Inlägg i kategori 'Integrerende undervisning'

Det monolittiske samholdet i teamet

Spørsmål: Barna er vår – og verdens fremtid. De bearbeider forbindelse med lek, men noen ganger går de trette av leken og sier: «Nå er det nok! Vi vil at noen skal vinne.» Hva gjør vi i slike situasjoner?

Svar: Det er et problem når enkelte i gruppen ønsker å vinne. Det viser at leken ikke er organisert ordentlig. Både barn og voksne har selvfølgelig alltid lyst til å vinne. Det er en psykologisk drivkraft som finnes hos oss alle, til en viss grad. Undervisning handler imidlertid om å gradvis lære et barn å tenke at det er umulig å vinne alene, bare sammen – og vanen blir da til natur nummer to.

Dette er psykologi. Mange grupper rundt omkring i verden trenes opp på denne måten, som dykkere, idrettsutøvere, osv. Når man skjønner dette, avhenger ens suksess av gruppen. Det er noe som må læres. Når vi lærer barna dette, vil de tenke, føle og oppføre seg slik.

Det finnes til og med et tragisk eksempel på en U-båt som sank, der halvparten av mannskapet kunne ha blitt reddet, men den andre halvparten ikke. Den første halvparten nektet å forlate fartøyet – og alle sammen døde. De følte at de var så sammenknyttet at de ikke var istand til å forlate vennene!

Dette eksempelet viser oss i hvilken grad forberedelsen for forbindelse – for følelsen av «oss», som uten det ikke finnes noe «jeg» – utvikles hos et menneske.

Fra den europeiske kongressen i Tyskland, 22/3/13, Leksjon 2

Kollektiv balanse

Spørsmål: Folk er utstyrt med forskjellig følsomhet. Finnes det en mulighet for at noen ikke klarer å forene seg i samholdet som viser seg under seminarene?

Svar: Det er omtrent umulig, siden folk som sitter sammen i en sirkel smittes av hverandre. Derfor vil den mest ufølsomme få mildhet og følsomhet fra de andre og den mest følsomme vil balanseres av andre. Alt når en felles-nevner.

De har ingenting personlig, siden alt forvandles til kollektivt. Du sier at noen av dem føler det slik, mens andre føler det annerledes. Det finnes ikke lengre «noen» – hver og èn av dem inkluderer alle de andre i seg selv.

Fra KabTV`s «Professional Secrets«, 8/2/13

Bak scenen på et skyggeteater

Spørsmål: Kan vi anslå maktbalansen i vår verden i forhold til balansen av spirituelle krefter i fortellingen om Purim? Hvordan reflekteres integrert undervisning og læren om kabbalah i denne historien?

Svar: La oss ta en titt på rollefigurene i Purim: Kongen, Mordechai, Haman og Esther som knytter dem sammen. Alle trådene går gjennom henne.

Slik presenteres menneskets tilbøyelighet: de tre linjene og skaperen øverst, det vil si; kunnskap og aspirasjon for Keter over fornuft i midtlinjen. Men i virkeligheten manifesteres alt dette takket være arbeidet for samhold. Derfor foregår Purim i det babylonske eksil.

Purim er det viktigste symbolet.

Abrahams gruppe kom fra Babylon, utførete en rekke korreksjoner og falt deretter tilbake fra sitt nivå og steg ned til Babylon igjen for der å realisere den ultimative korreksjonsmetoden.

Med denne metoden bygger gruppen på ny en spirituell beholder; men kan ikke bli i den, for den er mye svakere enn den forrige. Den er mye mer begrenset enn den forrige, fordi hele verden nå har behov for korreksjon.

Så foregår på ny en sammenblanding, men den er basert på denne beholderen, korrigert i Babylon og tilpasset verden.

Og da drar Israels sønner ut i verden for å være sammen med den. Og i våre dager ankommer de det samme Babylon og samme situasjon med Haman, Mordechai og Ahasuerus.

I dag er alt klart, men vi ønsker å avansere på den gode måten, over fornuft og derfor må vi fortelle alle at redningen er i samholdet.

På den tiden ønsket Haman å benytte seg av «sovetilstanden» hos Israels sønner. De hadde ikke riktig forbindelse med hverandre og slik oppsto det en mulighet for å ødelegge dem, altså å ødelegge spirituell aspirasjon og få dem til å arbeide egoistisk.

Integrert undervisning forteller oss på annen side at vi må begynne å forene oss, for med det redder vi verden, både materielt og spirituelt. Vi har ikke noe annet valg.

I dagens tilstand står vi tilsynelatende mot en hel verden. Vi etterlyser et fornuftig forbruk i forhold til grunnleggende behov, likeverd og lik fordeling osv. Vi mener det ikke er plass for oppblåste banksektorer og overflødig produksjon i verden. Ved gradvis å forstå hvordan vi må leve under nye vilkår, vil menneskeheten kvitte seg med alle unødvendige aktiviteter og kun beholde det som er nødvendig for en normal eksistens.

Det betyr ikke at vi er på tilbakegang, eller at vi gjentopplever historien. Selvfølgelig kan vi fortsette å utvikle ny teknologi, men på en måte der virkelige behov blir dekket og ikke bare «dikkedarer og duppeditter».

Hvis produksjon automatiseres trenger folk eksempelvis ikke å jobbe mer enn knapt en time per dag. La dem få engasjere seg i sitt livs hovedaktivitet – spirituell utvikling. La dem få utføre internt arbeid på seg selv.

Vi forstår ennå ikke at det nyeste innen teknologi skaper en ny «virtuell» verden, hvor mottakerønsket vil eksistere i stillhet på «animalt» nivå, fordi man etter å ha steget til menneskelig nivå ikke lengre vil føle «smaken» av tidligere ønsker. På samme vis føler vi ikke hvordan hår og negler vokser og hvordan vi klipper og filer dem.

Fornemmelsen av denne verden vil begynne å «blekne» og alle våre handlinger, alle forbindelsene, all eksistens vil kun fornemmes mellom folk. Men disse forholdene vil ikke være basert på «gi og ta», ikke bare på fysisk samspill og ikke gjennom å bytte varer og tjenester; det nivået vil trekke seg i bakgrunnen og forsvinne fra oppfattelsen. Isteden for det, vil vi i økende grad føle den indre essensen i det som skjer, våre ekte, dype forbindelser.

Så i oppfattelesen vår vil vi gå videre til neste nivå, som ikke eksisterer i denne virkeligheten, siden den består av uorganiske, organiske og levende nivå – og menneskelig nivå har ingen tilhørighet her. Oppnår du det, vil alle nivå inkluderes i det og forsvinne som sådanne. Da transporteres plutselig oppfattelsen vår i virkeligheten av krefter og ikke i materiets virkelighet. Det viser seg at «materiet» er mottakerønsket og ikke materielle figurer, som skygger som viser seg i speilet til vår bevissthet.

Moderne teknoligi støtter denne oppfattelsen. I de kommende årene vil vi se hvordan folk mister sine daglige aktiviteter og ikke har noe å ta seg til. Hvorfor behøves vi da i det hele tatt?

Der er behov for oss, men ikke i fysisk form. «Jeget» er tross alt evig, tidløst og vi er nødt til å stige til det nivået med hjelp av integrert undervisning, som vil la oss fortsette, mykt og behagelig, uten motbakker og slag som ikke gir oss noen utvei.

Det er ikke rom for fortvilelse her. Vår lille spirituelle innsats overgår jo flere ganger all fysisk innsats. Hvis vi tenker litt mer, «presser» litt mer på spirituell utvikling, vil ingen bomber eller raketter kunne true oss. Millioner av hatefulle vil stå maktesløse overfor det.

Vi må være klar over potensforskjellen mellom spirituell og materiell kraft. Som Baal HaSulam skriver; at alle representanter på «animalt» nivå kan sidestilles med èn represantant på menneskelig nivå. I all vesentlighet kan de ikke sammenlignes, siden styrken på nivåene er så forskjellig. Vi må bare gå dypere inn og da får dere se hvordan vi når Purim.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 25/2/13, Writings of Rabash

Einstein kunne bare drømme om dette

Spørsmål: Hvordan kan individualiteten opprettholdes i et integrert samfunn?

Svar: Egoisme dør ikke. Den sørger konstant for drivstoff til «vi» hos deg, og «viet» ditt fortsetter hele tiden å vokse.

Som resultat av generell egoistisk utvikling over tusener av år, har vi nådd et visst nivå av realisering og er blitt runde. Og nå er vi et samfunn som ikke ønsker å tenke på noe, et samfunn der medikamenter og underholdning regjerer og vi ikke har behov for andre ting.

Så snart du begynner å oppfatte det integrerte samfunnet og inkluderes i det dukker en ny form for egoisme opp, en «rund» egoisme, som vokser når den individuelle egoismen din skyver den mot neste nivå.

I dag føler mange mennesker at de mister sin individualisme, fordi naturen sletter den. Folk føler seg fortapt, de vet ikke hvem de er og hva formålet er. De kan ikke lengre realisere seg selv slik de tidligere gjorde, før egoismen ble rund; i dag finnes ingenting de kan realisere seg selv gjennom.

Derfor anses den siste 40-50 års generasjonen som den fortapte generasjon. Slik kalles den fordi egoismen har sluttet å vokse, folk føler ikke behov for å stifte familie og å få barn. Hvorfor skal jeg anstrenge meg for noe, legge planer, oppdage nye planeter, som om det skulle finnes noe der ute. Lysten er forsvunnet, egoismen er sluttet å vokse; den er blitt rund.

Begynn å tilpasse deg innenfor denne nye formen for egoisme og du vil se hvordan den vil begynne å vokse i deg, men på en rund måte, sirkelen vil enten utvide seg, eller stige. Det er vårt neste nivå. Med andre ord; formen for egoisme er endret, den er blitt global og integrert; veksten vil fortsette – og det blir nydelig.

Vi vil begynne å se totalt nye krefter og gjensidige forbindelser i naturen, vi vil oppnå naturen og plutselig vil vi oppdage felt, lover og former som Einstein bare kunne drømme om.

Den nye mekanismen av følelser og intellekt vil gjøre en istand til å fornemme hele naturen holistisk, å se hele dens mangfold og oppfatte i den kreftene som styrer alt, nettverket av krefter, som man selv vil oppdage. Man vil skape en analog av den generelle naturen inni seg selv, man vil begynne å gå ned i alle lagene. Det er en helt ny vitenskap. Ikke mye er skrevet om den; vårt neste indre utviklingsnivå.

Menneskeheten vil oppdage dette utviklingsnivået. Og så snart den begynner å utvikle seg altruistisk, der de stadig styrker den indre forbindelsen seg imellom, hvor gradvis forening, gjensidige fornemmelser og forståelse tar plass og vil fortsette, til dette felles nettverket av gjensidig kontakt forvandles til en fullstendig analog forbindelse – da vil vi miste oppfattelsen av tid.

Dette er inngangen til kraftfeltet der sinn og følelser eksisterer – og ikke materie. Nå oppfatter vi det bare med våre egoistiske sanser. Så snart egoismen fullstendig forvandles til altruisme, en heldekkende gjensidig forbindelse mellom oss, vil oppfattelsen av materiets eksistens forsvinne.

Fra KabTVs «Integral World», 27/11/12

 

Løsningen rundt «Det runde bordet»

Spørsmål: Noen ganger i begynnelsen av et projekt, klarer vi ikke å komme til enighet. Da dribler vi det på «det runde bord», for å løse problemet sammen. Bør vi organisere slike samlinger fra tid til annen?

Svar: Vi bør til enhver tid organisere slike diskusjoner. Akkurat på den måten vil vi finne svar på alle spørsmål, samtidig som vi står fast ved prinsippene. Ikke med å blåse på en løvetann, der kjærligheten løser alt og ingenting annet aksepteres.

Hvis alle bøyer seg for de andre, løser dere ingenting. Derfor lærer kabbalah oss å gå på «midtlinjen». I «venstrelinjen» finner vi det nøyaktige og urokkelige svaret på problemet. Det helt motsatte, kjærlighet, finner vi i «høyrelinjen». Til syvende og sist, finner vi «midtlinjen».

Dere må sammen komme fram til en realistisk løsning.

Fra kurset «Grunnleggende Kabbalah», 27/1/13


 

Løfter jeg hodet for å se på en venn?

Spørsmål: Er det mulig å påskynde oppvåkningen av punktet i hjertet hos folk? 

Svar: Ja, det kan gjøres på to måter, men la meg først forklare noe: Folk som punktet i hjertet hos dem ennå ikke har våknet hos, tilhører nivået av «verdens nasjoner» eller AHP. De som allerede har fått gnistene vekket kalles «Israel», som betyr at de higer direkte til skaperen (Yashar-El). De tiltrekkes oppover og må ta vare på alle de som befinner seg nedenfor, så «punktene i hjertet» kan kun vekkes på to måter:

1. Ekstern handling – ved disseminasjon, integrerende undervisning, bøker, filmer, osv.

2. Intern handling – ved kontakten mellom oss, som påvirker alle andre selv om de ikke vet det gjennom systemet som forbinder oss alle.

Spørsmål: Kan denne skissen illustrere gruppens eksterne og interne arbeid?

Svar: Ja, det kan den. Den øverste delen (i rødt) er arbeidet til «punktene i hjertet» i gruppen, mens den nederste delen (i blått) er alle mottakerønskene i gruppen. Alt dette tilhører samme «kropp» i gruppen.

Spørsmål: Det vil si at jeg på den ene siden arbeider med vennen og ser ham som mitt speilbilde og korrigerer egenskapene hans hos meg. På den andre siden, sier jeg rett ut at han gjør noe galt… 

Svar: Nei, det er ikke spirituelt arbeid. Jeg må ikke korrigere hans egenskaper hos meg, for hvis han er en venn, betyr det at skaperen er bak ham. Derfor ser jeg opp til ham og han er perfekt og korrigert i mine øyne. Hvis jeg ser feil hos ham, tillegger jeg det mine egne egenskaper.

Så jeg har ikke noe å utsi på vennen. Jeg har bare meg selv å klandre.

Jeg må i det hele tatt konstant vise vennene godt humør, trygghet og glede på den spirituelle veien og samtidig ha omsorg for gruppen internt, slik at vennene gjennom meg kan motta lyset som endrer.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 29/1/13, «A Speech for the Completion of The Zohar»

Hvordan det å klemme noen man er glad i forbedrer helsen

I nyhetene (fra Daily Mail):«Å gi en klem til noen du er glad i er ikke bare en fantastisk måte å knytte bånd – det har i tillegg forskjellige fysiske fordeler.

«Forskere har oppdaget at hormonet oxytocin slippes ut i blodbanen når du holder en venn inntil deg. Det senker blodtrykket, reduserer stress og angst og kan til og med styrke hukommelsen din.

«Men du må være selektiv i hvem du klemmer. Å høflig omfavne noen du ikke kjenner kan ha motsatt effekt, ifølge forskning fra universitetet i Wien.

«Oxytocin, et hormon som produseres i hypofysen, er særlig kjent for å forsterke bånd, sosial atferd og nærhet mellom foreldre, barn og par.

«Økt oxytocinnivå er for eksempel funnet hos partnere i funksjonelle forhold. Hos kvinner produseres det dessuten under fødselen og ved amming, for å forsterke morens bånd med barnet.

«Klemming kan også formyke personligheten din. Forskerne sier at de som klemmer dem de er glad i ofte, over tid, blir mer empatiske.

«Neurofysiolog Jurgen Sandkuhler sa, «Den positive effekten kommer imidlertid bare dersom menneskene stoler på hverandre, dersom de assosierte følelsene forekommer gjensidig og dersom korresponderende signaler sendes ut.

«Hvis folk ikke kjenner hverandre, eller hvis klemmen ikke er ønsket av begge parter, går effekten tapt.»

Min kommentar: Dette er bare begynnelsen av kunnskapen om behovet for å skape et vennlig miljø for alle mennesker og særlig for barn hjemme og på skolen! Det er en av de første betingelsene for metoden med integrert undervisning.

 

 

Gjensidig garanti eller kommunisme?

Spørsmål: Hvordan forklarer vi folk forskjellen på gjensidig garanti og kommunisme? Når vi snakker om gjensidig garanti i Europa, oppfattes det definitivt som kommunisme.

Svar: Ekte kommunisme, i utgangspunktet, ikke slik vi forstår Marx og ikke slik kommunismen tilsynelatende ble implementert i Russland – er ikke ille. «Kommunismens» første bud kommer fra bibelen; «menneskene skal bistå hverandre», osv.

Poenget er at ingen kan oppnå det, siden kommunismen ikke klarer å iføre seg egoet og det er dette som er problemet! Du kan ikke bygge kommunisme med egoister. Det samme skjedde i Europa da de ønsket å danne det forente markedet. Istedet fikk de det «forente rotet». Først burde de ha forberedt folk, undervist dem i integreringens ånd og gjensidig tilknytning. Det skjedde hverken i Russland eller i andre land, der de forsøkte å gjennomføre noe lignende.

Både Marx og Baal HaSulam understrekte tydelig at et kommunistisk samfunn kun kan bygges i land der folk kvitter seg totalt med egoet, det vil si at de hever seg til neste minimalistiske nivå av spiritualitet. Som det står i Baal HaSulams bok «The Last Generation» (Siste generasjon), at mennesket i det tilfellet må arbeide for å gi og finne tilfredstillelse fordi man gir og ikke fordi man får.

Derfor vil det å komme med kommunistisk propaganda i dag, i Europa, eller hvilket som helst sted, bare være dumt. Folk vil, mildt sagt, se det som urealistisk. Derfor snakker vi om integrert undervisning – og ikke om kommunisme. Vi snakker om hva som må gjøres i henhold til naturen: den påkrever at vi knytter oss sammen i integrert form og derfor gjør vi det. Det er naturens objektive lov. Vi kan ikke slippe unna den. Slik er det.

Vi må forklare folk at om forbindelsen mellom dem er riktig, vil det være tilstrekkelig mat for alle. Man behøver ikke større matproduksjon, man må simpelten ikke kaste den. Klarer vi å sørge for det – blir det nok av alt til alle. Og det er ikke nødvendig å skape flere arbeidsplasser for å forurense verden. Vi må bare sørge for at alle har nok og resten må sørge for spirituell vekst, spirituell oppnåelse – der finner dere selvrealisering som dere aldri vil finne på jordens overflate.

Først og fremst må mennesket endres og vi snakker ikke om tvang. Integrert undervisning handler om oppmykning av egoet, om å innse at vi befinner oss i en rund og helhetlig omgivelse. Det er en uunngåelig naturlov. Eksperter i økonomi og sosiologi skriver i dag om dette. Alle føler den gjensidige avhengigheten.

Derfor foklarer vi simpelthen folk hvor det er vi befinner oss i dag. De skal på ingen måte påtvinges eller oppfordres til å utøve noen som helst regler om tildeling og kjærlighet. Overhode ikke! Slik sett er vi ikke kommunister.

Derfor var læren om kabbalah skjult i alle disse årtusenene. Den rettleder simpelthen folk til å ligne naturen, å være i balanse med den. Det vil gi mest velbehag. Målet for læren om kabbalah er å fortelle folk hvordan de, gjennom stadig å forandre seg i henhold til de eksterne endringene i naturen, kan oppnå høyest mulig komfort.

Fra den virtuelle leksjonen, 20/1/13

Året vi nærmer oss folket

Spørsmål: Du har sagt at 2013 blir et år med store endringer. Jeg skulle ønske du kunne komme med en slags velsignelse for dette året.

Svar: Jeg tror dette året kommer til å passere relativt stille og rolig i verden. Verden vil utsette enden. Den økonomiske nedgangen kommer til å fortsette, men forholdsvis sakte. Regjeringer vil trykke pengesedler, alle mulige slags «bobler» vil bli oppblåst og slik vil sammenbruddet avverges. 

Men for oss er det nødvendig at vi innser at denne perioden er spesielt bra for oss til å reorganisere, til å fortsette samholdet, til intens forberedelse av trening og disseminasjon, slik at vi lærer å snakke riktig til folket og blir istand til å nå dem ifølge deres eget nivå og bli nær dem. Vi må vise mennesker at det finnes en helt annerledes utviklingsform og at den er den eneste riktige, realistiske og unike formen, slik at de vil se at det virkelig er slik og da skjønne at det vi tilbyr i virkeligheten er det eneste valget som finnes.

Vi trenger ikke å konkurrere med noen og overbevise folk om at vi har rett, slik Sovjetunionen tidligere gjorde, med sin påstand om at «kommunismens seier er uunngåelig, fordi den er riktig.» Vi trenger bare å arbeide med oss selv, på å nærme oss folket. Da vil vi gradvis vinne.

Derfor må seminarene våre stå folk nærmere. Det betyr ikke at vi er i forfall. Hvis noen er istand til å forklare opphøyde ting på en enkel måte, viser det at han forstår dem og at de lever i ham. Han tolker dem fra skriftspråket til sitt indre språk og lar dem komme ut til andre med enkle ordelag. Det er veldig viktig at vi kan sette oss i en slik stilling for å forenkle forklaringen.

Fra den virtuelle leksjonen, 30/12/12

Det merkverdige ordet «Naturen»

Spørsmål: Når vi holder leksjoner og seminarer om integrerende undervisning, føler folk det er noe vi lar være å fortelle dem, til vi begynner å gå mer inn i detaljer om konseptet natur. Når er det greit å avdekke konseptet «natur» – og er dette nødvendig?

Svar: Det er absolutt nødvendig! Konseptet «natur» kan forklares følgende: Vi er alle sammenkoblet. Bevisstheten vår er knyttet sammen i ett enkelt system. Derfor er vi istand til å overlevere tankene og ønskene våre til hverandre.

Det finnes en grunn til at tanken om «det gode og det onde øyet» eksisterer. Vi kan overlevere tanker. Noen mennesker er mer følsomme overfor dette. De kan til og med lese tanker. Andre er mindre følsomme. Man føler at noen iakttar en bakfra, osv.

Vi snakker om de udefinerbare nivåene av naturen. Vi kan ikke måle dem ordentlig. Det finnes overvåkningsbyråer som beskjeftiger seg med det og de avslører ikke alle hemmelighetene for oss, men det er uvesentlig. Det vesentlige er at vår gjensidige forbindelse nå gradvis viser seg for menneskeheten.

Denne totale gjensidige forbindelsen som eksisterer mellom våre individuelle sinn, skaper et enkelt nettverk som også er forbundet med den uorganiske, den organiske og den animale naturen. Det er alt dette samlet som skaper naturen. Når vi aspirerer mot integralitet og gjensidig forbindelse, realiserer vi naturens enestående nettverk.

Det er som et data-nettverk. Hver og èn av oss er som en datamaskin som er sammenkoblet med alle de andre maskinene. Når alle de syv milliard datamaskinene sammenkobles, utgjør det èn enestående natur.

Saken er at det generelle feltet av intellekt ikke eksisterer hos hvert enkelt individ. Det eksisterer mellom oss, i nettverket som forbinder oss. Det er derfor, når vi får kontakt, når våre personlige modem oppnår kontakt, at vi skaper dette enorme, uendelige og bevisste verdensnettverket. I dette nettverket begynner vi da å fornemme en enestående bevegelse av natur – og aller viktigst – vår egen evolusjon, hvor vi er på vei og hvordan vi utvikler oss.

Vi kan forutsi våre neste stadier, fordi vi peiler inn til det nivået av naturen som inneholder hele dens plan. Denne planen utvikler hver og èn av oss. Den tar fra våre personlige erindringer, individuelle Reshimot. Da kan man se sine neste stadier, fordi man føler seg inkludert i dette systemet.

Derfor er det at vi, når sinnene våre blir integrerte, går inn på naturens nivå og beveger oss bortenfor begrensningene av tid og sted, av alt det kvantumfysikere, psykologer og andre forskere nå snakker om. Du kan støtte dette med forskning. Du vil bli forstått.

Fra en virtuell leksjon, 28/10/12