Alt det som skjer er til vårt beste. Alt det skjulte, kritikk og problemer som kommer opp, viser oss de stedene vi må gjøre en innsats denne gangen, på dette nivået, for å avansere. Derfor bør vi først av alt prøve å få en riktig oversikt over hele virkeligheten.

Alt det vi ser foran oss er våre egne feil, vår indre virkelighet, som resulterer i dette verdensbildet. Derfor ser vi kun det negative rundt oss. Hvis du ønsker å bruke alle avdekkelser riktig, må du heve deg over hver tilstand med tro over fornuft og prøve å se et perfekt bilde, uendelighetens virkelighet, gjennom denne jordiske realiteten som er synlig for våre øyne.

Hvis du kan slette den negative holdningen du har til virkeligheten og tilnærme deg den positivt, vil du istedenfor det bildet du nå ser, se lys kledt i ønsker.

Det som er viktig er at du forsvarer tilstandene du gjennomgår, innser at de ble gitt deg for at du skal overvinne dem og bestemme deg for at de ble sendt av skaperen med de beste intensjoner for at du, gjennom dem, skal forandre holdningen din. Ingenting må endres bortsett fra holdningen. En holdningsendring, som er intensjon, endrer hele virkeligheten.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 5/3/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Alt vårt arbeid kommer ned for å åpenbare en mangel i oss. Selv før vi begynner å gjøre noe, har skaperen allerede forberedt alt og befinner seg i en tilstand av absolutt hvile. Fra Hans side er det alltid beredskap. Han venter bare på enhver mulighet en person gir Han, som betyr når personen avslører en ekstra mangel som oppnås gjennom egne krefter, og ikke i det skaperen har fremkalt i ham.

Derfor må det være noe i tillegg til vår egen innsats. Men fra hvor kan denne innsatsen komme hvis vi eksisterer i dette hellige systemet som skaperen har arrangert for oss? Hvor kan jeg legge til noe av mitt eget? Hvordan?

Den eneste måten jeg kan legge til noe av mitt eget er å anstrenge meg på mitt nivå, og ikke på nivået over meg, ved å koble oss sammen og på en eller annen måte inspirere hverandre. Bare på grunn av det faktum at jeg vekker de andre med fysiske handlinger, og de vekker meg, kan vi skape en ekstra oppvåkning mot det øvre fra vår side. Ved dette korrigerer vi faktisk det knuste, korrigere gapet mellom oss, ved å påvirke det spirituelle nivå fra det korporelle nivå.

På det spirituelle nivå utfører skaperen korreksjonene, mens alt vi trenger å gjøre, er å starte arbeidet med tilkoblingen mellom oss, og deretter fullfører skaperen resten. I den korrigerte og tilkoblede beholderen vil vi begynne å oppdage Han.

Dermed begynner vi å stige, og hver gang kreves det en sterkere forbindelse under forhold som blir mer og mer spesielle, mer vanskelige og mot en høyere følelse av enhet. Det er derfor det blir sagt at all vår frie vilje ligger i å velge det riktige miljøet. Ved slike handlinger blir en person vekket og vekker innvendig flere kvalitative lidenskaper og begjær mot givergledens egenskap. Han oppdager hver gang trompeten ovenfra som kommer fra at skaperen kaller på ham og ber ham om å tilkoble seg og å stige. Ved å bygge en kollektiv beholder vil en person bli belønnet med åpenbaringen av givergledens egenskap i denne beholderen, som kalles åpenbaringen av skaperen som er kledd og åpenbart i det skapte vesen.

Fra den 1st delen av den Daily Kabbalah Lesson 2/27/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Samhold - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «Introduction to The Book of Zohar» (Innledning til Zohar), Punkt 2: For å rydde opp i alt dette, må vi foreta noen innledende undersøkelser. Og ikke, Gud forby, der det er ulovlig, i skaperens vesen, som vi overhode ikke har noen tanker eller oppfattelse av og derfor ikke har tanker eller uttrykksformer for ham, men der undersøkelsen er en Mitzva (lov/god gjerning), undersøkelsen av hans gjerninger. Det er Torah som pålegger oss: «Du skal kjenne din fars Gud og tjene ham» og som det blir sagt i verset om forening: «Fra dine handlinger kjenner vi deg.»

I begynnelsen av «The Introduction to The Book of Zohar» nevner Baal HaSulam fem viktige spørsmål et menneske møter på veien mot spiritualitet. Deretter tilføyer han innledende undersøkelser til dem som er ment for å «rydde ting opp». Det er fordi spørsmålene våre ledsages av forvirring og er omkranset av søppel og «ugress» som forhindrer forståelse, klarlegging og anretning av alt på rett sted og muligheten til å skjelne ting.

Det er som om jeg leter på et skittent og rotete sted. Det første jeg må gjøre er derfor å rydde, for å finne ut akkurat hva det er jeg leter etter, nøyaktig hvor, hvorfor og ifølge hvilke regler. Det betyr at det finnes mange tilleggsbetingelser som jeg må oppdage for å kunne klarlegge spørsmålene og for å finne svar og oppfyllelse på dem.

Først kvitter vi oss med det overflødige; vi bare kvitter oss med det og har ingen kontakt med skaperen mens vi leter. Giveren vedblir der oppe, utenfor rekkevidde, fordi han ikke er ikledd materiet av ønsket vårt så vi kan ikke studere ham. Fra  «The Preface to the Book Of Zohar»  kjenner vi til at vi kun kan studere og utforske materie og form ikledd materie; dersom vi kan ikle materiet vårt formen av giveregenskap, kan vi utfra det – som vil si fra skaperens handlinger «fra dine handlinger kjenner vi deg» – studere ham.

Det dreier seg om handlingene han utfører på meg ved å ha skapt meg. Fra det øyeblikk av begynner jeg å bearbeide de indre endringene, der jeg har forbindelse med ham, til jeg oppnår hele prosessen, til fullførelsen av min korreksjon. Slik får jeg en større forståelse av ham og han bearbeider meg mer og mer. Ved fullførelsen av korreksjonen min, når jeg nøyaktig den samme formen som han har og den øvre er fullstendig ikledd meg.

Jeg kjenner ikke ham, men forestillingen av ham som er ikledd meg ved hans handlinger, «fra dine handlinger kjenner vi deg.» Det er opprinnelsen av ordet «Bore – skaper», som betyr «Bo-Reh – Kom og se.»

På den måten løser vi mange problemer: vi slutter med en gang å «sveve i skyene» i et forsøk på å studere den øvre og «kommer ned på bakken», der grunnlaget for alt er. Hovedsaken for oss er at vi oppdager skaperen.

Alle de andre handlingene våre tilrettelegges rundt dette, hele livet, hele vår virkelighet. Alt dette er kun for at skapningen skal kunne oppdage skaperen.

Vi må huske på at vi har en medfødt begrensning ved selve formen vår. Det er kun fra skaperens handlinger vi kan kjenne ham, som det sies: «fra dine handlinger kjenner vi deg.» Denne tilnærmingen løser flere filosofiske problemstillinger og plasserer meg dessuten i riktig retning og viser meg at det er jeg som må forandre meg og ikke skaperen. Det er jeg som må handle for å kunne oppdage hans handlinger; alle begynnelser er hos meg. Det er jeg som er elementet i endring innenfor dette systemet. Det er det viktigste.

Vi snakker ikke om Atzmuto, om Ein Sof (uendelighet), om evighet, om helhet, om det absolutte. Det er bare jeg som oppdager skaperen ifølge forandringen hos meg; det klarlegger forvirringen og det vanlige søppelet og fører oss nærmere den rette implementeringen.

Spørsmål: Hvorfor oppnår vi skaperen ved handlingene hans, som man sier; «Vi kjenner deg fra handlingene dine?»

Svar: Hvis jeg ber deg om å fortelle meg om moren din, vil jeg sannsynligvis høre for en god kokk hun er og hvor godt hun steller med deg. Du forteller meg om handlingene hennes og ikke akkurat om henne! Prøv å fjerne handlingene fra fortellingen. Du vil finne ut at det er umulig.

Spørsmål: Så hva er skaperens handlinger?

Svar: Du er hans handling. Det er hans gjerning; slik er vi laget, ute av stand til å oppnå noe bortsett fra handlingene hans. Det er kun handlingene hans og ikke vesenet deres vi ser og det er kun handlingene hans vi snakker om.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 27/2/13, «Introduction to The Book of Zohar»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I samme øyeblikk du kommer med anklager til skaperen, vil han umiddelbart bli skjult og du har ikke lengre skaperen som mål, men noe annet. Det er fordi skaperen er den eneste kraften, det finnes ingen annen enn ham og han er god og velgjørende. Har du ham som mål, har du ingenting å klage over. Med en gang du avleder litt fra den riktige retningen, føler du øyeblikkelig misnøye og blir full av klager.

Vend deg i riktig retning og gjør så godt du kan, til du avleder på ny og begynner å klage. Ved at du er misfornøyd og beseirer det hver gang, avanserer du da mot skaperen lik en båt som endrer kurs. Det er fordi du ikke kan avansere direkte mot skaperen; du har ikke giveregenskapen, den gode og velgjørendes egenskaper. Det bilde må du skape over mottakeregenskapen din, over din motsetning. Du danner et duplikat av disse egenskapene og ikke egenskapene i seg selv.

Det er allmenn kjent at den eneste måten man kan lage en skulptur er ved å fjerne overskuddet. Du kan ta en stor stein og hogge bort alle de unødvendige delene for å få den ønskede formen. Du kan lage en statue av gips, men uansett er grensen det viktige; den eksterne formen vi skaper på toppen av mottakerønsket ved hver gang å klargjøre hvor vi trekker linjen mellom mottakerønsket og giverønsket.

Så vårt arbeid består alltid av tilbøyeligheten vår til å ligne og derfor kalles mennesket  «Adam» som betyr «Domeh» (på hebraisk: å være lik) skaperen. Vårt arbeid er å forsvare skaperen. Jeg klarer ikke å fokusere på det, å bli god og velgjørende og det finnes ingen annen enn ham, alene. Ved å forsvare ham, blir jeg lik ham og tilskriver meg hans form.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/2/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal Ha Sulam, «Speech for the Completion of The Zohar» (En tale for fullførelsen av Zohar): Vi må forstå hva Dvekut (hengivelse) overfor skaperen betyr. Tanken har tross alt overhode ingen oppfattelse av ham. Våre vise har diskutert spørsmålet foran meg og stillt spørsmål angående verset, «og holde fast ved ham: hvordan er det mulig å holde fast ved ham? Han fortærer ild.»

Og de svarte: «Hold fast ved hans egenskaper: Som han er barmhjertig, er dere barmhjertige. Som han er medfølende, er dere medfølende.»

Hvis vi forandrer flere egenskaper hos oss, ved å vende dem fra «for å motta» til «for å gi», hvordan hjelper det oss til å forstå hvem skaperen er? Og hvordan hjelper det oss videre til å bli lik ham? Hvordan oppnår vi denne likheten? Hvordan holder vi fast ved ham? Vi kan jo ikke ta på ham. Så hvordan gjør indre «triksing» oss istand til å ligne noen vi hverken kan se eller identifisere oss med? Hvordan kan vi forstå prinsippet av «fra dine handlinger kjenner vi deg?» Hvordan fører de indre endringene meg til ham? Hvordan er det mulig å elske andre, hvis dette ikke er i min natur?

Derfor forventes det ikke av meg å elske umiddelbart. Jeg kan korrigere 611 av ønskene mine og den 612. korrigeringen vil da bli ervervelsen av egenskapen Hassadim i sin helhet og den 613. korrigeringen vil bli «å motta for å gi.» Det er umulig å pålegge noen å elske. Det er fra korreksjonene som kommer forut vi kan oppnå det.

Slik oppnås også likheten med skaperen. Vi oppfyller og ordner alle nødvendige handlinger internt. Det er ikke selve gjerningene som er viktige, men klargjøringen vi foretar med hensyn til alle detaljene. Alle klargjøringene føyer seg sammen og blir til spirituelle beholdere.

Så vi mangler ingenting i arbeidet vårt. Vi kan ikke nå korreksjonens avslutning med ett hopp. Faktisk befinner vi oss allerede ved korreksjonens avslutning, men vi har ikke beholdere til å fornemme det med. Så vi må samle alle beholderne langs veien for endelig å nå denne realiseringen.

Spørsmål: Hva betyr «å holde fast ved skaperen» for oss i dag?

Svar: Jeg skaper bildet hans inni meg gjennom ulik intern innsikt. Det handler ikke om eksterne tegn, men om en intern essens. Skaperen er en ånd av giverkraft som fødes og fyller meg. Det er en egenskap hvor jeg kan produsere «gi for givergleden» eller å «motta for å gi». Det er en avspeiling jeg reflekterer innenfra og utover.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 19/2/13, «A Speech for the Completion of The Zohar»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, Brev 27: Selvfølgelig ønsker jeg å forenes med dere, med kropp og sjel. Selv om jeg ikke kan arbeide bortsett fra spirituelt og i sjelen min, kjenner jeg sjelen deres og jeg kan forene meg med den, men dere kan ikke arbeide med hjertet, bare med kroppen, siden dere ikke kjenner min spiritualitet så dere kan forene dere med den og hvis dere forstår det, vil dere også forstå at jeg ikke føler meg fjern fra dere i det hele tatt, men dere må selvfølgelig være nær kroppen og  beliggenheten, men det er for dere selv og for arbeidet deres og ikke for mitt arbeid.

Men jeg ber skaperen om at han må lede dere på sannhetens vei og at dere blir reddet fra hindringene langs veien og at skaperern vil være med dere i alt dere gjør. 

Og dere, på deres side, må passe på å følge veien jeg har forberedt for dere, i form av hjerte og sinn, lengsel og bønn og da vil skaperen absolutt hjelpe oss og vi vil snart forenes i hjerte og sjel.

Avstander er selvfølgelig meningsløse for en kabbalist som forstår den indre tilstanden hos sine studenter og det har ingenting å si hvilken virkelighet han befinner seg i: i en kropp, eller uten en kropp, fjernt i den virkeligheten, eller i nærheten. Hvis der er en forbindelse mellom læreren og studentene, kan ingenting berøre den. Så problemet er kun hos studentene, som har vanskelig for å forestille seg noe uten den fysiske fornemmelsen av hverandre og læreren. Det finnes ingen annen løsning enn å påskynde avanseringen så mye de kan.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/2/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvem er et menneskes fiende, hvis hele verden er inni en?

Svar: Alle ønskene og tankene dine er dine fiender.

Folk rundt deg som ikke opptar deg og ikke bekymrer deg, har vanligvis ikke stor betydning for deg. Men folk som tilsynelatende er dine uvenner, eller folk du hater, er de som hjelper deg mest til å avansere. Vi må bare forstå hvordan vi tar ibruk denne hjelpen.

Dersom de er venner av deg i gruppen, må du omforme dem fra uvenner til venner som du elsker. Det har ingenting å si om det er noen som hater deg, eller om du hater dem. Vanligvis er det du som er ansvarlig for dårlige forhold, men du må vende det, fra hat til kjærlighet.

Det er slett ikke enkelt. Begynn å kalkulere ting internt i denne motsatte retningen og du vil se hvor mye intenst arbeid er involvert.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 11/2/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Et menneske når frem til selve porten som fører inn til den spirituelle virkeligheten og trekker seg tilbake i siste øyeblikk. Det er fordi porten kun åpner seg om du godtar de øvre betingelsene. Så lenge du bare tilnærmer deg, kan du til en viss grad utstå dem, men du klarer ikke å kvitte deg med fortiden og ta skrittet inn i fremtiden. Det er fordi denne porten er grensen mellom fortid og fremtid og derfor trekker du deg tilbake.

Spørsmål: Hva er det vi mangler?

Svar: Vi mangler gjensidig støtte. Styrken av støtte fra omgivelsen. Vi kan bare stimulere skaperen og tvinge ham til handling ved gjensidig støtte. Du kan ikke gå gjennom porten uten hjelp fra omgivelsen, uten å bli skjøvet bakfra og uten at andre ber på dine vegne.

Å gå gjennom porten til den spirituelle virkeligheten betyr at man kobler seg sammen med andre beholdere for sammen å oppdage virkeligheten som eksisterer bortenfor porten. Vi åpner døren mellom oss. Derfor er det umulig å gjøre det uten støtten fra andre!

Denne støtten avhenger av hvor mye jeg kan stimulere vennene. De eksisterer og støtter meg bare i den grad jeg stimulerer dem, siden de er deler av min egen sjel. Det bare synes som om noen har fri vilje og som om noen motarbeider meg. Alt dette er gitt meg for at jeg skal korrigere meg selv og oppnå deres støtte for dette. For å klare det må jeg overvinne egoet mitt – slik er spillets regler.

Det er et teater der det sammen med meg på scenen også er andre skuespillere: noen ser ut som venner, andre som fiender, noen elsker meg, andre hater meg. Med hjelp fra dem og ulike støttefaktorer må jeg korrigere egoet mitt.

Men faktisk eksisterer de ikke. De kommer bare ut slik at jeg skal kunne utføre handlingene mine i forhold til dem. Noen ganger behandler jeg dem som venner, andre ganger som uvenner. Det vil si at jeg oppfatter dem «med fornuften». En annen gang arbeider jeg «over fornuften» og godtar dette som skaperens spill. Hele Torah stammer fra kombinasjonen av disse to perspektivene.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 14/2/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi bli som skaperen, dersom vi enkelte ganger synes handlingene hans er uriktige?

Svar: Det er ikke bare enkelte ganger, men konstant! Hva er det som er bra i denne verden? Selv de mest ondskapsfulle kjeltringer klarer ikke å utstå det som foregår her. Og allikevel er denne verden skapt av ham. 

Faktisk anser vi denne verden som 100% motsatt skaperen. Hvorfor? Fordi vi er i motsetning til ham. Skaperens lys skinner i oss og hans lys er absolutt godhet. Men når lyset treffer vår «lysfølsomme film», produseres en negativ motsatt originalen. Så jo mer lys vi mottar, dess større blir mørket og omvendt. Slik er det vi ser verden.

Lyset lager ulike bilder på skjermen til mottakerønsket vårt og de lages alle på negativen. De er i motsetning til lyset. Slik er verden skissert inni oss.

Hvordan kan vi oppnå likhet med skaperen? Hvordan kan vi utfra vår motsetning se ham og ikke en innbillt forestilling? For å kunne gjøre det, må vi forvandle «rammen» og snu kontrastlinjene i den. Gjør vi det med den første «rammen», oppnår vi det første spirituelle nivået. Deretter arbeider vi med den andre, den tredje og alle etterfølgende «rammer».

Så hele Torah samkjøres med mennesket og lever i oss. Hvert menneske er en liten verden.

Slik har alt med «teknikken» å gjøre: om hvordan man arbeider internt for å vende det innbillte mørket til lys og det innbilte lyset til mørke. For å gjøre det må jeg helomvende egenskapene mine til det motsatte; og forandre negativen til en positiv. Denne indre omveltningen er Torah, lyset som endrer. Det er det jeg trenger.

Jeg føler skaperen inni meg. Selv nå oppfatter jeg ham i de uorganiske, organiske og levende nivåene i naturen og hos mennesker. Alt rundt meg er skaperen som «tolker» seg selv for meg og kopierer seg selv i meg. Jeg må bare dekodere dette bildet.

Jeg bearbeider ikke verden, vennene, eller skaperen, men snarere meg selv, mitt indre. Når jeg gjør det, kan jeg bruke de tilsynelatende eksterne formene for å dekodere originalbildet.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 31/1/13, «A Speech on the Completion of The Zohar»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Får vi oppvekkere ovenfra uavbrutt? Og hva er en riktig respons på dem fra vår side?

Svar: Det er ikke bare oppvekkeren ovenfra, men faktisk er hele vår eksistens kun mulig takket være det øvre lyset som oppeholder oss, som en magnet holder en metallbit i luften, og utfører forskjellige handlinger med oss.

Det finnes ikke tvil om dette; skapelsens materie ville ikke ha vært istand til å eksistere, kunne ikke endre seg og ikke fornemme seg selv uten det øvre lyset. Lyset utfører alt.

Riktig respons fra vår side er å forsøke å øke følsomheten og vår raffinerte forståelse for hva den øvre kraften gjør med oss, å skjønne hvordan vi må reagere for å bli akkurat lik det og å stå fast ved dets egenskaper, til endringene det gjør med oss og og til dets innflytelse over oss.

Det betyr at for hver bulk eller hvert hakk skaperen lager i meg, tilslutter jeg meg umiddelbart og ikler meg det, som Nukvas ønske i det maskuline ønsket. Da samarbeider vi konstant i den generelle handlingen, som partnere. Slik må jeg forsøke å håndtere det i livet mitt. Da vil jeg oppnå tilstanden av helhet som kalles hengivenhet.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/2/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →