Spørsmål: Hvilken bønn bør komme fra èn forent kvinne?

Svar: Èn samlet bønn, bør komme ut fra èn forent kvinne, til èn forent mann – med mål om videre samhold! Ingenting annet. Det samme gjelder mannen, fordi gjennom samholdet mellom oss vil vi oppnå det som kalles «Adam», der skaperen vil avdekkes, som det sies: «Mann, kvinne, Shechina mellom dem.» Vi blir nødt til å nå en tilstand der høyre og venstrelinjen går sammen til midtlinjen og skaperen avdekkes der.

Derfor forbereder nå både kvinner og menn seg: kvinnene på sin kongress og mennene på sin kongress, i slutten av samme uke. Etterpå vil vi se hva vi må gjøre.

Jeg tror vi vil klare å skape slike ønsker, når kvinnenes samhold gir oss et samlet bilde av kvinnen og mennenes samhold et samlet bilde av mannen – og at vi da vil bli istand til å begynne å forene oss spirituelt. Vi vil begynne å føle hvor mye vi savner hverandre spirituelt, å føle hvordan mottakeregenskapen og giveregenskapen gjensidig begynner å knytte seg sammen – og skaperen vil avdekkes mellom oss. Det er dette vi må oppnå.

Så kvinnens generelle mangel (Hissaron), viser seg når vi hever oss over oss selv for å forene oss med skaperen. På veien til skaperen føler vi at vi må finne partneren vår, den maskuline delen.

Dette er den ultimative forbindelsen! Dere vil føle hvordan det fyller dere med glede, med ekstase! Det er umulig å beskrive det med ord! Forestill dere forskjellige nytelser i denne verden. Plukk dem opp fra alle menneskene på jorden i en periode på en million år – og dere vil føle denne sterke nytelsen en milliard gang sterkere. Ingenting kan sammenlignes – og dette er bare lyset til Nefesh de Nefesh, det minste spirituelle lyset.

Fra den virtuelle leksjonen, 6/1/13

Kategori: Bønn, Intensjon, Kongresser, Kvinner, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilken tilstand befinner man seg i på nedturens laveste nivå og hva bør man da gjøre? Hva gjør vi feil?

Svar: Dersom jeg faller til bunnen, til det laveste kritiske punktet, på nedturen, kan jeg ikke gjøre noen ting. Det er som om jeg er nøytralisert av alt lyset som påvirker meg.

Lyset påvirker meg gjennom alle utviklinsfasene mine (det omsluttende lyset 1) og under dets innflytelse kommer nedturen. Dets innvirkning fører til at jeg begynner å synke, ved at det tilføyer et korrupt ønske hos meg. Til sist befinner jeg meg på det laveste punktet, der jeg ikke kan gjøre noe. Det finnes ingen midler jeg kan klatre opp med; jeg er totalt under egoets innflytelse.

Men i samme øyeblikk jeg begynner å heve meg, iallefall litt, takket være den nye tilstanden og tilstanden jeg befant meg i, er jeg allerede nødt til å foreta meg noe uavhengig. Jeg stiger til den første tilstanden med hjelp av gruppen. Men takket være tilstanden jeg steg til, må jeg nå begynne å gjøre noe selv: å fremsette MAN, en bønn, en forespørsel,å anstrenge meg. Jeg må selv tiltrekke lyset, så det kan begynne sin innflytelse i henhold til min innbydelse og og ikke gjennom andre.

Jeg klarer ikke å våkne og trekke meg opp fra det laveste punktet uavhengig og uten hjelp: «En fange kan ikke fri seg selv fra fengsel.» Men i det øyeblikket jeg reiser meg litt, med hjelp av vennene, kan jeg allerede fortsette selv. Jeg er ikke lengre en fange med lenker! Jeg har en venn på utsiden som hjelper meg å komme ut fra dette hullet.

Men etter at jeg har fått hjelp til å reise meg litt, er jeg for lat og anstrenger meg ikke. Dersom jeg ikke straks vender meg mot lyset som endrer, men lar det bero og stiger bare ved å følge strømmen, med hjelp av omgivelsen, da tiltrekker jeg ikke ny spirituell energi over meg selv.

Jeg er nødt til å begynne å arbeide med meg selv i samme øyeblikk jeg får muligheten til det. Hvis ikke, vil skaperen hjelpe meg opp fra hullet èn, eller to ganger – og deretter la meg være, siden jeg ikke foretar meg noe selv. Han sender meg hjelp; gjennom gruppen, gjennom vennene, på ulike måter – men hvis jeg selv ikke reagerer tilstrekkelig på det, lar han meg være.

Han må legge til  ondskap og lidelse nede der jeg falt, forskjellige fysiske problemer, for at jeg skal kunne innse at jeg ikke har noe valg og må reise meg. Jeg innser at det svarer seg å anstrenge meg litt og avansere, av de mest nedrige, fysiske årsakene. Jeg vil forsøke å rømme fra det fysiske til det spirituelle, fordi jeg ikke har det godt i livet.

Hvis dette er tilfellet, stiger jeg ikke ved å tiltrekke meg lyset som endrer, men ved ordinær dyrisk lidelse.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 7/1/13, «Introduction to the Study of the Ten Sefirot»

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Indre arbeid, Intensjon, Lidelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Den 13. januar er datoen for den første globale kongressen for kvinner. Hele verdensgruppen vår trenger denne spesielle oppvåkningen av kvinner. Jeg er veldig glad kvinnene viser stor entusiasme og forståelse for denne spesielle begivenheten. De er rede til å gi alt de kan og jeg håper det vil være fruktbart. Jeg anbefaler alle kvinner som er istand til det, å komme fra inn og utland, å registrere seg og ikke gå glipp av dette treffet.

Vi forventer at denne kongressen blir en enorm opptur som vil sørge for en ny mangel for oss alle. I hver familie «tenner» kvinnen mannen sin. Vi ønsker at denne flammen skal bli en million ganger mer intensiv og at en brennende ild av begjær rettet mot målet skal omslutte oss. Kvinnene er rede til – og istand til å gjøre det.

I sin helhet er en målrettet kvinne mer enn 90% av suksessen. Utsagnet «bak hver suksessfull mann står en kvinne,» er ingen tilfeldighet. Det er sant. Her, i det spirituelle, er det 100% sant. Jeg kan knapt forestille meg en manns suksess langs den spirituelle stien, uten kvinnelig støtte. Så hva trenger vi alt dette besværet for, dersom vi kan oppnå kontakt i henhold til loven om rot og gren? Det står skrevet: «En mann og en kvinne – Guddommeligheten mellom dem.» Forbindelsen starter i familien og fortsetter i gruppen og den når forbindelsen med skaperen. Så til slutt vil vi ligne ham som ett speilbilde av ett menneske.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/1/13, «Body and Soul»

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Kongresser, Kvinner, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er en samlet bønn?

Svar: En samlet bønn er en tilstand der jeg er knyttet sammen med gruppen og vi har ett ønske, èn intensjon, ett mål, som ble særskilt formet i alle – men generelt sett er dette èn helhet. Og gjennom denne ene helheten, i vårt delte ønske, intensjon og mål, ønsker vi å avdekke skaperen.

Det er ikke mulig at «jeg er alene.» Uansett bør vi ikke forestille oss at vi er alene. Å føle dette «jeg» er spirituell død. Det finnes ikke noe «jeg» i den spirituelle virkeligheten, bare «vi.»

Fra Kongressen i Novosibirsk, 9/12/12, Leksjon 6

Kategori: Bønn, Intensjon, Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi lever i en fysisk verden hvor det er mange fristelser. Vi er bare i stand til å gi hvis vi mottar. Hvordan er det mulig å dirigere ønskene for kroppslige nytelser til giverønsket?

Svar: Hvis det er en riktig intensjon i tankene dine, kan du gjøre hva du vil, da du ikke vil være i stand til å gjøre noe galt. Du vil gjøre hva du trenger for å kunne heve kropp og sjel. La oss anta at du trenger å spise to lunsjer om dagen fordi kroppen din krever det, så spis, men sammen med dette må du ha riktig intensjon

Spørsmål: Vil ønskene mine forstyrre mitt spirituelle arbeid?

Svar: Men hvis du har den riktige intensjonen, hvordan kan de da forstyrre? Det finnes ingen handlinger uten den riktige intensjonen, da intensjonen bestemmer betydningen av handlingen. En person kan gjøre alt hvis han har den riktige intensjonen.

I prinsippet forbyr Kabbalah alle typer restriksjoner. Hvis du klamrer deg til skaperen, og du holder deg fast i Ham som en bulldog, vil du gjøre resten av tingene. Du gjør dem fordi det er nødvendig for fremgangen din.

Fra  Novosibirsk Convention 12/9/12, Leksjon 6

Kategori: Bønn, Intensjon, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi forbereder oss nå til den kommende kongressen i ørkenen, stedet for vår fremtidige spirituelle forening. Er det mulig at vi vil bli så samlet under forberedelsene våre at det ikke vil være behov for et fysisk sted, at vi ikke trenger å gå ut i ørkenen?

Svar: Stedet for åndelig enhet er tilstanden til kongressen. Om den blir holdt i ørkenen eller i en bakgård er irrelevant.

I hvert øyeblikk der vi forbereder oss til kongressen, må vi forvente å nå enheten, slik som vi ønsker å oppnå på kongressen, og som vil være vår forberedelse til det.

Deretter til den grad vi er i stand til å nå den før kongressen, avgjør våre forberedelser til kongressen. La oss si at jeg har tenkt å nå enhet under kongressen med en innsats på 10kg. Det betyr at jeg må instille meg til dette før kongressen. Vi vil muligens under forberedelsen til kongressen oppnå en enhet som er verdt 100.000 tonns innsats, la det bli realisert nå. Dette er den riktige forberedelsen.

Handlinger bør ikke utsettes. Alt er nå. I hovedsak er forberedelsen faktisk den samme handlingen som vi utfører praktisk, i motsetning til forberedelser i vår verden hvor vi bare forbereder det som er nødvendig, og deretter begynner å jobbe. Ved å forberede et ønske (kli) jobber jeg med hele realiseringen, og da formes den.
Fra den 2^dre delen av den Daily Kabbalah Lesson 12/24/12, The Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Intensjon, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Hele verden er en kraft og ikke materie. Så du gir betydning til styrken av tanker og din holdning mot venner. Det er det som opererer i virkeligheten. Med din holdning mot andre korrigerer og forandrer du verden. Ingen kan stå i veien for slike krefter. Hvis du tenker og bekymrer deg for forbindelsen med venner fra morgen til kveld og at det skal bringe oss, verden, og Skaperen godt, utfører du faktisk en svært kraftig handling, som ikke kan sammenlignes med noe annet.

Tankens kraft og kraften bak vårt begjær, er det aller viktigste. Hvis du aktiverer dem i henhold til målet med skapelsen, påvirker du ting mye sterkere enn et vanlig menneske.

Spørsmål: Kan dette bevises?

Svar. Poenget er at jeg ikke vil bevise det for meg selv. Beviset vil gi meg egoistisk selv-tillit, mens jeg vil det motsatte, jeg ønsker å sjenke til venner ved å bruke disse kreftene, slik at jeg ikke vil være i stand til å se resultatet. Jeg ønsker å hjelpe, å koble til, å elske, men ikke å motta noen belønning.

Jeg trenger tross alt noe annet: Jeg er klar til å betale med min holdning mot venner, for å oppdage kun en ting – hvem sin kommando jeg oppfyller? Jeg ønsker å oppdage Skaperen, og å bringe ham tilfredshet med det.

Deretter må jeg skjule resultatet, slik at belønningen ikke vil bestikke meg. Ved dette oppnår jeg det punktet fra hvor givergleden begynner.

Spørsmål: Hvorfor er jeg ikke tiltrukket av dette?

Svar: Fordi denne sannheten er motsatt fra oss.

Spørsmål: Så hvordan kan vi avansere?

Svar: Med små løgner hvert steg på vegen. Du skjuler sannheten fra deg selv, og spiller som om det er atraktivt og vil gi deg en belønning.

Spørsmål: Hva vil tvinge meg til å tenke på venner hele dagen?

Svar: Anerkjennelse av betydningen: “Jeg vil tjene på dette, jeg vil oppnå spiritualitet, hvis ikke vil hele livet mitt være forgjeves. Jeg må oppnå noe i livet.” Det sies: ”smak og se at G-d er god.” ”Så hvor er Han? Hvordan kan jeg smake Han? Jeg må klare meg til kvelden uansett…”

Du blir fortalt: “Hvis du bekymrer deg for venner, hvis du senker hodet for dem, hvis du blir med dem, vil du oppdage spiritualitet.” Du er klar for dette, du forestiller deg belønningen i henhold til din smak, som det sies: ”Oppdra et barn i henhold til dets legning.” Du ser for deg spiritualitet som fristende, som et stort rom som svever i verdensrommet, krefter, og du tiltrekkes av det.

Alle skildrer sitt eget bilde. Be en venn om å forklare målet og dens viktighet for deg. Vi må føle smaken av kjærlighet: Be om det!
Fra den 4^de Daily Kabbalah Lesson 12/18/12, “The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Filed under: Daily Kabbalah Lesson, Group Work, Inner Work, Love, Prayer and Intention, Q&A |

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Kjærlighet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvis kjærlighet for vennene betyr å foretrekke deres ønsker mer enn mine egne, hvilke ønsker er det vi snakker om?

Svar: Som Baal HaSulam skriver i sin artikkel «The Last Generation» (Siste generasjon), må vi sørge for at hvert menneske i verden har det de trenger av nødvendige goder for å møte et normalt fysisk eksistensnivå. Hvis også vennen vil forholde seg slik til det, vil han ikke ha noen ekstrabehov.

Alt resterende må rettes mot å støtte vennen på den spirituelle veien. Så hva vil det si at jeg elsker vennen? Hvordan kan jeg imøtekomme ønskene hans? Hvis jeg sørget for mat og alt annet han trenger for sin eksistens, støtter jeg ham spirituelt: jeg viser ham min våkenhet og overfører skaperens storhet til ham og viktigheten av den spirituelle veien som vekker meg og fyller meg med kraft. Jeg oppfører meg mot ham som jeg gjør mot barnet mitt, som jeg ønsker å tiltrekke mot noe som gagner ham. Derfor viser jeg ham interesse, ønsket, at jeg setter pris på ham. På samme måte må jeg være et eksempel for vennen. Det vil si at jeg gir ham spirituell næring i tillegg til fysisk næring. Det vil si at jeg elsker ham.

Det er akkurat denne holdningen vi må utvikle i gruppen vår. Å gi vennen følelsen av målets storhet og mitt personlige eksempel av lojalitet mot den; dette kalles å elske vennen. Og ved det foretrekker jeg hans ønske over mitt eget. Jeg tar hensyn til hva han trenger, de nødvendige fysiske behovene – og alt det resterende er mot hans spirituelle utvikling. Alt dette må jeg sørge for at han får.

Jeg må ha omsorg for at han har orden på livet sitt, hjelpe ham å finne jobb, osv. Og fra et spirituelt aspekt må jeg oppmuntre ham med målets storhet. Og ved det foretrekker jeg hans ønske over mitt eget. Jeg har omsorg for hans utvikling og ikke min egen. Det beste for min egen utvikling er å ha omsorg for en venn. Men alt dette gjør jeg for å nå kjærlighet for Gud.

Man er nødt til å koble seg til èn enhet: Israel, Oraita og Kadosh Baruch Hu (Israel, Torah og skaperen). Ellers er det det samme som å elske vennen på en naturlig, egoistisk måte, slik jeg elsker barnet mitt.

Akkurat denne typen arbeid kalles «Guds arbeid». Hvis jeg forholder meg til en venn på denne måten, retter jeg meg mot skaperen gjennom ham. Kjærlighet for andre er nødvendig kun for å nå kjærlighet for Gud. Gjennom det avdekker mennesket skjulet som ble dannet av skaperen, så vi vil praktisere kjærlighet for andre og nå kjærligheten til Gud.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/12/12, «Introduction to the Study of the Ten Sefirot»

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Intensjon, Kjærlighet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vår venn som var i New York under orkanen fortalte oss at det aldri før har vært en slik atmosfære i NY gruppen som i denne vanskelige tiden, hvordan de alle var fokusert på å studere og på nære relasjoner.

Svar: Vi må takke skaperen for orkanen!

Men er dette hva vi trenger? Alt en smart person trenger er et lite nålstikk og han er klar til å bli bra. Men de stae trenger alvorlige slag, og dette kalles ”Jeg forherdet Faraos hjerte.” Alt avhenger av personen.

Jeg håper at vi ved hjelp av vår metode for å utvikle forbindelsen, vår informasjon og samfunnskontakt på nett, og alt vi har oppnådd, vil være i stand til å forklare folk og oss selv på en raskt og smertefri måte at alle disse slagene vil simpelthen forsvinne om vi tar dem som et middel for oppstigning.

Baal HaSulam skriver i ett av sine brev at alt dette er en illusjon. Bare se på disse slagene fra siden som en grunn til å klage-appellere til skaperen og de vil forsvinne umiddelbart. Klag-Appeller til skaperen og problemene vil bli borte.

Vi må forstå at i vår verden er det ingenting som virkelig eksisterer. Alt vi oppfatter er under utarbeidelse i våre oppfattelsesorganer. Alt dette vil forsvinne så fort vi reformaterer oppfattelsesorganene mot skaperen.

La oss derfor handle mer rasjonelt og gi opp våre gamle paradigmer, for de har overlevd seg selv.

Fra den Virtual Lesson 11/11/12

Kategori: Bønn, Gruppearbeid, Intensjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Rabash, «Love of Others» (Kjærlighet for andre): Jeg ser på et lite punkt som kalles kjærlighet for andre og jeg tenker på det: Hva kan jeg gjøre for å glede allmennheten. Siden jeg ser på hele allmennheten, ser jeg de individuelle lidelsene, sykdom og smerte og individenes lidelser fra hele allmennheten, som betyr krig mellom nasjonene. Jeg kan ikke gi noe annet enn en bønn – og dette kalles «å ha medlidenhet med allmennheten.

Folk i denne verden har forståelse for at vi vanligvis hjelper hverandre på ulike måter i vanskelige tider. Vi tar imot folk som er nødt til å forlate hjemmene sine; vi sender hjelp og nødvendige varer for å gjøre livet lettere for folk som befinner seg under ekstreme omstendigheter. Alle forstår at vi må sørge for mat og husrom og støtte til de vanskeligstilte. Slik har det vært hos alle kulturer og folkeslag opp gjennom historien.

Kabbalah har en annerledes innfartsvinkel til dette. Det betyr ikke at vi diskvalifiserer ordinær gjensidig hjelp. Vi ser at opp gjennom historien, selv fra Abraham og de andre forfedrenes tid, at de inviterte gjester og hvor viktig gjestfriheten var for dem, både fysisk og spirituelt.

Men spørsmålet er hva vi bør gjøre når vi befinner oss under en konstant trussel, som vi føler i disse dager og opp gjennom hele historien. Tenker vi logisk på det, viser det seg at Israel ikke har noen sjanse til å klare seg her, omringet av fiender hvis eneste ønske er å utslette oss fra jordens overflate.

Hvordan kan vi, på trass av alt dette, fortsette å leve i dette landet under denne konstante trusselen; hvor lenge? Fra et logisk perspektiv er det umulig og kanskje vi burde bygge staten vår et annet sted, slik Uganda en gang ble foreslått?

Men det eneste som kan hjelpe oss er det kabbalister forteller oss om stedet virkelighetenes utvikling har sitt utspring og det spirituelle budskapet, om den høyere energien som er koblet til oss og som er med oss. Vi arbeider sammen med den, i èn retning og slik kan vi endre vår skjebne.

Først må vi innse at alt som skjer, er gitt oss som assistanse. Da blir det mer tydelig at vi må arbeide på dette stedet – og bare her, under disse spesielle omstendighetene, kan vi avansere og oppfylle skapelsens mål. Det er ingen tilfeldighet at vi befinner oss i en så fientlig omgivelse, men ifølge et visst mål, i overensstemmelse med den høyerestående planen.

Det lille punktet av kjærlighet som Rabash snakker om, er gnisten i oss. Vi må ordne denne gnisten, styrke den, støtte den og innstille den til å oppnå kilden – roten vår. Slik vil vi bli istand til å oppfylle skapelsestanken for alle nasjonene.

Så vår rolle, med alle de vanskelige betingelsene den høyere kraften presenterer oss med, er å reagere raskt, motiverte for kontakt, samhold og gjensidig garanti, til vi oppnår en tilstand av «elsk din neste som deg selv». Til sist vil hele verden sammenføye seg til denne kjærligheten, slik det sies: «og hele verden skal strømme til ham» – og ved det vil vi oppfylle skapelsestanken.

Alt dette oppnås ved bønn, som vil si ved vårt arbeid i hjertet.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 18/11/12

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →