Medium publiserte min nye artikkel “The Ultimate Pleasure”

Vitenskapen har oppdaget at når en maur blir eksponert for hete mens den er aktiv sammen med andre maur oppfører seg som om den ikke merker det. Den fortsetter med alle de andre maurene og kjenner ingenting, den endrer kurs bare når de andre maurene gjør det. Det samme skjer i mange fugleflokker, som for eksempel stær, og også i mange fiskestimer. De følger ikke hverandre, men beveger seg som om de var en organisme bestående av utallige eksemplarer. Jeg vet ikke om de gjør dette ved hjelp av frigjøring av hormoner eller noe annet, men resultatet er at de er helt synkronisert med hverandre.

Mennesker kan ikke føle på denne måten. Vi er nektet evnen til å gå fullstendig opp i samfunnet, vi føler alltid vår individualitet. Vi prioriterer også individet over samfunnet. Derfor kan vi ikke forene oss med kollektivet slik stær og fiskestimer kan.

Siden vi ikke er i stand til å sanse det kollektive sinn, kan vi ikke forstå eller oppfatte den kollektive realitet. Det er som om vi lever i en verden der vi ikke kan se lenger enn vår egen nese. Samtidig vinner vi uendelig mye på å utvikle denne sansen, nettopp fordi vi ikke er født med en kollektiv persepsjon. Vi oppnår ikke bare det kollektive sinn, men også tanken bak utviklingen av den, vi oppdager forskjellen mellom å ha denne kollektive sansen og ikke ha den, samt måten å hjelpe andre til også å oppnå denne bevisstheten.

Når vi ser at en slik tilstand av kollektiv bevissthet eksisterer, ønske vi å oppnå den. Dette motiverer oss til å vurdere denne bevisstheten høyere enn vår medfødte selvsentrering. Nå vår motivasjon vokser, forstår vi at vi er i stand til å oppnå denne tilstanden bare når vi foretrekker den fremfor vår selviskhet.

Først når vi er i den tilstanden kan vi oppdage en helt ny slags glede, den ultimate glede. I denne gleden strever vi etter å føle ikke oss selv, men vår kollektive eksistens, vår enhet. Dette er ikke å slukke sitt selv, men å legg til et nytt selv som består av og tilhører ethvert vesen i vår virkelighet. Vårt originale selv eksisterer fremdeles, og et nytt er lagt til.

Når vi oppnår denne kollektive bevisstheten, forstår vi den sanne betydningen av kjærlighet og hvorfor alle lengter etter den. I denne kjærligheten føler vi vårt adskilte selv, og samtidig alles anstrengelse for å overvinne seg selv og forene seg med andre i kjærlighet.

Faktisk forandrer egoet seg i den tilstanden og det får en ny rolle, nemlig å skille mellom en tilstand av hat og adskillelse og en tilstand av kjærlighet og samhold. Jo større ens ego er, jo større glede av kjærlighet, fordi et større ego krever større kjærlighet for å komme over det.

Etter denne prosessen føler man egoets absolutte selviskhet, og samtidig også den absolutte kjærlighet som er i den kollektive bevissthet. Det som fisk og fugl føler instinktivt, det kan vi bare føle når vi utvikler kjærlighet til alt i  skaperverket. Denne ultimate kjærlighet fører til den ultimate glede. Den største glede som vi alle lengter etter å føle er ikke å være elsket helt og fullt, men å føle hel og full kjærlighet til andre. Når vi opplever det, ser vi at alt er absolutt kjærlighet.

Kategori: Kjærlighet, Nye publikasjoner - Inga kommentarer →

Min nye artikel på Linkedin “Why There Is Hatred”

Hvor du enn ser, finnes det hat. Det er ikke lenger en intern sak knyttet til relasjoner, men finnes i land, samfunn ser ut til å splittes opp i stadig mindre biter, og hver bit mener den har monopol på sannheten, det setter den i stand til å latterlig-gjøre, spotte, men hovedsakelig hate enhver som tenker annerledes. Der er imidlertid en annen grunn til denne urovekkende intensiveringen av hat. Uten det ville vi ikke se behovet for å forandre oss.

Hat er vår iboende natur, som det er skrevet, «Menneskets hjerte er tilbøyelig til det onde fra ungdommen av» (Gen. 8:21). Samtidig består resten av naturen også av en tilbøyelighet til det gode, og de to balanserer hverandre ut over alt unntatt blant menneskene. Grunnen til at vi er skapt funksjonshemmet er at vi på denne måten kan bli overbevist om at vi bevisst ønsker det gode, av egen vilje, og å velge å balansere våre tilbøyeligheter fremfor å bli i vår iboende ondskap.

Hat er vår iboende natur, som det er skrevet, «Menneskets hjerte er tilbøyelig til det onde fra ungdommen av» (Gen. 8:21). Samtidig består resten av naturen også av en tilbøyelighet til det gode, og de to balanserer hverandre ut over alt unntatt blant menneskene. Grunnen til at vi er skapt som hemmede, er at vi på denne måten kan bli overbevist om at vi ønsker det gode av egen vilje. Vi kan bevisst velge å balansere våre tilbøyeligheter fremfor å bli i vår iboende ondskap.

På den ene siden er det riktig at om vi hadde begge tilbøyeligheter fra begynnelsen av, ville vi ikke gjøre alt det ødeleggende vi gjør mot hverandre, mot dyr og planter og mot jorden. På den andre siden ville vi umulig kunne forstå hvordan virkeligheten fungerer om vi av naturen ville oppføre oss riktig mot hverandre og mot naturen uten å tenke over det. Det ville skape perfekte menneskedyr, men vi ville aldri bli mennesker, slik målet for vår eksistens er.

Nå som hatet er tydelig blant oss, kan vi, og må vi virkelig begynne å utvikle motsatt egenskap. Det må vi, for om vi ikke gjør det, vil vi ødelegge arten vår og kanskje også alt annet på jordens overflate. Vi er nødt også fordi dette er den eneste måten for oss å lære på hvordan virkeligheten fungerer, balansen som eksisterer i hele universet og i all realitet. Bare om vi utvikler godhet og kjærlighet som egenskap, det motsatte av hat, vil vi være i stand til å bevitne for det første hvordan naturen opererer, og vi ville også lære hvordan vi kan styre våre liv til suksess.

Måten å bygge denne motsatte kvalitet på er sammen med hverandre. Akkurat som vi nå hater hverandre, burde vi nå begynne å bygge opp den motsatte følelsen. Akkurat som naturen ikke undertrykker noe, men lar alt være i perfekt sameksistens, slik burde vi bygge denne kjærligheten oss imellom, over hatet, uten å undertrykke det. Med andre ord skulle vi føle hatet, og så gjøre kjærligheten viktigere for oss enn hatet vi føler, og prøve å handle deretter.

Hatet er ikke overflødig, det er en viktig del av prosessen. Vi kan bygge motsatt følelse over hatet vi har, om vi forstår at uten å føle hat, kan vi aldri føle behov for eller ville kjærlighet, og da vil vi aldri vite hva kjærlighet er.

Med en gang vi kommer oss over en viss grad av hat vil et nytt stadium komme til syne, et dypere og mer truende. Det vil igjen vise seg at også dette hatet kan dekkes over med kjærlighet. Nettopp fordi denne graden av hat vil være sterkere enn tidligere, så vil også graden av kjærlighet som trengs være høyere, for at den skal overvinne dette hatet.

Gradvis blir vi takknemlige for at vi føler hat, siden belønningen for det er en sterkere kjærlighet. Da kan vi forstå at vi ikke kan elske, om vi ikke først hater, og om vi bruker hatet som et insentiv i stedet for å gi etter for det, da vil vi bli mer kjærlige mennesker.

Filed under: Love, New Publications | Add Comment / Ask Question →

Kategori: Kjærlighet, Nye publikasjoner - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er så meningen med livet, da det viser seg at vi ser verden gjennom egoistiske briller som viser oss en imaginær verden?

Svar: Meningen med livet er å ta en beslutning om at livet er ynkelig og at vi må stige over og opp til den øvre virkelighet. Forskjellen mellom disse to typer virkelighet definerer kraften bak vår spirituelle oppnåelse.

Spørsmål: Hva er så galt med vår nåværende virkelighet?

Svar: Først og fremst er den gal fordi den er illusorisk. Vitenskapen vet allerede at det vi ser foran oss er et holografisk bilde, det finnes ikke bare ett enkelt univers, men mange.

Vitenskapens egoistiske og materialistiske utvikling, fører den til grensen av en materialistisk forståelse av verden, og bringer den inn i en blindgate. Vitenskapen befinner seg i en krise da den ikke kommer seg videre og gjør ytterligere funn. Kun en ting er klart, vi har nådd en grense.

Inntil vi oppdager den øvre kraften, vil hele verden være en illusjon. Vi eksisterer inne i maskinen og vi må endre vår oppfatning. Ved å kun være på det stille, vegetative og animerte nivåer av oppfattelsen, vil vi forbli i det samme programmet som nå. Ingenting kan tross alt endres der.

Men på det menneskelige plan, i våre mellommenneskelige forhold, tilegner vi oss et nytt program som gir i stedet for å motta. På innsiden begynner vi å føle den øvre virkeligheten, fylt med kraften kalt skaperen.

Det viser seg at vi tar av oss våre egoistiske briller, som vi så verden gjennom fra synspunktet personlig fordel, gjennom viljen til å motta. Nå ser vi verden gjennom prismet av ønsket om å oppfylle andre, å gi, å elske, det er derfor vi ser en uforfalsket virkelighet.

“Hva er bra for meg” er en illusorisk virkelighet, og “hva er bra for andre” er den sanne. Den illusoriske, egoistiske virkelighet er dramatisk forskjellig fra den sanne virkeligheten. Det er derfor vi ofte argumenterer og ikke er enige med hverandre, selv med de som står oss nærmest. Fordi hver og en av oss har sin egen sannhet.

I den sanne virkeligheten vil alle ha en mening, en hensikt, da alle vil bry seg om andre, og ikke om seg selv. Derfor blir det heller ingen argumenter mellom oss, men kun forbindelser og fullføring av hverandre.

Alle vil reise seg over hans eller hennes personlige egoisme og vil prøve å tilfredsstille andres behov, å oppfylle deres ønsker. Det er årsaken til at kjærlighet og samhold alltid vil råde mellom oss. Kan det finnes konflikter hvis jeg hele tiden tenker på hvordan å oppfylle ønskene til andre medmennesker?

Vil vi snart komme til denne tilstanden, vi har ikke noe annet valg. Evolusjonen og den nåværende globale krisen vil bringe/tvinge oss til den nye virkeligheten. Ved å stige over egoismen, stiger vi over tid, rom og bevegelse, over smålig egoistiske begjær, mot ønsket til den øvre kraft, som er ønsket om å gi og kjærlighet.

Den eneste sanne virkelighet er giver kraften, kjærlighetens kraft. Vi må ta av oss våre egoistiske briller for å kunne se den sanne virkeligheten.

Fra  TV Programmet:  “A New Life,” No. 787, 11/01/2016

Kategori: Kjærlighet, Oppfattelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan er det mulig å oppnå en så stor følelse av viktighet for gruppen som en reell frykt for å ikke skade den, vil våkne? Hvordan kan jeg utvikle denne følelsen slik at den ikke vil forlate meg? Eller er dette også “over grunn”?

Svar: Bekymringen for å ikke skade gruppen kommer gradvis under påvirkningen av det omkringliggende lyset (Ohr Makif) og ikke i noen annen form.
Frykten for gruppen, at den vil være stand til å holde seg selv og jobbe for skaperen og bevegelsen til skaperen, følelsen av ansvar at det kommer ann på meg – alt dette vekkes under påvirkningen av det øvre lyset.

Jeg kan ikke bygge dette i meg selv på en kunstig måte. Jeg kan prøve å gjøre visse handlinger mot det, men ikke mer.

Vår innsats vil bringe oss gradvis mot dette, men man må stadig søke i seg selv om denne tilstanden allerede vekkes i ham.
[129322]
Fra den Daglige Kabbalah Leksjon 2/17/14

Kategori: Kjærlighet - Inga kommentarer →

Ekte kjærlighet har ingenting å gjøre med sex eller kjønn, men for å komme dithen trenger vi seriøse forberedelser.

Vi trenger tross alt å lære oss og åpne våre hjerter, føle hjertet til en annen person å heve oss over våre egne interesser for å gå inn i ønsket til vår venn, hva nå det ønsket måtte være.

Her spiller det ingen rolle hvem den andre personen er, mann eller kvinne. Jeg må heve meg over min egoisme som lengter etter å nyte hele verden, og i stede for dette foretrekker jeg å gi hele verden glede.

Hvis dette er hva ekte kjærlighet er, oppstår det et spørsmål: eksisterer kjærlighet i våre verden? Nei, det gjør det ikke! Kjærlighet eksisterer kun i den øvre verden, som vi stiger over våre egoistiske beregninger og begynner å oppfylle en annen og nyte hverandres glede.

Er jeg i stand til å nye det faktum at jeg oppfyller 8 milliarder mennesker? Det står skrevet: “elsk en annen som deg selv. ” Det vil si at jeg trenger å elske andre mer enn meg selv, på samme måte jeg nå elsker meg selv mer enn andre. Dette er grunnen til at vi krever en kraft som er høyere enn vår natur, som kan hjelpe oss til å oppnå ekte kjærlighet.

Naturen skapte meg og innprentet i meg et egoistisk ønske om å elske meg selv. Nå krever jeg min egen korrigering fra denne naturen, skaperen. Jeg ønsker å korrigere meg selv på en slik måte, slik som å elske en annen uten noen personlige interesser, uavhengig om jeg føler meg bra eller dårlig, og være hevet over.

Da jeg i dag er en komplett egoist vil jeg at andre skal behandle meg med denne type kjærlighet og å elske meg slik som jeg er, med alle mine feil og egoisme. Derfor burde jeg elske andre med en slik kjærlighet, uten noen betingelser.

Svar: Men jeg vil ikke!

Min kommentar: Dette er grunnen til at du trenger korrigering. Du vil oppdage i din venn de mest ubehagelige egenskaper og handlinger med hensyn til deg og din kjære, og du vil likevel elske han. Ekte kjærlighet krever fullstendig korreksjon og dekker alle forbrytelser.
Fra KabTV’s “A New Life” 7/30/15

Kategori: Egoisme, Indre arbeid, Kjærlighet, Samfunn - Inga kommentarer →

Kabbalah er den høyeste formen for spirituell psykologi. Den tilfører en dimensjon til alle bevegelser vi foretar, til hver intensjon, hvert ønske og hver handling… Det er noe vanlig psykologi mangler. Materialistisk psykologi omtaler mange forskjellige fenomen, men de «henger» i luften.

Det er umulig å veie, berøre, ta nøyaktige notater (husk at mennesker er datamaskiner), måle størrelsen på våre ønsker, intensjoner og samspill. For å kunne gjøre det må vi oppnå et høyere utviklingsnivå og stige fra vår nåværende posisjon til skaperens.

I graden av vår likhet med skaperen, begynner vi å betrakte oss selv fra hans nivå. Da kan vi begynne å sjekke oss selv med et «måleinstrument» som vi «plasserer inni» hvert ønske, intensjon, egenskap, retning, osv. Vi oppnår muligheten ikke bare til å måle dem, men til å ta nøyaktige notater, overføre, veksle og sammenligne informasjonen vi fikk og koble oss sammen med hverandre… Vi oppnår med andre ord et kommunikasjonssystem.

Dette er imidlertid kun mulig dersom vi tilegner oss det øvre nivået; det finnes ingen andre måter å oppnå det. På samme vis er mennesker på et høyere utviklingsnivå enn elektronikk og andre automatiske mekanikker som de skaper.

Når det gjelder filosofi, må vi huske at det vedrører spekulasjoner om høyere sfærer fra mennesker som ennå befinner seg på et lavere, materialistisk stadie. Alle filosofiske trender er uten solid grunn. En som stiger til et mer avansert nivå, derimot – og snakker om noe som er lavere enn seg selv, oppnår en posisjon som er lik forholdet mellom røttene og grenene. Grenene kan ikke ha noen betraktninger om røttene, siden de ikke aner hva det er.

Fra KabTV`s «Secrets of the Eternal Book», 11/3/13

Kategori: Kjærlighet, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor står det at kjærlighet er kjøpt av handlinger? Hva med intensjon? Eller er det bare i forhold til legemlig kjærlighet og ikke spirituell kjærlighet?

Svar: Både spirituell og legemlig kjærlighet er begge kjøpt av handlinger: vår verden er en verden av handlinger. Hvis vi utfører handlinger, selv om vi ikke har den rette intensjon og følelse, trekker disse handlingene lyset som reformerer, som endrer vår følelse og forståelse.

Det finnes ingen andre midler! Hvis vårt materie, ønsker og intensjon er fokusert kun på oss selv, kan vi ikke gjøre noe som er motsatt. Det motsatte utføres av de samme midler som blir kalt «denne verden» hvor vi kan utføre handlinger. Selv om disse handlingen stammer fra vårt ønske om å motta og intensjonen om å motta for oss selv på nivå av denne verden. Er det som givergleden, som betyr at jeg gir til den andre.

Jeg ønsker å motta for meg selv og også gi til de andre fordi jeg vil motta for meg selv, men hvis jeg arrangerer og organiserer det å gi i henhold til råd fra kabbalister. Vil det virke å gi! Det sies at vismennene i Talmud utførte en viss forberedelse som tillater oss å bruke midlene til lyset som reformerer istedenfor å torturere oss selv fysisk, istedenfor å jobbe direkte mot vårt ønske og våre intensjoner.

Dette lyset opererer på oss hvis vi utfører handlinger i henhold til råd fra kabbalister: lengsel etter kjærlighet for venner, gi gaver til venner, prøve å koble mellom oss og sammen studere fra kabbalistiske kilder.

Fra den 1^st delen av den Daily Kabbalah Lesson 6/19/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kjærlighet, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvis kjærlighet er kjøpt med gaver, hvilken gave kan en person gi skaperen?

Svar: Vi befinner oss i et system av faste lover som forbinder materie (ønsket om å motta) og lyset (giver-egenskapen) De er to motpoler av natur. Ønsket om å motta nyter vanligvis lyset for separasjon og hater lyest for vedheft.

Så spørsmålet er: Hva gjør vi med disse to motpolene? Hvilken burde vi foretrekke? Hvordan kan vi vokse oss sterkere langs en vei som er hatet og ubehagelig til en slik grad at vi ikke kan følge den, og ubevisst skyver den vekk?

Dette er hva alt vårt arbeid burde handle om for å kunne stige over den nåværende følelsen til nivået av tanke, «Alt blir klart i tanken,» så vi må først opprettholde oss selv i tanken og ikke følelsen. Tanken må konstant undersøke og studere følelsen, slik at vi til slutt vil forstå hvilken følelse vi må nå.

Fra den 1^st delen av den Daily Kabbalah Lesson 6/19/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kjærlighet, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «Kjærlighet for skaperen og kjærlighet for skapningen«: Den umiddelbare fasen etter «elsk din neste som deg selv» er hengivenhet.

Budet om kjærlighet for andre fører oss til nivået av kjærlighet for skaperen. Det er en sikker bane med alle muligheter, tilstander og hjelpemidler vi har behov for. Det er umulig å unngå det med ulike unnskyldninger og si at vi ikke visste, eller ikke kunne gjøre noe, siden alle har fått det de trenger.

Korreksjonen av «elsk din neste som deg selv» inkluderer alle andre korreksjoner og er den mest avskyelige, siden den motstrir vår natur. Vi har allikevel ikke annet valg og må innse at dette er vårt eneste grunnlag. Så lenge vi ikke finner behov for denne korreksjonen, kommer vi ikke videre med metoden som fører til målet.

Spørsmål: Hvordan gleder vi den øvre ved å behandle andre godt?

Svar: Det er i all vesentlighet èn og samme sak. Se for deg alle skapninger, alle mennesker, som «skaperens barn.» Slik står det skrevet i kildene. Så om du er god mot sønnen, vil du utvilsomt glede faren.

Skaperen sa en gang til profeten Jona at han ikke simpelthen kan gi opp storbyen Nineveh med sine 250 000 innbyggere til tross for syndene deres. Budskapet er tydelig: «Behandler du dem med kjærlighet og redder dem, da gjør du meg tilfreds.»

Skaperen har ingen beholder (Kli) der han kan ta imot tilfredshet fra oss. Verktøyet for dette er hele virkeligheten som sprer seg ut mellom oss, mellom hver og èn av oss og skaperen. Og i denne virkeligheten kommer andre mennesker først.

Derfor er spredningen av korreksjonsmetoden og omsorgen for hele verden de mest verdifulle handlingene vi kan gjøre og vi må sette fokus på dem. Vi må selvsagt først korrigere oss selv, for å vite hvordan vi forholder oss til verden.

Beregningen er følgende: «Jeg gjør alt jeg kan for å tilfredsstille skaperen. Dette ønsket uttrykkes ved at jeg har omsorg for verden, eller rettere sagt; for folk. De uorganiske, organiske og animale nivåene i naturen vil også tilslutte seg deres korreksjon. For å kunne ivareta folk, må jeg korrigere meg selv. Derfor begynner jeg med å korrigere meg selv.»

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 2/6/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbalastudier, Kjærlighet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det er fire kjente grunnleggende interaksjoner i fysikk: sterke, svake, elektromagnetisk og gravitasjonsfelt. Er det mulig å si at disse fire interaksjonene er det individuelle uttrykket for integrert kraft (samhandling)?

Svar: Ja, på nivå med det livløse materie er disse uttrykk for den integrerte kraften, som oppsummerer dem på det livløse nivået. Det er Keter (Malchut) med hensyn til resten av Sefirot.

Spørsmål: Du snakker om de fire nivåene: materie, energi, informasjon og interaksjon (i åndelig form, noe som betyr i form av å gi, gjensidig kjærlighet). På hvilket nivå handler den integrerte kraften?

Svar: Den integrerte kraft, skaperen, er kledd i ditt eneste (oppsummert) integrerte ønske. Du bygget dette fra ditt individuelle egoistiske ønske, ved å annullere dine individuelle egoistiske ønsker gjennom aspirasjon mot gjensidig garanti, for å oppnå åpenbaringen av skaperen i det.

Kategori: Egoisme, Gjensidig garanti, Integrerende oppdragelse, Kjærlighet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →