europeiske kongressen i Vilnius – og holde store speilkongresser.

Vi vil dessuten overføre direktesendinger fra Bogota, Santiago og andre byer. Det vil bli leksjoner for de 99%. Så uansett vil vi holde kontakten – og dere kommer til å føle forbindelsen.

Spørsmål: Hvor avansert må en være, for å delta på kongressen?

Svar: Ikke i det hele tatt. Du simpelthen har et ønske om å være der – da er du invitert!

Fra en leksjon om Samhold i hele verden, “Forberedelse til kongressen”, 22/4/12

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →