Etter å ha studert kroppens anatomi, har vi ennå ingen fullstendig forståelse av forbindelsen mellom alle systemene i menneskekroppen. Tar vi for eksempel hjernen, finnes det «representanter» for hjernen over hele kroppen. Uten dem, ville den ikke ane hva og hvordan den må gjøre ting. På lignende måte, har et statsoverhode en rekke kvalifiserte eksperter for å kunne fungere optimalt.

Vi tar feil når vi tror at «hovedprosessoren» er i hodet. Ser vi dypere inn i det, vil vi se at den overhode ikke eksisterer i kroppen vår. Tar du et menneske i nærmere øyesyn, vil du se et beskjedent, dødelig menneske, så det er uklart hvor det får sine ordre fra og hvor programvaren er.

Faktisk kommer den relevante informasjonen fra omgivelsen og det er den som driver oss. Jeg håper at vi i nærmeste fremtid vil oppdage at et menneskes liv avhenger av kontakt og den enkeltes vilje til å samarbeide med omgivelsen. Derfra mottar hjernen ordre som er et resultat av i hvor stor grad samfunnet har behov for et spesielt individ. Og er der ikke behov for en, mottar hjernen ingenting. I kroppene våre dør annen hver celle og blir erstattet av nye. I samfunnet lever du når der er behov for deg. Når behovet ikke lengre er der, mottar hjernen en ordre og setter i gang visse prosesser som fører til at individet forlater sin fysiske rolle.

Fra en «samtale om nytt liv«, 10/10/12

Kategori: Integrerende oppdragelse, Samfunn, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vitenskap og kunst er metoder for forståelse av virkeligheten. Vitenskapen gjør det på en rasjonell måte og kunsten gjør det følelsesmessig og intuitivt.

Mange av kriteriene vi har snakket om, stammer fra det følelsesmessige og intuitative feltet. Betyr det at tanken om å etablere et integrert samfunn er basert på kunst?

Svar: Jeg mener at denne oppfattelsen er basert på vitenskapelige og økonomiske årsaker.

Jeg vil ikke snakke om vitenskap, for det er vanskelig å forklare noen i hvor stor grad den faktisk er subjektiv i forhold til sansene våre. Hadde vi vært annerledes, ville vi ha oppdaget andre vitenskaper og andre gjensidige handlingskjeder. Naturen er skjult, bare i forhold til mennesket. Derfor er alle vitenskaper subjektive.

Etableringen av et integrert samfunn er ikke en slags følelsesmessig filosofi, eller en psykologisk innstilling. Det er et vesentlig behov, siden samfunnets nåværende forfatning tvinger oss til det. Alt vi skaper i industrien og i økonomien er et resultat av samfunnet og kan derfor ikke eksistere uten riktig endring av sosiale forbindelser. Behovet for dette er tydelig.

Helheten som viser seg i verden i dag, er en fullstendig gjensidig forbindelse som vi ikke kan kutte. Vi ser det i forbindelsen til det såkalte fellesmarkedet, selv om det er temmelig ensidig. Et vanlig menneske skjønner ikke hvorfor disse forbindelsene ikke må kuttes. Kast ut Hellas, Spania og Italia. Hvorfor trenger du dem?! La bare Tyskland, Frankrike og enda etpar rike, velvillige og sterke stater bli igjen. Men nei, du kan ikke skjære dem vekk, du kan ikke bryte forbindelsen med dem.

Poenget er at forbindelsene er så sammenfiltret (og dette på en så irrasjonell måte), at disse statene er villige til å betale milliarder av dollar bare for at de andre statene ikke skal bryte ut fra fellesmarkedet. Hvorfor? Fordi det allerede fornemmes som ett felles integrert system! Avskjærer du en spesifikk del i et analogt system, avskjærer du alle forbindelsene. Ved å avskjære Hellas, oppdager du plutselig manglende forbindelse mellom Frankrike og Tyskland. Slik ser vi faktisk hvor gjensidig forbundet verden er i dag.

Vi behøver ikke en gang lengre å slåss mot noen; det finnes ikke noe behov for å erobre noen. Du beseirer hvilket som helst land ved å kutte forbindelsen med det.

I dag finnes det ikke noen stat som kan være selvforsynt og klare seg alene. Verden er blitt integrert og i en integrert verden må vi sørge for at det riktige gjensidige forholdet blir en del av forbindelsene.

Hvis vi bare har tanke for hvordan vi kan skade hverandre, blir vi ikke istand til å overleve. Så når vi snakker om behovet for å endre mennesket, som hovedfaktoren i dette systemet, er det et inntrengende praktisk behov. Uten dette vil du i dag ikke kunne utvikle industri og internasjonal handel, siden alt er gjensidig forbundet.

Fra KabTV`s «Integral World: Formula of an Integral Society», 1/7/12

Kategori: Integrerende oppdragelse, Krise, Økonomi, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi anser noe kun som egoisme når folk innenfor gruppen frastøter hverandre; ikke når noen prøver å oppnå en mest mulig behagelig, fordelaktig og vinnende posisjon i et ordinert samfunn. Det sistnevnte er en vanlig, dagligdags egoisme.

Her mener vi den sosiale egoismen der en ønsket tilstand er nøyaktig satt i gruppen, der målet er å komme nærmere og heve seg over sine naturlige egenskaper og ønsker, når en er nødt til å heve seg over seg selv og trenge inn i gruppens felles integrerte ønske der et menneske ikke lengre er «jeg», men snarere «vi» – og ens «jeg» annulleres, tøyles og holdes på bunnen – mens «vi» rendyrkes. I denne tilstanden kalles ens indre opposisjon mot en slik aspirasjon for egoisme.

Fra en samtale om integrerende oppdragelse, 4/3/12

Kategori: Egoisme, Gruppearbeid, Integrerende oppdragelse, Integrerende undervisning, Samhold, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →