Spørsmål: Jeg leser boken The Kabbalist, som blant annet beskriver hvordan Baal HaSulam forsøkte å nå ut til folk i verden. Han fortalte dem alt, men de ville ikke høre. Så hvorfor skal folk høre på oss nå?

Svar: Baal HaSulam levde i begynnelsen av den nåværende tidsepoken og næret et stort ønske om å påskynde tiden. Før andre verdenskrig prøvde han å arrangere at 300 familier fra Polen skulle komme til Israel (som da var under britisk mandat). Han ønsket å grunnlegge en spesiell gruppe i Jerusalem, der medlemmene skulle arbeide i en liten fabrikk for sitt levebrød og være sammen i kontinuerlig samhold. Han ønsket å knytte folket sammen med sin tidsskrift, “The Nation”. Da polske arbeidere startet opprør, dro han tilbake dit i håp om å lede dem til samhold…

Baal HaSulam så at neste nivå, det neste stadiet, er globalt samhold. Det finnes ikke noe mellomstadium. Vi må heve oss herfra direkte til samhold. Men de riktige betingelsene for dette fantes ikke i hans tid. Folk hånte Sovjetunionen, der et nytt samfunn ble dannet basert på undertrykkelse. Verden i sin helhet rykket framover på amerikansk vis, mot oppnåelsen av “den amerikanske drømmen” – og det var umulig å snakke om korrigering i henhold til kabbalametoden.

Nå, derimot, er det annerledes. Jeg vil understreke at det ikke er snakk om våre ferdigheter. Vi er, tvert i mot små, sammenliknet med alle gruppene før oss. Men når vi tar verdens tilstand i betraktning, er vi nødt til å lykkes. Verden er nå hjelpeløs overfor alle problemene som dukker opp. Den har aldri tidligere vært i en liknende situasjon. Det synes som om det ikke finnes noen utvei. Det er nå klart at vi synker ned i en økonomisk krise og ikke kan gjøre noe med det. Det finnes ikke håp og heller ingen utvei.

Derfor blir korreksjonsmetoden nå avdekket. Den vender seg til verden, ikke for at den skal begynne å påvirke skaperen – men med et budskap om gjensidig ansvar som avdekkes soleklart av naturen i seg selv. Alle kan se det. Men de skjønner ikke hvordan man oppnår forenlighet med skaperen; de vet ikke at det er ved å oppnå likhet i form med ham at vi kan oppnå overflod av alt i det fysiske livet.

På vårt nivå arbeider vi sammen og har som mål at den høyere kraften må avdekkes i samholdspunktet mellom oss. For oss er gjensidig ansvar forening på det høyere nivået av Galgalta ve Eynaim (GE), der takket være vi (Israel), vil øse det øvre lyset over verden. Hele menneskeheten er faktisk ett system. Derfor, hvis lyset vil finnes i oss, vil det også flyte utover til andre.

 Nettop dette er målet for kongressen: Vi tiltrekker lyset fra kilden, slik at det avdekkes blant oss. Etter kongressen vil vi se store endringer i verden. Mennesker fornemmer en spesiell kraft: “Kanskje vi allikevel kan knytte oss sammen?” Plutselig viser det seg at dette er løsningen for dem. Det er ingen grunn til å flykte. Ingen grunn til å oppløse felles handelsunioner og internasjonale forbindelser. Tvert i mot, må vi med hjelp av alle instanser som er til vår rådighet, endre vår innstilling og bare satse på samhold.

Tidligere mekanismer ødelegges og vi må sørge for en rimelig minimal levestandard og trygghetsfølelse for alle. Alle må få dekket sine grunnleggende behov. Denne innstillingen burde godtas der hjelpeløsheten nå råder. Høyt utviklede land er i en forfatning av økonomisk, industriell og finansiell nedgang.

I dag har vi, i følge kabbalistiske tekster, takket være vår satsing på verdens behov, en stor mulighet til å lykkes i å avdekke den øvre kraften for å korrigere oss. Vi må bare bruke intensjonen med all vår makt.

Vi er, helt klart, alle egoister. Hver og èn av oss har bare tanke for sitt eget velvære. Selv i gruppen søker alle etter egen vinning og ikke etter å påvirke skaperen. Er vi heldige, husker vi på ham nå og da. Det har ingen ting å si. All vår innsats er ledsaget av et egoistisk ønske “Lo Lishma” (ikke for hennes skyld) – og akkurat som småbarn, kreves ikke mer fra oss. Vi forsøker. Vi gjør virkelig en stor innsats – derfor kan kongressen virkelig knytte oss sammen.

Da vil vi kunne avdekke den øvre kraften for aller første gang, for å korrigere oss selv og videreføre korreksjonen til hele verden. Alle tegn og kabbalistiske skrifter indikerer at det er mulig – vi må ikke betvile det.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 1/12/11, “The Essence of Religion and Its Purpose”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Israel, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Etter å ha følt samholdspunktet på kongressen, må vi kjempe for å nå den samme tilstanden – den sterke generelle samhørigheten – over all forstyrrende uro fra utsiden. På kongressen var det som om en sky av våre forente ønsker, intensjoner, drømmer og broderskap svevet over oss.

Og selv om hver og èn av oss nå gjennomgår ulike faser og vi er kastet i forskjellige retninger, må vi forsøke å oppeholde den samme tilstanden av samhørighet. Klarer vi å oppeholde dette samholdspunktet, på tross av alle forstyrrelsene, vokser vi.

Du fikk en dråpe sæd av en far. Man sier at faren skjenker “hvit sæd” (Loven), moren skjenker det “røde” (Odem) – og skaperen sjenker sjelen. Alt du har er et enkelt punkt – og det er nok. Nå må du få det til å vokse, så det når uendelighetens nivå. Hvordan gjør du det?

Det er grunnen til at du får ytterligere egoisme; som et hjelpemiddel for å vokse. Egoismen er “kjøttet” som utvikler seg over punktet vårt, eller sæddråpen. Hver gang forvirrer egoismen oss, dreper og river oss fra hverandre. Vi må la være å gi den oppmerksomhet og ufortrødent vedbli i samholdspunktet. Da blir egoismen innbefattet i samholdet og vår innsats gjør at vi forbinder den til samholdspunktet.

På grunn av egoismen, vil punktet begynne å vokse. Først befinner et punkt seg på midten av egoismen og er fullstendig omringet av den. Så begynner det å utvide seg og ta over egoismen. Slik vokser vi.

Når vi overvinner alle denne verdens forstyrrelser og er i stand til å oppeholde samholdspunktet vi oppnådde på kongressen, vil vi etter etpar forsøk oppnå det første hele målet, som kalles et Partzuf av hele de ti Sefirot – eller den spirituelle fødsel.

Jeg ber dere om gjentatte ganger å se leksjonene og begivenhetene fra kongressen. Når du, i din nåværende fase, går tilbake til disse begivenhetene, oppnår du den forrige tilstanden sammen med den nye egoismen. Slik korrigerer du deg selv.

Dette er alt vi trenger! Gjennom egoismen og alt som skjer med oss, må vi få den spirituelle sæddråpen vi fikk på kongressen til å vokse.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 22/12/11,” Introduction to TES“

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Om vi kun kan utvikle oss gjennom at vi hele tiden øker hastigheten, hvordan skal vi få dette til?

Svar: Vi må “øke hastigheten” på våre anstrengelser, og hele tiden forsterke dem. Hvert eneste nye nivå omfatter hele det forrige nivået i sin laveste Sefira, Malchut. Slik formerer anstrengelsene seg hele tiden.

Fra første del av Den daglige kabbalaleksjonen 26/12/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kjærlighet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Som psykiater kan jeg helt klart se for meg mennesker som følger dette utdanningsprogrammet for helhetlig utdannelse i tre til fire år. Tror du at det er tidsbegrensinger her, eller vil menneskene fortsette å studere dette hele sitt liv?

Svar: Ikke før hele menneskeheten oppnår det høyeste helhetsnivået med naturen, der vi alle er knyttet opp til den internt på en bortimot instinktiv måte, der vi jobber med den sammen, ser jeg ikke for meg at vi på noen som helst måte kan gi slipp på dette arbeidet eller avvise det. Naturen vil uansett øyeblikkelig presse oss mot balanse med seg selv gjennom alle slags plager og hindringer.

Når det gjelder hva som vil skje etter at vi har oppnådd denne tilstanden, så vet jeg ikke svaret på dette. Enn så lenge, gjennom å observere denne utviklingstrenden, det vil si naturens oppførsel i henhold til oss, kan man si at den garantert vil lede oss til en fullstendig balansert tilstand.

Kommentar: Det finnes altså et slags høyere mål i denne metoden som vi til slutt vil oppnå?

Svar: Jeg tror at gjennom å gjøre dette, vil mennesket oppnå den informasjonen som ligger i dybden av sin skapning, som eksisterer som om den er utenfor kroppen. Vi eksisterer i vår kropp for en bestemt periode, mens informasjonen og dens sirkulasjon i sine ulike reinkarnasjoner er evige. Nå kommer sirkulasjonen av denne informasjonen til syne gjennom kroppen, selv om den kan vise seg på andre måter også.

Praktisk sett løfter vi oss her til et fantastisk nivå. Det hender at vi snakker om livet etter døden, eller noe lignende. Vi løfter oss likevel til nivåene som mange mennesker, som for eksempel Wolf Messing, allerede føler i denne verden.

Jeg tror at alle menneskene i hele verden kan oppnå dette. Mennesket løfter seg med andre ord over lykkens vilje, over sin egen skjebne.

Samtale om helhetlig utdannelse 12/12/11

Kategori: Helhetlig utdannelse, Indre arbeid, Kropp og sjel, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Rabash, “Love of Friends”(forkortet versjon): Den eneste inngangen til den spirituelle virkeligheten og å oppnå en ny fornemmelse, er når noen mennesker med et lite ønske (en mangel) om å tre ut fra egoismen samler seg. De kan allikevel ikke gjøre det selvstendig, uten hjelp utenfra. Selv om de forsøker å komme sammen for å få kontakt, klarer de det ikke. For at de skal kunne knytte seg sammen, trenger de påvirkning fra det generelle lyset. Siden det lyset kommer fra den ene, enestående og forente, forener det våre ønsker til ett eneste ønske. Hver person fornemmer en forent skapning, der vi smelter sammen i ønskene våre og blir fyllt av lyset.

Hver og èn av dem har evnen til å avdekke giveregenskapen (påvirkningskraften), men de klarer ikke å utføre det i handling. Men hver og èn av dem går inn i gruppen. Dersom hvert menneske som entrer gruppen bøyer seg for den ved å godta betingelsene, da blir gruppen til ett legeme, et eneste ønske.

Gjør alt som er i vår makt og forløsningen vil øyeblikkelig komme ovenfra, så snart vi gjør en viss innsats for å forenes. Det aller viktigste vi står overfor akkurat nå er vennenes samhørighet. Vårt eneste mål er å oppnå et slikt samhold, streben og intensjon mellom oss at det tiltrekker lysets påvirkning. Da fullfører lyset arbeidet, ved å forene oss. Anstreng dere mer og mer for å oppnå dette, for det vil oppveie for all mangelen. Når dere endelig forenes, oppnår du likhet med lyset.

Fra den virtuelle leksjonen, 27/11/11

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Samhold - Inga kommentarer →

Fra læren om kabbala vet vi at alt det beste i våre personlige liv – enten vår nåværende egoisme, eller noe høyere vi streber etter, all godheten i ønsket om nytelse, eller ønsket om å tilfredsstille – enten i denne virkeligheten, eller i den øvre virkeligheten – kun oppnås gjennom samhold.

Nå oppdager vi dette gjennom temmelig vanskelige og ubehagelige former: vi støter på problemer og synker ned i krisen. Alt dette er organisert for å vise oss at vi må knytte oss sammen, siden vi ganske enkelt ikke har noen annen mulighet. Naturen presser oss og gir oss ikke annet spillerom.

Læren om kabbala  tilbyr oss hjelp i slike situasjoner. Den sier: “Jeg vil hjelpe deg å oppnå samhørighet. Du ser selv at du ikke har andre muligheter. Dette er eneste måten å ordne livet.”

Tenk deg at vi ikke ønsker dette, men hvordan kan vi ellers oppnå lykke? Vi tiltrekkes av evighet, fullkommenhet, tilfredsstillelse både i denne og den framtidige virkeligheten; vi ønsker å heve oss over liv og død. Om vi laget en liste over hvordan vi ser for oss forbrukervelferd, ville den ikke bli lang – den ville inneholde ti punkt maksimum. Jeg ville henvise til nytelse, enten det er i hjerte eller sinn. Og den eneste måten å oppnå det er gjennom samhold.

Så nå oppdager vi dette på grunn av håpløshet. Kabbala er redningen. Den tilbyr ikke å omgå denne fastsatte betingelsen. Den lover ikke beskyttelse. Den lar oss ikke komme inn i den spirituelle virkeligheten gjennom bakdøren. Dette er umulig, for det henviser til en naturlov.

Allikevel hjelper kabbala oss å virkeliggjøre det på den gode måten. Ja, tilstanden er ubehagelig og smaker bittert. Men bitterheten kan vendes til søthet og ubehaget kan overkommes gjennom gjensidig innsats, musikk, en felles gledesstrøm, festlige seremonier og underholdningsprogram.

Vi har et vanskelig arbeide foran oss; vi må gjennomgå en indre endring. Det kan sammenlignes med noen som er villig til å undergå en operasjon, for han vet at livet blir bedre etterpå.

Læren om kabbala hjelper oss gjennom denne operasjonen som kommer til å forandre oss fullstendig. Vår tankemåte, vår oppfattelse og forståelse av virkeligheten, alle våre handlinger og våre mål, våre sinn og våre sansemekanismer – alt dette må endres. Vi må ta ut det gamle programmet og innsette et nytt.

Kabbala forklarer at de grunnleggende egenskapene ikke endres. Dine medfødte egenskaper og oppnådde ferdigheter vil fortsatt være der. Du endrer bare programmet som bestemmer hvordan du oppnår ulike mål i livet. Og da vil du plutselig se at du kan virkeliggjøre alle sammen.

Nå føler du deg skuffet og hjelpessløs, fordi du har feil program. Du må oppdatere det, for å kunne oppnå alt det beste du nå ønsker deg.

Og gradvis begynner du å ta dine første skritt. Endringene forårsakes ikke av naturlig press eller lidelse som kommer ovenfra, der naturen avdekker problemer og feil og tvinger oss til å rømme. Når vi føler at vi holdes tilbake, retter vi oss mot den neste tilstanden.

Som Baal HaSulam sier; vi er ikke i stand til å forbli i den nåværende tilstanden når den blir uholdbar. Vi går inn i den nye tilstanden uten valg. Den nye tilstanden tiltrekker oss ikke. Hadde den gjort det, ville vi ha valgt den. I følge vår natur holder vi ut så lenge vi kan og er bare villige til å foreta en forandring når vi har nådd smertegrensen.

Selv da er ikke situasjonen den mest behagelige. Det er som om vi ble nødt til å flytte, forlate hjemmet med alle våre eiendeler, ankomme det nye stedet og assimileres der… Disse endringene medfører ubehag. Men lidelsen tiltar så mye i styrke at vi tvinges til å utføre denne “flyttingen”. Slik foregår framgangen i den menneskelige utviklingen.

På den andre siden, åpner kabbala opp for nye horisonter og viser oss hvor godt livet er der framme. Naturens mål er tross alt ikke å presse oss med slag, men den skaper betingelser der vi selv kan utvikle oss mot godhet.

I sredet for press bakfra, vil vi da føle at vi blir tiltrukket forfra. Det er til stor hjelp. Tidligere følte vi at toget vårt ristet som følge av hostingen fra motoren bak. Nå føler vi en annen motor som trekker oss forfra.

Kabbala sier at utviklingen vår i det 21. århundre virkeliggjøres gjennom samhold. Det har aldri tidligere skjedd. Tidligere utviklet alle seg individuelt. Nå er tiden for samhold, for å inkluderes i hverandre, for at alle oppnår en felles beholder inni seg. Da vil alle vokse på samme nivå, som skrevet står: “Individet og allmennheten er lik”. Alle vil føle likhet med uendeligheten, den øvre kraften og oppfatte og omfavne hele virkeligheten i seg selv.

Vi må oppnå en ny kraft for å virkeliggjøre det – giveregenskapen, samhold og gjensidig inkludering med andre. Derfor ledes vi til en gruppe, tilstanden for den første foreningen, selv om denne foreningen er ekstern. Den er allikevel en forening av mennesker som oss selv, som streber mot det samme målet.

Når vi leser Zohar, lenges vi mot denne kraften som tiltrekker oss og vi gjør en innsats for å knytte oss sammen. Vi hjelper denne kraften, deltar i prosessen – og rykker slik framover mot målet, i stedet for å gjøre det under press av lidelse. Vi vender oss fra lidelsens vei til lysets vei.

Zohar beskriver hva lyset gjør med oss. Når vi tenker på samhold og lenges mot lyset, blir derfor lesingen til en indre, spirituell innsats. Det er som et barn som prøver så godt han kan i leken, eller en voksen som gir alt for å oppnå suksess. Her prøver vi å utføre en viss handling. Men denne handlingen er ikke fysisk – den er intern. Og når den virkeliggjøres, føler vi resultatet – og resultatet er også internt.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 30/11/11, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kropp og sjel, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Dersom jeg følger nøyaktig signalene skaperen gir meg i livet, ser jeg at han leder meg til den gode skjebnen og sier: “Velg dette, sønn!” Det er mitt ansvar å ta fatt i anledningen og virkeliggjøre den.

Men hvordan ser jeg alt dette? Hvordan finner jeg skjebnen min og skaperen som rettleder meg? Hvordan innser jeg at det er nøyaktig hva jeg må utrette i livet mitt og at det faktisk er den tapte biten i det allmenne puslespillet? Hele bildet er allerede ferdig, bortsett fra denne ene biten. Så hvordan ser jeg den og hvor finner jeg den?

Det viser seg at jeg må lete etter stedet der jeg har fri vilje. Skaperen vil lede meg dit og vise meg nøyaktig stedet der jeg kan utføre handlingen. Skaperen leder oss gjennom en enkel og naturlig sti og lar oss føle en viss veiledning for at vi skal kunne få en følelse av velbehag i et liv fyllt av lidelse, problemer, motgang og uhell. Og siden vi er et enkelt ønske om å motta nytelse, løper vi instinktivt fra det onde og streber etter fred.

Skaperen viser oss retningen: fra det onde til det gode. Man må allikevel selv gjøre en innsats, siden framgang langs denne stien er mulig kun om man endrer motto, intensjonen som får en til gjøre noe. Enten vil jeg bare unnslippe det onde og oppnå godheten i henhold til mitt naturlige mottakerønske, eller jeg rykker framover – over ønsket (mangelen) min – på intensjonsnivå – og jeg gjør det for å glede skaperen.

Jeg må, med andre ord, skille meg fra mottakerønsket mitt (fra mangelen), heve meg over det, utføre en innskrenkning på det – og uansett hva som er igjen av det må jeg rykke videre med intensjon om å glede ham, snarere enn meg selv. Det er dette min frie vilje består av.

Jeg arbeider uavbrudt med ønsket mitt. Det gir meg framgang og viser meg veien fra lidelse til nytelse, som skinner foran meg som sprekker i veggen, eller en lysstråle gjennom skyene. Men å nærme seg denne strålen er mulig bare dersom jeg endrer bevegelsesårsaken min. I stedet for å gjøre det for min egen del, fordi det er behagelig og føles godt, begynner jeg å gjøre det for skaperens skyld.

Han påkaller meg for å gjøre meg godt – og jeg går for å gjøre ham godt.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 20/12/11, “Introduction to TES”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Spørsmål: Befinner samholdspunktet seg mellom det spirituelle og fysiske samholdet? Eller finnes ikke noe fysisk samhold i det hele tatt?

Svar: Fysisk samhold har ingen betydning her. Når vi møtes, søker vi ubevisst etter dette punktet inni oss. Nå vil vi begynne å bearbeide det og forstå det.

Det var viktig å nå tilstanden for vårt kontaktpunkt. Nå, når vi har oppnådd det, trenger vi bare å utvikle det. Og selv de som ikke har nådd det kan begynne å sanse det, siden det allerede er vår felles ervervelse.

Nå må vi bare utvide dette punktet, på trass av alle hindringer. Vi må innse at hindringene er til for å utvide det, for at det skal vokse. Jeg håper at vi i løpet av de neste månedene kan danne de ti første Sefirot fra det. Og det blir det første inntrykket av sjelen vår.

I disse ti Sefirot kommer vi til å begynne å føle kreftene, planen, strømningen og lysets inngang og utgang. Vi kommer til å fornemme alle bevegelsene i dem, som en levende organisme og vi vil begynne å leve vårt felles indre liv. En sjel, i stedet for bare et kontaktpunkt, vil avdekkes inni oss. Skaperen skapte èn skapning – og hver og èn av oss vil begynne å fornemme seg selv i den. Den blir, med andre ord, vårt “gjestgiveri”.

Og gradvis kommer vi til å begynne å oppfatte våre fysiske kropper som noe som ledsager oss. Utvidelsen av samholdspunktet, forstørrelsen av denne høyere egenskapen vil begynne å råde over alt i så stor grad at vi praktisk talt ikke kommer til å assosiere oss med kroppen. Vi vil oppfatte oss selv som om vi bare lever i samholdspunktet. I mellomtiden blir kroppen mer og mer fjern, ubetydelig og unødvendig, til den oppløses fullstendig, som om den ikke var til.

Fra den virtuelle leksjonen, 11/12/11

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: I år følte jeg ingen nedtur etter kongressen. Er det noe galt med meg?

Svar: Opp- og nedturene måles ikke i seg selv, men av følelser. Baal HaSulam sier at et grovt menneske stjeler åpent – så alle kan se det – og tror det er akseptabelt, siden “alle stjeler”. Et mer kultivert menneske tar noe han ikke skulle hatt i skjul og tenker at “det er ikke så farlig”. Et enda mer følsomt individ klarer ikke å ta til seg ting han ikke fortjener.

Det er du selv som undersøker og avgjør størrelsesordenen på nedturen. Det behøver ikke å være et slag, som du nesten ikke kan reise deg etter. Det er nok at du bare føler, til en viss grad, litt fjernet fra begeistringen vi hadde på kongressen. I denne reduserte entusiasmen, kan du allerede se en nedtur.

På de spirituelle nivåene er det også slik. Du får et lite slag, men det føles veldig smertefullt. “Hvem ga meg dette slaget? Hvorfor og med hvilken hensikt?” Kvantiteten blir til kvalitet. Ellers ville vi ikke være i stand til å utstå det. Framgangen vår er alltid avhengig av kvalitative tillegg.

Prøv derfor å heve følsomheten i den nåværende tilstanden og forsøk å se på den som den aller værste. Da vil du begynne å rykke framover. “Hvorfor har jeg en god følelse? Alt er fint og ingen ting gjør vondt. Greit, så undersøker jeg meg selv i henhold til de dyriske følelsene mine? Er jeg knyttet sammen med vennene på samme måte jeg var på kongressen? Men jeg bryr meg ikke. Betyr det at jeg er blitt likegyldig og har tatt avskjed med kongressen?”

Begynn å undersøke deg selv og du vil finne ut at tilstanden din er mye verre enn under tidligere nedturer. “Sist føltes det forferdelig og jeg eksploderte nesten. Nå er jeg på nedtur – og det føles greit. Da følte jeg meg syk og ville bli frisk og stå opp. Selv om jeg forbannet alle, hadde jeg ennå et ønske. Nå er jeg tilfreds, som om jeg var pensjonert og fritatt alle forpliktelser. Jeg er et levende lik.”

Dette er den dypeste nedturen. Ved å vekke slike krefter vil du oppleve en smerte som ikke er mindre enn den du følte sist. Det er veldig vanskelig og du føler at du klarer ikke å reise deg ved egen styrke. Da må du vende deg til gruppen, slik at vennene kan begynne å arbeide med deg og gi deg inspirasjon for målets betydning. Når du kommer i kontakt med samhørigheten og kjærligheten mellom dem, føler du hvor lav du er.

Tilstanden vår, generelt, etter kongressen er veldig ulik det vi er vant til. Det er ikke den samme dårlige følelsen mange opplevde tidligere. Nå trenger vi en kvalitativ gransking. Man kan ha en god følelse og ikke se noen grunn til å gå videre. Ikke la dette lure deg – du må arbeide!

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 16/12/11, “The Peace”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi har begynt å studere Baal HaSulams artikkel “Introduction to the Study of the Ten Sefirot”, som jeg anser som den viktigste av alle introduksjonene hans. Den inneholder til en viss grad utdrag fra The Book of Oracles av Ari, skrevet av hans disippel Chaim Vital. Denne introduksjonen inneholder faktisk hele veien vi må gå for å nå målet.

Selv om vi har massevis av annet materie, er det ingen ting som beskriver veien vi må gå og endre oss så systematisk, skritt for skritt, metodisk og hensiktsmessig. Andre artikler og introduksjoner har en generell oversikt over læren om kabbala, eller ser på den fra ulike vinkler.

Denne introduksjonen, derimot, velger en smal, hensiktsmessig linje for å vise mennesket, enten man er religiøs eller sekulær, som begynner å spørre seg selv hva meningen med livet er, hvordan man oppnår sin grunnleggende virkeliggjøring – med alle vanskene og granskingen denne veien innebærer.

Derfor er denne introduksjonen veldig dyp og ikke enkel for nybegynnere. Det tar årevis før man begynner å forstå, tilegne seg og finne seg selv i den. Den må studeres i små porsjoner, forsiktig, til man vokser og begynner å avdekke mer. Vi må innse at denne introduksjonen ble skrevet av mannen som stod overfor en ny epoke, den siste fasen av menneskehetens utvikling, som skulle gå fra ubevisst til bevisst utvikling.

Nå må vi heve oss til et nytt nivå, fra trinnet der vi ikke en gang kunne kalles mennesker – men bare høyt utviklede dyr som handlet i henhold til instinkt – fullstendig under naturkreftenes kontroll. Noe som er tilsiktet samme form som skaperen begynner å utvikle seg inni denne skapningen.

Vi trenger å forstå mannen som stod i begynnelsen til dette forløpet, hans tilnærmingsmåte og synsvinkel – og forsøke å etterligne ham.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 18/12/11,” Introduction to the Study of the Ten Sefirot”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kabbalastudier, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →