Spørsmål: Jeg kan forstå og føle hva det betyr å gi tillit til vennene mine. Jeg kan også forstå hva det betyr for hele gruppen å ha tillit til at resultatet fra kongressen skal bli vellykket. Det står likevel skrevet i Shamati-artikkel nr. 72 “Lyset er kledd inn i tillit” at jeg selv må oppnå denne følelsen av trygghet. Refererer dette til tryggheten til “jeg”-et som eksisterer i alle vennene?

Svar: I den spirituelle virkeligheten er det ingenting som refererer til “jeg”-et. Dette spørsmålet eksisterer ikke en gang her i det hele tatt fordi “jeg” ikke eksisterer separat.

Vi kjenner allerede til at skaperen skapte ett felles ønske, et Kli (en beholder). Dette ønsket har delt seg opp i mange deler under knusningen, og nå opplever hver og én av oss, hver eneste del av dette ene ønsket, kun sitt nåværende liv. Vi har ikke mulighet til å forstå noe som er større enn det.

Du ønsker likevel fremdeles å forstå noe på et høyere nivå enn livet i denne verden, gjennom din lille del av det felles ønsket. For å oppnå dette må vi knytte oss sammen med hverandre og oppnå tilstanden til den eneste beholderen igjen, slik det var før knusningen.

Det finnes ingen idé om “jeg” i den spirituelle virkeligheten slik vi ser det for oss. Innen det spirituelle er det kun samhold. Når alle tar del i dette til tross for sin egoisme, vil en beholder som er 620 ganger kraftigere bli skapt. Ulikt den opprinnelige tilstanden har hver og én av oss opparbeidet oss et egoistisk ønske, funnet at en selv er atskilt fra de andre, opplevd personlig hat mot den felles beholderen, mot alle andre, og jobber nå over denne egoistiske tilbøyeligheten der man avviser andre. Dette gir oss en mye større samholdskraft enn tidligere.

Den spirituelle virkeligheten blir oppfattet i den felles, samlede beholderen når vi limer sammen de knuste bitene igjen. Sammen vil vi avdekke tilfredsstillelse i denne korrigerte beholderen. Det er ikke jeg som føler samholdet, den spirituelle virkeligheten, og tilliten. Om denne følelsen finnes, er det ikke lenger “jeg” men “vi” sammen. Dette er den eneste måten å vise spirituelle oppfattelsesdetaljer på, både når det gjelder beholderne og lyset.

Fra forberedelsesleksjonen til Verdens Arvut-kongress 2011

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du sa at vi er i ferd med å fødes spirituelt. Hvordan kan vi fullføre denne fødselen – og når den er fullendt – hvordan kan vi holde fast ved denne tilstanden og og bidra til videre utvikling?

Svar: Fødselen omfatter to krefter; kraften til selve fosteret og morens kraft. Den ytre kraften presser for å føde og den indre kraften samler seg i ett ønske. Da er vi rede til å fødes.

Det vi føder er vårt ene, felles, hele ønske om å oppnå den virkeligheten som allerede eksisterer mellom oss, men er skjult av vår egoisme. Kabbala blir kallt den hemmelige læren, for den avdekker det som er skjult for oss.

Vi trenger ytre krefter for å presse oss til å avdekke det. Enten overlater vi det til naturen, eller vi skaper en omgivelse som skaper dette trykket. Det beste er at den kvinnelige delen av vår samling sørger for å gi oss det ytre presset, slik at vi, den mannlige delen, blir forpliktet til å knytte oss sammen. Alle våre personlige ønsker om å avdekke den øvre virkeligheten blir forvandlet til ett ønske.

Da vil vi avdekke den virkeligheten og fødes inn i en ny virkelighet, som likner måten vi fødes i denne virkeligheten. Spørsmålene, ønskene, tankene, den felles strømmen, ånden og sinnsstemningen gir meg fornemmelsen av at deltakerne på kongressen vår begynner å føle denne virkeligheten som viser seg for oss.

Fra leksjon 7, The World Arvut Convention, 8/12/11

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Skapningen er ønsket som er skapt av lyset. Der finner vi kilden til det øvre lyset, og filter som står i veien for ønsket og som ikke tillater at dette enorme lyset, som kommer fra den uendelige virkeligheten, når oss. Dette lyset blir gradvis svakere og svakere, og til slutt er det bare en veldig lite flamme som når oss.

Det øvre systemet som kontrollerer ønsket kalles systemet av virkeligheter. Dette er bare et organisk miljø som holder lyset tilbake av ulike grunner. Det er laget på en slik måte at det allerede vet hvordan det kan tilpasse seg ønsket.

Ønsket er rått materiale. Ønsket blir likevel polert og inntar ulike former gjennom flerfoldige handlinger som det utfører under ledelse og veiledning ovenfra. Det faktiske ønsket er bare ønsket om å nyte, om å få tilfredsstillelse, som endrer og utvikler seg under påvirkning av lyset fra kilden, den uendelige virkeligheten, som strømmer gjennom systemet av virkeligheter. Det finnes derfor tre komponenter: den uendelige virkeligheten, systemet av skjulte virkeligheter innenfor denne, og ønsket om å få som nå ledes til en tilstand som er lik den uendelige virkeligheten.

Den absolutte giverkraften styrer den uendelige virkeligheten. På den andre siden er det absolutt mottagelse som regjerer i denne verden, og disse to egenskapene er fullstendig motsatte. Vi lærer hvordan ønsket om å nyte oppnår den givende formen. Ønsket om å nyte forblir, men det oppnår ulike former: For det første lærer det ting som det kan nyte. Alle disse formene blir inkludert inni det, og deretter skaper de seg om til giverkraften ut i fra deres opplevelse av hvilke måter man kan nyte på.

Vi kan ikke gjøre det på noen annen måte siden vi i utgangspunktet ikke en gang kjenner til disse nytelsesformene. Vi er som en baby som gir smokken sin til en voksen fordi den har et ønske om å glede andre. Han forstår kun denne nytelsen, og han tror at alle andre også vil nyte den.

I utgangspunktet er det derfor slik at et avtrykk er etterlatt i denne animalske kroppen, en form, der det er mulig å nyte. Da kan vi snu denne nytelseshandlingen i en annen retning, det vil si i retning av et medmenneske. Da vil det refereres til som “å glede”, å gi.

Det er derfor systemet av virkeligheter først må lage et avtrykk av nytelser i denne leiren, denne deigen, eller risse det inn i marmor. Deretter må  det skape en mulighet til å endre disse formene av individuell nytelse om til den givende kraften og til å nyte muligheten til å gi.

Forskjellen er at når et menneske tar imot for seg selv, isolerer han seg fra andre og ser bare sine egne ønsker og egenskaper, som om han levde alene. Denne tilstanden kalles denne verden. Når mennesket kommer ut av seg selv og begynner å gi, har han ingen andre å gi til enn skaperen, og han begynner å forstå han. Når han planlegger å gi til skaperen, begynner han å forstå hva han gir, hvem han gir til, hvilken nytelse han gir skaperen og deretter oppnår han skaperens nivå.

Fra del tre av Den daglige kabbalaleksjonen 29/11/2011, TES

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Shamati #72: Tillit er det lyset kler seg inn i, også kalt “liv”. Det er fordi det finnes en regel som sier at det ikke finnes lys uten Kli (beholder). Det blir videre fortalt at dette lyset, kalt “livets lys” ikke kan kle seg inn selv, men må kle seg gjennom et Kli (ønske). Kliet der livets lys er kledd inn kalles vanligvis “tillit”. Det betyr at han ser at han kan gjøre alle vanskelige ting.

Det betyr at om vi ikke oppnår den tilstanden som kalles tillit, vil vi heller ikke være i stand til å avdekke det øvre lyset. Det er fordi lyset oppnås og oppleves i denne beholderen av tillit, det vi si at vi må være sikre på at det står i vår makt å gjøre dette og at det kun er avhengig av oss. Om denne indre følelsen vekkes i oss, vil vi garantert lykkes og avdekke lyset.

Livsnivået defineres av i hvilken grad man har tillit, og jo sterkere denne følelsen av tillit er, jo mer lys vil avdekkes inni den. Vi befinner oss i et hav av uendelig lys allerede nå, men på grunn av at vi ikke har tillit, beholderen for å avdekke lyset, føler vi at vi befinner oss i denne bittelille tilstanden – i et svart, sentralt punkt, som gir oss den svakeste følelsen av liv som finnes, og den kalles “denne verden”.

Om vi ønsker å oppnå en større livsfølelse i stadig økende sfærer, helt til den siste, uendelige, ubegrensede sfæren, er dette kun avhengig av hvor sikre vi er på at vi vil oppnå den kun innenfor vårt samhold.

Det finnes ingen tvil eller mangel på selvtillit, slik som tanker om at dette ikke er den riktige tiden å gjøre det på, at vi kanskje kan gjøre det i morgen eller dagen etter. I det øyeblikket vi oppnår denne tilliten sammen, vil vi øyeblikkelig bryte gjennom Machsom.

Selv følelsen av vårt liv her i denne verden, er avhengig av følelsen av tillit. Jo større tillit vi har til den, jo større vil følelsen av materielt liv være.

Lyset og våre egoer leker med hverandre og vi befinner oss i midten, mellom dem. Alt er avhengig av vårt nivå av tillit: om vi er i stand til å løfte oss over egoismen hvert eneste øyeblikk og holde fast på lyset, strebe etter å bli lik det.

Denne krigen stanser ikke ett eneste sekund, for så snart vi løfter oss over en viss tilstand, jo større blir det egoistiske ønsket som nå avdekkes for å gi oss muligheten til å løfte oss over det igjen til et enda høyere nivå. Det er derfor vi må utføre et konstant indre arbeid.

Vi må forstå at alle nedturene blir gitt oss for at vi skal overkomme dem, og på denne måten oppnå ubegrenset tillit. Den eneste løsningen her er å skille oss fra oss selv og holde fast på gruppen. I den må jeg finne den mektige kraften som kan sluke meg og lede meg til det neste nivået, akkurat som et barn i mors mage, AHP av den øvre.

I den grad jeg klarer å holde fast på denne heisen, vil den hele tiden løfte meg til høyere nivåer. Jeg må bare holde fast i den hele tiden, over min egoisme, som vil plage meg mindre og mindre.

Min oppgave er kun å løfte meg over det å få og over til det å gi, tro over fornuft, og denne handlingen er kun mulig i gruppen. Jeg vil hele tiden forsøke å gjøre dette, mens egoet mitt vil kaste meg til side, forstyrre meg med trivielle ting, og deretter med ting som er enda større og viktigere, helt til jeg til slutt klarer å løsrive meg fra det og til og med slutte å føle hvor langt jeg har kommet.

Dette er hva hele vårt arbeid består av. Om jeg ikke hvert eneste sekund opplever meg selv dypere i gruppen, i samfunnet og i den felles tilliten som vi oppnår sammen, da kommer jeg ut av min beholder, vårt felles ønske for å avdekke den spirituelle virkeligheten og jeg oppnår ingenting. Det er slik jeg mister tilliten.

Hele vår tillit er basert på at mennesket holder fast på gruppen og der finner kraften som hele tiden lar han oppnå høyere spirituelle nivåer.

Fra forberedelsessleksjonen til Arvut-kongresen 5/12/2011

Kategori: Egoisme, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Samhold - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “The Essence of Religion and It’s Purpose”: Det viser seg at vårt endelige mål er å kvalifisere oss til å oppnå han, for at han skal bosette seg i oss. Dette målet er bestemt, og det er ingen mulighet til å omgå det siden hans veiledning overvåker oss uansett hvilken av de to veiene vi går; det vil si lidelsens vei eller Toraens vei.

Det finnes en øvre kraft som har skapt ønsket om å få og som har utviklet det. Den ga ønsket alt det trengte for å vokse, men når det ble større oppdaget det plutselig at det ikke følte seg så bra og at det faktisk ikke fikk oppfylt ønskene sine. I sin spede ungdom, mens det vokste opp, var alt som det skulle være: Det fikk alt det ønsket seg. Da ønsket det seg enda mer, og fikk det også. Nå når det er blitt voksent er alt annerledes; Det får ikke automatisk tilfredsstillelse. Tvert imot, jo mer det ønsker seg, jo mindre får det. Ønsket tenker derfor: “Hvem eller hva er det som er årsaken til denne negative følelsen?”

Menneskeheten er inndelt i flere kategorier når det gjelder dette spørsmålet. Vi har 99 prosent som helt enkelt bare fortsetter, som tiltrekkes av det gode og forlater det onde, og nyter livet så mye som mulig. Det er også de som går i gang med å lete etter sannheten, det vil si å lete etter årsaken til det som skjer.

Mennesket prøver å forklare denne kontrasten gjennom lederskapet som endrer seg så dramatisk når det vokser opp. Først behandler alle han bra helt til den virkelige endringen kommer, og da krever alle noe fra han og behandler han dårlig. Denne kontrasten og denne konflikten er veldig forvirrende, og det er da enkelte begynner å lete etter en løsning. Den øvre kraften som skapte ønsket om å ta imot og som har utviklet det til en mektig egoisme, kan til slutt lede det til den riktige tilstanden.

Dette er to krefter som handler i virkeligheten og som hjelper oss til å oppnå denne tilstanden. Det er én kraft som drar og én som dytter. Det egoistiske ønsket elsker nytelser og hater lidelse. Det elsker med andre ord tilfredsstillelse og hater tomhet. Det kan derfor styres gjennom disse to tilstandene. Når det er tomt, springer det avgårde for å lete etter tilfredsstillelse. Når det er tilfredsstilt, blir det tiltrukket av det. Ved å bruke disse to tømmene på seletøyet kan vi gjøre alt vi vil med ønsket.

Hva er så vitsen om ønsket adlyder skaperens tømmer hele tiden? Det uorganiske, det organiske og animalske nivået utvikler seg tross alt på denne måten, så hva trenger vi skapningen for? Om det var slik ville det tross alt ikke finnes noen som er unike, og mennesket ville da også blitt styrt av nytelser og lidelser i livet. Originaliteten og det unike ved skapelsen, ved virkelighetene, ved skapningene kan kun bli avdekket i unike skapninger som klarer å handle mellom disse to “tømmene”.

Dette gjelder selv om ønsket hele tiden adlyder den øvre veiledningen og ikke har noe annet sted å gjøre av seg, siden kreftene omslutter han fullstendig selv om de er skjulte. Det viktigste er at disse skapningene ønsker å oppnå handlingene til disse kreftene: Hva er de? Hvorfor finnes de? Hvilke ønsker påvirker de? De ønsker å forstå systemet som de selv er en del av, og i henhold til det begynner de å forstå hvem det er som styrer deres ønsker. I henhold til prinsippet “Gjennom dine handlinger kjenner vi deg”, oppnår de det styrende sinnet, kraften som styrer i skapningen.

Når vi vokser opp og oppdager de to kreftene som styrer oss, den positive kraften og den negative, når vi ser “tømmene” som kontrollerer våre handlinger, er dette et godt tegn. Det betyr at vi har beveget oss videre fra de 99 prosentene til den ene unike prosenten som skapningen var ment for.

Når vi oppdager skaperens giverkraft i form av lidelse og nytelse, det gode og det onde, kulde og varme, sult og metthet, må vi forstå at alt skjer for å gjøre oss oppmerksom på at skaperen er den absolutte gud. Læren om kabbala er læren om avdekkingen av skaperen, avdekkingen av hans handlinger. Derfor studerer vi oss selv konstant: “Hvem er jeg og hva er jeg? Hele virkeligheten, også gruppen, er inni meg.” Til slutt vil jeg oppdage dette dypt inni meg.

Fra del fire av Den daglige kabbalaleksjonen 28/11/2011

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Oppfattelse - Inga kommentarer →

Det er ikke tilfeldig at vi er spredt over hele jordkloden og at store avstander skiller oss. Vi ble skapt slik med vilje. Dette kommer fra da Babels tårns falt.

Vi må bruke disse separasjonselementene på riktig måte slik at vi uavhengig av dem øker samhørigheten mellom oss. Derfor skal ikke de som befinner seg langt borte føle at de er langt unna oss.

Samhold er over rammene som gjelder for vår virkelighet. Mennesker som befinner seg et sted langt, langt unna kan oppleve samhold med alle andre sterkere enn noen som er her fysisk. Hans ønske, hans bitterhet over det faktum at han er langt unna alle andre, hans sterke ønske om å føle alt vi gjør, intensiverer hans følelse i så stor grad at han er fullstendig med oss.

Han kan ta opp i seg absolutt alt som skjer under kongressen. Det viktigste er å stille hjertene våre inn på samme frekvens: samhold.

Fra serien av virtuelle søndagsleksjoner 20/11/2011

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser - Inga kommentarer →

Samhold betyr ikke forskjeller og atskillelse, ei heller flerfoldige meninger og krefter, men handlingene til én kraft: samholdskraften, én mening, én idé. Om mennesket plutselig hopper ut av samholdet og inn i sine egne egoistiske kalkulasjoner, erindringer eller tanker (la oss si tanker om hverdagslige bekymringer), vil samholdskraften raskt dra han tilbake.

Menneskene føler denne felles samholskraften. Det trekker alle gradvis inn, korrigerer og sluker dem på en slik måte at de senere, på bakgrunn av dette, begynner å bygge opp sine egne liv på en annerledes måte.

Vi må forstå at samholdskraften holder oss. Den gir liv til oss og hele naturen, også til den egoistiske naturen i vår virkelighet som får sin næring fra den givende egenskapen. Den ville ellers ikke ha eksistert.

Ved å knytte oss opp til denne kraften, restituerer vi i hovedsak oss selv. Jeg kjenner til flere tilfeller der mennesker virkelig har fått en styrkende kraft og blitt helt frisk fra sine helseplager.

Fra serien av virtuelle søndagsleksjoner 20/11/2011

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser - Inga kommentarer →

Spørsmål: Etter å ha studert i to år, forstår jeg nå at det er intensjonen som er det viktigste langs den spirituelle veien. Hvordan overvinner jeg min motvilje mot å bli inkludert i gruppen? Den har plutselig begynt å angripe meg, og forhindrer meg i å holde på intensjonen.

Svar: Betal noen for å sørge for at du kommer deg til leksjonen hver eneste dag. Skriv under på en avtale der du forplikter deg til å miste noe om du ikke utfører visse oppgaver i gruppen. Om du er i stand til å bygge opp livet ditt kun innenfor denne fysiske rammen, vil du knytte deg opp til gruppen på samme måte som du er knyttet til din familie eller jobben din, og om du da ikke lykkes med å følge opp dine forpliktelser vil det føre til et virkelig tap.

“Gift” deg med gruppen og ta vare på den på samme måte som du forsørger din kone og dine barn. Mennesket må jobbe med seg selv. Om du venter til du får et ønske om å ta fatt på den spirituelle veien, vil det ta tid. Et slikt ønske vil aldri oppstå av seg selv. Det er tvert imot slik at det vil bli lettere og lettere å rettferdiggjøre din latskap når du har en edruelig og realistisk tilnærmingsmåte.

Du vil sannsynligvis måtte oppleve flere lidelser og plager i denne verden. Uansett er det noe som vil skje. Om ditt ønske ikke brenner ennå, så vent å se.

Verden går nå gjennom tilstander som gjør at det er mye lettere for menneskene å løfte seg over sitt hverdagslige liv. Dette blir gjort bevisst for å hjelpe de spirituelt svake samfunnslagene til å komme nærmere den øvre virkeligheten. De nåværende krisene er nødvendige nettopp på grunn av dette, men sterke mennesker blir også gitt muligheter til å slåss mot materien sin i tider der det er materiell oppblomstring og gode framtidsutsikter.

Den spirituelle virkeligheten er bygget på frie valg. Om mennesket ikke forplikter seg til gruppen og gruppen ikke forplikter seg til han, kan han ikke bli presset fordi han ikke er en del av denne familien. Han har ikke tatt ansvar for sin bør. Det er derfor ingenting man kan gjøre med dette. Han står selv fritt til å ta sine egne valg.

Hva slags forespørsler kan mennesker som ikke har knyttet seg fysisk til gruppen komme med? Hvordan kan man be gruppen om å være en heis som kan løfte en til et høyere nivå? Det er tåpelig å klage på et manglende ønske. Det er bedre å handle fysisk. Fang opp et kort øyeblikk der ønsket står i full blomst og skriv under på en avtale med gruppen som vil forplikte deg senere når ønsket avtar.

Sett deg selv i en håpløs situasjon, lur deg selv på samme måte som du ville ha lurt en bitter fiende slik at du kan fortsette langs samme vei selv om du ikke ønsker dette. Liker du sjefen din? Du går uansett på jobb siden du ikke har noe valg.

Om vi ikke jobber med å knytte oss seg tett sammen med gruppen, vil vi ikke være i stand til å bygge en beholder av gjensidig garanti. Under Arava-kongressen oppnådde vi et viktig forberedelsesnivå til desemberkongressen; vi oppnådde en felles følelse. Nå må vi opprettholde den. Vi må forplikte oss til å holde fast på denne følelsen med all vår makt, ta den med til kongressen og gjennom den gi lys til tusener av deltagere og millioner av mennesker over hele verden som er knyttet sammen med oss.

I den grad hvert eneste menneske involverer seg fysisk i disse forberedelsene, knytter han seg til gruppen. Det er ikke tilfeldig at kabbalister fra gruppene i Ramchal og Ari skrev under på slike avtaler seg imellom. Etter at du har signert, slipper du ikke unna. Du må oppfylle forpliktelsene. Det er det samme som skjer ellers i livet: Du signerer på en arbeidsavtale for å få inntekt. I stedet for penger vil du her få en annerledes belønning, og den er større og mer verdifull.

La oss håpe at vi klarer å møte opp på kongressen godt forberedt og samlet. Da vil vi være i stand til å virkelig løfte oss og bli et lys for hele verden.

Fra Den daglige kabbalaleksjonen 20/11/2011, “The Arvut (Gjensidig garanti)”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi vet at mennesket må være ydmykt og knytte seg opp til gruppen gjennom gjensidig garanti. Hva gjør man når man er alene hjemme? Hvordan handler mennesket med riktig intensjon når han utfører hverdagslige ting som det å spise, gjøre rent og så videre?

Svar: Sørg for at du er under påvirkning av oss gjennom å skru på vår kommunikasjonskanal.

Spørsmål: Jeg er en 70 år gammel dame. Jeg har studert kabbala i syv år nå. Jeg har helseplager som gjør at det er veldig vanskelig for meg å reise hjemmefra, kjøre bil, delta på kongresser og så videre. Jeg følger den daglige kabbalaleksjonen hver eneste dag, og siden jeg er pensjonist bruker jeg mesteparten av tiden min til å oversette og jobbe med tekster.

Det som plager meg er at jeg ikke kan være sammen med gruppen så ofte. Likevel har jeg gjort mange avdekkelser og endringer inni meg når jeg er sammen med min egen familie. Jeg lurer på om du tror at dette er riktig måte å utvikle seg på?

Svar: Du utvikler deg på en fantastisk måte; bare fortsett slik da dette vil gi deg styrke og gjøre at du lever lengre.

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Det finnes to veier å gå for å oppnå “Adams” nivå: lidelsens vei eller lysets vei. Det å befinne seg i vår verden er den laveste tilstanden, helt til vi plutselig avdekker et lite dytt som leder oss til gruppen, til det generelle systemet til de atskilte sjelene.

Vi har imidlertid alle de nødvendige verktøyene: bøkene og intruksjonene for å begynne vår korreksjon for å oppnå likhet med Adams system som finnes i virkeligheten Atzilut. Om vi knytter oss sammen og ønsker å være som Adam for å kunne gi til skaperen og slik oppnå likhet med han, vil vi mens vi studerer ta imot påvirkningen fra det omsluttende lyset eller Ohr Makif ut i fra dette generelle systemet til Adam. Det korrigerer oss gradvis om til en helhet.

Alt er avhengig av i hvilken grad vi prøver å samle oss i en gruppe, studerer sammen fra kildene og streber mot å oppnå målet med skapelsen. Dette er verktøy for å oppnå våre høyere tilstander, og sammen må vi alle oppnå Adams tilstand.

Det finnes to veier å gå for å utvikle seg mot målet: lysets vei, når vi tiltrekker oss påvirkningen fra lyset, og lidelsens vei, når vi befinner oss i gruppen men egentlig ikke ønsker å utvikle oss. Dette skaper store problemer for oss, for mens årene går vet vi ikke hva vi skal gjøre med oss selv eller hvorfor vi ikke kommer noen vei. På grunn av at vi ikke bruker verktøyene som blir gitt oss, skjer vår utvikling i sakte tempo, den blir vanskelig og vil ta lang tid. Vi utvikler oss med andre ord langs lidelsens vei.

Om vi bare klarte å løfte oss over oss selv og bite tennene sammen for å strebe mot hverandre, for å se at vi kun gjennom denne samhørigheten oss imellom vil kunne skape en lykkelig og perfekt framtid, da ville vi umiddelbart ha avdekket det korrigernede lyset inni oss, det omsluttende lyset som knytter oss sammen. I denne samhørigheten ville vi umiddelbart føle den øvre virkeligheten.

Vi mangler et angrep rettet mot det å bøye seg for andre, og mot det å løfte den givende egenskapen og kjærligheten for hverandre over oss selv. Jeg håper at vi vil være i stand til å oppnå dette under den forestående kongressen. Alle de nødvendige betingelsene for at dette skal kunne skje ligger til rette for oss.

Fra Den virtuelle søndagsleksjonen 6/11/2011

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser - Inga kommentarer →