Dere aner ikke i hvor stort omfang vi alle blir ledet ovenfra. Her er læreren som en høytaler, en del av det øvre systemet, som overleverer kunnskap til dere og ikke noe mer enn det. Dere takker ikke høytalerne for at de forteller dere fine ting, gjør dere? Slik bør også holdningen til læreren å være. Dere bør respektere innretningen som overfører kringkastingen ovenfra til dere, men det er det hele.

Jeg vil advare dere, for det er forskjellen på blind idolisering og sannheten. Jeg fornemmer mer enn andre i hvor stort omfang jeg ledes ovenfra. Ingenting er mitt eget. Jeg er helt oppriktig: Jeg bare utfører befalingene ovenfra. Menneskets rolle er utelukkende å bli ledet. Og jo større man er, jo mer blir man ledet. Dette kalles å være “Guds slave”, som er nivået av Moses.

Ikke glem at vi må prøve å være følsomme til hva det er skaperen sier til oss – sier inni oss. I følge det må vi fortsette. Jeg føler det nærmer seg. Da vil vi stige til Binas nivå; vi vil høre hva han sier – det er allerede Binas nivå. Deretter vil vi oppnå “syn”.

Så la oss forsøke å ikke være avhengige av læreren. Han er begrenset og midlertidig. La oss heller bli èn beholder (Kli), som ved å knytte seg sammen blir i stand til å se og respondere til det skaperen sier til den. Det er det viktigste. Den hørselen, den fornemmelsen – kalles “liv”.

Fra talen under måltidet før kongressen i Aravaørkenen, 18/11/11

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan bør vi forberede kongressen i Aravaørkenen, for å kunne komme dit med det riktige kravet?

Svar: Vi vet at verdens korreksjon skjer på flere trinn. Mennene må først utføre korreksjon. De som føler et ekte ønske om å knytte seg sammen og innser at gjensidig garanti bare kan oppnås i samholdet mellom oss. Kvinnene slutter seg til på en mer passiv måte.

Så vi drar til et sted der vi ikke blir avledet av fremmede tanker og ønsker. Der vil vi forsøke å anlede et angrep rettet mot samholdet mellom oss. Jeg anbefaler at bare menn samles på alle våre sentre, for hvis alle menn i verden forsøker å knytte seg sammen nå, blir det den riktige forberedelsen til kongressen i desember.

Da vil vi bevege oss til forberedelsens neste trinn. Innen desember vil vi tilegne oss flere krefter og inkludere både mennene som ikke er i stand til å delta nå – og kvinnene.

Nå styrker vi kjernen – og i desember forener vi de eksterne kretsene. Målet for kongressen i desember er at den delen av menneskeheten som deltar i kongressen med oss, skal bli en indre styrke som vekker de andre mot samhold og gjensidig garanti.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/11/11, “The Arvut ( Mutual Guarantee)”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er hensikten med gruppens isolasjon på kongressen i Aravaørkenen?

Svar: Vi samles for å danne grunnlaget til et nytt samfunn, hvis hensikt er å oppnå hengivenhet overfor skaperen. For å kunne oppnå hengivenhet overfor skaperen, må vi oppnå hengivenhet overfor hverandre. Og for å klare det, må vi knytte oss sammen og løsrive oss fra alle forstyrrelsene fra verden utenfor. Vi er små og må styrke hverandre, uten at verden avleder oss. Derfor drar vi til ørkenen.

Før i tiden foretok kabbalister mye mer omfattende tiltak for å isolere seg fra den ytre omgivelsen. Man trenger å gi seg selv litt mer frihet fra denne forvirrende og meningsløse virkeligheten, for å kunne samle seg selv innad og få innsikt i sin skjebne.

I livets kaos, med radio og TV som bakgrunnsstøy, hører du ikke sjelens fine røst og oppnår ikke den sarte, indre inspirasjonen. Du har ikke energi til det. Selv kabbalister som levde hundrevis og  tusener av år tilbake i en helt forskjellig verden, uten massemedias underverker, isolerte seg og utestengte seg fra sine vanlige omgivelser. De dro til og med “i utlendighet”, forlot sine hjem uten å ta noe med seg og vandret omkring i årevis, mens de livnærte seg med hjelp av tilfeldig arbeid.

Du vet ikke en gang hva det er du går glipp av, i den moderne verden som propper deg full av sitt smuss. Ønsker du å oppnå noe opphøyd? Hva er du, i så fall, villig til å gjøre for å løsrive deg fra lavnivået?

Det svarer seg å ta seg tid til en slik isolasjon, der vi bare fornemmer våre egne krefter – uten forstyrrelser fra verden utenfor. La oss utskille èn dag av livet for å føle hvem vi er – i stedet for hvem de er.

Vi tvinger selvfølgelig ingen til å delta. Vi har heller ingen liste over deltakere eller avhoppere. Vi opererer ikke med noen form for avkryssinger for å bruke dem i fremtiden. De som ikke ønsker det, eller ikke kan komme, lar bare være. Det er liberalt og åpent. Samtidig må den som velger å komme, være villig til å delta i handlingene gruppen har fastsatt – for å hjelpe oss til å løsrives fra alt og bare fornemme oss selv.

Ønsker du ikke å være alene noen gang? Slik ønsker gruppen å være bare med seg selv, å føle seg selv. Du går inn i et rom, stenger døren og er alene med tankene dine. Slik er det vi ønsker å samles med tankene våre. Det er noe som er allment akseptert i virkeligheten. Men for oss handler det ikke bare om et øyeblikks stillhet. Det er en løsrivelse fra “kvinner og barns nivå” og en oppstigning til “det mannlige nivå”.

I artikkelen “The importance of the group”, skrev Rabash: “Når man arbeider på sannhetens sti, må man isolere seg fra andre mennesker. Den sanne stien krever bestyrkelse, for den strider mot allmenne begrep. Verdens synspunkter baserer seg på kunnskap og mottakelse, mens Torahs synspunkter baserer seg på tro og giveregenskap. Og når man avledes, glemmer man sitt arbeid på sannhetens sti og faller inn i den egoistiske, selvelskende virkeligheten. Bare innenfor gruppen bistår vennene hverandre. Der får de alle krefter til å kjempe mot de allment godkjente begrepene.”

Den øvre virkeligheten er vår indre virkelighet. Vi må vende vårt blikk fra det ytre til det indre. Med vennenes hjelp forsøker jeg å komme på innsiden, å skue innover, å tilegne meg en dyp kunnskap, å oppnå den indre betydningen i Torah. Det finnes ikke noe valg – dette er noe jeg trenger.

Man må hele tiden arbeide seg innover. Trenge inn i sin dybde. Og akkurat der avdekker man den ekte virkeligheten. Den ytre virkeligheten forvirrer oss med hensikt, for at vi gjennom konflikten som oppstår, gjennom motstanden, skal kunne vende oss innad. Vår kamp er å gjennomtrenge dypere og dypere, med denne verdens virkelighet som trekker oss utad i bakgrunnen.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 16/11/11, “The Arvut (Mutual Guarantee)”

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Kabbalastudier, Kropp og sjel, Samfunn, Samhold, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Dersom det ikke finnes adskillelse, hva er det da Boken Zohar beskriver om hvordan en sjel korrigerer seg selv?

Svar: Boken Zohar forteller oss hvordan vi kan knytte oss sammen og bli èn sjel. Ingen ting annet er av betydning. Vi har en fullkommen tilstand; èn sjel – og vi har en mangelfull tilstand; der sjelen er knust. Vi må tilbake til den fullkomne tilstanden.

I all vesentlighet eksisterer knusingen bare i vår bevissthet. Når vi oppdager hva som er ødelagt, vil vi se at alt er korrigert. Jeg må bare korrigere oppfattelsen min, synet mitt. Derfor kalles denne læren “læren om kabbala” (“kabbala” betyr “mottakelse” på hebraisk) – læren om hvordan man mottar og oppfatter virkeligheten. Det er det hele! Virkeligheten er fullkommen, det oppstod ingen knusing – alt er med hensyn til den som mottar og oppnår det.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen 14/11/11, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Indre arbeid, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Lyset som endrer reagerer på selv den minste bestrebelse og lengsel hos et menneske. Det reagerer derimot ikke på en som lider og plager seg selv, som det sies: “En dåre sitter med foldede hender og plager seg selv”. I dette tilfelle skinner ikke det omsluttende lyset. Du må i det minste lenges litt etter å nå det neste nivået, siden lyset handler i følge ønsket ditt. På den måten “åpner” du for dette lyset.

Har du, derimot, ikke noe ønske om å heve deg, kan ikke lyset ikle seg noe. Det skinner – men har ingen grunn under seg til å arbeide med. Hele tiden må du komme med et ønske som du vil korrigere – og åpne det litt. Da har du noe å fange inn lyset med. For lyset er der alltid.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 10/11/11, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Når vi ankommer kongresshallen, bør vi straks knytte oss sammen med det store, allmenne ønsket og være rede for samhold og forvente at det skjer her og nå! Vi må tro at det nødvendigvis vil skje her og nå (som det sies om å forvente Messias ankomst hver eneste dag). Det framkaller handlingen, slik at den virkelig skjer.

Det er ikke tilstrekkelig å bare komme til kongressen. Vi må forberede oss. Å studere emnet for kongressen er en god idè. Jeg har ingen planer om å overraske dere der med nye idèer. Jo mer fortrolig du er med emnet og jo mer jeg kommer til å omtale ting du tydeligvis kjenner til, som svar på ønsket vårt som er rettet mot alt dere har lest, hørt og studert, vil jeg være i stand til å komme med helt nye forklaringer.

På kongressen ønsker jeg å se mennesker som forstår, føler emnet og som på forhånd vet hva jeg kommer til å prate om. Leksjonenes tema og kildene de er basert på, finnes i forberedelsesmaterialet for kongressen. Vi må studere det. Det burde ikke forekomme overraskelser. All vår framgang bør skje internt, ved at vi knytter oss sammen og virkeliggjør nye tilstander.

Det kalles framgang. Ordene kan være de samme, men inntrykket de etterlater, dybden de avdekker, vil være ny. Vi fornemmer dem på en ny måte og på et nytt nivå.

Derfor bør vi studere emnet og lære oss sangene utenat, slik at vi alle er fortrolige med dem. Det er veldig viktig. Når vi èn gang har smakt noe og deretter smaker det igjen, føles det nytt og behagelig. Men når vi smaker noe for aller første gang, føler vi knapt nok smaken.

Det samme sies om en synd: den første overtredelsen anses ikke som en synd, for vedkommede visste ikke hva utslaget ville bli – og bare prøvde det. Men så snart en har “smakt” og ønsker å fortsette, slik Adam sa om kunnskapens tre: “Jeg smakte – og vil ha mer!”, da er det allerede blitt et problem.

Derfor bør vi “smake” kongressens materialer på forhånd, slik at vi under selve kongressen kan “fortsette å spise” og oppdage den virkelige smaken. Det er ikke nok å lese bare en halv side og tro at vi er rede. Vi må danne våre beholdere, våre mottakerredskaper og arbeide med dem som om vi elter og varmer en deig. Slik må vi sørge for vår egen oppvarming. Den generelle forberedelsen avgjør om vi vil fornemme noe, eller ikke.

Jo mer vi har forberedt oss, jo fortere vil vi være i stand til å oppnå, både i hjerte og sinn. Dersom de begge fungerer riktig, vil vi oppnå virkeliggjørelse.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 2/11/11, “The Love for the Creator and Love for the Created Beeing”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

På hvert nytt utviklingsnivå får jeg en ny “innsprøytning” og ser etter redning for hjelpesløsheten. Motgang renser meg, ydmyker det egoistiske ønsket mitt og fører meg til godhet, som er den riktige avgjørelsen og handlingen. Men alt skjer under et styrtregn av motgang og lidelse.

På den annen side kan jeg ta i bruk alternative hjelpemidler (krefter og situasjoner) som lar meg gjennomgå korrigeringsprosessen uten å avvente problemer. Forskjellen ligger i bevisstheten og besluttsomheten mot skaperen.

Enten kan jeg krype opp motbakkene til de når som helst vekker et nytt ønske i meg, eller jeg kan sette i gang et behov om selv å rykke framover. Jeg søker etter tiltrekningskraft og sjarm i min lengsel etter skaperen og giverkraften.

La denne tiltrekningskraften drive meg forover med større styrke enn presset jeg føler bakfra. Jeg vil selv være den som avgjør hastigheten på utviklingen min ved å bevege meg raskere enn det som ble bestemt i skapelsesplanen som ansporer meg. Det sies at slik er jeg en “som vekker daggryet, daggryet vekker ikke meg”.

På dette punktet kommer vi til det eneste frie valget som står til vår rådighet. Det dreier seg om ekstra krefter til å rykke framover med, bortsett fra lyset og beholderen. Hvor kan jeg finne dem?

Det synes klart at uten alternative krefter ville ikke mitt autentiske “jeg” ha noe eksistensgrunnlag. Jeg ville fortsatt være et lite dyr som bare utvikles som resultat av motgang fra naturens side.

Det er på den måten vi alle har utviklet oss fram til nå. Av en eller annen grunn tror vi at bare de uorganiske, de organiske og de animale nivåene i naturen er underlagt naturlovenes utvikling, mens mennesket utvikler seg uavhengig av dem. Men hvorfor skulle det være tilfellet? Fortsetter ikke evolusjonen?

Er det virkelig slik at med èn gang en apekatt utviklet seg til et menneske, ble den utelukket fra naturlovene? Er det mulig at vi drives forover bare ved vår egen intelligens? Nei. Vi er intelligente, men vi er fortsatt underlagt naturlovene; vi strider ikke mot dem. Vår høyt elskede intelligens utgjør en uunnværlig del av naturen.

Moderne vitenskap oppdager underet av utviklingens tilpasningsevne og forklarer interaksjonen mellom ulike skapninger som insekter, fugler, fisk osv. Imidlertid tilskriver vi alt til instinkter, på samme tid som vi skryter av vårt eget intellekt. I virkeligheten uttrykker hjernen vår bare instinktene på en enda mer instinktiv måte. Og som resultat ødelegger vi oss selv enda mer. Dyr er beskyttet av forsvarsmekanismer, mens vi er uten “sikkerhetsinnretninger” og “går oss vill”.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 7/11/11, “Matan Torah (The Giving of the Torah)”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Evolusjon, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi praktisk talt forbinde gnistene våre på kongressen i desember?

Svar: Dere bør ankomme kongressen med gnister som allerede er forbundet. Det er det som menes med forberedelse.

Hvorfor kommer jeg til kongressen? Jeg kommer for å fremkalle samhold med andre, gjennom ulike ytre handlinger, for å være en del av den spirituelle beholderen der vi alle venter på avdekking – virkeliggjørelse av skaperen. All vår forberedelse er rettet mot å samle disse gnistene til èn.

Alle mine ønsker og tanker styres mot målet, mot virkeliggjørelse av den spirituelle virkeligheten, det øvre nivået, evighet og fullkommenhet, noe stort og grenseløst. Jeg må utvelge mine håp og føre dem mot samhold med andre. Bare når vi har samlet sammen vår lengsel for det mer opphøyde nivået vil vi fornemme den felles beholderen som skapes av disse individuelle impulsene og lyset som fyller den.

Dette er forberedelsen: å ankomme kongressen med et ønske som allerede er formet, klargjort og som brenner fra innsiden.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 10/11/11, “Matan Torah (The giving of the Torah)”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilken metode er mest effektiv når man studererer kabbalas tekniske aspekter? Hva er viktigst, intensjonen eller å prøve å forstå?

Svar: Å studere kabbalas tekniske aspekter uten å implementere det, fører ingen vei. Du vil aldri klare å erindre det. Og selv om du husker enkelte detaljer, vil det ikke kunne hjelpe deg på noe vis. Det vil hverken fylle deg, eller løfte deg. Bare spirituelt arbeid kan heve oss oppover.

Vi studerer hele universets system og forsøker å forstå det, bare for å kunne avgjøre hva som er viktig for oss. Og det som er viktig for oss er å tiltrekke det øvre lyset, å bli fyllt av Hassadims lys (kunnskap) og å heves fra virkeligheten i BYA til Atziluts virkelighet. Det kan virkeliggjøres hvis vi knytter oss sammen. Når vi knytter oss sammen med hverandre, heves vi til ZON i Atziluts virkelighet og befinner oss under påvirkning fra lyset som endrer.

Vi behøver dette systemet bare for å overbevise oss om å utføre de de nødvendige handlingene sammen. Da vil korreksjonen finne sted og hver og èn av oss vil kunne se og fornemme seg selv på innsiden av hele systemet. Vi vil oppleve det i virkeligheten og være i stand til å ferdes fritt inni det. Dette systemet er forbindelsen – samholdet mellom oss. Men dersom vi ikke forsøker å knytte oss sammen, vil vi ikke avdekke det. Virkelighetene befinner seg mellom oss.

Med andre ord: når vi søker sammen, med likhet i egenskapene våre, i gjensidig garanti, avdekker vi virkelighetene og lyset inni dem. Det allmenne lyset som virkeliggjøres er skaperen.

Fra søndagens virtuelle leksjonserie, 30/10/11

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det er mye jeg ikke forstår. Når kommer bildet av hele systemet til å bli en tanke klarere?

Svar: Jeg har studert dette emnet i mange år. Jeg er vant til å studere. For meg er alle diagrammene, tegningene og systemene som brød for den sultne: jeg “sluker” dem med stor fornøyelse. Jeg liker systemanalysering, for profesjonen min er i biokybernetikk. Men da jeg begynte å lære dette systemet, var det fullstendig uforståelig for meg og fikk meg til å stille mange spørsmål.

Alle spørsmål besvares kun i den utstrekning du fornemmer emnet. Dersom du studerer det uten å gå inn i det med følelsene dine, kommer du ikke til å forstå noen ting. Dessuten, om du forstår noe i dag – fordufter det i morgen – for du er under stadig forandring. Det du husket i går forsvinner fra hukommelsen din i dag, for ønskene dine endrer seg.

Den eneste måten å forstå dette systemet, er ved å oppnå det. Og oppnåelse er bare mulig når egenskapene dine stemmer overens med systemets egenskaper. Derfor må du ikke være opptatt med å prøve å fange det opp med hjernen, men heller med hvordan du kan føle det med hjertet. Hjertet begriper det, ikke forstanden.

Fra søndagens virtuelle leksjonserie, 30/10/11

Kategori: Indre arbeid, Kabbalastudier, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →