Spørsmål: For ti år siden hadde alle mennesker sine egne idealer om ting og det var mulig for fellesskap (lokalsamfunn) å arbeide på en god måte. Men nå synes det som om alle idealene de fikk energien fra plutselig er borte. Kan man si at et slags nytt enkeltstående ideal kommer til å vise seg i deres sted?

Svar: Ja, det er en type ideal der vi gjennom avtale og riktig kommunikasjon oss imellom, kommer til å begynne å få følelse av en høyere form for eksistens, mye høyere enn noen kan oppnå hver for seg. Og folk vil være villige til å gi alt for dette! Hva slags liv ville det ellers være? Det ville vært skremmende å se ned på det. Et ønske vil hele tiden eksistere svevende i luften.

Vi er nødt til å finne en felles kraft i vår enhet som sørger for vitalitet, som forener oss, støtter oss og gir oss gjensidig næring, en kraft som ikke finnes i hver og èn av oss, men som bare skapes mellom oss når vi integreres riktig gjennom rett gjensidig samarbeid.

Spørsmål: Hvis en fremmed kom til et slikt lokalsamfunn og ble vellykket integrert der og oppnådde et felles mål, hva ville han føle?

Svar: Han ville oppnå nivået av et helt annerledes liv. Han ville plutselig innse at det i dette livet er mulig å ha en form for følelser og stimuli som ikke eksisterer noe annet sted; ikke hjemme, ikke i familien, ikke på gata og ikke i store butikkjeder. Dette er noe du ikke ser på TV, du finner det ikke på Internett, vi blir deprimerte og befinner oss i en tilstand av «utbrenthet.»

Men her begynner han plutselig å innse at han har «gått inn i og penetrert» en ny form for virkelighet! Han er ikke bare full av glede, men også et «indre lys,» fullstendig uten sammenheng med noe fysisk fenomen.

Han er villig til å arbeide uten vederlag, for ideens skyld, bare for å føle legemliggjørelsen av lys som gir ham liv.

(118991)

Fra KabTV`s «Through Time,» 20/3/13

Kategori: Integrerende undervisning, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vær sterke og Han vil gi dere et modig hjerte, alle dere som venter på Herren. (Salme 31,25)

Jo mer vi avanserer mot den spirituelle virkeligheten og får erfaring, dess svakere føler vi oss. Vi finner ut at vi ikke er istand til å gjøre noen ting. Hvorfor sier det at dere må «være sterke og han vil gi dere et modig hjerte, alle dere som venter på Herren?»

Hvordan er dette mulig, når et menneske tvert imot avdekker total hjelpesløshet? Man ser at man ikke er istand til å foreta seg noe som helst for å takle seg selv, man klarer ikke å overkomme forstyrrelsene. Hvis man virkelig avanserer, finner man ut at man er fullstendig gjennomsyret av egoisme og gjør alle ens beregninger fra et egoistisk grunnlag, der man hele tiden velger det som mest lønner seg. Men man gjør aldri beregninger på «utsiden» og stoler på skaperen, for givergledens skyld. Man er bare ikke istand til det.

Til sist begynner vi å innse at hvis det lar seg gjøre å foreta noen som helst forandring, er det kun gjennom omgivelsen. Vi har bare fri vilje i stadig å velge en sterkere omgivelse hver gang, en som vil påvirke oss med mer styrke, mer nøyaktig, med mer fokus, som vil skyve og trekke og organisere oss mer riktig og orientere oss mot målet. Kraften omgivelsen skyver oss med øker på samme vis som nøyaktigheten av retningen. Omgivelsen forbedres altså både kvalitativt og kvantitativt.

Baal HaSulam, Shamati #225 «Raising Oneself» (Å heve seg): En kan ikke heve seg over sin sirkel. En må derfor suge fra sin omgivelse. Og en har ikke annet råd, bortsett fra meget arbeid og Torah – det er å tiltrekke lyset som endrer, som vil korrigere den onde tilbøyeligheten. Dette kan man bare innse gjennom omgivelsen.

Betingelsen for å ta imot Torah er derfor at et menneske er rede for samhold. Det vil si man allerede har innsett ondskapen og forstått at man ikke kan gjøre noe uten kontakt. Alle ens håp, ens fremtid, ens liv, er i denne sirkelen man bygger omkring seg.

Derfor må vi forstå at vi gjennom disseminasjon knytter en enormt sterk sirkel til oss. Du kan bli en helt i kvalitet og kvantitet. Styrken til gruppen vår ligger i kvaliteten og det er derfor vi kan etablere kontakt med skaperen gjennom den, gjennom toppen på pyramiden. Vi spesialiserer innenfor dette, ulik alle andre, som for dem denne kontakten er utydelig og aldri kan bli klar.

Men hvis vi kobler oss til skaperen og «stoler på ham» fra den lille sirkelen vår, da «vil Han gi dere et modig hjerte» på grunn av de store sirklene. Dette krever også en «helt i kvantitet», som er bred disseminasjon som vil skyve oss fremover.

Vi er ikke istand til å avansere alene, men bare på grunn av den store sirkelen rundt oss som ekspanderer mer og mer. På samme måte som et menneske må være inni denne sirkelen, er omgivelsen, gruppen, inni en større sirkel. Det er omgivelsen vi må bygge for oss: sirkel på sirkel.

I den utstrekningen vi tar oss av folk, vil de presse på oss, som barn gjør med foreldrene for å få dem til å gjøre sine forpliktelser og ordne livet. Slik vil sirklene vi former på grunn av vidstrakt disseminasjon av integrerende undervisning, skyve oss forover.

Helten i kvantitet og helten i kvalitet blir da sammenknyttet. Vi retter oss mot skaperen, «alle dere som venter på Herren.» Og «Han vil gi dere et modig hjerte» med hjelp av den brede ytre sirkelen. La oss håpe at vi blir istand til å realisere begge disse betingelsene – begge «heltene.»

(123310)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 17/12/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Integrerende undervisning, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi må formulere den integrerende metoden på en enkel måte fra begynnelse til slutt.
Faktisk er det ikke komplisert eller sammensatt i det hele tatt. Det handler om en persons indre psykologiske oppbygning og om hvordan han tilpasser seg denne verden og bruker den til å forandre seg og oppnå harmoni med milljøet som omgir ham.

En komplisert bok vil forvirre folk. Derfor er det nødvendig å formulere materiet så enkelt som mulig, siden disse ideene er veldig sammensatte selv for de skarpeste hodene. Jeg sier dette av erfaring, etter å ha møtt mange kjente mennesker.

Men vi skriver ikke en lærebok for vanlige folk. Den er designert for den ordinære moderne mann/kvinne som ennå ikke forstår hva som skjer med dem, selv om han/hun er et geni.

Ideen er at det er veldig vanskelig å ødelegge stereotyper. Derfor foreslår vi at man lukker øynene og kaster seg inn i gruppen, som fra et stupebrett – og bare da vil man begynne å samhandle gjensidig med gruppen, uten betingelser, å avvise alle sine stereotyper og gå inn i den som et lite nakent menneske. Man vil begynne å føle at det finnes en ekstra kraft i naturen som vi ennå ikke har tatt i bruk. Det er kraften av samfunnet, kraften av enhet, kraften av gjensidig garanti.

Hvis vi begynner å bruke den, vil egoismen vår forvandles fra dårlig til god tilbøyelighet. Hvis vi implementerer egoet riktig, kan vi korrigere det. For å kunne gjøre det, vokste det seg enda større for sytti år siden og begynner å nå å vokse over seg selv, å sluke seg selv som kreft i en menneskekropp. Hvis vi begynner å styre det riktig, vil vi helbrede det. Vi har ikke annet valg. Hvis ikke dør vi ut.

(123044)

Fra KabTV`s «An Integral World», 24/10/13

Kategori: Integrerende undervisning, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan forteller vi folk om den forestående krisen på rett måte?

Svar: Dere må først og fremst ikke på noen måte skremme folk; men simpelthen formidle alt på et vitenskapelig, logisk grunnlag, og samle alle fakta til ett system, så folk skjønner at vi står overfor en systematisk krise i den menneskelige natur, menneskets motsetning til den omkringliggende verden.

Det er nødvendig at de får et system lagt i hendene, å gi dem eksempler på spesifikke tilfeller av krisen: innenfor helse, utdanning, informasjon, kultur, vitenskap, kunst, økonomi, finansmarkedet, alle samfunnets sosiale spektre.

Vi berører ikke politikken, det er ikke viktig for oss, for vi har ikke til hensikt å påvirke den; vi må undervise folket. Endring i menneskers verdier vil føre til samfunnsendring. Hvis vi korrigerer mennesker, vil de selv finne den mest optimale måten til å forvandle samfunnet til det bedre.

Så alt vi trenger å gjøre er å vise spesifikke eksempler av krisen som står folk nært, uten å skremme dem. Hovedsaken er å gi folk et systematisk bilde av krisen som resultat av vår egoismes motsetning til den generelle altruistiske kraften i naturen. Når man innser det, samler hele mosaikken seg for en.

Det er bedre å ikke nevne negative fakta som ikke kommer fra oss. Under seminarene gir vi ledende spørsmål og de vil fortelle hverandre, i diskusjoner sammen, gjennom å akseptere hverandre, om krisens eksistens og de vil trekke passende konklusjoner.

(122037)

Fra samtalen om gruppe og disseminasjon, 24/11/13

Kategori: Integrerende undervisning, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Folk skjønner ikke bærekraften i helhetlige grupper. Hva er knepet her?

Svar: Dette er ikke lureri. Vi lar dem jo komme i kontakt med universet, med verden, med naturen. Naturen er forent, den er harmonisk og vi viser dem hvordan man oppnår denne harmonien. Når de oppnår harmonisk kontakt mellom seg selv og miljøet, innlemmes de i dens sfære og begynner å føle pusten av den. Det er hele «knepet» – vi tilpasser dem til naturens helhet. Og hva skjer etterpå?

Etterpå fortsetter vi å utvikles til vi når et stadie der vi begynner å føle hvordan alt rundt oss puster, hvordan alt er fyllt med èn tanke som kalles «skapelsens plan.» Det er dette vi vil oppnå.

Naturen er smart! Legg merke til den harmoniske datamaskinen vi eksisterer i! Her finnes ingen fallgruver, kun oppdagelsen av menneskehetens eksistens, som er absolutt realistisk, bygget ene og alene for at vi skal knytte oss riktig sammen med hverandre og fylles gjensidig og støtte den eneste loven, «Å bli èn samlet natur.» Det er ikke et økoøogisk «grønt» påfunn, men en oppstigning til nivå av Adam (mann – menneske).

Slik vil vi begynne å vokse mer og mer med fornemmelsen av å være fyllt av bunnløs lykkefølelse. Vi kommer ikke lengre til å føle oss begrenset av rammeverket til vår egen fysiske kropp.

Ved å begynne å forbedre kropp og sjel og ved at vi stiger høyere oppover, begynner vi å føle at vi tilegner oss helt andre muligheter. Spesielt i den innbyrdes kontakten mellom oss, oppdager vi rom fyllt av lykkefølelse.

Fra KabTV`s «Through Time», 20/10/13

Kategori: Helhetlig utdannelse, Integrerende undervisning, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «The Freedom» (Friheten): For selv om alle har «sin egen kilde», avdekkes kreftene bare gjennom den omgivelsen man er i. Det er som hveten som sås i jorden, hvis krefter kun viser seg gjennom dens omgivelse, som er jorden, regnet og solens lys… Og som vi klargjorde ovenfor, måles menneskets herredømme over seg selv kun i valget av omgivelse og for dette blir man enten belønnet eller straffet.

Da skjønner vi i hvilken utstrekning vi må ha omsorg for å styrke omgivelsen så den blir så stor og så kvalitativ som mulig, som vil si sterk. Den må være uovervinnelig, takket være sin størrelse og kvalitet, så ingen fremmede samfunn eller fremmede tanker, fra respekterte innflytelsesrike mennesker rundt omkring i verden, eller store masser, vil klare å påvirke oss, vår vei, vårt mål og vår metode.

I det øyeblikket vi føler at veien vår forsvinner, blir forbindelsen vår til denne prosessen litt svakere – selv om vi ikke er klar over det – og i samme grad svekkes det øvre lyset. Da taper en enormt mye, siden man ikke lengre er under påvirkning av den ene kraften som kan forandre skjebnen.

Så det eneste givende engasjementet i livet er å løfte og styrke samfunnet. Der er ingen fri vilje med hensyn til noe annet og der er ingen krefter som kan føre til noen forandring. Hele verden vil følge oss, hvis vi holder samfunnet vårt på rett nivå. Det er med lyset som endrer som vi tiltrekker over samfunnet vårt at vi tar hånd om alle.

Hvis der ikke er noe lys, faller vi straks tilbake til lidelsesveien og returnerer til det samme fysiske livet som styrer hele verden. Så vi må konstant løfte omgivelsen vår og utvide den kvalitativt, som er det eneste vi, som mennesker, har. Integrerende undervisning er ment for å styrke beholderen vår og tiltrekke oss så mange mennesker som mulig, selv om de ikke er helt bevisste metoden, så lenge de aksepterer den, relaterer til den og blir kjent med den.

Det viktigste er imidlertid fortsatt å arbeide med forbindelsen oss imellom, siden gjennom den, i nettverket som forbinder hele menneskeheten over hele verden, som underjordisk vann, vil lyset som endrer spre seg og forandre folk.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 10/6/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Integrerende undervisning, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi bør innse at der ikke er noen forskjell mellom læren om kabbalah og integrerende undervisning. Det er simpelthen samme konsept overført med ulike ord. Ifølge Baal HaSulams artikler er metoden basert på anerkjennelse av målets viktighet, på å forlate vårt ego, på at vi hever oss over oss selv, på samholdet der vi oppdager skaperen, den øvre kraften, naturens integrerende kraft. Alle stadiene vi snakker om og leser om er ekte og kan også implementeres i integrerende undervisning. Men der bruker vi ikke uttrykk som «skaperen», «skapningen», «omsluttende lys», «Sefirot», «Partzufim», osv.

Vi beskriver i sin helhet de samme stadiene og samme prosess med bruk av ordinært språk. Vi sier at energien av helhetlig samhold gradvis viser seg i samholdet og hengivenheten oss imellom, eller som vi i dag sier «massenes kunnskap.» Det er skaperen, det er lyset. Alt skjer ikke umiddelbart, men gradvis til vi når det virkelige nivået, men det er i sin helhet èn og samme ting.

Når vi bruker termimologien for integrerende undervisning begynner du faktisk bedre å forstå kabbalistiske uttrykk og deres indre betydning. Vi er blitt vant til ulike ord, men hva skjuler seg bak dem? Hvilken ladning her de? Hva er budskapet? Vi kan ikke akkurat føle det.

Så når vi kommer til integrerende undervisning begynner vi faktisk å føle hva den kabbalistiske metoden er, hvordan den samler folk og kaller på dem, i skillet mellom dem, realiseringen av nettverket av krefter i innbyrdes altruistiske forbindelser. Der er det naturens neste nivå vil bli avdekket, det virkelig menneskelige nivået, eller det som er skaperen.

Vi forlater ikke læren om kabbalah, vi uttrykker den bare med andre ord. En lignende metode ble faktisk brukt i vitenskapens spede begynnelse. Vi vet allerede at vi har fire språk til å beskrive det spirituelle integrerte øvre stadiet:

♦ Torahs språk, som er det enkleste språket, der det synes som alt beskrives som en «historisk» fortelling.

♦ Språket for Midrash.

♦ Språket for Haggadah.

♦ Kabbalistisk språk.

Det kabbalistiske språket er det som er mest nøyaktig; det er teknisk språk som kun anvender nøyaktig terminologi; motstridende krefter som arbeider gjensidig via avvisning og tiltrekning, ved å komme nærmere og lengre unna. Det er faktisk oppklaringen av vektorer, akkurat som i matematikken: Samarbeidet av to motsatte krefter via koblingen de oppnår seg imellom. Denne koblingen kalles Masach (skjerm).

Så hele systemet er veldig enkelt. Givergleden presenteres som dalende fra toppen nedover og energien som er mottakeren kan forandre seg selv og arbeide med en Masach, da blir den lik og likeverdig med giverenergien. De kobler og på toppen av koblingen mellom dem er det en følelse av det øvre stadiet.

Vi er ønskets energi. Ingenting annet enn et ønske ble skapt. Der er lyset, energien som gir – og der er et ønske, energien som tar imot. Vi kan få energien i ønsket vårt til å ligne energien som gir. Da vil ikke disse to kreftene motstride hverandre, men vil innbyrdes forbinde seg med hverandre og i denne forbindelsen vil vi oppdage oss selv i stadiet av den øvre energien.

Slik finner avdekkelsen av skaperen, avdekkelsen av den øvre energien, sted inni oss. Vi blir faktisk skaperen. Så skaperen kalles Bo-re (kom og se), som vil si at du oppdager ham inni deg. Du endrer de personlige egenskapene dine og da blir de korrigerte egenskapene til skaperen inni deg.

Det er selvsagt en annen ordbok, men alt er nøyaktig det samme, ingenting nytt er oppfunnet og det finnes ikke noe annet her. Det er samme vitenskap som uttrykkes, ikke bare på disse fire språkene, men på en oppdatert måte, med å bruke terminologien til det moderne sosiale systemet.

Fra den første forberedelsen til Kongressen i Krasnoyarsk, 13/6/13

Kategori: Integrerende undervisning, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi lever innenfor tidsstrømningene. Noen mennesker bruker masse tid på å planlegge tiden. Er dette avhengig av hvor mye man har å gjøre?

Svar: Det avhenger av folks ønsker. Den indre selvorganiseringen hos mennesker avhenger av deres psykologiske oppsetning og alle har sin egen.

Noen mennesker er internt veldig organiserte: de vurderer hvert minste skritt fra begynnelsen av, de er nødt til å planlegge dagen, enkelte ganger til og med lenge før planen settes ut i livet og slik fungerer de hele tiden. De har det «i blodet». Men når man har en vilje, et ønske, går det an å lære.

En tydelig oppgave må settes foran et individ, forpliktelse til å utføre den, ønske om å realisere den og påvirkning fra omgivelsen. Alt dette må legges til rette slik at det stimulerer en.

På den andre siden finnes en verdensomspennende trend av evolusjonær utvikling som endrer våre ønsker og verdier. Om vi da forplikter noen til å arbeide i henhold til tidligere verdier for å oppnå mål som ikke lengre er viktige for dem, vil det være veldig vanskelig å få en god daglig innsats fra deres side.

Dette er også tidsrelatert. I dag foregår en seriøs endring hos mennesker og i samfunnet. Hvert menneske, hver sivilisasjon (i dagens verden har vi seks eller syv sivilisasjoner) har sin egen tidsfornemmelse og det er noe vi må ta hensyn til.

Innbyggere i Afrika, Kina og Sør-Amerika har en helt annen tidsforståelse enn innbyggere i Nord-Europa og Nord-Amerika. De har en helt annen innstilling, en indre tidsfornemmelse og tilskriver tiden i forhold til ulike verdier. Tid er penger, for noen – som et enormt potensial de har fått og nå må realisere, mens tiden for andre flyter rolig og de flyter sammen med den.

Spørsmål: Dersom representanter fra ulike sivilisasjoner fornemmer tiden forskjellig, betyr det at de også har ulike aktivitetsnivå?

Svar: Uten tvil! Dersom jeg ansetter noen fra India, med deres mentalitet og forhold til tid, eller jeg tar noen med nordisk karakter, vil de ha totalt ulike krav til seg selv, til de som omgir dem og alt i sin helhet.

Vi må innse at tidsfornemmelsen varierer i ulike moderne sivilisasjoner. I samsvar med det må vi planlegge våre innbyrdes forhold og holdninger til generell forbindelse og omgang med mennesker.

Fra KabTV`s «Through Time«, 17/3/13

Kategori: Egoisme, Evolusjon, Integrerende undervisning, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du sier at antallet menneskelige handlinger innenfor en satt tidsperiode i dag er mye større. Årsaken til dette er tilsynelatende mengden av informasjon vi stadig mottar.

Svar: Det avhenger av ens personlige interne resetting, om en er istand til å akseptere og omforme seg selv i forhold til en helt ny paradigme, en ny holdning overfor seg selv og samfunnet, miljøet og verden. Hvis man istedenfor å forsøke å absorbere alt selv, for sitt eget gode, omstiller seg selv i motsatt retning, vil man klare å finne seg selv «utenfor seg selv», i det som omgir en.

Man vil fornemme sitt nåværende selv kun som et formidlende trofast dyr som bare eksisterer til det går inn i neste dimensjon – «utenfor seg selv.» Da vil dette dyret (vår fysiske kropp) forsvinne fra våre sanser. Det er dette vi er på vei mot.

Fra KabTV`s «Through Time», 18/3/13

Kategori: Integrerende undervisning, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Eksisterer et avhengighetsforhold mellom en personlig indre fornemmelse av hvor fort tiden går og menneskets ego?

Svar: Uten tvil. Fornemmelse av tid er direkte sammenkoblet med all slags trender i utviklingen av egoet hos alle enkeltpersoner og alle sivilisasjoner. Når vi i dag sier at verden har forandret seg, mener vi virkelig at den har forandret seg sammenlignet med i går, men på ulikt vis i ulike områder. Vi tar det med i beregningen når vi snakker om former for global forandring, men ikke mer enn det.

Det går an å lære å regulere tiden, å planlegge den, men bare hvis vi tar hensyn til våre naturlige tilbøyeligheter og begrensninger, der vi iallefall kan gjøre en liten endring i forholdet vi har til tid.

Fra KabTV`s «Through Time», 17/3/13

Kategori: Egoisme, Integrerende undervisning, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →