Spørsmål: Et ordinært sosialt system utvikler seg alltid i retning av differensiering, kompleksitet, når et antall delsystemer utvikler seg i det, der alle blir autonome.

Systemet blir så sammensatt og vokser seg så stort at det til slutt faller sammen og noe nytt blir formet, som tar en ny vending i utviklingen på et nytt nivå.

Svar: Et integrerende system utvikler seg internt, ikke eksternt, fordi utviklingen ikke er egoistisk; den skjer gjennom en universal kontakt av bedre kvalitet, gjennom gjensidig garanti, eller gjensidig innlemmelse av den ene inni den andre.

Dette er ikke den brownske bevegelsen, siden det foregår på en helt annen måte, når man overgir seg til andre. Det er ikke en uorganisert kaotisk inntrengelse; tvert imot, vi tilbyr oss til alle andre og derfor vil dette systemet alltid vokse kvalitativt.

Spørsmål: All utvikling innebærer en viss kamp av motsetninger. Er det også gjeldende for forrige nivå?

Svar: Det avhenger av hvilket nivå du refererer til. Hvis du snakker om å heve seg over egoismen vår, som allerede har tapt sin motsetning og står under altruismen, for å bistå og støtte den, så kan ikke egoismen lengre utføre den funksjonen den tidligere hadde. Kampen ender her.

(124991)

Fra KabTV`s “The Integral World“, 27/11/12

Kategori: Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “A Speech for the completiion of the Zohar”: De som steg og ble belønnet med Dvekut opp gjennom generasjonene var få, som våre vismenn skrev om verset, “Jeg har funnet èn person blant tusen; tusen går inn i et rom og èn kommer til lyset”, som vil si til Dvekut og oppnåelse.

Dermed, i våre dager, i generasjonen til Messias, kan alle tusen som går inn i et rom komme ut til lyset, til oppnåelse. Det krever selvfølgelig mye arbeid, siden vi ellers ikke kan ha spirituelle beholdere. Men fra oven finnes det ikke lengre noen begrensninger og alle kan finne støtte på veien fra mange mennesker som lengter etter det samme.

Dessuten forverres verden og er på vei mot avgrunn og utslettelse, noe som også gir grunner som forsvarer den spirituelle prosessen i våre øyne. Til og med egoet selv sier seg enig og støtter det, fordi det håper å bli belønnet.

Så døren til den spirituelle dimensjonen er virkelig åpen for alle i generasjonen til Messisas. Det er fordi Reshimot (minnene) som avdekkes hos oss er så korrupte at vi befinner oss fullstendig motsatt den spirituelle virkeligheten og på det fjerneste punktet fra den. Så det finnes ikke lengre begrensninger her, alle som legger ut på denne veien er lovet ovenfra at “hvis du gjør en innsats, skal du få.”

Tidligere var ikke en gang store innsatser en garanti for å lykkes. Et menneske kunne gjøre mange store innsatser uten å oppnå noen ting, mens en annen kunne gå inn takket være innsatsen til den første. Men bidraget hans ble ivaretatt. Systemet har dermed ikke nådd de endelige nivåene av korreksjon.

På annen side, er tiden for den endelige tilstanden kommet. Vi korrigerer et så dypt lag av systemet at tidligere årsaker annulleres. Alle som gjør en innsats får belønningen i sine hender, i den spirituelle beholderen.

(123624)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 22/12/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vær sterke og Han vil gi dere et modig hjerte, alle dere som venter på Herren. (Salme 31,25)

Jo mer vi avanserer mot den spirituelle virkeligheten og får erfaring, dess svakere føler vi oss. Vi finner ut at vi ikke er istand til å gjøre noen ting. Hvorfor sier det at dere må “være sterke og han vil gi dere et modig hjerte, alle dere som venter på Herren?”

Hvordan er dette mulig, når et menneske tvert imot avdekker total hjelpesløshet? Man ser at man ikke er istand til å foreta seg noe som helst for å takle seg selv, man klarer ikke å overkomme forstyrrelsene. Hvis man virkelig avanserer, finner man ut at man er fullstendig gjennomsyret av egoisme og gjør alle ens beregninger fra et egoistisk grunnlag, der man hele tiden velger det som mest lønner seg. Men man gjør aldri beregninger på “utsiden” og stoler på skaperen, for givergledens skyld. Man er bare ikke istand til det.

Til sist begynner vi å innse at hvis det lar seg gjøre å foreta noen som helst forandring, er det kun gjennom omgivelsen. Vi har bare fri vilje i stadig å velge en sterkere omgivelse hver gang, en som vil påvirke oss med mer styrke, mer nøyaktig, med mer fokus, som vil skyve og trekke og organisere oss mer riktig og orientere oss mot målet. Kraften omgivelsen skyver oss med øker på samme vis som nøyaktigheten av retningen. Omgivelsen forbedres altså både kvalitativt og kvantitativt.

Baal HaSulam, Shamati #225 “Raising Oneself” (Å heve seg): En kan ikke heve seg over sin sirkel. En må derfor suge fra sin omgivelse. Og en har ikke annet råd, bortsett fra meget arbeid og Torah – det er å tiltrekke lyset som endrer, som vil korrigere den onde tilbøyeligheten. Dette kan man bare innse gjennom omgivelsen.

Betingelsen for å ta imot Torah er derfor at et menneske er rede for samhold. Det vil si man allerede har innsett ondskapen og forstått at man ikke kan gjøre noe uten kontakt. Alle ens håp, ens fremtid, ens liv, er i denne sirkelen man bygger omkring seg.

Derfor må vi forstå at vi gjennom disseminasjon knytter en enormt sterk sirkel til oss. Du kan bli en helt i kvalitet og kvantitet. Styrken til gruppen vår ligger i kvaliteten og det er derfor vi kan etablere kontakt med skaperen gjennom den, gjennom toppen på pyramiden. Vi spesialiserer innenfor dette, ulik alle andre, som for dem denne kontakten er utydelig og aldri kan bli klar.

Men hvis vi kobler oss til skaperen og “stoler på ham” fra den lille sirkelen vår, da “vil Han gi dere et modig hjerte” på grunn av de store sirklene. Dette krever også en “helt i kvantitet”, som er bred disseminasjon som vil skyve oss fremover.

Vi er ikke istand til å avansere alene, men bare på grunn av den store sirkelen rundt oss som ekspanderer mer og mer. På samme måte som et menneske må være inni denne sirkelen, er omgivelsen, gruppen, inni en større sirkel. Det er omgivelsen vi må bygge for oss: sirkel på sirkel.

I den utstrekningen vi tar oss av folk, vil de presse på oss, som barn gjør med foreldrene for å få dem til å gjøre sine forpliktelser og ordne livet. Slik vil sirklene vi former på grunn av vidstrakt disseminasjon av integrerende undervisning, skyve oss forover.

Helten i kvantitet og helten i kvalitet blir da sammenknyttet. Vi retter oss mot skaperen, “alle dere som venter på Herren.” Og “Han vil gi dere et modig hjerte” med hjelp av den brede ytre sirkelen. La oss håpe at vi blir istand til å realisere begge disse betingelsene – begge “heltene.”

(123310)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 17/12/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Integrerende undervisning, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi må formulere den integrerende metoden på en enkel måte fra begynnelse til slutt.
Faktisk er det ikke komplisert eller sammensatt i det hele tatt. Det handler om en persons indre psykologiske oppbygning og om hvordan han tilpasser seg denne verden og bruker den til å forandre seg og oppnå harmoni med milljøet som omgir ham.

En komplisert bok vil forvirre folk. Derfor er det nødvendig å formulere materiet så enkelt som mulig, siden disse ideene er veldig sammensatte selv for de skarpeste hodene. Jeg sier dette av erfaring, etter å ha møtt mange kjente mennesker.

Men vi skriver ikke en lærebok for vanlige folk. Den er designert for den ordinære moderne mann/kvinne som ennå ikke forstår hva som skjer med dem, selv om han/hun er et geni.

Ideen er at det er veldig vanskelig å ødelegge stereotyper. Derfor foreslår vi at man lukker øynene og kaster seg inn i gruppen, som fra et stupebrett – og bare da vil man begynne å samhandle gjensidig med gruppen, uten betingelser, å avvise alle sine stereotyper og gå inn i den som et lite nakent menneske. Man vil begynne å føle at det finnes en ekstra kraft i naturen som vi ennå ikke har tatt i bruk. Det er kraften av samfunnet, kraften av enhet, kraften av gjensidig garanti.

Hvis vi begynner å bruke den, vil egoismen vår forvandles fra dårlig til god tilbøyelighet. Hvis vi implementerer egoet riktig, kan vi korrigere det. For å kunne gjøre det, vokste det seg enda større for sytti år siden og begynner å nå å vokse over seg selv, å sluke seg selv som kreft i en menneskekropp. Hvis vi begynner å styre det riktig, vil vi helbrede det. Vi har ikke annet valg. Hvis ikke dør vi ut.

(123044)

Fra KabTV`s “An Integral World”, 24/10/13

Kategori: Integrerende undervisning, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan forteller vi folk om den forestående krisen på rett måte?

Svar: Dere må først og fremst ikke på noen måte skremme folk; men simpelthen formidle alt på et vitenskapelig, logisk grunnlag, og samle alle fakta til ett system, så folk skjønner at vi står overfor en systematisk krise i den menneskelige natur, menneskets motsetning til den omkringliggende verden.

Det er nødvendig at de får et system lagt i hendene, å gi dem eksempler på spesifikke tilfeller av krisen: innenfor helse, utdanning, informasjon, kultur, vitenskap, kunst, økonomi, finansmarkedet, alle samfunnets sosiale spektre.

Vi berører ikke politikken, det er ikke viktig for oss, for vi har ikke til hensikt å påvirke den; vi må undervise folket. Endring i menneskers verdier vil føre til samfunnsendring. Hvis vi korrigerer mennesker, vil de selv finne den mest optimale måten til å forvandle samfunnet til det bedre.

Så alt vi trenger å gjøre er å vise spesifikke eksempler av krisen som står folk nært, uten å skremme dem. Hovedsaken er å gi folk et systematisk bilde av krisen som resultat av vår egoismes motsetning til den generelle altruistiske kraften i naturen. Når man innser det, samler hele mosaikken seg for en.

Det er bedre å ikke nevne negative fakta som ikke kommer fra oss. Under seminarene gir vi ledende spørsmål og de vil fortelle hverandre, i diskusjoner sammen, gjennom å akseptere hverandre, om krisens eksistens og de vil trekke passende konklusjoner.

(122037)

Fra samtalen om gruppe og disseminasjon, 24/11/13

Kategori: Integrerende undervisning, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er kjennetegnet på at et menneske er integrert i fellesskapet?

Svar: Kjennetegnet på at noen er integrert er lengselen man har etter sirkelens (fellesskapets) sentrum.

Jeg har, feks en dårlig følelse; jeg roter meg inn i noe, jeg skjønner ingenting, jeg er i dårlig humør. For å slippe alle disse dårlige følelsene, har jeg skikkelig lyst til å sitte sammen med arbeidskollegaene mine. Det skapes et behov i meg for fellesskap. Hos dem finner jeg energi, støtte og gjensidig hjelp. Selv om vi prater om helt andre ting, det som er viktig for meg er å finne sentrum.

Hvis man tiltrekkes mot gruppens (fellesskapets) sentrum, fordi man der får behov for å koble seg til kilden, å opplades, så er det tegn på at man allerede blir et integrert komponent.

(122025)

Fra KabTV`s “Through Time“, 23/9/13

Kategori: Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål:Flesteparten av oss har lyst til å delta i nye prosjekter, men mister interessen ganske fort. Hvordan kan vi motivere folk til å fortsette å arbeide med prosjekter de har valgt?

Svar: Prosjektarbeid er felles forpliktelse dere har overfor hverandre, og dere er nødt til å fullføre det.

Legg merke til at forpliktelse overfor hverandre ikke er annerledes enn en forpliktelse til skaperen. Hvis jeg tar på meg ansvar for et visst prosjekt og så forsømmer det, tilbakebetaler skaperen meg, som Rabash og Baal HaSulam sier, på tilsvarende vis og handlingen vår måles også ovenfra på akkurat samme måte.

Hvis jeg forsømmer prosjektet mitt pga latheten min, eller andre omstendigheter, påkaller jeg lysets påvirkning på meg tilsvarende. Dette er ikke fordi det er ønskelig eller uønskelig ovenfor; skaperen har ikke noen følelse av “jeg vil” eller “jeg vil ikke”.

Det er den øvre kraften og den påvirker oss i henhold til vår innsats. Så når vi ikke lengre har lengsel etter å komme videre, stanser også dens lengsel etter oss på akkurat samme måte. Det er en automatisk handling av to motsatte krefter; vårt ønske og det øvre lyset.

(121495)

Fra samtalen om gruppe og disseminasjon, 23/10/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi revidere artiklene til Rabash og Baal HaSulam i ny språkform, så de blir lettere for folk å forstå?

Svar: Gjenfortell dem med egne ord! Ta for dere en liten artikkel, les den, legg en plan og begynn å omskrive den, ord for ord.

Det var slik jeg omskrev boken  Zohar, The Study of the Ten Sefirot, og artiklene til Rabash. Jeg tok, for eksempel, en spesifikk artikkel og erstattet ord med andre ord som lå nærmere mitt eget ordforråd. Deretter sjekket jeg paragraf etter paragraf, for å se om det ble riktig, sammenlignet med originalutgaven og resultatet ble en fullstendig annerledes tekst som virket mer forståelig og mindre arkaisk enn originalen, i en normativ, moderne språkform.

Når dere holder på med dette, vil dere se at det ikke er komplisert. Der er spesielle koder, men dem kjenner vi allerede. Vi må tilpasse skriftene for oss selv og for folk, slik at man, når man leser dem, kan føle at de består av litt psykologi, litt filosofi, biologi, evolusjon, osv. Det vil si, at de representerer en sunn, normal tilnærming til alt.

Fra en samtale om disseminasjon, 17/11/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Når vi beveger oss forover, møter vi all mulig egoistisk frykt, uvisshet og tvil. Selvfølgelig ønsker vi ikke å ta så dramatiske skritt. Det kan synes som det er bedre å myke ting opp og ikke snakke åpent ut mot sterke krefter i verden.

Det ligner på hvordan Farao går mot Moses. Hvem er Moses? Han er ingen og ingenting, for han er hele tiden redd, han frykter Farao. Men skaperen presser ham forover og tvinger ham til å konfrontere Farao ansikt til ansikt, som er å stå imot manifesteringen av all egoisme i verden.

Moshe (fra ordet “Limshoch” – å trekke ut på hebraisk) er kraften som trekker oss ut av egoismen.

Moshe er ikke fri. Han står foran Farao, skjelvende av redsel, men det er skaperen som plasserer ham under disse betingelsene og derfor, hvis han aksepterer dem, da seirer han.

Vi befinner oss i dag i en tilstand vi aldri selv kunne ha planlagt, i total uvisshet, med fare for konflikt. Og jeg er utrolig glad for det. Denne gleden er mangedobbelt, med flere lag.

Gleden kommer først og fremst av det fakta at vi er verdige slike motstandere. Baal HaSulam skrev at vi ønsket å rive ned muren mellom menneskeheten og kabbala, for kun det kan redde menneskeheten. I dag er det manifestert. Vi gjør oss fortjent enorm oppmerksomhet, som vi aldri selv kunne skapt. Det spiller ingen rolle om det er positivt eller negativt. Oppmerksomhet er oppmerksomhet.

Vi gjør fremskritt i disseminasjon. Det tvinger oss til å stige, til å evaluere alt på en annen måte. Vi må kjempe. Det er ikke enkelt og det innebærer stor risiko. Men belønningen er enorm og det er ingen vei tilbake.

Skaperen setter disse betingelsene og gjør alt for at vi ikke skal unnslippe. Dette bildet står klart for meg og vennene begynner å innse at det ikke finnes noe alternativ; skaperen plasserer oss foran Farao og tvinger oss til å jobbe.

Dette gjør meg veldig glad, først fordi vi har opparbeidet en så sterk og dramatisk holdning fra skaperen side og for det andre, fordi hele verdensgruppen forstår denne tilstanden, denne kritiske kampen og vi gir siste vår innsats; vi sier oss enige å motstå stormangrepet og besvare det riktig; og vi gjør det rolig, uten frykt, uten å nøle, uten tvil.

Den siste perioden gjør meg trygg på at vi virkelig står overfor Egypts eksil. Dette er seriøse kamper mot vår egoisme, som nå avdekkes for oss på denne måten spesielt i siste etappe av kampen vår mot visse sirkler.

Det sies at Israels folk ble jaget da de forlot Egypt. Det sies videre at det ikke var egypterne som jaget dem, men Erev Rav (et blandet mangfold). Hvem var de? Det var ingen som kunne gå etter israelittene, for Faraos hær var beseiret og alle tjenerne osv angivelig døde av de ti plagene.

Hvem var igjen i Egypt? De som klamret seg fast der; de som var redde skaperen, de som arbeidet for Farao. Nå kjemper vi mot dem. Har vi nådd dette stadiet, er vi virkelig nær utgangen fra Egypt. Jeg gratulerer oss alle med det.

Fra kongressen i Bulgaria, 01/11/13, Leksjon 2

Kategori: Gruppearbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Folk skjønner ikke bærekraften i helhetlige grupper. Hva er knepet her?

Svar: Dette er ikke lureri. Vi lar dem jo komme i kontakt med universet, med verden, med naturen. Naturen er forent, den er harmonisk og vi viser dem hvordan man oppnår denne harmonien. Når de oppnår harmonisk kontakt mellom seg selv og miljøet, innlemmes de i dens sfære og begynner å føle pusten av den. Det er hele “knepet” – vi tilpasser dem til naturens helhet. Og hva skjer etterpå?

Etterpå fortsetter vi å utvikles til vi når et stadie der vi begynner å føle hvordan alt rundt oss puster, hvordan alt er fyllt med èn tanke som kalles “skapelsens plan.” Det er dette vi vil oppnå.

Naturen er smart! Legg merke til den harmoniske datamaskinen vi eksisterer i! Her finnes ingen fallgruver, kun oppdagelsen av menneskehetens eksistens, som er absolutt realistisk, bygget ene og alene for at vi skal knytte oss riktig sammen med hverandre og fylles gjensidig og støtte den eneste loven, “Å bli èn samlet natur.” Det er ikke et økoøogisk “grønt” påfunn, men en oppstigning til nivå av Adam (mann – menneske).

Slik vil vi begynne å vokse mer og mer med fornemmelsen av å være fyllt av bunnløs lykkefølelse. Vi kommer ikke lengre til å føle oss begrenset av rammeverket til vår egen fysiske kropp.

Ved å begynne å forbedre kropp og sjel og ved at vi stiger høyere oppover, begynner vi å føle at vi tilegner oss helt andre muligheter. Spesielt i den innbyrdes kontakten mellom oss, oppdager vi rom fyllt av lykkefølelse.

Fra KabTV`s “Through Time”, 20/10/13

Kategori: Helhetlig utdannelse, Integrerende undervisning, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →