Spørsmål: Er vi i vår nåværende tilstand klare for ekte integrerthet, slik den ideelt sett burde være?

Svar: Nei. Ekte integrerthet er noe vi kan studere fra analoge systemer, fra ideelle eller lukkede tilstander der hver del er avhengig av alle de andre komponentene. De er alle gjensidig sammenkoblet gjennom et uendelig antall koblinger på ulike nivå. Hver del definerer alle de andre. Det er en spesiell type holografisk, analog omkrets, der både inntrykk og uttrykk og alle andre tilstander skjer samtidig og derfor er det umulig å si hvem som er først, hvem som er sist og hvem følger hvem.

Det er et system der alle fornemmer absolutt alle andre som seg selv. Det er en innbefattelse av alle i alle i en så fullstendig og absolutt form at selvinteressen til hver enkelt del overhode ikke tas hensyn til og kun arbeidet for hele systemet tas hensyn til – systemet blir det viktigste. Underfordelinger innenfor det, skjer i henhold til hva som er mer eller mindre viktig for det. Hver del arbeider for hele systemet og ser kun på seg selv i kapasitet av en giver til det. Det kalles «integrert inkludering».

Vår egoistiske natur  befinner seg helt motsatt denne tilstanden. Vi klarer ikke å inkludere oss i hverandre. Vi kan bare innta, fornemme og ha kontakt med hverandre i den utstrekning vi er interesserte; ved å sympatisere osv.

Vårt vesen er absolutt egoisme. Vi legger ikke merke til ting som ikke appelerer til vårt ego: Sanseorganene våre opptar og videreformidler til oss kun det som er nyttig eller skadelig for dem. Derfor synes ikke altruisme som en mulig eksistensform for oss. Vi erstatter den vanligvis med en form for partisk allianse eller ved å komme nærmere hverandre, men ingenting av dette er altruistiske egenskaper som beskrevet i det integrerte systemet – men er samme egoisme som arbeider under visse forhold med andre, for sameksistens og kun det. Vi har, med andre ord, ingenting til felles med det ekte integrerte systemet.

Fra KabTVs «Integral World», 27/11/12

Kategori: Egoisme, Integrerende oppdragelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I nyhetene fra (Spiegel International):”Listen av det de skulle oppnå under det siste EU-toppmøtet var ment å være lang: eurosonen skulle motta et betydelig trykk fremover med en avgjørende redesign av myntunionens arkitektur. Det skulle til og med være en ny konvensjon for å raskt justere EU traktater til realiteten i endringene som skjer i euro-sonen…

Men innen de 27 stats og regjerningssjefene hadde kommet til Brussel torsdag kveld, hadde slike ambisjoner blitt glemt. Det kan være før- Juls utmattelse som fikk det bedre av EU-lederene, men entusiasmen for reform var fraværende. En etter en insisterte de på at de ville bare holde ikke bindende samtaler om fordypelsen av myntunionen. Etter ni timers samtale ble toppene enige om fem sider som de kaller et ”veikart”, og som ikke er mye mer enn en vag skisse for de neste seks måndene. Den mest konkrete datoen nevnt er Juni 2013- da den europeiske president Herman Van Rompuy skal ha utarbeidet en solid tidsplan for etablering av en tettere finanspolitisk samordning mellom eurosonens medlemsland. Han må også undersøke hvordan bilaterale reformavtaler mellom EU- kommisjonen og enkelte felles valuta medlemmer kunne se ut, for å gjøre reformer som anbefales av Brussels mer forpliktende. Opprettelsen av et fond- vagt referert til som ”solidaritet mekanismer” insistert av Tyskland- som kan brukes til å belønne de landene som er seriøse til reform, blir også undersøkt”.

Min Kommentar: Europeiske ledere er tapt i den nye verden, de forstår ikke hva som skjer og i denne tilstanden er den beste besluttningen å ikke bestemme noe. De handler rimelig og fornuftig mens de ser på hva som skjer. Men utviklingen i retning av integrering fortsetter, og de sosiale systemene som ble opprettet før, blir mindre og mindre egnet til å arbeide med. Det vil si at de øker krisen, men at svaret ikke er å forandre verden, men i å endre mennesket. Dette trenger fortsatt å bli forstått, for så å bare være enig med behovet for integrert utdanning.

Kategori: Integrerende oppdragelse, Krise, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Jeg sørger for alle ofrene, og mer enn noen andre fordi jeg føler meg som medskyldig, skyldig i hva som skjedde. Tross alt er denne handlingen en konsekvens av vår likegyldighet til hvordan våre barn vokser opp og til det faktum at de blir voldlige mordere… Vi har skylden, utdanningssytemet, mangel på oppdragelse er det som har skylden. Når vil vi forstå at barn ikke bare skal lære å lese og skrive, men at vi må gjøre mennesker ut av dem, oppdra dem? Mangelen på helhetlig utdanning vil bli manifistert mer og mer, men hvor mange flere slike tilfeller må skje før vi begynner å handle!?

Kategori: Barn, Integrerende oppdragelse, Krise, Nyheter, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spesialutgave: Hendelsene i Sør-Israel

Det finnes bare èn løsning: å innse at løsningen er inne i oss, å forene oss til ett folk, ved å heve verdien av samhold over alle ulikhetene.

Vi må ikke bli like, vi må bare bli en familie – der alle er forskjellige; der alle ser ulikt på livet, men overalt har vi noe som forener oss til èn helhet.

Det har ikke noe å si om vi er uenige om noe, så lenge vi respekterer hverandre og utvikler oss sammen ved å holde paraplyen av samhold høyt over hodene våre. Hele Israel har ansvar for hverandre. Det er det vi må aspirere mot. Alt vil bli korrigert, om vi tar denne medisinen. I dag er det simpelthen uunngåelig.

Vi kan undre oss på hvordan de eksterne farene forbindes med samhold, men vi er ikke en rasjonell nasjon i utgangspunktet. Hva kan vi gjøre, dette gjenspeiles i historien. Så er det ikke på tide at vi lærer av det vi har – og ikke av det vi ønsker å se? Vi har en formula og gjennom den kan vi antyde hvordan fremtiden blir. I dag er det tydelig at dette ikke handler om et stort prosjekt som krever penger og anstrengelser; vi må simpelthen overholde betingelsen av samhold.

Kategori: Integrerende oppdragelse, Israel, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spesialutgave: Hendelser i Sør-Israel

Vi har en liten verden. I dag kan vi allerede se hvordan naturen presser oss fra alle kanter. Du kan ikke unnslippe denne «globusen». Vi kan ikke lengre gjøre hva vi vil, brenne olje og slippe karbondioksyd ut i atmosfæren.

Naturlovene er uforanderlige. Men vi mangler kunnskap om lovene som gjelder det menneskelige utviklingsnivået. Barnets utvikling forstår vi, men vi overraskes stadig av menneskehetens utvikling. I dag ser vi plutselig at vi er alle sammen blitt èn familie.

Dette bekreftes av studier i ulike felt, selv om vanlige folk ikke er klar over hva som skjer. Verden er gjensidig sammenkoblet og avhengig. Problemene i et land spres videre til andre land. Og hvilket som helst land kan paralyseres av sanksjoner, selv om det har alt det trenger for å overleve.

Derfor finnes loven om det felles legemet, den samlede familien – og ingen rømningsveier eksisterer. Å sørge for en tilstand av gjensidig garanti på globalt nivå, er derfor uunngåelig. Bare slik kan vi oppnå harmoni med naturen – ved å styrke gode forhold oss imellom. I dette gir naturen oss frihet til å vokse uavhengig. Men gjør vi ikke det, får vi motgang: krisen, krig, naturkatastrofer.

Det er ingen tilfeldighet at forholdet vårt til USA blir kjøligere. Det er dessuten veldig megetsigende. Og avgjørelsen ligger medfødt i Israels folk. Vi har nøkkelen. Følgelig er vi istand til å oppnå samhold, gjensidig garanti. Vi er adskilte, vi svikter hverandre, vi viser bare solidaritet i krigssituasjoner og vanskelige tider…

Det er på tide å si: «NOK!» Ingen kommer til å slutte fred med oss før vi slutter fred oss imellom. Hvordan? Gjennom undervisning. Det er dette enkle budskapet vi må gi videre til alle mennesker: Det finnes ingen fremtid uten samhold. Vi er nødt til å la luften fylles med dette budskapet, før vi raser videre nedover i militære konflikter, for situasjon forverres stadig.

Så la oss begynne. Det finnes allerede mennesker som skjønner og fornemmer dette. Vi har en undervisningsmetode og den bør gjennomføres. Samhold må læres – det skjer ikke av seg selv. Tyngdeloven inntrer automatisk. Samhold, derimot, skapes av systematisk arbeid. Vi kan sammenligne det med hvordan ytre påvirkning får folk til å slutte å røyke. Når jeg kontinuerlig hører fra alle kanter at jeg skader både meg selv og andre, begynner det å påvirke meg.

Samhold føles ikke så behagelig i førstningen. Men gradvis fyller det livet og vi kommer ikke til å klare oss uten det. Vi kommer ikke til å skjønne hvordan vi levde tidligere. Først leker vi med det, som barn. Og så, plutselig, begynner vi å føle det, siden vanen blir til vår andre natur, siden leken blir til virkelighet. Før eller siden blir jeg ikke istand til å gjøre ting annerledes, uten gode forbindelser. Alt avhenger av oss.

Kategori: Gjensidig garanti, Integrerende oppdragelse, Israel, Krise, Samfunn, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er det mulig å oppfatte menneskeheten og samfunnet som en gruppe når du gradvis begynner å føle spiritualitet?

Svar: I sin helhet er det slik det skal være. I fremtiden er dette hva som vil skje.

Når vi snakker om en global menneskehet, om dens integralisering, mener vi at den er en integrert helhet. Bare fra den generelle helheten kan vi differensiere de 99% av folkene som er i gruppen, men som ikke forstår hvorfor og til hvilken hensikt; de kom til gruppen fordi de ble brakt dit, som betyr at de ble født inn i denne verden og er der fordi slik er skjebnen.

Vi må gradvis vekke dem til å delta mer aktivt og dette betyr at hele menneskeheten er èn gruppe.

Fra Georgia Convention 11/06/12, Leksjon 2

Kategori: Gruppearbeid, Integrerende oppdragelse, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvor kan ønsket vårt lokaliseres; er det i kroppen, utenfor den, i luften, eller ved siden av oss?

Svar: Det finnes overhodet ingen ønsker i kroppen. Vi kan erstatte alle kroppens organer og utføre så mange transplantasjoner som vi bare vil, uten at det har noen innvirkning på kroppen i det hele tatt.

Da professor Barnard fra Sør-Afrika utførte den første hjertetransplantasjonen for et halvt århundre siden, var alle bekymret over hva som kommer til å skje med pasienten og hva han kommer til å føle etterpå. Absolutt ingenting! Hjertet er simpelthen en mekanisme som pumper blod og ingenting mer.

Selv om vi utfører en hjernetransplantasjon, vil ingenting skje. Hjernen vår er et tankeinstrument; den former ikke tanker. Den er bare en formidler som setter oss i kontakt med det universale tankefeltet. Ønskene våre eksisterer innenfor det samme feltet og ikke i kroppen vår. Kroppen vår eksisterer tilsynelatende i det samme feltet og oppfatter det bare. Det livet vi fornemmer, er faktisk bare en liten induksjon som ble innsatt i oss.

Spørsmål: Kan vi da si at vi i den integrerte resonneringen, når vi går inn i det generelle feltet av kjærlighet, vil begynne å ta formidleren i bruk 100% og på den måten videreutvikle den?

Svar: Ja, men det blir ikke den samme hjernen som vi nå har!

Vi har bare et verktøy som ligner den induksjonsspiralen som fanger opp feltet utenfor og utløser visse strømninger i det. Og det vi oppfatter er disse strømningene, de som vi er istand til å identifisere, mestre og som vi er oppmerksomme på. Dette feltet som omgir oss, er i virkeligheten enormt kraftig og intenst.

Spørsmål: Utvider vi oppmerksomheten vår, ved å forsterke «spiralen» vår 100%?

Svar: Den utvides bare gjennom kontakt med andre. Så om vi ønsker å «utskyte» oss selv og forvandles til en driftsikker «solenoid» (en formidler som produserer et magnetisk felt når elektriske strømninger går gjennom den), må vi trenge gjennom og tilegne oss andre menneskers ønsker, nøye overveie og føle hvordan vi kan nærme oss andre og hjelpe dem til å nærme seg hverandre.

Fra KabTV`s «Samtaler med Michael Laitman», 3/11/12

Kategori: Integrerende oppdragelse, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Under diskusjonen på et rundt bord kunne noen av deltakerene i den integrerte gruppen ikke overvinne sitt voksende ego og var mye mer aktive i diskusjonen enn nødvendig.

Svar: Vi må bli eninge på forhånd hva grensen bør være, vi kan ikke krysse den og det viktigste er å dempe oss selv overfor andre. Det er det samme vi gjør i gruppen.

Under ingen omstendigheter bør du vise at du er en ”smart ass” som har en metode gjemt i lommen! Du må ikke skremme folk ved å vise at du er avansert, fordi du da vil undertrykke folk og ikke tillate dem å vokse. Du må ikke gjøre det!

Det må ikke være noe ego her! Dere må planlegge ting nøyaktig på forhånd og helt klart avgjøre hvordan å behandle denne metoden blant dere, slik at dere kan sitte rolig i en sirkel som blant barn.

En god lærer er en som presser sin elev usynlig, slik at barnet kan gå videre av seg selv etterpå. Han antar, forstår, bygger og gjør alt på egenhånd, helt uten å innse at noen guidet ham, dette er ekte læring.

Så forberedelsen til det runde bord må taes veldig seriøst og det finnes ikke rom for ego her. Det vil være veldig uheldig og vil ødelegge alt. Dere må kvele slike episoder og sette et eksempel for hverandre. Hvis ikke, vil arbeidet være korrupt.

Fra Virtual Leksjon 10/28/12

Kategori: Integrerende oppdragelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Lidelsens vei betyr ikke at vi får ett, enkelt slag. Vi er nødt til å lære og til sist å forvandles til intelligente mennesker. Vi må slutte å være små, egoistiske udyr, som prøver å grabbe alt rundt seg for seg selv  på bekostning av andre. Vi oppfører oss slik helt ubevisst. Vi må lære å oppføre oss annerledes og se på alle rundt oss som slektninger, eller gode venner. Til sist vil det forårsake sommerfugleffekten blant oss, i sin absolutte form.

Den vil komme sammen med vår bevissthet om den integrerende naturen. Vår naturoppfattelse vil bli dypere. Vi vil fornemme naturens øvre lag. Slik vil vi innse at naturen er evig og at vi kan bevege oss lengre enn den, hinsides tid og sted, som fysikere allerede sier. Så vi blir observatører, som fornemmer den virkelige naturen og hever oss opp til nivået av kreftene dens; vi lever på det nivået og ikke i form av vår provisoriske, fysiske kropp.

Vi må gradvis dele dette med hele menneskeheten. Hvis ikke, vil folk se på oss som om vi ikke var helt normale, siden det ikke passer sammen med deres virkelighetsoppfatning; alt som befinner seg utenfor deres vanemessige rekkevidde, eksisterer ikke for dem. Vi må derfor utøve forsiktighet, når vi forklarer hva vi mener.

Fysikere snakker temmelig åpent om dette nå. Det kan de, for de er fysikere. Konklusjonene deres er basert på oppdagelser de har gjort. Det er ikke kun en teori for dem lengre. Det er en realitet, for de har observert dette i eksperimenter, siden Hugh Everett på midten av forrige århundre og selv før det.

Fra KABTV`s «Building a Social Environment», 25/9/12

Kategori: Integrerende oppdragelse, Kabbala disseminasjon - Inga kommentarer →

Hjertet er midtpunktet. Det er ingen tilfeldighet at vi assosierer menneskelig begjær og lidenskap med hjertet. Vi sier, «fra mitt hjertes dyp», eller «hjertet mitt blør», eller «hjertet mitt bobler av glede», eller «følg hjertet ditt». Hjertet kan være «vennligsinnet», «ømt», «dalende», «knust», osv. Hjertet indikerer livets essens, både når det gjelder det fysiske og det spirituelle. Vi bruker selvfølgelig dette ordet symbolsk. Hjertet i seg selv er et fysisk organ. Det kan implanteres og/eller erstattes, selv med menneskelige inngrep. I all sin vesentlighet, er hjertet en «pumpe».

Men det er vanskelig å overvurdere hvor viktig dette organet er, siden det symboliserer naturens hovedakt – som er å motta og å gi. Hjertet «samler» blod fra hele kroppen, for å videreføre det til alle de andre organene ved å tilføre press. Slik sørger det for næring for alle kroppsdelene og renser dem for gift.

Hjertet arbeider selvfølgelig ikke alene. Det kan ikke bare pumpe blod gjennom hele kroppen, uten hjelp fra blodårene – som samarbeider med hjertet og presser blodet videre til hver eneste celle i organismen. Hjertet fungerer ikke fordi det er så sterkt, men setter snarere rytmen og fremkaller kroppens opprinnelige impuls. Da begynner sammensatte mekanismer i blodomløpet (som ennå ikke er ferdig utforsket av moderne vitenskap) å arbeide sammen med hjertet. Derfor er ikke hjertet bare en kroppslig «pumpe». Det koordinerer også andre systemer.

Sammensatte problemstillinger assosieres med hjertets funksjon, siden «mottaket og tildelingen» er nødt til å være velbalansert. Kroppens helse avhenger av harmonien mellom disse to tilstandene, som muliggjør evalueringen av et menneskes fysiske og spirituelle (interne) helsetilstand. Når et system av mottak og tildeling er velbalansert (slik det er avpasset i hjertet), vil den ene gjensidig og harmonisk påvirke de andre og opprettholde korrekte forhold med omgivelsen sin. Vi mottar og gir (på samme vis som hjertet) og sørger slik for et sunt medmenneskelig samarbeid.

Vi er alle, med andre ord, forbundet med hverandre på mellommenneskelig nivå gjennom «hjertene» våre, som vil si, gjennom våre egenskaper. Ideelt sett, må vi bruke våre egenskaper for å nå ett mål, som er å opprettholde harmoniske forhold med andre mennesker, å fordele og å motta alt som trengs.

Samtidig behøver ikke hjertet mer enn minimal energi for å fungere normalt. Det konsumerer ikke blodet som strømmer gjennom det. Det mottar heller ingenting spesielt; det simpelthen fungerer. «Tilfredsstillelsen» det får (om vi kan anvende dette ordet i en slik sammenheng), er det fakta at det tjener hele kroppen og øser energi inn i den.

Dette er et godt eksempel på mental/spirituell helse med adferd i overensstemmelse med prinsippene «Gjør ikke mot andre det du selv misliker» og «Elsk din neste som deg selv». En må anse behovene til ens omgivelse som sine egne og sørge for andre med alt som står i ens makt, for å tilfredsstille deres eksterne behov. Akkurat slik er det hjertet fungerer.

Aktuell forskning fastslår at vi er nært gjensidig sammenkoblet på mange ulike måter, som ikke utelukker våre sjelers samhold. Så vi kan si at systemene vi tilhører, påvirker hverandre gjensidig. Som resultat gjenspeiles det på hjertet, når vi har et nervesammenbrudd, eller er ved dårlig mot. Hjertet er veldig følsomt overfor humørsvingninger; hjertet kan bli «sykt», ikke bare som resultat av en fysisk sykdom. Det er ingen tilfeldighet at vi legger hånden over hjertet, når vi gjennomgår en kritisk situasjon. Nervesystemet påvirker øyeblikkelig hjertet og tvinger det til å reagere.

Vår forståelse av hva som foregår i de øvre systemene av våre egoistiske forhold, begynner herfra. Inntil videre anvender vi «hjertene» våre utelukkende for egennyttig mottak, uten noe tegn på å gi, som vil si at vi bruker hjertet helt feil – siden alt det trenger er harmoni. I tillegg påvirker vi det fysiske hjertet fra nivået av våre ønsker og korrupte forhold.

Til nå, har vi ikke involvert oss i integrerende forbindelser i det globale samfunnet; det forklarer hvorfor innvirkningen av disse mekanismene ble så svake. En nær forbindelse mellom oss alle, kom til syne i midten av det forrige århundredet. Allikevel fortsetter vi med vår egoistiske adferd, istedet for å fremdyrke kontakten vår. Som resultat, påvirkes våre fysiske hjerter av feilaktige, egoistiske vekselspill. Det er ikke rart at hjerte og karsykdommer er blitt så utbredt i våre dager.

Det er ikke vanskelig å helbrede hjertet, siden det ikke er et veldig komplisert organ. Alt vi gjør er å «reparere» det, ved å bruke forskjellige symptomatiske remedier og i mellomtiden fortsetter statistikken å vise en deprimerende trend. Dette skjer fordi vi ikke har begynt å korrigere våre mellommenneskelige forhold. Kun ved å konstruere rett mekanisme av mottak og tildeling på menneskelig nivå, det høyeste nivået, kun gjennom å «pumpe» systemet med rette og likeverdige forhold som formidler fred og harmoni, kan vi forandre våre fysiske systemer – og først og fremst hjerte- og karsystemet.

Jeg vil legge til at hjertets form, lukkekammerne, måten det arbeider på og relaterte systemer, er i overensstemmelse med vår spirituelle struktur. Vi tar, imidlertid, ikke hensyn til helheten av vår organisme, men behandler heller synlige symptomer og ikke den reelle årsaken til sykdommen.

Selv leger er enige om at «alt kommer fra hodet» og «hodet over alt» er våre forhold, tanker og ønsker. I det spirituelle er «hjertet» våre ønskers kjerne, så mye stammer fra de spirituelle egenskapene til et individ.

Den eneste helbredelsen for hjertet, er faktisk kjærlighet. Det sies at «Kjærlighet dekker over alle lovbrudd». Med andre ord, dersom ens hjerte arbeider utelukkende for fordeling og prøver å tilfredsstille eksterne behov, vil det si at «en arbeider med kjærlighet», enten for sin egen del, eller for sin nestes. Denne type arbeid vil, uten tvil, resultere i en fullstendig helbredelse. Så istedet for «institutter for hjerteforskning», ville jeg ha åpnet «institutter for kjærlighet». Det vil være den beste forebyggende metoden, noensinne.

Fra en «Samtale om det nye livet», 10/10/12

Kategori: Felles sjel, Integrerende oppdragelse, Kjærlighet, Samfunn, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →