Den viktigste oppgaven vi har i denne verden er å alltid være rede for bønn. 
Det er den eneste handlingen som kan utgjøre en forskjell. Vi utfører fysiske bestrebelser, mentale, i tanker og ønsker, men faktisk så trengte vi disse tusenvis av handlinger iløpet av tusener av år, bare for at vi til sist skulle kunne komme til en riktig bønn, et rop, et ønske. Når vi klarer å godta ønsket vårt i riktig form, vil vi lykkes i å tiltrekke oss den øvre kraften som utfører alt.

Bare lyset handler og bare vi som har punktet i hjertet er rede til å vekke lyset til handling. Alle de andre kan ikke gjøre det, kun på mest minimalt nivå ved at det skjer “til sin tid” (Esaias 60:22) og i den grad vi alle er integrert med dem, men ikke mer enn det. Om dette står det skrevet at “verdens nasjoner” ikke har noen forbindelse med den høyere makten, med skaperen. Det generelle ønsket om nytelse kan ikke, i henhold til sin konstruksjon, koble seg direkte til skaperen, bortsett via de som har den spirituelle gnisten.

De gangene og de tilstandene vi ikke kan stå riktig oppreist for verden, fjerner vi derfor både oss selv og hele verden fra skaperen. Gjennom onde krefter som kommer til makten, med fornemmelsen av fjernhet og vedkjennelsen av ondskap avanserer vi på tross av alt, men ikke på en gunstig måte.

Bare vi som har “punktet i hjertet” er rede til å be. Alle andre gjør det enten fordi det er en vane de ble innprentet med i barndommen, eller simpelthen fordi de har egoistiske motiver. Og bønnen til en enkel egoist er bedre, siden han skriker ut i smerte. All form for utilfredshet er allerede en bønn eller et rop til skaperen, selv om personen ikke tenker på ham. Det er allerede en form for henvendelse oppover. Disse henvendelsene er blitt samlet i tusener av år fra skrikene til milliarder av mennesker og til sist vekkes de i fellesskap mot det øvre lyset.

Men selv om det øvre lyset når frem til dem gjennom oss, endres ikke den generelle strukturen. Til og med om vi ikke er rede til å arbeide på rett måte med lyset, så er det der, det eksisterer. Det når frem til oss og dunker inn i oss som en mur, fordi vi befinner oss i eksil og ikke er istand til å ha omtanke for verdens nasjoner.

I den formen er vi langt borte fra skaperen, fordi vi ikke bærer frem en bønn til ham og vi er også langt borte fra verdens nasjoner, for vi har ikke formidlet deres bønn oppover. Derfor er vårt tap dobbelt. Det er noe vi må tenke på! Problemene og vanskelighetene kommer ikke til å ta slutt så lenge Israels folk ikke har innsett sin virkelige oppgave, til det vil bli det høyere nivået for verdens nasjoner, som formidler den doble bønnen, sin egen og hele verdens, til et høyere nivå.

Vi er ment å gjøre praktisk anvendelse av arbeidet vårt med allmennheten, det vil si de som ikke er klar til å vekkes til forbindelse med skaperen og derfor kalles “verdens nasjoner.” Uansett hvor mye dette arbeidet med folk blir utført profesjonelt og med perfeksjonisme, vil det ikke føre til rett resultat og aldri bære frukt hvis det ikke avsluttes med bønn.

All innsatsen vi har gjort, hver og en for seg og alle samlet, er bare nødvendige for at vi skal komme frem til bønn. Fra begynnelsen av gikk vi ut fordi skaperen sendte oss (“jeg er den første”), slik at vi som resultat av handlingen vår kan komme frem til den doble bønnen etter at vi absorberer ønsker fra mennesker og slik vekker vårt eget ønske. Da kan vi be om å ta del av denne kanalen bare for deres skyld, slik at vi blir istand til å ta oss av dem. Skaperen har jo skapt oss med “punktet i hjertet.”

Ved å arbeide slik blant allmennheten kommer vi til fremleggelse av bønnen, som er arbeidet betrodd til Israel. Her eksisterer allerede tre komponenter som påkreves for spirituell handling: nedre nivå – allmennheten, øvre nivå – oss; og høyeste nivå – skaperen. Slik samarbeider vi.

Hvis vi tenker på det, før og etter handlingen og er forberedt til å knytte det til denne tilstanden, blir handlingen vår velsignet og vellykket. Om dette står det skrevet: “Den førstefødte… gi ham det dobbelte” (%. Mosebok 21:17) til ham selv og til den yngre broren.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 22/8/13

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Intensjon, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Passer reglene vi har i våre seminarer for seminarene vi har for de 99%?

Svar: Absolutt! Reglene er de samme på alle nivå, bare uttrykkene må velges slik at det ikke virker fjernt for folk. Samme lov gjelder i alle verdener, vår inkludert. Og når vi tar alle ting med i betraktning, er forbindelsene mellom oss de samme. Vi snakker bare ikke om lyset, Kli (beholder), MAN, MAD, osv. Vi presenterer det med dagligdagse uttrykk; kontakt, kjærlighet, likegyldighet, fortrolighet.

Læren om kabbala ble ansett som hemmelig og ble ikke avdekket før folk begynte å få behov for det. Så snart behovet viste seg og verden viste seg i sin helhet, globalt oppdelt og knust, ble læren om kabbala straks avdekket og nå må vi fortelle det til alle, men med vanlig, dagligdags terminologi.

Fra Kongressen i Stockholm, 31/8/13, Leksjon 4

Kategori: Gruppearbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Sammen med oss i verdens Kliet, er hele gruppen forent med sin egen unikhet. På hvilket eksternt og internt nivå bør gruppen være for å kunne gå ut og disseminere med rett intensjon og handling? For hvis gruppen ikke er nok forberedt og sammenkoblet risikerer den å forårsake skade. Som det sies; “det er bedre å sitte og ikke gjøre noe.” Hvordan tester man om gruppen er klar til å gå ut til et bredere publikum?

Svar: Hvis gruppen er sammenkoblet, føler dere at dere kan gjøre alt. Skaperen legger ikke vanskeligheter i veien for dere. Absolutt ikke!

Hvis jeg er sammenkoblet med gruppen til ett enestående helt legeme, er vi sammen, jeg og gruppen, fylt med den øvre kraften og i det tilfellet finnes skaperen i oss. Og da kan jeg være trygg på at jeg overfører den øvre kraften til 99% av menneskeheten og det er ikke noe problem med dem. De kommer til å begynne å “brette seg ut” foran meg; de kommer til å smile til meg i respons. Jeg kommer ikke til å se annet enn smil, det kan jeg forsikre dere om! De kommer til å høre på dere med stor velvilje.

Det er lyset som gjør alt. Det bygger, realiserer og former. Alt dere må gjøre er å åpne en passasje for det gjennom dere. Ingenting mer trengs!

Derfor er alle påstandene om at dere ikke forstår, ikke kan nok og ikke er godt nok organisert, alt dette er bare tøv! Det er opp til dere å forvandle dere til et “rør” slik at det øvre lyset kan flyte gjennom dere til alle andre. Og da kommer dere med en gang til å føle et godt forhold og godvilje fra deres side.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 25/8/13, Spørsmål og svar med Dr. Laitman

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Er det mulig at vi når vi disseminerer, istedenfor å spre et budskap med løfte om å løse problemer, kommer med et budskap eller løfte om mer glede for folk som ikke innrømmer at de har problemer, som ser etter nye former for nytelse? Budskap: Kom til oss for å bli lykkelig…

Svar: Absolutt. Det er derfor vi går ut til folk fra begynnelsen av, før “kjeppen” som presser dem mot lykke når frem til dem. Hele problemet ligger i dette, vi kommer til en som ikke en gang føler kjeppen, det er som om den ikke eksisterer og vi er nødt til å føre ham fra nøytral tilstand, eller fra en tilstand av litt glede, til en bedre tilstand. Dette er hele oppdraget vårt.

Fra Stockholm kongressen, Joy in Unity31/8/13, Leksjon 3

Kategori: Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:
De ti dagene mellom det jødiske Nyttåret (Rosh HaShana) og Forsoningsdagen (Yom Kippur), er en tid med anger, eller mer bokstavelig, med tilbakevending (Teshuva). Hva innebærer denne handlingen?

Svar: Vi snakker om å vende tilbake til giverglede, til tilstanden som var før knusingen av beholderne. Giverglede vil si at jeg beregner enhver handling jeg utfører, ikke i mitt ønske, men i ønsket til den andre. Om dette sies det: “Gjør ditt ønske som hans ønske.” Dett er betydningen av kjærlighet, å gi, å forsøke å nøytralisere sitt eget ønske, å inkluderes i den andres ønske, å ta ønsket hans som om jeg var ham og prøve å oppfylle det.

Hva nøyaktig er det den andre ønsker? Han ønsker å tjene penger, å lykkes i livet, å kvitte seg med noen, å (mis)bruke noen, osv. Selvfølgelig hjelper jeg ham ikke med noe av dette. Nei, når jeg til en viss grad befinner meg i egenskapen av giverglede, “integrerer” jeg meg i den andre; jeg føler egenskapene hans og ønsker å korrigere dem. Så jeg er nødt til å forsikre meg om at han er korrigert som meg selv. Jeg må spørre på hans vegne,

Og jeg ber om korreksjon for ham; jeg ønsker å bære givergleden hans i alt. Jeg godtar hans egenskaper, intensjoner, ønsker; spesielt de dårlige – og korrigerer dem: jeg ber om korreksjon for ham. Selv er han ikke istand til å be om det, ute av stand til å se at dette er galt, ikke istand til å “se barnet”, å se inn i fremtiden. Og jeg blir “hodet” for ham.

Derfor utgjør bokstavene i ordet Israel (ישראל) uttrykket “hode for meg” (Li-Rosh לי ראש). Jeg utfører spirituelt arbeid for den andre, istedenfor ham, jeg fremlegger MAN– en forespørsel om korreksjon – som den førstefødte og reiser ham opp til vår felles forelder, Partzuf Aba ve Ima. Og derfra får jeg dobbelt opp for meg selv til å gå inn i voksen tilstand (Gadlut), som vil gjøre meg istand til å forme den ekte egenskapen av giverglede over den andre. Basert på denne egenskapen vil jeg begynne å gi.

Dette er betydningen av handlingen vi snakker om. Alt dette er også inkludert i korreksjonen på Rosh HaShanah. Det Nye Året er toppen, resultatet av det fullførte nivået og oppstigningen til det neste.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 4/9/13, Lesson on the topic Rosh HaShana

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Helligdager, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det eneste vi trenger å gjøre er faktisk å korrigere egoismen vår, som forhindrer kontakt. Hvorfor utvikler vi da hele metodologien for integrerende undervisning? Hva annet finnes det å snakke om, bortsett fra atskillelse og samhold?

Svar: Det finnes virkelig ikke noe annet. Men når du begynner å gå dypere, når du trenger inn i det, finner du hele den øvre visdommen der. Den er medfødt i mottakerønsket og i giverønsket.

Alle våre handlinger samles innenfor denne dualismen. Det finnes bare “pluss” og “minus”, to motstridende krefter. Men se hva de produserer gjennom samspillet med hverandre i denne verden; alle vitenskapsgrenene, fysikk, kjemi, biologi, zoologi, astronomi, medisin, psykologi osv. Alt er bygget på samspillet mellom to motsetninger, hele verden og universet med sine lover og utallige detaljer.

I det spirituelle tilføyer vi dette til skjermen og det tilbakevendende lyset. Responsen fra minuset, materiet som vil være lik plusset – som er lyset – og da dukker det opp noe helt nytt. Det er ikke bare forholdet mellom pluss og munus, men forholdet dem imellom. Minuset begynner å forholde seg på en helt annen måte overfor plusset. Det hever seg over seg selv, sin kunnskap, sitt sinn og oppfører seg fullstendig motsatt sin egen natur i likhet med plusset. Skapningen lærer av skaperen hva den må gjøre – og gjør det.

Mye mer komplekse lover manifesteres her og vi studerer dem. Dette er en enorm, bunnløs visdom. Den vokser tilsynelatende frem fra ingenting, fra to motsetninger, der den ene ønsker å bli lik den andre. Man kunne anta at den ene bare blir som den andre. Men om du bare åpner døren opp på gløtt, så finner du det endeløse havet bak den.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 2/9/13, Writings of  Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Kabbalastudier, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Vi føler alle viktigheten av og behovet for fysisk kontakt i gruppen og i gruppene på ti for fornemmelsen av tryggheten og viktigheten man opplever gjennom kontakten. Hva kan erstatte mangel på fysisk kontakt?

Vi lytter daglig til morgenleksjonene og har ulike kommiteer. Hver time mottar vi sms-er, men fysisk treffes vi bare en eller to ganger i uken.

Svar: Poenget er ikke hvor ofte dere treffes, men hvor ofte dere er i kontakt med mennesker på utsiden. Spirituelt arbeide fungerer på følgende vis: Skaperen er øverst og under skaperen finnes gruppen, i gruppen er læreren (Rav); alle kabbalistene vi har fått metoden vår fra omslutter gruppen og læreren – og nedenfor finnes massene, samfunnet, folket.

Først er vi nødt til å ha kontakt i gruppen. Denne enheten er viktig, når alle går ut fra seg selv, utfører den første begrensningen, skaper en Masach (skjerm) og kobler seg sammen med andre. Da kobler vi oss til skaperen ved vårt ønske om å føre ham inn i gruppen, som er andre fase. Tredje fase, når skaperen allerede er blant oss, går vi ut til folket.

Når vi er blant folk begynner vi å føle at det ikke er nok, fordi vi oppdager forskjellige former for mangel. Da går vi tilbake til gruppen og der henvender vi oss til skaperen. Gjennom gruppen får vi fullmakt fra skaperen og slik går vi tilbake til folket. Slik utfører vi konstant dette sykliske arbeidet. Så fysisk kontakt er ikke nok, vi må engasjere oss i ekstern disseminasjon gjennom gruppen.

Hele gruppen vår kalles Israel, Yasher-El (direkte til skaperen). Hva betyr Yashar-El? Hvor finner vi ham? På samme plass som det finnes en mangel som skaptes av skaperen. Skaperen er lys. Vi befinner oss i midten, som en overgang. Israel er ledsageren som denne tilkoblingen realiseres gjennom; det er hele jobben vår.

Vi kan derfor ikke koble oss til skaperen dersom vi ikke har noen kontakt med allmennheten, siden vi, sammen med gruppen og alle kabbalistene ikke blir ansett som en skapning. Vi er en kunstig skapning, skapt av skaperen for å realisere kontakten mellom ham og skapningen hans, fordi vi drives av ønsket i hjertet som han har gitt oss. Punktet i hjertet er det typiske for gruppen vår.

Det er ikke vi selv som fremkaller dette punktet; det er skaperens egenskaper ovenfra. Vi arbeider fra dette punktet, så vi kan kun være overgangen, forbindelsen, ledsageren, mellom skaperen og ønskene. Skaperen er lys. Det finnes et ønske og det finnes et lys som må korrigere ønsket og fylle det. Vi befinner oss mellom disse to og er nødt til å oppfylle det.

Du kan lytte til så mange leksjoner du vil og være i kommiteer, men det vil ikke føre deg noe sted. Du vedblir på samme nivå i 10 – 20 år, til du tørker opp og forlater dette ubrukelige arbeidet, fordi du ikke er engasjert i disseminasjon til allmennheten!

Læren om kabbalah er avdekkelsen av skaperen i denne verden! Les definisjonen for læren om kabbalah i Baal HaSulams artikkel “The Essence of the Wisdom of Kabbalah.” Læren om kabbalah er avdekkelsen av skaperen til menneskene i vår verden. Det er dette som er ønsket hans, målet hans og årsaken til hele skapelsen.

Vi er nødt til å realisere dette målet! Men hos hvem? Det gjøres hos massene, ikke hos oss. Hvis vi kun realiserer det hos oss selv, opererer vi egoistisk. Avdekkelse av skaperen blant massene anses ikke som egoistisk, siden de ikke vil ha det og ikke har noe ønske om det; de er ikke egoister med hensyn til skaperen. De trenger ham ikke.

Vi, derimot, trenger ham! Så vi må arbeide for dem, finne skaperen blant dem – og da blir denne avdekkelsen altruistisk hva oss angår. Studer skissen jeg tegnet og da forstår du at du ikke kan ha noe behov for skaperen dersom du ikke går ut til folket. Kun ved å gå ut til folk og engasjere deg i disseminasjon, vil du føle at du trenger ham.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 25/8/13, Spørsmål og svar med Dr. Laitman

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Ti - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Hvordan vil korreksjon av massene foregå?

Svar: Den allmenne befolkningen kommer gradvis til å knytte seg til oss. De vil mer og mer begynne å sette pris på oss og til bedre å forstå at det er vi som overfører kunnskapen til dem, stigningens teknologi  og selve oppstigningen, forandringen og omorganisering av livet.

De vil bli en integrert del av oss og innlemmet i oss. Denne bevegelsen er gjensidig og utføres som en helhet til korreksjonens avslutning. Det er selvfølgelig en langvarig prosess. Jeg tror ikke en gang at jeg selv kommer til å være istand til å være en del av den, men jeg håper jeg kan være istand til å legge det teoretiske grunnlaget for prosessen sammen med studentene mine, noen innledende praktiske idèer. Siden vil de yngre studentene fortsette med dette, siden menneskeheten er likegyldig. Det tar tid.

Alle har faktisk sitt eget oppdrag. Så jeg vil føre dem til det punktet jeg er nødt til.

Spørsmål: Har du en bestemt følelse om at dette er oppdraget ditt?

Svar: Uten tvil! Det dreier seg ikke om bare en følelse; det er et fakta! Jeg ser hvordan jeg blir styrt, hvordan metoden for korreksjon gis videre gjennom meg og hvordan jeg avhenger av studentene og tilstanden i verden.

Dette oppdraget er en spirituell arv og det er ingenting jeg kan gjøre med det: Du kan ikke løpe fra den og du kan ikke utføre den bedre enn forventet, siden du er avhengig av andre. Det betyr at jeg er tilkoblet både ovenfra og nedenfra.

Men mitt ønske er konstant å strekke disse grensene, siden vår oppgave er påskynding av tid. Hvis du påskynder tiden avanserer du raskere, lettere og på mer behagelig og riktig måte, uten mye elendighet som menneskeheten kan fremkalle over seg selv.

Fra KabTV`s “Secrets of the Eternal Book”, 24/6/13

Kategori: Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Hva betyr inkludering i andres mangel? Hvordan foregår det?

Svar: Når du har omsorg for andre, er du inkludert i all deres mangel. De sier at gjennom fem mennesker er du forbundet med hele verden. Det er logisk at dersom gruppen vår arbeider med spredning, f.eks. i Sør-Afrika, som per i dag har nærmere en halv milliard innbyggere, så via kontakt med etpar tusen mennesker, med bruk av ordinært nettverk, mottar de mangelen til titalls, ja, selv hundrevis av millioner.

Gruppene våre disseminerer helhetlig undervisning  til alle verdenshjørnene og på den måten vekker de denne kontakten. Det er logisk at all mangelen som fanges i ett “fiskegarn” kommer fram til senteret vårt og herfra avledes metoden for korreksjon. Og vi absorberer mangelen til hele verden og fortsetter å heve den oppover til skaperen, til “Malchut de Ein Sof”, med ønske om å være “som et menneske med ett hjerte.”

Når vi arbeider slik i form av en pyramide, korrigerer vi hele verden og utfører arbeid som kalles “Kohanims (prestenes) arbeid” – arbeidet som er betrodd til Israel. All menneskelig mangel tilhører den materialistiske verden, behovet for næring, sex, familie, penger, respekt og kunnskap. Men vi har nådd en slik krise at vi ikke en gang klarer å tilfredstille de jordiske ønskene uten riktig forbindelse oss imellom. Og denne nedbrytelsen viser seg mer og mer for hver dag.

Tidligere utsto vi ulike private problemer, oppløsning av familien, problemer på arbeidsplassen og problemer med barneoppdragelse. Disse problemene var ikke direkte truende for vår eksistens. Men i dag har problemene steget til et nivå av generell økologi, helse, nedbrytelse av familiekonseptet og masse-arbeidsløshet. Det dreier seg om daglige problemer som vår eksistens i denne verden avhenger av.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 14/8/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Israel, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “The Freedom” (Friheten): For selv om alle har “sin egen kilde”, avdekkes kreftene bare gjennom den omgivelsen man er i. Det er som hveten som sås i jorden, hvis krefter kun viser seg gjennom dens omgivelse, som er jorden, regnet og solens lys… Og som vi klargjorde ovenfor, måles menneskets herredømme over seg selv kun i valget av omgivelse og for dette blir man enten belønnet eller straffet.

Da skjønner vi i hvilken utstrekning vi må ha omsorg for å styrke omgivelsen så den blir så stor og så kvalitativ som mulig, som vil si sterk. Den må være uovervinnelig, takket være sin størrelse og kvalitet, så ingen fremmede samfunn eller fremmede tanker, fra respekterte innflytelsesrike mennesker rundt omkring i verden, eller store masser, vil klare å påvirke oss, vår vei, vårt mål og vår metode.

I det øyeblikket vi føler at veien vår forsvinner, blir forbindelsen vår til denne prosessen litt svakere – selv om vi ikke er klar over det – og i samme grad svekkes det øvre lyset. Da taper en enormt mye, siden man ikke lengre er under påvirkning av den ene kraften som kan forandre skjebnen.

Så det eneste givende engasjementet i livet er å løfte og styrke samfunnet. Der er ingen fri vilje med hensyn til noe annet og der er ingen krefter som kan føre til noen forandring. Hele verden vil følge oss, hvis vi holder samfunnet vårt på rett nivå. Det er med lyset som endrer som vi tiltrekker over samfunnet vårt at vi tar hånd om alle.

Hvis der ikke er noe lys, faller vi straks tilbake til lidelsesveien og returnerer til det samme fysiske livet som styrer hele verden. Så vi må konstant løfte omgivelsen vår og utvide den kvalitativt, som er det eneste vi, som mennesker, har. Integrerende undervisning er ment for å styrke beholderen vår og tiltrekke oss så mange mennesker som mulig, selv om de ikke er helt bevisste metoden, så lenge de aksepterer den, relaterer til den og blir kjent med den.

Det viktigste er imidlertid fortsatt å arbeide med forbindelsen oss imellom, siden gjennom den, i nettverket som forbinder hele menneskeheten over hele verden, som underjordisk vann, vil lyset som endrer spre seg og forandre folk.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 10/6/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Integrerende undervisning, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →