Om du utvikler deg til den riktige tilstanden, begynner du å se at hele virkeligheten eksisterer i ønsket ditt. Det finnes ikke noe annet enn ønsket ditt. Gjennom arbeidet fører du alle detaljer som tilsynelatende eksisterte atskilt fra deg nærmere, detaljer som var motsatte og hatefulle, og da gjøres denne avvisningskraften om til en samholdskraft – alt blir knyttet sammen innenfor ett system.

Bare dette fører til korreksjon. Stedet der knusningen oppstod, er stedet der vi må gjøre en omvendig for å kunne korrigere det. Det første mennesket, Adam HaRishon, var ett eneste system, og nå må hans deler, våre sjeler, knytte seg sammen igjen.

Hver eneste del har frihet til å uavhengig lede alle andre deler til å knytte seg sammen med hverandre. Alle delene finnes i alle. Derfor må jeg knytte alle sammen, du må knytte alle sammen og det må han også. Når hver og én av oss knytter seg med hverandre, skaper han en flat sirkel, hans del.

Så snart alle forstår hans valgfrihet, vil disse sirklene, disse delene, skape hele sfæren. Det er dette som vil bli den endelige, korrigerte tilstanden.

Fra første del av Den daglige kabbalaleksjonen 18/10/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Oppfattelse - Inga kommentarer →

Det står skrevet: “Mørket vil skinne som lyset”. Det finnes ingen dager eller netter i vårt indre arbeid. Lyset skinner på alt og fyller hele Malchut i den uendelige virkeligheten. Hvordan kan det bli netter…?

Vi opplever ingen dager eller netter i den spirituelle virkeligheten, men vi føler ulike endringer i våre tilstander. Det er nødvendig å granske disse endringene. Kanskje dette er mine dager og mine netter som jeg føler i min egoisme, når en dag betyr at jeg har jobbet og overvunnet, mens natten viser meg at jeg ikke er så heldig. I mellomtiden er skaperens dag eller natt motsetninger. For han er en dag det samme som en mulighet for å gi, elske, fylle og knytte sammen, mens en natt på den andre siden er en mangel på giverkraft og kjærlighet.

Derfor må vi alltid granske hva vi lever innenfor: i nattens mørke eller i dagens lys, min eller skaperens, og prøve å forbli i den riktige definisjonen.

Fra leksjon 6, Toronto-kongressen 18/09/2011

Kategori: Indre arbeid, Kjærlighet, Kongresser - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva skal vi fokusere på når vi sprer informasjon?

Svar: Vi ber alle skaperen om å gi oss styrke slik at vi kan oppnå samhold, og slik lede hele verden til samhold også. Vi håper at vi med dette vil glede han og oppdage at vi handler for hans skyld. Vi ønsker å føle at alle våre grupper og individuelle studenter fra hele verden er knyttet sammen til ett hjerte, ett ønske – og han fyller oss. Hele verden knytter seg sammen omkring oss, og vi blir alle som én eneste spirituell beholder.

Dette må være vår bønn rettet mot den givende og korrigerende kraften.

Fra del fem av Den daglige kabbalaleksjonen 14/10/2011, “One Commandment”

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Samfunnskritiske demonstrasjoner sprer seg over hele verden. Hvordan skal vi forholde oss til dem?

Svar: Vi må gi demonstrantene materiale som forklarer hva det er som faktisk skjer i verden og hvorfor det skjer. Dette materialet må henvise enhver som leser dem til våre nettsider, der de vil finne mer detaljert informasjon om de nåværende problemene og løsningen på dem.

Vi maner ikke til revolusjon. Det er heller motsatt, for vi ønsker at alt skal skje på en fredelig måte, gjennom internt arbeid, gjennom indre forandringer i oss. Det er bra at demonstrantene roper i gatene, men de må forstå at alt står og faller på indre korreksjon.

Våre venner må ta del i demonstrasjonene, dele ut brosjyrer og være blant demonstrantene slik at de kan føle dem for å forstå hvem de er og hva de ønsker, og slik kan de ta opp i seg deres ønsker. De må være nær dem – det vil være til hjelp for å utarbeide bedre materialer som kan bidra til å spre vårt budskap. De trenger ikke å rope sammen med dem eller ta del i opprørene. De bør bare se etter hva som er den rette tilnærmingsmåten for å nå fram til disse menneskene, og forklare dem at korreksjon kun oppnås gjennom samhørighet mellom oss, kun gjennom gjensidig garanti.

Fra del fem av Den daglige kabbalaleksjonen 07/10/2011, “One Commandment”

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Det finnes to tilnærmingsmåter når det gjelder å jobbe med omgivelsene: utdannelse og integrering. Når vi utdanner mennesker, forteller vi dem om den “runde” og helhetlige verden, en verden som må leve i balanse med naturen, og nettverket som knytter sammen vårt samfunn, som vi alle må ta del i. Vi forklarer hva en global og helhetlig verden er, og hva krisen, som herjer mellom oss og i vårt felles nettverk, består av. Vi gir menneskene denne kunnskapen, til ethvert menneske i henhold til deres egenskaper, i en form som passer dem. Vi snakker om naturen og dens lover, og dette kalles utdannelse.

Den andre komponenten når det gjelder global opplysning er integrering. Innenfor integreringsrammene inviterer vi mennesker til å være aktive i grupper, i ulike sosiale systemer. Vi forklarer hvordan vi kan etablere ekte samhørighet, vi involverer psykologer og holder gruppemøter. Å studere er også en del av dette, men den praktiske delen er den viktigste. Menneskene må oppfatte, ta opp i seg og svare internt på de ulike formene av giverkraft og samhold som blir vist via fjernsyn, radio, aviser og så videre.

Deretter kommer lyset som endrer til oss på grunn av alle anstrengelsene som blir gjort i samfunnet, og dette endrer oss gradvis. Den doble innflytelsen når det gjelder utdannelse og integrering aktiverer kraften som ligger i massene, en spesiell effekt fra “flertallet”, som det står skrevet: “I menneskenes mangfold ligger kongens ære” (et ordtak). Dette er ikke bare et mangfold; det er flertallet, der en høyere dimensjon blir avdekket.

Uten dine venner, vil du alene med ditt punkt i hjertet være som null. På denne måten vil dere ikke oppnå noen ting. Når dere gjør en innsats sammen på den spirituelle veien, vil deres lykkes på grunn av masseeffekten, uavhengig av hvor minimale dine anstrengelser kanskje har vært. Om menneskeheten kan ta del i dette arbeidet, vil endringer kunne skje umiddelbart, i morgen den dag.

Fra del fem av Den daglige kabbalaleksjonen 06/10/2011, “Peace in the World”

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “The Nation”: Belønningen for intellektuelt arbeid er høyere enn for fysisk arbeid. Arbeidet til de som er raske lønner seg mer enn arbeidet til de som jobber senere. Et enslig menneske må få mindre enn et som har en familie. Arbeidstiden må likevel være lik for alle, og også fordelingen av arbeidets frukter må være lik. Hvordan kan vi knytte sammen alle disse forskjellene?

Hvordan kan vi etablere en rettferdig fordeling om vi alle er så ulike? Menneskenes produktivitet er ulik. Du kan ikke kreve det samme av alle og måle deres innsats i henhold til like kriterier. Som en følge av dette har vi ingen basis, ingen grunnlag, for å bygge opp et rettferdig samfunn.

Vi må forklare dette til de som roper etter sosial rettferdighet i gatene. Hvordan skal vi oppnå sosial rettferdighet? Hvordan måler du det om alle er ulike fra naturens side, og du ikke har verktøyene for å måle deres ulikheter? Fra naturens side er vi alle ulike: vi har ingen kriterier for å sammenligne oss, det vil si at vi aldri vil oppnå rettferdig fordeling av godene. Man må befinne seg på skaperens nivå for å kunne fordele alt på en rettferdig måte.

Faktum er at hver og én av oss allerede i dag får en rettferdig fordeling. Det du får hvert eneste sekund i løpet av livet kommer faktisk fra han. Dette er rettferdighet; det er det du har rett på. Han fordeler alt slik at din egen andel er helt nøyaktig.

Det er skaperen som gir deg alle betingelsene som du lever under. Kanskje du ikke er enig med han og systemet, men det er dette han gir deg. Han forteller deg: “Fra nå av må du arbeide. I henhold til egenskapene i din sjel, må du befinne deg nøyaktig i denne tilstanden. Denne tilstanden er den beste for deg, og du kan kun utvikle deg ut i fra dette punktet. Om du begynner å arbeide, vil du få mer. Nå har du fått det du trenger for å kunne utvikle deg, på en rettferdig måte og i henhold til alle reglene.”

Selv Farao sa at “skaperen er den rettferdige og Farao er en kjeltring”. Selv om du ikke er enig, ikke vet om dette eller ikke er klar for det, er det fremdeles slik systemet er bygget opp. Hvordan kan du begynne å bevege deg? Hvor skal du gå? Kun imot giverkraften!

Om du ønsker å utvikle deg og endre deg selv, omgivelsene, samfunnet og verden, må du lære av skaperen hva det betyr å være rettferdig: å ta hensyn til alle og hjelpe dem med å oppnå rettferdig fordeling av godene på større og større nivåer av giverkraften. Vi får rettferdig fordeling av godene på hvert eneste nivå, helt til den siste korreksjonen. Det er der rettferdig fordeling oppstår, og kalkulasjonen er svært nøyaktig. Du kan ikke løfte deg til det neste steget på den spirituelle stigen før du er 100 % enig i hva som skjer, det vil si før du oppnår beholderne til giverkraften og sier deg enig i at dette er rettferdig.

Hvorfor har vi da alle disse demonstrasjonene i gatene som ber om rettferdighet? Hvilke krav kan du fremme? Styrk omgivelsene og korreksjonen mellom dere selv, og slik vil dere løfte dere til et høyere rettferdighetsnivå. I henhold til ditt nivå, vil du få det du fortjener. Et høyere nivå vil gi deg noe annet. Hva vil det være? Begynn å gi til hverandre, og så vil dere oppdage det. Lyset er alltid der. Når du løfter deg høyere sammen med samfunnet, får du også mer. Om du går lavere ned, vil du få mindre.

Hva kan du så vise? At du ikke vet hva som skjer? Hvem krever du rettferdighet fra? Alle befinner seg i samme båt. Ingenting godt vil komme ut av dette. Revolusjonene i Egypt og Libya er de beste eksemplene på dette.

Vi må forstå at vi alltid befinner oss i et korrigert system. Vi kan bare løfte oss innenfor det og opp imot stadig flere opphøyde tilstander av gjensidig korreksjon. Du lever i det uendelige lyset og får fra det kun i henhold til ditt nivå, det vil si så mye som du kan ta opp i deg. Det fyller deg; det har absolutt alt du kan ønske deg.

Hvordan kan du så rope at det ikke er nok for deg? Du kan få mer; du blir gitt denne muligheten. Begynn med å knytte deg sammen med andre, og jo bedre samholdet mellom oss er, jo mer vil vi kunne ta imot. Vi vil ikke oppnå lykke uten gjensidig garanti. Ingen demonstrasjoner eller revolusjoner vil hjelpe.

Fra del fem av Den daglige kabbalaleksjonen 28/09/2011, “The Nation”

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Meningen med hele prosessen som vi er i ferd med å gjennomgå, er å avdekke skaperen. Vi avdekker han gjennom hans handlinger mot oss. Skaperen skapte i den forbindelse et system, lover som dette systemet eksisterer og handler etter, og mennesker i dette systemet.

Deretter satte han mennesket og systemet i bevegelse. Mennesket må høre på innflytelsen fra skaperen, på hva som skjer inni han og på utsiden, siden alt dette er skaperens bevegelser. Det blir sagt at: “Det finnes ingen andre enn han”.

Om mennesket sier seg enig i at alt kommer ovenfra, fra skaperen, blir han følsom for alt som skjer inni og rundt han, på en slik måte at det påvirker han. Slik prøver mennesket å forstå hva skaperen ønsker å avdekke for han.

Gjennom å analysere alle slags handlinger: gode og dårlige, de som er nær han og de som er langt borte, de som han opplever som gode eller dårlige, begynner mennesket å avdekke skaperens plan når det gjelder han selv. Når han oppdager den store avgrunnen som finnes mellom han og skaperen, hvor motsatte deres tanker er, begynner han å avdekke de to motsetningene, den ene motsatt av den andre.

På den ene siden føler han at han ønsker å handle i henhold til sin egen natur. Siden han allerede har oppdaget at det er bedre å følge den motsatte naturen, forstår han at han må handle annerledes. Slik oppdager han ondskapen inni seg, de ondskapsfulle tankene.

Han er likevel glad for dette! Jo flere synder han oppdager i sin egen natur, jo større anstrengelser han gjør for å avdekke dem, jo nærmere kommer han tross alt en ekte bønn, det vil si forespørselen om å korrigere dem. Forespørselen for korreksjon kalles “soning”.

De ondskapsfulle tankene trenger ikke å forsvinne, men de må “sukres”. Det vil si at vi må oppnå en ny intensjon over alle våre egoistiske ønsker som gjøres om til giverkraften.

Oppdagelsen av syndene og forbrytelsene skjer ved hjelp av det mektige lyset, lyset Hochma (visdom) som skinner mot et menneske og konfronterer han med hvor ondskapsfull og motsatt av skaperen han er. I henhold til hans anstrengelser vil han så nærme seg korreksjonen.

Alle korreksjonene, akkurat som alle våre synder, er skaperens arbeid. Til slutt vil alle syndene og deres korreksjoner, alt lyset som vi tiltrekker oss for å oppdage ondskapen og korrigere den, oppnåelseslyset, kun være for å glede skaperen. Det viser seg at ved å avdekke syndene og deres soning, oppnår mennesket en omfavnelse med skaperen og deretter likhet med han.

Fra første del av Den daglige kabbalaleksjonen 6/10/2011, Shamati #177

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Helligdager, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Det er ikke viktig om jeg forstår rett det jeg leser i boken, eller hvor forvirret jeg er. Det som har betydning, er at jeg ønsker å forstå! Vi rykker framover takket være påvirkningen vi får fra det øvre systemet når vi studerer det, hører om det, ønsker å bli en del av det, utfører alle mulige slags handlinger for det og arbeider med omgivelsen vår og disseminasjon.

Gradvis begynner vi å føle systemet fra det fjerne: Vi begynner å skjelne at det er Aba ve Ima, indre og ytre funksjoner og lyset til Hassadim (nåde) og Gevurot (strenge krefter av innskrenkninger og begrensninger) som påvirker oss i den utstrekning vi er innlemmet i systemet.

Det er en hel verden og det er umulig å forklare det til noen som ikke lever i den. Akkurat som det er umulig å forklare for en skapning fra en annen planet hva det er som foregår i denne verden. Man må selv befinne seg der, motta våre redskaper, følelser, intelligens og smak. Dersom han kom inn i våre liv, ville han etter en stund absorbere alle de forskjellige inntrykkene fra samfunnet rundt seg og ville forstått hva som skjer i vår verden.

Det er umulig å forstå noe som helst ved hjelp av ord. Det er nødt til å gå gjennom deg og etterlate indre inntrykk. Da vil du forstå at det er som man sier: “èn ting innenfor en annen”.

Vi er også slik. Når vi vekker det omsluttende lyset over oss, med ønske om å komme inn i systemet, begynner vi å føle hva som ligger foran oss: et system grunnlagt på kjærlighet og giveregenskap.

“Jeg er for min elskede” – jeg lenges etter å kunne gi gjennom dette systemet som er dannet av vennene mine. “Og min elskede er for meg” – for da begynner jeg å føle hvordan han endrer meg med hjelp av det omsluttende lyset fra det samme systemet som jeg ønsker å komme inn i. Og slik skjer korrigeringene mine.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 4/10/11, Shamati #42

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbalastudier, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Når vi oppdrar barn, prøver vi alltid å la barnet bli vant til visse handlinger slik at de blir en vane, som å vaske seg, pusse tenner, eller vaske bordet etter seg. Vi insisterer på disse tingene, dag ut og dag inn, til han ikke lengre kan unnvære dem uten å føle ubehag. Etter hvert blir det til en frigjørelse – og ikke noe han strever med.

Min mor måtte minne meg på å pusse tennene mange ganger. Jeg prøvde å lure meg unna, men hun lot meg ikke slippe fri. Nå pusser jeg tenner uten at min mor minner meg på det, for jeg er blitt vant til det.

Det viser at vi kan skape vaner som bokstavelig talt blir som om de var medfødt og det kreves ikke noen anstrengelse for at vi skal gjøre dem. Tvert imot blir det vanskelig å la være å gjøre dem, for de er blitt en del av vår natur. Alt dette kommer fra handlinger vi utfører, jevnt og trutt, til de blir en vane.

Hvordan fungerer loven som sier at vaner blir til vår andre natur? Vi mottar en korrigerende kraft hver gang vi gjentar en handling, så mange ganger at den blir innprentet i oss. I følge den regelen blir vanen vår andre natur.

Derfor kan et menneske tilpasse seg alt. Man kan også få følelser man aldri tidligere har opplevd å ha. På den måten blir vi vant til det øvre lyset som vi aldri tidligere følte. Akkurat nå befinner vi oss i et hav av lys, men hvem kan føle det? Så hva er det vi mangler? Vi må bli vant til det.

Vi må hele tiden forsøke å være følsomme for lyset. Hvor er det? Hvordan fungerer det? Føler du det? Er det allerede her? Det kommer stadig nærmere og jeg kan nesten føle at det er her. Hva må jeg gjøre inni meg selv for å begynne å føle det? Hva er det jeg må forandre? Hva er det jeg må gjøre for å bli mer følsom overfor det?

Når vi forsøker å avdekke lyset på den måten, begynner vi å stille spørsmål: “Hvordan kan jeg føle det? Jeg mangler giveregenskapen, en litt større følsomhet for det som eksisterer utenfor meg. Da mottar jeg disse vibrasjonene til lyset avdekker seg – og ikke som et midlertidig fenomen – men uavbrutt.”

Alt tar form gjennom vaner. Derfor består arbeidet vårt av å tilegne oss vaner. Alle rådene fra kabbalister er rettet mot at vi må bli vant til handlinger i forhold til vennene våre, disseminasjon og studiet. Hvorfor er det slik?

Prøv å trè ut fra “udyret” ditt. Begynn å bli vant til det fakta at du eksisterer utenfor deg selv. Så snart du oppnår denne tilbøyeligheten vil du motta lys. Du avdekker det aldri inni deg selv, bare utenfor.

Fra sjette del, kongressen i Toronto, 18/9/11

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Hva menes med “min venn er skjult”? Noen ganger føler jeg at en vidunderlig følelse jeg hadde, går bort, kjøles ned og forsvinner. Disse separasjonsnivåene kalles Nekudot – punkter. Vi har Taamim – smak, som føles når lyset forlater – og vi har Nekudot – punkter, sinnsbevegelser når lyset forlater. Nekudot er stedet der nye beholdere, eller ønsker, dannes. Vi studerer dette i Preface to the Science of Kabbalah og i Talmud Eser Sefirot.
Vi må se på denne gradvise forsvinningen av lyset som skapelsen av nye beholdere/ønsker, som en flørt, eller en lek. Denne avskjeden, følelsen av at lyset synes å forlate deg, er en innbydelse til å strebe etter det, å vise at du virkelig ønsker det, at du ikke vil la det forlate deg. Selv om det går bort, eller blir svakere, ønsker du å smelte sammen med det i det forestående mørket.

Gjennom denne leken danner skaperen en holdning i oss som er uavhengig av vårt ønske om nytelse. Han drar videre, men jeg ønsker uansett å være sammen med ham. Han falmer bort, men fortsatt ønsker jeg å bli i dette mørket. Denne leken handler ikke om meg. Den handler om mitt ønske om nytelse, mitt ego. Og over egoet ønsker jeg å smelte sammen med skaperen, på tross av følelsen av mørket i egoet mitt.

Dette er egoet mitt, dette er meg – og over det og tvers overfor meg er lyset. Jeg er villig til å la egoet føle mørke og tomhet. Det betyr ingen ting for meg.

Det viktigste er at jeg vet at på tross av de negative ønskene mine, det fullstendige fraværet av tilfredsstillelse i egoet, ønsker jeg å ha samhørighet med lyset akkurat i disse situasjonene. Det betyr at jeg allerede er “over fornuften”, i giveregenskapen. Derfor danner lysets avskjed ønsker om spiritualitet inni meg.

Fra den sjette leksjonen, kongressen i Toronto, 18/9/11

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →