Spørsmål: Er du ikke redd for å ødelegge boken Zohar i ditt arbeid med å forenkle den?

Svar: Nei, det er jeg ikke redd for siden jeg er helt sikker på at jeg ikke ødelegger den! Teksten i Zohar for the People er utarbeidet av originaltekstene i boken Zohar og Sulam Commentary, og disse har jeg knyttet sammen og forenklet.

Den er absolutt ødelagt i forhold til kilden. Mange ord (som for eksempel Behina og andre) som understreker nøyaktighet, er fjernet fra setningene for å gjøre teksten lettere. Teksten som står igjen er grovere, mindre presis, men samtidig mer konkret.

Vi må ta dette dykket ned i boken for å føre Zohars tekst nærmere gjennomsnittsmenneskets nivå når det gjelder lesing og forståelse. Denne type tekst erstatter selvsagt ikke kilden under noen omstendigheter. Den er ment for at massene skal begynne å lese Zohar.

Noen studerer kabbala som mekanikk, andre som en visdom, for å pugge teorien, for selv å skrive bøker eller for å lære bort til andre. Det er også de som studerer kabbala for å endre seg selv. Under påvirkning av det øvre lyset som stråler ned over mennesket når det leser boken Zohar, begynner man å føle den øvre virkeligheten og deretter begynner han å forstå den ut i fra disse følelsene. Dette er den riktige måten å studere kabbala på. Boken Zohar for the People er ment for nettopp disse menneskene.

Kategori: Bøker, Kabbala for nasjonen, Kabbalastudier, Kabbalistiske kilder, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

 Navnet Baal HaSulam betyr ”Eieren av stigen” på hebraisk. Han fikk dette navnet på grunn av tittelen på boken som han skrev. ”Sulam (Stige) Commentary on the Book of Zohar”.

Som han sier er avdekkingen av denne boken, samt det faktum at han var i stand til å skape en kommentar til hele boken Zohar, et tegn på at den generasjonen allerede var klar for korreksjon, avdekking av spiritualitet til massene. Gjennom spredningen av boken Zohar vil hele verden komme nærmere korreksjon.

Når Baal HaSulam publiserte boken Zohar sammen med Sulam Commentary, gikk hans studenter rundt i gatene med disse bøkene. De besøkte ulike steder og forsøkte å spre dem, men det var veldig vanskelig. Menneskene var redde for boken Zohar siden det sirkulerte rykter om at denne boken var veldig spesiell, at den hadde enorme krefter og at den var i stand til å bringe lykke så vel som ulykke.

Først i våre dager, 60-70 år etter at Sulam Commentary ble skrevet, presenterer vi nå Zohar til verden i en tilpasset form. Dette gjør den tilgjengelig for et bredt publikum slik at alle har mulighet til å lese den og nyte godt av den.

Fra leksjon 4, WE-kongressen 1/4/2011

Kategori: Bøker, Kabbalistiske kilder, Kongresser, Zohar - Inga kommentarer →

Så snart de rettferdige [de som ønsker å rettferdiggjøre skaperen] oppnår samhold, vil det gjensidige hatet [egoismen] som forårsaker kamper og krangling umiddelbart forsterkes.

– Boken Noam Elimelech

 Når ti fra Israel [som streber mot skaperen] oppnår samhold for å kunne oppnå kjærlighetens egenskap og giverkraften, vil kjærlighetens egenskap og giverkraften trekkes mot verden gjennom deres enhetskraft.

– Yehudah Aryeh Leib Alter, The Language of Truth

Kategori: Kabbalistiske kilder - Inga kommentarer →

Menneskets natur er fullstendig egoistisk. Han kan derfor ikke endre den selv, og har behov for eksterne krefter som kan endre han. Denne kraften kan kun vekkes gjennom å studere kabbala i gruppen.

Jeg må virkelig innrømme at… man ikke kan endre ens egen skapnings natur, som kun tenker på å ta imot for seg selv, og man vil heller ikke klare å snu ens egen natur fra én ekstremitet til en annen, det vil si å ikke ta imot noe for en selv, men heller å handle kun for å kunne gi.

Det er likevel derfor skaperen ga oss Toraen [læren om kabbala] og Mitzvot [handlinger i gruppen] som vi ble beordret til å utføre…å bringe skaperen gjennom dem og ikke ha fordeler av det selv...[og dermed] snu vår natur.

– Baal HaSulam ”A Speech for the Completion of The Zohar”

Kategori: Kabbalistiske kilder - Inga kommentarer →

Shamati #1, “Det finnes ingen andre enn han”. Ikke nok med at han ikke utvikler seg i sitt [spirituelle] arbeid [og heller ikke ser noen klaring fremover], men [det virker for han som om] han faller tilbake, det vil at si han mangler styrke til å observere [skaperens vilje] selv ”for sin egen del”, [mens det er skaperen som dytter han fremover].

Vi skaper ikke et ekte egoistisk ønske som er i stand til å overkomme alt mulig. Istedenfor begynner vi å oppleve svakhet, likegyldighet og vi handler som på autopilot. ”La det som skjer, skje”. Vi følger bare strømmen. Noen ganger virker ting litt bedre, og andre ganger litt verre.

Bare ved virkelig å overkomme alle utfordringene, over fornuft, kan han [utvikle seg videre]. Hva betyr ” å virkelig overkomme over fornuft”?  Det er når man på tross av sine ønsker og tanker, uten å ha noen anlegg for å gjøre det, begynner å knytte seg opp til læreren, gruppen og bøkene. Samlet sett kaller vi dette ”miljøet” eller omgivelsene.

Selv når dette er tilfelle, når han begynner å knytte seg til dem, blir han fortsatt kastet rundt, opp og ned og i forhold til læreren, gruppen og kildene eller bøkene. Noen ganger ønsker han dette, andre ganger ikke. Noen ganger tror han på det, og andre ganger ikke. Noen ganger er han trøtt og lei av det hele, og andre ganger streber han videre framover, og slik fortsetter det videre.

Når problemene tårner seg opp, vil mennesket føle at det er ikke finnes noe som er spennende eller spesielt på hans vei, og det er ingenting som motiverer han til å fortsette. Det finnes ingen gnist, ingenting som gjør at det er verdt å gi opp en karriere, suksess eller sitt liv for dette.

Som et resultat av dette, faller mennesket. Hans fall er seriøst, ekte, dypt og ganske langvarig. Da kommer han frem til den endelige konklusjonen om at det ikke er gruppen, læreren, bøkene eller innsatsen som vil få han ut av denne tilstanden – ingenting vil hjelpe han i denne virkeligheten bortsett fra den eneste styrende kraften, skaperen.

Hver gang mennesket faller og reiser seg igjen, går han gjennom alle de forskjellige tilstandene som han må oppleve for at han skal føle en total og absolutt avhengighet til skaperen, og ingen andre. Se for deg hvor mye mennesket må bli slått fra alle kanter, ristet, dyttet vekk og trukket tilbake igjen, for å bli vist eksistensen av et enormt antall krefter og ulike årsaker til hans tilstander, slik at han til slutt vil bli overbevist om at det ikke finnes noe bortsett fra én eneste kraft. Hvis dette ikke hjelper meg, da vil ingenting hjelpe. Den vil kun komme for å redde meg om jeg ber om det.

Da oppstår følgende behov i mennesket: Et behov for at skaperen virkelig må hjelpe han. Oppbyggingen av denne bønnen er heller ikke enkel. Det skjer ikke i løpet av et øyeblikk, men de oppstår gradvis i mennesket, uttrykkes på en levende måte, voldsomt og vedvarende. Det er akkurat som et barn som forlanger det han ønsker, uansett hva som må til for å oppnå det – bare gi han det han vil ha, for du kan ikke overbevise han på noen annen måte. Det er en slik tilstand vi må nå. I en slik tilstand vil skaperen virkelig hjelpe oss.

Bare de menneskene som virkelig ønsker å komme nær skaperen, vil ikke ta til takke med litt, da det vil være det samme som at de forblir som følelsesløse barn. De får derfor hjelp ovenfra slik at de ikke skal kunne si at de har alt, og lure på om de trenger noe mer.

Fra leksjon 4, Berlin-kongressen 29/01/2011

Kategori: Bønn, Depresjon, Indre arbeid, Intensjon, Kabbalistiske kilder, Kongresser, Lidelse, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Nøkkelen for å kunne lese boken Zohar er intensjonen vi leser den med. Det er fordi vi tiltrekker oss det mektigste lyset når vi leser den, om vi bare vet hvordan vi skal gjøre det. Av alle de kabbalistiske skriftene er det ingen som inneholder et mektigere lys enn boken Zohar. Det er derfor denne boken har blitt så berømt og populær opp gjennom tidene, og det er derfor den ble holdt skjult og gjennomgikk mange skjebnesvangre handlinger.

Den blir gjort allment tilgjengelig i dag kun fordi den er selve kilden til lyset som endrer. Derfor betyr det ikke noe hva vi egentlig leser i boken Zohar i dag, siden vi ikke klarer å forstå et ord av det den inneholder på riktig måte uansett. La oss likevel ha som mål å trenge inn i det bildet som beskrives: føle heller enn å forstå, siden vi ikke kan oppnå forståelse med vårt materielle sinn.

Vi streber etter å tre inn i det, å avdekke det. Kabbalister som har oppnådd den spirituelle virkeligheten og som deler det de har funnet med oss, har beskrevet dette akkurat som en eventyrbok som forteller en historie om oppdagelsesreisende som utforsker nye øyer og kontinenter. På samme måte forteller kabbalistene oss om den spirituelle virkeligheten. De beskriver hvilke interne instrumenter de bruker for å avdekke spiritualitet, og lar oss også få vite hva de ser og føler. De forteller oss med andre ord hvilke handlinger de utfører, og hva som blir resultatet.

Vi ser, leser og hører på det selv om vi ikke forstår noe av det. Vi motiveres likevel av et ønske om å oppnå disse tilstandene og leve i dem. Som barn, da vi følte oss oppglødde av å lese eventyrbøker, opplevde vi det samme som hovedpersonen gjorde gjennom vår fantasi. Gjennom boken Zohar trer vi faktisk inn i den spirituelle virkeligheten, og klarer å føle den enda sterkere enn vi opplever oss selv i denne virkeligheten. Vår nåværende oppfattelse av denne virkeligheten er faktisk veldig forvridd og uklar, sammenlignet med alt det andre som finnes der ute.

Innen spiritualitet finnes det en utrolig klarhet og gjennomsiktighet, selv om man ikke klarer å se det for seg nå. I tillegg oppnår man en dyp forståelse av alle handlingene og kreftene som står bak oss, inkludert årsakene, effektene og kilden til det som skjer. Det er nettopp dette vi skal strebe mot mens vi leser boken Zohar. Vi må slutte å føle oss som ”gamle menn”, og heller føle oss som barn som blir oppslukt av en bok full av spennende eventyr.

Fra del to av Morgenleksjonen 07/01/11, The Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Kabbalastudier, Kabbalistiske kilder - Inga kommentarer →

Vi leser Zohar sammen med Sulam Commentary (Stige-kommentaren) der kildeteksten, boken Zohar selv, er skrevet på Talmuds språk, mens Baal HaSulams kommentar er skrevet på det kabbalistiske språket. Disse to er vevd inn i hverandre akkurat som tråder i et stoff. Vi tar imot teksten på en ferdiglaget måte der disse to språkene er blandet med hverandre. Når du leser eller hører på tekstene, er det likevel som om to bilder eller skjermer reiser seg foran deg som på en datamaskin – den indre og den ytre.

På den ytre skjermen leser du teksten på Talmuds språk, mens det på den indre er snakk om indre kvaliteter og handlinger etter kabbalas terminologi. Disse to skjermene begynner gradvis å flette seg sammen som én helhet for deg, og de hjelper deg med å begynne å lede din oppfattelse av det ytre bildet av virkeligheten nærmere den indre oppfattelsen.

Du leser Zohar, og den hjelper deg med å forstå at den ytre verden skjer inni deg. Gradvis vil dette påvirke deg, og du begynner plutselig å se på virkeligheten på samme måte også.

Det er som om du går gjennom en sky og finner den sanne virkeligheten, den faktiske oppfattelsen av virkeligheten, og Zohar følger deg gjennom dette.

Fra del to av Morgenleksjonen 30/12/10, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalistiske kilder, Zohar - 1 kommentar →

Bare ved å lese boken Zohar oppnår man mye, og den framkaller ulike fenomener og endringer i mennesket. Mennesket forstår ikke hva han leser, men han forsøker å forstå det, drevet av sin egen natur, selv om det fra kabbalas ståsted ikke er nødvendig i det hele tatt. Han kan lese den med den riktige intensjonen eller en som ikke er like riktig.

Uansett virker boken på han, påvirker han slik at han utvikler seg. Han kan ikke unngå å føle endringene inni seg. Han må bare sørge for å komme tilbake til boken så ofte som han kan, lese i den ved ethvert ledig øyeblikk som dukker opp og på et vis opprettholde tilknytningen til den.

Da vil han se at denne boken er bygget opp på en slik måte at den skaper et bilde av en virkelighet for han, en virkelighet som er parallell til vår egen virkelighet, og han begynner så vidt å flytte seg mellom dem. I stedet for den overflatiske fortellingen ser han for seg noe utover denne virkeligheten. Det er slik Zohar virker inni mennesket, og den skaper nye oppfattelsesegenskaper inni han.

Fra del to av Morgenleksjonen 29/12/10, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Kabbalistiske kilder, Oppfattelse, Zohar - Inga kommentarer →

Studiet av de ti Sefirot, del 2, kapittel 1, ”Liste med spørsmål og svar med forklaringer til ordene”:

35) Hva er Keter? (Del 2, kapittel 1, Ohr Pnimi, avsnitt 200)

Påvirkningen av Shoresh på et nivå kalles Keter (krone). Det kommer fra ordet Machtir (å krone), og det betyr å omslutte. Fordi det er renere enn hele nivået til sammen, går det i bane rundt og over hele Partzuf.

29) Hva er Hochma? (Del 2, kapittel 1, Ohr Pnimi, avsnitt 200)

Å vite det bestemte resultatet i hver detalj i hele virkeligheten kalles Hochma (bokstavlig: lære)

7) Hva er Bina? (Del 2, kapittel 1, Ohr Pnimi, avsnitt 200)

Betrakte hvordan årsak og virkningsforhold fungerer for å kunne granske alle konsekvensene som kommer fra noe som kalles Bina.

39) Hva er Malchut? (Del 2, kapittel 1, Ohr Pnimi, avsnitt 200)

Den siste Behina kalles Malchut fordi myndigheten som springer ut fra den er bestemt og har full kontroll, slik som frykten for kongen.

Studiet av de ti Sefirot, del 2, ”Indre avspeiling”:

24) Hva er Zeir Anpin? (Del 2, Histaklut Pnimit [Indre avspeiling], avsnitt 13)

Zeir Anpin betyr ”lite ansikt”. Ohr Hochma kalles Ohr Panim, som det står skrevet ”En manns visdom får hans ansikt til å skinne”. Det er derfor den allmenne Partzuf av Keter i Olam Atzilut kalles Arich Anpin, og det betyr ”mektig ansikt” fordi det består først og fremst av Ohr Hochma.

Derfor kalles Behina Gimel (den tredje fasen), som har en essens kun i Ohr Hassadim (det å gi, barmhjertighet) som springer ut fra Bina, men som også har He’arat Hochma (visdom), selv om dens essens ikke er for Hochma, ”svekket ansikt”. Den kalles med andre ord for Zeir Anpin, fordi lyset av dets Panim er svekket og redusert sammenlignet med Behina Aleph (første fase).

Kategori: Kabbalistiske kilder - Inga kommentarer →

Når vi vender oss mot en kabbalistisk tekst, spesielt boken Zohar, må vi forstå viktigheten av spirituell oppnåelse. Til slutt vil dette tross alt være det eneste vi ønsker: ikke kunnskap, skolevitenskap eller generell kunnskap om materie, men kun ren oppnåelse der mennesket kan avdekke skaperen. Det er dette kriteriet alt vil verdsettes etter.

På veien mot oppnåelse er det loven om likhet i form som arbeider. Den godtar ingen kompromisser. På den ene siden er mennesket fullt og helt avhengig av innflytelsen fra den øvre kraften. Ingenting annet kan hjelpe han, siden han kun trenger hjelp ovenfra. Alle som forstå dette bygger den rette handlingen.

Toraen snakker om dette mens den beskriver det egyptiske eksilet: ”Sønnene av Israel ropte ut fra arbeidet, og deres rop løftet seg opp til skaperen”. De visste med andre ord helt klart at de ikke ville oppnå noe av seg selv.

På den andre siden er det slik at spirituell framgang alltid bygges av kombinasjonen av motsetninger. Derfor må vi også delta i prosessen selv. Som et resultat av dette gjør vi kraftanstrengelser samtidig som vi er sikre på at kun et ”mirakel fra oven” vil føre oss ut av Egypt og til Israel.

Man må oppnå fortvilelse på grunn av ens egen innsats, og mennesket bør ikke prøve å unnslippe denne følelsen. Man må i tillegg være sikker på at det vil være hjelp å få fra oven, og ikke slutte å be om det med alle sine krefter.

Mennesket må være i tilstanden til sønnene av Israel som ropte ut fra arbeidet. Det er da alt inni han, sammen med de eksterne omgivelsene, smelter sammen til en helhet og skaper disse handlingene, og leder han betydelig nærmere utgangen fra Egypt.

Derfor må vi prøve å se oss selv for oss i denne tilstanden. Det er der vi foretar alle de nødvendige handlingene, og senere må vi ikke rømme fra fortvilelsen, men heller motsatt, vi må overføre hele kraften av fortvilelsen vår til et rop, et krav om korreksjon.

Fra første del av Morgenleksjonen 14/12/10, Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Kabbalistiske kilder, Spiritualitet, Toraen, Zohar - Inga kommentarer →