Temaet for første leksjon på kongressen i St. Petersburg er «Det finnes ingen annen enn ham.»
Dette er hovedtemaet som vi alltid studerer.

Prinsippielt befinner vi oss i en særegen virkelighet som kalles «skaperen» og trenger å avdekke ham. «Skaperen» (Boreh) betyr «kom og se» (Bo-Reh på hebraisk). Hvis vi allerede dveler i ham, i det øvre hvite lyset, kun da handler han og det finnes ingen annen enn ham. Kun han «omrisser» og former oss; han er den første og han er den siste. Alle våre tanker og handlinger stammer fra handlingene til dette øvre lyset. Det eksisterer ikke noe annet enn ham.

Vi observerer uorganiske, organiske og levende former som skaperen opererer totalt og tvinger dem til å utføre enhver bevegelse. De har overhode ingen fri vilje; de befinner seg fullstendig under direkte innflytelse fra ham.

Vi selv, på den andre siden, har et visst punkt, skapt av ham, tilsynelatende i eksistens utenfor ham. Dette punktet gir oss muligheten til å kjenne skaperen – den eneste som påvirker oss. På denne måten går vi faktisk ikke noe sted utenfor, vi fjerner oss ikke fra ham og bryter ikke noen av hans handlinger. Virkeligheten forblir den samme: det finnes ingen annen enn skaperen. Allikevel, på grunn av dette punktet som synes å være borte fra ham, kan jeg analysere meg selv og ham. Jeg kan bevisst og med hensikt lede meg selv til den eneste eksisterende tilstanden der det ikke finnes noen annen enn ham.

Med dette arbeidet tilegner jeg meg skaperen. Jeg tilskriver hvert eneste fragment av virkelighet til hans enhet og slik tilegner jeg meg alle hans gjerninger, alle stegene, direkte og motsatt ham, som han påtar seg. Så, tilbakevendt til skaperens tilstand av samhold og enhet, står jeg med all den kraft han har gitt meg og innser at det virkelig ikke finnes noen annen enn ham.

Slik gleder jeg ham og det er den største gleden jeg kan gi ham – og det vil si meg selv. For tross alt så finnes ingen annen enn ham.

Så vi må nå, mot våre ønsker, fornuftig og med hensikt inkludere oss i konseptet: «Det finnes ingen annen enn ham.»

Fra tredje delen av den daglige kabbalaleksjonen, 3/7/13, forberedelse på kongressen i St. Petersburg, leksjon 1

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kongresser, Min likhet med skaperen, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Alle ønsker og tanker som oppstår i en person i henhold til spirituelt arbeid, for eller imot, kommer alle fra skaperen. Vi er alltid en konsekvens, mens han alltid er årsaken. Han er alltid kilden, roten, den første, og vi er en konsekvens, skapt, den andre.

Det er derfor vi må innse at vi alltid føler vår reaksjon til Hans påvirkning. I henhold til denne forståelsen burde vi reagere. Hvis han gir oss riktige tanker og ønsker må vi være takknemlige. Hvis det er feilaktige tanker og ønsker, men han påminner oss om at det er han som gjør dette, da burde vi spørre og være takknemlig for påminnelsen.

Kategori: Indre arbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Når du arbeider med intensjonen for andre, «Elsk din neste», osv og plutselig tar en liten pause i arbeidet og tar litt til deg selv – som vil si at du selv begynner å motta – kalles det stjeling.

I vår virkelighet er det selvfølgelig annerledes, siden vi er på et lavere nivå enn det etiske, spirituelle nivået. Alle budene i bibelen har ingenting å gjøre med den fysiske verden. Men folk begynte å anvende dem i forhold til familien, sosialt og i medmenneskelig sammenheng.

Spørsmål: Kan vi kalle dette for forberedelsestid, siden mennesker gjennomgår en viss prosess der de forvandler den «barbariske verden» til en verden styrt av lover?

Svar: Det betyr allikevel ikke at de kommer nærmere den spirituelle virkeligheten. Nivået for forberedelse er et nivå for å oppnå spiritualitet. Vi, derimot, ser at disse lovene ikke er del av noe som helst nivå som leder til spiritualitet. Verden, på den annen side, begynner å oppfatte seg selv som sivilisert, liberal og avansert.

Spørsmål: Kan vi se på det som utroskap?

Svar: Ikke helt. Utroskap i spiritualitet refererer til feil som folk gjør om og om igjen, siden man til den grad man ønsker å oveholde alle budene, hele tiden finner ut at man bryter dem igjen og igjen.

Alle disse syndene avdekkes imidlertid når du blir vist et mer nøyaktig bilde, et bilde med mer følsomhet og dyphet og bare da blir det klart at du ikke virkelig tenkte, at du ikke antok og lot det skje, at du ikke prøvde hardt nok. Så hele bibelen snakker kun om feil – og på samme tid – om hvordan man korrigerer dem. Uten avdekkelse av feilene, finnes ingen korreksjon.

Fra KabTV`s «Secrets of the Eternal Book», 4/3/13

Kategori: Indre arbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Bibelen, 2. Mosebok 20, 8-11: Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. Men den syvende dag er sabbat for HERREN din Gud; da skal du ikke utføre noe arbeid; hverken du, eller din sønn, eller din datter, din tjener, eller din tjenestepike, ditt fe, eller den fremmede som er hos deg innenfor dine porter. For på seks dager gjorde HERREN himmelen og jorden, havet og alt som er i dem og han hvilte på den syvende dag; derfor velsignet HERREN sabbatsdagen og helliget den.

En som ønsker å avansere mot spiritualitet må overholde disse betingelsene, siden Torah ikke omtaler materielle, men spirituelle dager. Poenget er at vi er nødt til å korrigere oss selv for å ligne mer den spirituelle formen som kalles Zeir Anpin. Den er dannet av seks deler og dens kopi kalles for ukens seks dager.

Det handler ikke om arbeid på en fabrikk eller et kontor; det anses overhode ikke som arbeid. Snart vil vi ikke arbeide fysisk i det hele tatt og arbeidet vårt kommer faktisk til å bestå av å oppnå de spirituelle nivåene.

Det vil si at jeg på den første dagen vil ligne den første Sefira, Hesed. På den andre dagen vil jeg ligne den andre Sefira, osv. Dette er ikke fysiske dager, ikke de 24 timene i et døgn og ikke jordens rotasjon rundt sin akse.

Ved å bearbeide meg selv korrigerer jeg det generelle ønsket mitt, jeg rangerer det ifølge de syv delene og korrigerer det følgende slik at det tar formen av Hesed, Gevura, Tifferet, Netzah, Hod og Yesod. Den syvende delen av ønsket mitt korriger jeg ikke.

Alle ønskene mine som korrigeres iløpet av de seks dagene samles opp og fyller meg på det syvende nivå, som kalles Malchut. Det nivået tilhører ikke de seks dagene av arbeidet mitt for korreksjon; det er en slags gave ovenfra, et tillegg til de seks dagene.

Vi kan si at oppdelingen av syv dager overhode ikke eksisterer i vår verden fra et astrologisk synspunkt. Der er en måned, et år, månens rotasjon, jordens rotasjon, solens rotasjon, men der finnes ingenting som er en uke. En full rotasjon av jorden rundt sin akse er «en dag.» «En måned» er jordens rotasjon rundt jorden og «et år» er jordens rotasjon rundt solen, osv.

I tillegg har vi helligdager som kalles «Nymåne», «Nyttår», osv. Helligdagen for en ny måned, som er begynnelsen av måneden, er klar siden der er en ny måne, der jorden ikke lengre skjuler den, men gradvis avdekker den. Månen synes å vokse gradvis og det er et astronomisk tegn. Du ser opp på himmelen, du ser den og kan måle alt i forhold til den. Hvis du bor i Jerusalem måler du den i forhold til Jerusalem, osv, i henhold til breddegraden.

Men en uke er bare et spirituelt konsept. Ingen pleide å overholde den, ingen har noensinne feiret den. Den har faktisk sin begynnelse hos Abrahams gruppe, der medlemmene begynte å rette seg selv mot de spirituelle kreftene på den måten.

Den tilhører ikke bare Jerusalem. Den feires på hvilken som helst breddegrad, uansett hvor du befinner deg. Hvis jeg feirer sabbat i Jerusalem nå, feirer ikke min venn i Mexico den, for ham er det en ordinær arbeidsdag. Det vil si at dette tegnet ikke eksisterer i vår verden.

Hva indikerer det? En som utfører spirituelt arbeid og korrigerer de seks delene inni seg, de seks Sefirot i sjelen sin – Hesed, Gevura, Tifferet, Netzah, Hod og Yesod – oppnår en tilstand der alle kobles sammen siden Yesod er den samlende delen. Alt dette trenger inn i ukens syvende dag, Malchut.

Denne spirituelle tilstanden har ingenting til felles med kalenderens ukedager. Den kan vare et øyeblikk eller ti minutter, det har ingen betydning, siden tid er uvesentlig. På den dagen, som betyr i den spirituelle tilstanden, må du ikke gjøre noen ting, fordi du da skal ta imot resultatet av den såkalte ukens arbeid, av de seks korreksjonsnivåene inni deg. Som resultat av dette roterende arbeidet av de seks korreksjonsdelene med den syvende delen og forbindelsen mellom dem, når man korreksjonens avslutning, der hele ens sjel er fullstendig korrigert.

Fra KabTV`s «Secrets of the Eternal Book», 25/2/13

Kategori: Indre arbeid, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva kan jeg gi til skaperen?

Svar: Du følte et visst ubehag som mottaker i virkeligheten Ein Sof (uendelighet) og du stoppet og sa til deg selv at du ikke lengre ønsker å ta imot. I den knuste virkeligheten, Nikudims virkelighet, knustes du fordi du ikke var istand til å ta imot for å gi. Fra TES kjenner vi til at de øvre Partzufim gjorde en tilsiktet feil i beregningene. Men hvorfor knustes du? Fordi du oppdaget en kjærlighet der du ikke var istand til å ta imot for å gi, som du ikke kunne besvare!

Selve oppfyllelsen er ikke viktig, ikke de fem porsjonene verten serverer deg. De fem porsjonene viser seg allerede i Adam Kadmons virkelighet og det er tydelig for deg om du kan ta imot dem eller ikke. Alt som har med porsjonene å gjøre er klart, men nå oppdager du vertens spesielle holdning til deg, at han elsker deg! Og du kan ikke utstå denne holdningen og det knuser deg.

Kjærligheten knuser på den mest voldsomme måten, siden du ikke har noe å gi tilbake, der er ingenting du kan gjøre. Så et menneske som har viet seg til noen, som en hustru til mannen sin, kjøper ham totalt. Hvis hun viser ham at hun er klar til å gjøre hva det skulle være for ham, kan han ikke motstå henne, det er ubetinget kjærlighet.

Det er umulig å motstå kjærligheten som avdekkes i knusingen av beholderne; skapningen kan ikke betale for den, han har ingenting å fullføre den med. Som resultat av knusingen begynner vi derfor endelig å søke og vi finner ut hvordan vi kan besvare den øvres kjærlighet.

Som resultat skjønner vi hva de «to store lysene» er: Malchut og Zeir Anpin, skapningen og skaperen som blir til èn: «Jeg er for min elskede og min elskede er for meg.»

Spørsmål: Kan jeg tilbakebetale for kjærligheten hans bare med min hengivenhet, takknemlighet, beundring og ved å vedkjenne meg hans storhet?

Svar: Nei, for du har ikke noe annet parameter enn ønsket ditt. Du kan ikke veie kjærlighet og du vet ikke hva kjærlighet er. Du vet kun hva kjærlighet er i forhold til din egen beholder.

Du tror at å uttrykke din kjærlighet for skaperen er å betale ham kilovis av ønsker med en Masach (skjerm), men kjærlighet er bare typisk for skaperen. Hvis du måler og kalkulerer det, vil lyset av hans kjærlighet fylle dere begge, takket være forbindelsen mellom dere. Det betyr at «dere er dekket av ett teppe.» Kjærlighetens lys kommer fra skaperen og omhyller dere begge, siden begge to når hengivenhet, siden gjensidig kjærlighet kalles hengivenhet, har du de felles beholderne som er fylt av det felles lyset, takket være den felles Masach.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/5/13, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Rabash, «Come unto Pharao -2» (Kom til Farao -2): Vi må av den grunn ikke undervurdere viktigheten av arbeidet i kjærlighet for venner, for ved det lærer man hvordan man forlater selvforkjærlighet og går inn på stien av kjærlighet for andre. Og når man fullfører arbeidet med kjærlighet for venner, vil man være istand til å lønnes med kjærlighet for skaperen.

Vi skal vite at der er et fortrinn i kjærlighet for venner: man kan ikke lure seg selv og si at man elsker vennene, dersom man faktisk ikke elsker dem. Her kan man undersøke om man virkelig har kjærlighet for vennene, eller ei. Men med kjærlighet for skaperen kan man ikke sjekke seg selv om ens intensjon er kjærligheten for skaperen, som vil si at man ønsker å gi til skaperen, eller om man ønsker å motta for å motta.

Du må trene deg opp til å evaluere hvor vellykket den spirituelle avanseringen din er etter hvor mye du tror den avhenger av forholdet med omgivelsen. Omgivelsen er ikke bare et verktøy for oss å avansere mot skaperen, men nøyaktig inni den, innenfor den forente, homogene kontakten vi har med hverandre, som fullstendig likestillte, vil vi finne skaperen.

Hvis vi retter all vår oppmerksomhet mot sentrumet for forening, begynner vi å skjønne at denne omgivelsen er Shechina, Malchut i virkeligheten til Atzilut, skapelsens sentrale punkt, der vår fremgang, spirituelle fødsel og modning må realiseres. Alt spirituelt liv oppfattes kun i gruppens sentrum. Og avhengig av hvor mektig forening vi klarer å oppnå, både kvantitativt og kvalitativt, måler vi stigningen vår på den spirituelle stigen og korrigerer hele virkeligheten utfra punktet i sjelen vår.

Hele arbeidet er i forberedelsen, så med hjelp av lyset som endrer får vi oss selv til å føle at vi er totalt avhengige av og kun får liv gjennom punktet av forbindelsen med hverandre, som er hele universets sentrum. Det er dette punktet vi oppdager som «nåløyet» og den generelle energien av giverglede og kjærlighet som er skaperen fremkalles i det.

Vi blir hjelperne, venner av Shechina og Shochen; skaperen er fremkallet. Alt er bare der. Hovedsaken er å innse at alle ulykker og vanskeligheter forårsakes av mangelen på en rett forbindelse mellom oss og konsentrere all vår respons og all vår innsats på å styrke kontakten vår i dette sentrale punktet. Når man begynner å knytte seg til omgivelsen på en slik måte, blir kontakten mer følsom, mer energetisk og ubetinget; da begynner man riktig å avansere mot realiseringen av Shechina og blir en uatskillelig del av den.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 6/6/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Det finnes to prinsipper: Hillel sa, ”Det som er hatet av deg, gjør ikke mot din venn” og rabbi Akiva sa, ”Elsk din neste som deg selv.” Det første prinsippet refererer til Bina, som er delt inn i to deler:

• En er nøytral, det viktigste for den er å ikke skade noen. Jeg passer alltid på meg selv til å være ”flink gutt,” tilsynelatende for å ”sveve over jorden” uten å involvere mitt ego. Jeg har ingen skjorte? Vel, jeg trenger den ikke. Jeg bor i ”skogen,” langt unna alle, og jeg kommuniserer ikke med noen. Men jeg følger prinsippet, ”Det du hater, ikke gjør mot din venn.” Vær forsiktig så du ikke skader andre, akkurat som jeg ikke ønsker å bli skadet av dem. Dette er de tre første sefirot av Bina.

• Dette bringer meg til ”videreføring av det opprinnelige uttrykket,” til de syv lavere sefirot av Bina, til beholderene av resepsjon. Så sjekker jeg meg selv på temaet ”kort vekt”: Kanskje jeg på noen måte tar fra de andre? Kanskje jeg ikke bidrar til det gode de kunne motatt? Dette rører fortsatt ikke mitt egoistiske midtpunkt.” Jeg er enda ikke klar til å ofre noe av meg selv, men føler allerede behovet til å hjelpe andre. Selv om jeg ikke korrigerer mitt ønske om å motta, legger jeg allerede noe til giverønsket. På grunn av  tidligere stadier av korreksjon, begynner jeg å gjenkjenne muligheter til å gagne andre: ”Han kan tjene noe her, og dette vil gjøre ham godt.” Og jeg bidrar til disse mulighetene. Dette er overgangsfasen som vil føre meg til ekte giverglede.

I mellomtiden er det ikke ekte giverglede, ikke selvfornektelse av hensyn til den andre. Jeg tjente 5000 dollar forrige måned, og trenger bare 2000. Da melder spørsmålet seg: Hvis jeg følger prinsippet til ”det som du hater, gjør ikke mot din venn,” må jeg gi 3000 dollar til de andre?

Svaret er nei. Jeg jobber tross alt ikke med de mottakende beholderene, gir ikke avkall på mitt eget, men jeg forblir fullt og helt i egenskapen av nåde (Hassadim) og bidrar kun for det beste til andre. Jeg har et godt hjerte og er klar til å hjelpe andre, men ikke på min egen bekostning. Likevel jobber jeg med egoet på nivå 0, nivå 1 og delvis på nivå 2 Aviut (”tykkelsen” på ønsket), men ikke i ønsket av AHP som tilhører nivå 2, 3 og 4.

Den øvre delen av min beholder, mitt totale ønske om å nyte, er beholderen til giverønsket (248 ønsker), og den nedre delen er beholderne for resepsjon (365 ønsker). Beholderen for giverønsket befinner seg i en tilstand av Hafetz Hesed (HH), i egenskapen av nåde, og vil gi for å gi, mens de nedre beholderne mottar for å kunne gi. Følgelig, i den første delen utfører jeg ”rensing”, og i den andre delen korreksjon, å bli lik skaperens egenskaper. Her former jeg allerede min menneskelige likhet: det menneskelige bildet, lik skaperen.

Dette korrigerte ønsket med den altruistiske intensjonen kalles ”sjelen.”

Således tilhører Hillels prinsipp til den øvre del av beholderen, og Rabbi Akivas prinsipp til den nedre del. Jeg jobber uansett med min egoisme og må overvinne den. Arbeidet i henhold til det første prinsippet krever ikke at jeg lider noen tap eller må gi opp mine eiendeler, og dette er deres fundamentale forskjell.

Det er viktig å huske at vi snakker om en person som ønsker å følge skaperen (C), og det er derfor han spør: ”Hvordan kan jeg oppnå hengivenhet? Hvordan kan jeg entre den øvre verden, spiritualitet?” Disse spørsmålene fører ham først mot beholderene for resepsjon, til den venstre linjen, for så å bringe han til Hillels prinsipp. Etterpå fører denne beslutningen ham ned igjen og lar han jobbe med sine egoistiske ønsker.

Denne veien er beskrevet med eksempelet av en konvertitt som går til en vis mann for råd. Først ber han Shamai om å lære ham å elske den andre som seg selv, men blir nektet fordi det er umulig å nå dette målet med en gang. Så går han til Hillel og spør han om å forklare hele den kabbalistiske metoden mens han står på en fot, det vil si å beskrive midler for avansering med èn regel. Som respons formulerte Hillel prinsippet ”det du hater, ikke gjør mot din venn,” det vil si han klargjør hvilken handlinger som er nødvendig for dette.

I henhold til skapelsens lov er prinsippet eller hengivenhet med skaperen delt inn i to deler:

•  ”Det du hater, ikke gjør mot din venn.”

• ”Elsk din neste som deg selv”

Hvis jeg konsekvent avanserer i henhold til denne rekkefølgen, vil jeg til slutt nå kjærlighet til  skaperen.

Spørsmål: Etter prinsippet om «det du hater, gjør ikke mot din venn,” utfører jeg fysiske handlinger. Hvordan kan jeg kombinere dette med riktig intensjon?

Svar: Det samme prinsippet fungerer i vår verden, i den spirituelle verden, i dagliglivet og blant venner. Uansett hvilket miljø jeg befinner meg i, må jeg stå på nivået av dette miljøet og prøve å oppføre meg på samme måte jeg vil at de skal oppføre seg mot meg. Jeg følger gruppen, mine venners ønsker og deres mål. På jobb justerer jeg min holdning til mine kollegers ønsker. Slik gjør jeg overalt.

Jeg setter meg selv i situasjonen til den andre og måler min holdning mot han, dette er allerede giverønsket. Jeg ønsker ikke noe ondt for meg selv og vil dermed bringe godt til de andre.

Dette er mer enn en øvelse; dette er allerede en handling, korrigering. Det er ikke viktig om jeg handler egoistisk. Det kan ikke gjøres annerledes. Mine handlinger stammer alltid fra egoisme. Men med denne tilnærmingen trekker de meg mot det reformerende lyset, og da endres jeg. Det er derfor det sies at hjertet følger handlingene. Først handler jeg i forhold til hva Hillel sa, da kommer lyset og korrigerer meg.

Spørsmål: Så kan vi si at kriteriet bak min fremgang er en måling av kjærligheten til de andre som jeg oppnår?

Svar: Selvfølgelig, hvordan kunne det vært noe annet? Spirituelle grader er forskjellige nettopp i deres mål av giverglede.

Spørsmål: I løpet av de siste fire til fem årene har jeg bare vært i stand til å forstå at jeg ikke er bra. Det eneste jeg kan prøve er å ikke skade andre. Ingenting mer.

Svar: Hvis du tenker på hvordan å ikke skade de andre, har du nådd langt på vei. Bare det å akseptere denne tanken i hodet ditt er en stor prestasjon.

Spørsmål: Å gi for å gi er også egoistisk fordi når alt kommer til alt ønsker jeg godt for andre kun fordi jeg ønsker godt for meg selv. Dette gir meg bare et mer behagelig liv.

Svar: Så hvorfor har ikke menneskeheten vedtatt dette prinsippet ennå? Problemet er at det virker frastøtende på vår natur, som forlanger at andre føler seg dårlig. Vi ser hvordan hele land velter seg i tåpelige konflikter, på grunnlag av primitiv stolthet. Dette koster enorme ressurser, milliarder i investeringer, mye nerver og problemer. Men likevel handler verden egoistisk, ingenting i verden kan kalles ”å gi for å gi.”

Spørsmål: Jeg antar at å gi for å gi er noe naivt, abstrakt. Hva er det egentlig?

Svar: Det er en handling rettet mot viljen, mot min egoisme. Det kreves at jeg bøyer hodet, føler andre, står i hans sted, ”prøvde meg selv på” han, og han på meg selv. Her trenger du en veldig dyp forståelse av psykologi.

Prinsippet “det du hater, ikke gjør mot dine venner” består halvveis av hele metoden, halvparten av korrigeringen av sjelen. Etter å ha gjenomført det, stiger jeg til nivået av Partzuf Aba ve Ima i verden av Atzilut,  jeg oppnår lysene av Hassadim. De inneholder belysning av Hochma fordi jeg annulerer min egoisme.

For å ikke skade de andre må jeg stoppe meg selv, jobbe med meg selv. Jeg gjør han en tjeneste, bare det ikke går på min bekostning, uten å gi vekk mine eiendeler, men med kompromiss og enighet til hans fordel. I vår verden er disse handlingene tenkt på som generøse og velvillige, vi tror vi er i stand til å utføre dem altruistisk.

Alikevel, med den rette tilnærmingen og med hjelp av det reformende lys, vil de gradvis veilede meg underveis. Hver gang vokser mitt ønske om å gi, mens jeg følger mine egne interesser, søker belønning, men lyset bringer meg til den sanne betaling.

Jeg gjentar vi må utføre handlinger, lyset vil følge handlingene, og endringer vil komme etter lyset. I begynnelsen renser jeg mine beholdere fra den egoistiske intensjonen. Selv mine mest ondskapsfulle handlinger blir til kategorien av forglemmelser. Deretter fortsetter jeg direkte til  korreksjon, å bygge min menneskelige likhet fra rent ”materiale.”

Dermed ”Det du hater, ikke gjør mot din venn.” Dette er hele metoden, hvis du tar denne veien, vil det lede deg til målet.

Fra den 4de delen av den Daily Kabbalah Lesson 5/30/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Hvis vi ønsker å forså det som står skrevet i boken Zohar må vi se for oss våre forhold oss i mellom: hvordan intensiteten i forbindelsen øker og avtar i samsvar med vår innsats og handlinger. Nettverket som binder oss sammen står detaljbeskrevet i TES (Talmud Eser Sefirot): Keter, Hochma, Bina, Zeir Anpin og Malchut eller Partzufim av Atik, og Arich Anpin som er Keter, Aba Ve Ima, som er Hochma og Bina og ZON, som er Zeir Anpin og Malchut.

Vi er forbundet med dette nettverket, inkludert i det. Jo klarere dette nettverket blir, jo høyere vil vi stige opp. Jo mindre klart det blir, jo lavere vil vi stige ned. Det er slik vi opererer.

Så vår jobb er å fremkalle den sterkeste forbindelsen mulig med de ti Sefirot hvor vi eksisterer. Da vil hver og en se seg selv som Malchut som opererer alle disse ti Sefirot, helt til alle tar på seg sin endelige form, formen av verden Ein Sof (endeløs)

Så TES og spesielt Zohar ble skrevet for å vekke oss til å se at vi befinner oss i Malchut i det øvre systemet, fra hvor vi ønsker å fremkalle hele systemet.

Vi er en del av et nettverk og må motivere nettverket. Da vil hver og en bli preget og vil føle de andre. Vi vil dermed være i stand til å undersøke og forstå hvordan vi kan bruke hele dette systemet.

Fra den 4de delen av den Daily Kabbalah Lesson 6/02/13,, “The Book of Zohar, Introduction”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbalastudier, Zohar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «Kjærlighet for skaperen og kjærlighet for skapningen«: Den umiddelbare fasen etter «elsk din neste som deg selv» er hengivenhet.

Budet om kjærlighet for andre fører oss til nivået av kjærlighet for skaperen. Det er en sikker bane med alle muligheter, tilstander og hjelpemidler vi har behov for. Det er umulig å unngå det med ulike unnskyldninger og si at vi ikke visste, eller ikke kunne gjøre noe, siden alle har fått det de trenger.

Korreksjonen av «elsk din neste som deg selv» inkluderer alle andre korreksjoner og er den mest avskyelige, siden den motstrir vår natur. Vi har allikevel ikke annet valg og må innse at dette er vårt eneste grunnlag. Så lenge vi ikke finner behov for denne korreksjonen, kommer vi ikke videre med metoden som fører til målet.

Spørsmål: Hvordan gleder vi den øvre ved å behandle andre godt?

Svar: Det er i all vesentlighet èn og samme sak. Se for deg alle skapninger, alle mennesker, som «skaperens barn.» Slik står det skrevet i kildene. Så om du er god mot sønnen, vil du utvilsomt glede faren.

Skaperen sa en gang til profeten Jona at han ikke simpelthen kan gi opp storbyen Nineveh med sine 250 000 innbyggere til tross for syndene deres. Budskapet er tydelig: «Behandler du dem med kjærlighet og redder dem, da gjør du meg tilfreds.»

Skaperen har ingen beholder (Kli) der han kan ta imot tilfredshet fra oss. Verktøyet for dette er hele virkeligheten som sprer seg ut mellom oss, mellom hver og èn av oss og skaperen. Og i denne virkeligheten kommer andre mennesker først.

Derfor er spredningen av korreksjonsmetoden og omsorgen for hele verden de mest verdifulle handlingene vi kan gjøre og vi må sette fokus på dem. Vi må selvsagt først korrigere oss selv, for å vite hvordan vi forholder oss til verden.

Beregningen er følgende: «Jeg gjør alt jeg kan for å tilfredsstille skaperen. Dette ønsket uttrykkes ved at jeg har omsorg for verden, eller rettere sagt; for folk. De uorganiske, organiske og animale nivåene i naturen vil også tilslutte seg deres korreksjon. For å kunne ivareta folk, må jeg korrigere meg selv. Derfor begynner jeg med å korrigere meg selv.»

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 2/6/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbalastudier, Kjærlighet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Fordi alle de gode åndelige egenskaper falt ned til det egoistiske ønsket, begynner de å dyrke den og gjøre den slu, korrupt og grusom. Dermed er en korrupt person som kan korrigere seg selv i fremtiden skapt.

Et dyr tenger ingen korreksjon da det ikke har noen ønske om å gi/skjenke for å motta, det er ikke utspekulert. Det er derfor det kalles et ikke utspekulert dyr. Et spedbarn er heller ikke utspekulert til han begynner å vokse. Når han vokser blir han til et menneske og lærer å jukse. Til en alder av to eller tre oppfører han seg som et dyr og vet ikke hvordan han kan «lure» de andre enda.

Vi elsker den animale formen da den er enkell og uskyldig, og vi ønsker å se alle mennesker på den måten. Men vi må forstå at vi var ment til å være mennesker og derfor «Han som er større enn sin venn, hans ønsker er enda større enn han.» Vi må bare korrigere egoet og alt vil ordne seg.

Enhver negativ og svikefull egenskap som er typisk for mennesker, viser oss at skadelige krefter må bli omgjort til fordelaktige. Hva kan en primitiv, underutviklet, naiv person gjøre? Han kan ikke stige og nå den ønskelige høyden. Store mennesker er som regel ikke veldig hyggelige, før de korrigerer seg selv.

Så vi bør elske vår venn i gruppen (i hans ti) med alle sine korrigerte og ukorrigerte egenskaper. Det er fordi han har fått dem fra skaperen og ønsker å korrigere dem, og alle bør hjelpe ham med det. Å kritisere en venns egenskaper er som om å kritisere skaperen som har skapt ham på den måten. «Gå til håndverkeren som har skapt meg,» men vi må hjelpe hverandre å nå korreksjon. Baal HaSulam sier ofte: «Jeg er glad for det onde som blir avdekket.»

Fra den 3dje del av den Daily Kabbalah Lesson 5/27/13, TES

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Ti - Inga kommentarer →