Spørsmål: Er det en formel for suksessfulle forhold i kabbalas visdom?

Svar: Kabbalas visdom hjelper oss å nå gode forhold mellom oss, fordi den gjør oss i stand til å heve oss over vår egoisme. Selv om vi alle er egoistiske og vi ser at vi ikke kan kvitte oss med egoet, gjør kabbala at en person er i stand til å stige over egoet, og gjøre det ordentlig.

Derfor, med hjelp av kabbalas visdom, er det mulig å erverve riktige gjensidige relasjoner i familien, med barna, i et felleskap, i en nasjon, i samfunnet, mellom land og i verden. Dette er et stort system med korreksjoner, som vi må absorbere og tilpasse oss til.

Med en gang det i det minste er delvis realisert mellom oss, vil verden begynne å se helt annerledes ut. Selv ved å påbegynne gjennomføringen av opphøyelsesmetoden over egoet, vil vi befri verden for lidelser og deretter vil menneskeheten stige til neste nivå.

Kabbalas visdom er ikke trening, rettleding, eller en psykologi for korrekte relasjoner mellom oss, det er en metode for å opphøye mennesket over ens dyriske egoistiske natur, for å erverve det neste nivået av hans utvikling, nivået der vi overstiger grensene til liv eller død, over alt som gir oss negative følelser i livet.

Spørsmål: Hva vil skje med dem som ikke føler et behov for å forandres?

Svar: Det er ikke så viktig. Folk kommer til kabbalas visdom med ulike intensjoner. Noen ønsker å oppnå noe i dette livet; andre ønsker å vite hvordan de kan bli mer suksessrike og glade. Det er mange mennesker som tror at ved hjelp av kabbala kan de utvide sin forståelse av verden, og på denne måten lykkes i vitenskap, kunst og kultur. Noen tror de kan utvide sitt syn på verden, sitt sinn og sin oppfattelse og at det vil hjelpe dem å skrive bedre, til å finne opp og komponere. Og dette er de menneskene som virkelig spør spørsmålet: “Hvorfor lever jeg? Jeg ønsker å forstå meningen med livet, hemmeligheten bak skapelsens eksistens. Stjerner, uendelige univers, galakser – hvorfor er de der, og meg inne i de? Det er vel ikke mulig at alt dette eksisterer uten grunn.”

En gang var dette et svevende spørsmål. Jeg husker de lærte oss at universet i seg selv er uendelig; når de snakker om nye oppdagelser i dag, forstår videnskapsmenn at universet ikke er uendelig. Så kommer det enkle spørsmålet: “Hvis det begynte på et sted, hva vil det da være når det er over? Har universet grenser, isåfall hva er bortenfor disse grensene?” Menneskeheten har ikke svar på disse spørsmålene. Men siden disse spørsmålene blir formet i oss, bør det da også være mulig å finne svar på dem.

Fra kabbala for nasjonen

Kategori: Kabbala for nasjonen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor er det så vanskelig å forstå samholdshandlingen i seg selv?

Svar: Det er vanskelig for oss å utføre disse handlingene, fordi vi i utgangspunktet forholder oss til dem og tilnærmer oss dem i egoistisk form. Jeg klarer ikke å viske intellektet ut fra hvordan jeg ser på virkeligheten, gruppen, eller meg selv og begynne å granske situasjonen fra det eksterne, kalde intellektet.

For det første er det viktig å forstå hva som ligger bak handlingen min, hva som kreves av meg. Skaperen ønsker at det jeg gjør vil føre til korreksjon i verden. «Verden» er hele virkeligheten, slik den viser seg for meg. Ifølge det må jeg derfor forholde meg til den og innlemmes i fellesskapet, med folket – som også på sitt nivå befinner seg i Egypts eksil. Selv om de ikke er ankommet de siste stadiene, så begynner folk å føle at det ikke finnes noen vei ut. De føler allerede at det nærmer seg slutten på verden slik de kjenner den. De har allerede støtt på økologiske problemer, krig, hungersnød, selvmord, bunnløs fortvilelse . Det kalles «Egyptens eksil». Eksil fra alt det gode som fantes før, hjelpeløshet.

Tidligere kunne man gå fra det ene til det andre og få ro i sjelen av det. Nå vet man ikke hvor man skal henvende seg  og man finner ikke ro noen plass. Hjemme føler man seg utilfreds og kan ikke slappe av; barna ser ikke ut til å ha forventninger om noe godt. På jobben er man ikke lengre istand til å nøye seg med det lille som finnes, sammen med alle andre, i mangel på noe bedre. Drømmen om en avslappet pensjonistilværelse synes å falme bort, vi er ikke lengre sikre på om vi kommer til å ha tak over hodet i alderdommen. Folk lever i uvisshet. Hele livet har de sørget for å betale til pensjonistkassen. Spørsmålet er om de kommer til å nyte godt av det. Og det er bare en liten del av problemene.

Så når vi begynner å tilnærme oss skaperen, tar vi hans ønsker med i betraktningene – eller bare våre egne? Skaperen ønsker å korrigere verden. Er det slik vi henvender oss til folk? Tar vi imot ønskene deres og tar oss av dem? Jeg er ikke så sikker på det. Er vi nok imøtekommende mot folket som faktisk føler eksilet mye sterkere enn oss? Tar vi deres eksil inn i oss, i dens legemlige form? Transformerer vi den til en spirituell problemstilling på vårt nivå?

For om det øvre lyset får påvirke, gjennom oss, vil folk få det godt. Og akkurat det er rollen til den delen av verden som kalles «Israel»; å være «menneskehetens lys» – for alle de som ikke har noen kontakt med det. Jeg er «adapteren» for dem, budbringeren. Er dette utgangspunktet mitt?

Skaperen ønsker å gi dem lys og framgang. Jeg er bare forbindelsesleddet. Jeg må ta mangelen deres og omgjøre den til behov for samhold på mitt nivå, til behov for lyset som endrer – og denne forespørselen er det jeg videreformidler oppover – og ikke mine personlige ønsker. Det kalles å arbeide med giveregenskap.

Er det slik vi oppfører oss? Legger vi nok vekt på disseminasjon til at vi opptar folks ønsker i oss? Kalkuleringen begynner på det første trinnet – ikke fra midt på. Den virkelige mangelen skjuler seg i verden, mens vi fikk vår mangel fra skaperen og alt vi må gjøre er å bli en del av helheten.

Ved å oppta folks mangel i deg, må du forbinde deg med vennene. Hvorfor har du ellers denne forbindelsen? Hvem er den framtidige giveregenskapen din tiltenkt for? Uten verden har du ikke noe grunnlag for å komme dit. Skaperen trenger ikke giveregenskapen din. Han har ikke behov for tjenester. Du tilfredsstiller ham ved å overføre lyset nedover, om du klarer å overbevise folk om behov for forandring. Da tar du den lille endringen de utfører, forsterker den og viderefører den oppover til skaperen. Slik forsterker du kontakten ovenfra og nedover. Da vokser du fra Katnut til dens øverste trinn og finn din plass i midten. Uten denne forbindelsen mellom begge ytterlighetene, har du ikke noe grunnlag, da baserer du deg kun på egoet.

Spørsmål: Så hva er det vi gjør galt? Vi prøver jo å spre budskapet vårt rundt omkring.

Svar: Vi tar sannsynligvis ikke verdens ønske alvorlig nok til å handle utfra dem. Vi sitter igjen med et fiktivt og formelt inntrykk av arbeidet som ble gjort. Alt snus opp-ned: vi ønsker framgang, derfor bruker vi folk som hjelpemiddel – istedet for å være hjelpemiddelet for deres framgang og gi dem det skaperen ønsker å overføre til dem. Vi snur alt på hodet; istedet for å være tjenere – blir vi til situasjonens mestere. Skaperen er avhengig av oss. Folkeslagene er avhengige av oss. Og vi ser utover dem fra vår plass i midten.

Det som er viktig her er ikke handlingene, men den indre holdningen vår. Skaperens mangel og verdens mangel må stå for oss som det viktige. Akkurat utfra disse mangelene må vi danne vår egen mangel, for å få riktig resultat. For «Israel» tilhører Binas nivå og eier ingenting i seg selv. Hennes øvre del er Keter (kronen) – og den nedre er Malchut. Og i midten finnes bare en revne. Så hvordan forbinder man mellom dem? Det er vi som må bli til den forbindelsen. Det er dette som er vår oppgave.

Fra den daglige kabbalaleksjonen 5/4/12, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Kabbala disseminasjon, Kabbala for nasjonen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Den nye trenden får det til å se ut som om alle verdens nasjoner må gå fullstendig i oppløsning fra innsiden for så å bli bygget opp på nytt…

Svar: Hele verden må bli ødelagt, men ødeleggelsene kan enten skje på et fysisk nivå eller på et nivå av forståelse og realisering. Enten må vi i fysisk forstand ødelegge oss selv fullstendig for å forstå at vi også må ødelegge vår egoistiske ånd, eller vi kan forhindre fysisk kollaps og umiddelbart begynne å jobbe med dens spirituelle oppfyllelse for å forbedre situasjonen.

På en eller annen måte må du nå brytningspunktet, indre ødeleggelse. Det kan være at du for å nå dette punktet også trenger å oppleve eksternt kollaps.

I dag prøver vi for eksempel å knytte vårt budskap opp til bølgen av sosiale protester i Israel, om behovet for samhold og for å bygge opp et helhetlig samfunn. Spørsmålet er: Hvor effektiv er vår innsats? Kanskje en viss mengde lidelse også vil være nødvendig her for at folk skal kunne forstå at dette er det eneste som mangler i virkeligheten, og at dette er den eneste måten å oppnå rettferdig fordeling av ressurser på.

Folket ønsker virkelig sosial rettferdighet, men hvordan vil vi kunne oppnå dette? Det kan ikke gjøres ved å tvinge gjennom det du selv liker, men som andre ikke liker. Sosial rettferdighet må omslutte alle, hele samfunnet. Men er det virkelig mulig å realisere dette uten først å oppnå gjensidig garanti?

Det hadde vært bra om folk innså dette, ellers vil det være nødvendig å gjennomgå vanskeligheter. Det finnes ingen andre alternativer; enten tar man den gode veien eller lidelsens vei. Hvis vi ikke lykkes langs den gode veien, vil den andre veien, lidelsens vei, overta. Det er dette som vil skje innenfor alle områdene i våre liv.

Jo mer vi kan påvirke miljøet, jo flere muligheter er det for at vi slipper å gå igjennom flere kriger, noe som fort kan skje om det kommer en bølge med negative hendelser, slik Baal HaSulam skrev.

Fra del fem av Den daglige kabbalaleksjonen 18/08/2011, ”The Nation”

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gjensidig garanti, Israel, Kabbala disseminasjon, Kabbala for nasjonen, Krise, Lidelse, Nyheter, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Venner, for første gang i historien har vi nådd den faktiske iverksettelsen av vitenskapen om kabbala, som er ment for mennesket og for den korreksjonen som skapningen må gjennomgå! Alt dette ligger nå i våre hender, selv om oppgaven kan virke vanskelig og til og med umulig.

Selv om vi fremdeles er redde for at vi ikke er i stand til å gjøre dette, og selv om vi føler oss usikre, finnes det ingen alternativer – tiden er inne! Virkeligheten tvinger oss til å handle. Stedet for knusningen blir avdekket for oss, og vi er forpliktet til å utføre korreksjonen.

Selv om vi pleide å tenke at kabbala er et studie av visse tekster, intensjoner og handlinger som ikke leder til det ønskede resultatet, som kun uttrykkes dypt inni oss gjennom menneskets opplevelser og følelser, har vi i dag kommet i en situasjon der den også begynner å komme til uttrykk gjennom materie. Det vil si at alt vi studerer og alt vi prøver å realisere gjennom intensjonen, er ting som vi også tydelig ser at påvirker materien og hendelsene som skjer i verden, i en ny balanse mellom kreftene, i prosessen som verden går gjennom.

Vi har nådd den praktiske kabbalaen! Det er ikke mulig å forlate oppdraget og rømme nå. Om vi ikke gjør det som er pålagt oss, vil vi og resten av verden ha mange dramatiske ting i vente.

Kraften som har kommet for å hjelpe oss til å utvikle oss, vil fortsatt gjelde selv om vi ikke bruker den på riktig måte. Om vi mister muligheten til å bruke den på riktig måte, gjennom den ønskede retningen, vil den påvirke oss til tross for vårt ønske og det på en veldig negativ måte.

Denne kraften blir avdekket enten vi ønsker det eller ikke, og den må bli uttrykt i oss. Vi kan snu dette om til et anti-egoistisk filter og reflekterende lys, i den grad vi blir lik skaperens giverkraft. Ingenting kan bli bedre enn det! Om vi ikke gjør det, vil den samme kraften som vi ikke gjorde om til et filter, en intensjon, det reflekterende lyset og giverkraften, lys og godhet, begynne å påvirke oss i den motsatte formen.

Det er derfor Baal HaSulam sa at han måtte begynne å utgi en avis, og begynne å handle slik at alle kunne finne ut hvilken oppgave de sto overfor, og være i stand til å fullføre den.

Fra del fem av Den daglige kabbalaleksjonen 16/08/2011, «The Nation»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala for nasjonen, Kabbalastudier - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er den moderne verden i ferd med å åpne seg opp for vitenskapen kabbala?

Svar: Ja, men på betingelse av at vi knytter oss sammen og skaper en plass inni oss for giverkraften, for lyset, slik at det gjennom oss kan påvirke verden. Vi må bli et knytepunkt, et adapter som leder lyset til andre nasjoner.

Om vi gjør dette, vil det ikke finnes flere problemer og bølgen av den verdensomfattende oppvåkningen vil løfte oss opp i den spirituelle virkeligheten. Dette vil kun skje om vi knytter oss sammen for å overføre denne samhørigheten til hele menneskeheten og gi glede til skaperen. På den måten kan han, vi og hele verden i fellesskap bli sveiset sammen i ett eneste system.

Fra del fem av Den daglige kabbalaleksjonen 14/08/2011, “The Nation”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Kabbala for nasjonen, Samhold, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: I løpet av de siste dagene har israelske par startet en protest mot boligkrisen i landet. De har satt opp telt på offentlige plasser for å protestere mot de skyhøye boligprisene. Vil dette føre til korreksjon?

Svar: Dette er bra, men hva kan våre stakkars politikere gjøre for dem? Vi har stor tiltro til dem, og tenker: ”De vil bestemme noe i dag og iverksette det i morgen.” Det er dessverre ikke slik det fungerer. Visste ikke styresmaktene om disse problemene allerede? Ønsker ikke ministrene bare å gjennomføre en konferanse og foreta beslutninger, slik at man fra i morgen av kan begynne å bygge billige hus?

Dette kan ikke skje fordi vi har med store og komplekse sosiale problemer å gjøre, og de henger alle sammen med hverandre. Boligprisene er bare ett av dem. Vi kan ikke korrigere noen av problemene om vi ikke også korrigerer samholdet mellom menneskene i landet. Ingen vil kunne hjelpe: ikke statsministeren eller regjeringen, ikke de folkevalgte og ikke menneskene som sitter i telt i gatene.

Det er bra at de sitter der, og det er bra at statsministeren er bekymret. Det er bra at han er redd og at de krever noe av han. Dette vil kanskje endelig presse dem til å komme til den riktige konklusjonen: at korrigeringen ikke vil komme fra statsministeren. Selv penger vil ikke kunne løse noen ting. Det er et større problem som ligger bak her. Selv om det vil finnes nok penger i landet, vil ikke styresmaktene være i stand til å foreta noen brukbare beslutninger.

Vi må forstå at det i våre dager ikke finnes noe atskilte, problematiske situasjoner. Nå som naturen har stengt oss inne i et helhetlig nett, er alt kun avhengig av samholdet mellom menneskene. Det er ikke ett sosialt problem, ikke en gang de minste av dem, som kan løses uten sosial samhørighet, uten et samhold innenfor nasjonen og verden. Uten å finne ut hva dette betyr, vil du heller ikke være i stand til å gjøre noe som helst.

Oppgaven kan synes mindre betydningsfull eller rent teknisk: ”Hva er det som er så vanskelig med dette, egentlig? Bare gi en ordre, sett av et område for utbygging og la arbeidet begynne.” De kan likevel ikke gjøre dette fordi de da vil berøre uhåndterlige hinder fra innsiden. Det vil være det samme som å be om ren giverkraft fra et menneske når han ganske enkelt ikke er i stand til å gjøre dette. Han klarer det bare ikke.

Vit derfor dette: I dag finnes det bare én løsning på et hvilket som helst problem: gjensidig garanti. Om det ikke finnes gjensidig garanti, finnes det heller ingen løsning. Det er nettopp dette vi må få folk til å forstå. Vi kan være sikre på å oppnå suksess og vi vil overkomme alle problemene kun ved hjelp av kraften fra gjensidig garanti.

Fra del fem av Morgenleksjonen 17/07/2011, ”Arvut”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Israel, Kabbala for nasjonen, Krise, Nyheter, Økonomi, Politikk, Samfunn, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er du ikke redd for å ødelegge boken Zohar i ditt arbeid med å forenkle den?

Svar: Nei, det er jeg ikke redd for siden jeg er helt sikker på at jeg ikke ødelegger den! Teksten i Zohar for the People er utarbeidet av originaltekstene i boken Zohar og Sulam Commentary, og disse har jeg knyttet sammen og forenklet.

Den er absolutt ødelagt i forhold til kilden. Mange ord (som for eksempel Behina og andre) som understreker nøyaktighet, er fjernet fra setningene for å gjøre teksten lettere. Teksten som står igjen er grovere, mindre presis, men samtidig mer konkret.

Vi må ta dette dykket ned i boken for å føre Zohars tekst nærmere gjennomsnittsmenneskets nivå når det gjelder lesing og forståelse. Denne type tekst erstatter selvsagt ikke kilden under noen omstendigheter. Den er ment for at massene skal begynne å lese Zohar.

Noen studerer kabbala som mekanikk, andre som en visdom, for å pugge teorien, for selv å skrive bøker eller for å lære bort til andre. Det er også de som studerer kabbala for å endre seg selv. Under påvirkning av det øvre lyset som stråler ned over mennesket når det leser boken Zohar, begynner man å føle den øvre virkeligheten og deretter begynner han å forstå den ut i fra disse følelsene. Dette er den riktige måten å studere kabbala på. Boken Zohar for the People er ment for nettopp disse menneskene.

Kategori: Bøker, Kabbala for nasjonen, Kabbalastudier, Kabbalistiske kilder, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →