Spørsmål: Hvilken retning må vi peile oss inn på for at kongressen skal bli så vellykket som mulig?

Svar: Vi må prøve å finne våre sterkeste følelser fra våre felles handlinger, og konstant dyrke dem inni oss selv. Vi må få det som vi opplevde i ørkenen til å vokse, under leksjonene, og gjøre forberedelsesarbeidet til kongressen nå.

Du må finne disse følelsene inni deg selv.  Det er ikke mulig å uttrykke dem ved hjelp av ord. Hold deg selv mer og mer innenfor rammen av disse følelsene. Uansett hvor vi måtte befinne oss eller hva vi enn føler, må vi løfte dem over alt annet, over alle problemene som oppstår, slik at problemene bare styrker følelsene som vi oppnår gjennom øyeblikkene av samhold.

Prøv å samle, hele tiden forsterke og utvikle disse samholdsfølelsene inni dere selv. Til slutt vil disse følelsene gi oss muligheten til å oppnå følelsen av den generelle givende egenskapen, samhold oss imellom. Innenfor den vil vi føle den øvre virkeligheten.

Fra serien av virtuelle søndagsleksjoner 20/11/2011

Kategori: Kjærlighet - Inga kommentarer →

Når vi prøver å få kontakt, begynner vi å føle at vi mangler en form for hjelp ovenfra. Vi klarer ikke å gjøre det selv. Vi oppnår ikke kontakt og klarer heller ikke å synkronisere bevegelsene våre, men dette gir oss visshet om den ene som kan gjøre det for oss. Det er bare den høyere kraften!

Og da ser vi behovet for den høyere og stedet der han må virke i oss. Det skjer alltid slik i den spirituelle virkeligheten: jeg arbeider, gir mer og mer innsats og oppdager til slutt et «minus». Og fra dette minuset oppdager jeg «plusset» som muligens har det jeg mangler.

Jeg avdekker alltid en mangel, en beholder, et ønske – og i motsetning til det avdekker jeg kraften, lyset, som kan utføre det jeg ikke klarte. Uansett hvor mye jeg strevde, fikk jeg det ikke til. Jeg kommer til den slutningen at jeg ikke er i stand til å utføre det. Men på samme tid ser jeg hvem som kan.

Derfor begynner alltid bevegelsene våre i negativ retning og forårsaker oss til å bli skuffet, slitne og sinte. Fra all vår livserfaring forstår vi ikke hvorfor det er slik. I vår egoisme er vi vant til at det fungerer annerledes: den som gir en innsats vinner, opplever framgang og blir belønnet.

Om den spirituelle virkeligheten sies det: «Jeg arbeidet og fant» – ikke at jeg «seiret», «fortjente», eller «stjal». Det vil si at jeg oppnådde det ikke ved egen kraft, der jeg begynner en handling og fullfører den.

Her fungerer det annerledes. Takket være innsatsen min, når jeg en viss grense der ingen ting fungerer. Jeg blir fortvilet, gir opp, ønsker ikke lengre noen ting og føler enorm skuffelse. Og bare da, hvis jeg beveger meg en millimeter forover, finner jeg ut at det finnes en kraft som kan utføre dette!

Og denne kraften skjuler seg bevisst, til jeg når en forfatning av fullstendig fortvilelse. Baal HaSulam skriver i sitt brev: «Det finnes ikke et mer lykkelig øyeblikk i noens liv, enn når man når grensen til sin egen styrke og ser at man ikke lykkes» – for bare da kan man løfte opp en bønn og rope ut. Man vet hvem man må henvende seg til – og bare da vil det åpenbares for en.

Videre vet man at det ikke finnes noen annen utvei: man må rope ut. I virkeligheten er dette ropet alt som kreves.

Fra andre del av Arvutkongressen i Aravaørkenen, 18/11/11

Kategori: Bønn, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Kjærlighet, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Kronikk (The Economist): “Den andre feilen dreier seg om ærlighet. Altfor mange rike verdenspolitikere har ikke lykkes med å fortelle velgerne hvor alvorlige problemene faktisk er. I Tyskland, der arbeidsledigheten er lavere enn i 2008, virker det som om menneskene har en tendens til å tenke at krisen dreier seg som late grekere og italienere. Rikskansler Angela Merkel må tydelig forklare at krisen også omfatter Tysklands egne banker – og at Tyskland står ovenfor et valg mellom en dyr løsning eller en løsning som vil ruinere dem totalt. I Amerika er republikanerne ansvarlige for skrekkelige blokkeringer og villedende forenkling, mens president Barack Obama har satt krigføring foran skattepolitisk styring. I disse alvorlige tider framstår politikerne som lilleputter for oss. Det er den virkelige årsaken til at du bør være redd.

Min kommentar: Den eneste løsningen er å umiddelbart forklare den virkelige årsaken til krisen – en ny verden som er født – og vår riktige oppførsel, å etterleve kravene fra naturen når det gjelder samhold og gjensidig garanti.

Kategori: Kjærlighet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor vil en egoist som befinner seg i et system der man lever etter prinsippet om gjensidig garanti være misunnelig?

Svar: Han vil være misunnelig fordi menneskene rundt han har noe som han selv mangler. De nyter sine liv, forholdene seg imellom, mens han selv ikke har slike forhold rundt seg og ikke nyter livet.

Til syvende og sist dreier dette seg om ønsker og nytelse. Om det skjer et mirakel og din holdning mot din neste endrer seg, vil du få oppleve en evig virkelighet. Du vil føle at du kan leve og samtidig ta imot en milliard ganger mer enn det du får i denne virkeligheten. Hele denne verden eksisterer ut i fra en liten gnist som skapte den da den opprant fra den øvre virkeligheten. Alle nytelsene her er bare en gnist av det øvre lyset som du avdekker i den spirituelle virkeligheten.

Det er umulig å forstå hva det dreier seg om: mennesket forstår likevel etter hvert at det finnes en stor fordel med dette. Jeg blir fri og kommer ut av meg selv, jeg blir aldri syk, jeg løfter meg over liv og død, jeg er fullstendig nedsunket i uendeligheten, den uendelige tilfredsstillelsen og den perfekte virkeligheten. Alt jeg må gjøre for å oppnå dette er å endre meg selv internt, fra et «for meg selv»-modus til et modus «for andre».

Egentlig lider mennesket mye i løpet av livet uten en gang å være klar over det. Vi har allerede blitt vant til et konstant mas og kav, press, ulike ansvarsområder og redsler. Er det virkelig mulig å leve uten bekymringer, begrensinger og redsler? Vi vet ikke hva det vil si å være fri, når alt det gode finnes foran deg og det er ingenting som begrenser deg.

Om vi bare kunne få menneskene til selv å se hva de kan oppnå sammenlignet med det livet de lever nå, så ville de sett at de befinner seg i den verste tilstanden, i den verste virkeligheten. De har frihet til å tre ut av denne; alt de trenger å gjøre er å endre sin oppmerksomhet fra «for meg selv» til «for oss». Til slutt vil alt stå og falle på vårt disseminasjonsarbeid, «»bevegelsen», som Baal HaSulam kaller det.

Fra del fem av Den daglige kabbalaleksjonen 18/10/2011, «Peace in the World»

Kategori: Kjærlighet - Inga kommentarer →

Det står skrevet: «Mørket vil skinne som lyset». Det finnes ingen dager eller netter i vårt indre arbeid. Lyset skinner på alt og fyller hele Malchut i den uendelige virkeligheten. Hvordan kan det bli netter…?

Vi opplever ingen dager eller netter i den spirituelle virkeligheten, men vi føler ulike endringer i våre tilstander. Det er nødvendig å granske disse endringene. Kanskje dette er mine dager og mine netter som jeg føler i min egoisme, når en dag betyr at jeg har jobbet og overvunnet, mens natten viser meg at jeg ikke er så heldig. I mellomtiden er skaperens dag eller natt motsetninger. For han er en dag det samme som en mulighet for å gi, elske, fylle og knytte sammen, mens en natt på den andre siden er en mangel på giverkraft og kjærlighet.

Derfor må vi alltid granske hva vi lever innenfor: i nattens mørke eller i dagens lys, min eller skaperens, og prøve å forbli i den riktige definisjonen.

Fra leksjon 6, Toronto-kongressen 18/09/2011

Kategori: Indre arbeid, Kjærlighet, Kongresser - Inga kommentarer →

Kontakten mellom mennesker er mye sterkere og obligatorisk enn menneskene selv forstår. I henhold til naturen, representerer denne kontakten en hel organisme som gradvis blir avdekket for oss.

Det viser seg at hele naturen er knyttet sammen. Den begynte å utvikle seg fra ett eneste punkt som et resultat av Big Bang. Gjennom vår oppfattelse er naturen delt opp i mange ulike deler: det uorganiske, det organiske, det animalske og det menneskelige nivået, i tillegg til det fysiske, kjemiske, biologiske, etiske, moralske og andre lover. Vi ser ikke alt dette som en helhet. Vi ser ikke hvordan alt henger sammen og er én helhet, hvordan mine tanker og følelser påvirker eksplosjonen av stjernene eller hvordan disse stjerneeksplosjonene påvirker plantene i min egen hage. Vi ser ikke alt, men det betyr ikke at det ikke finnes likevel.

Naturen er global. Årsaken til at vi oppdager dette faktumet mer og mer, er fordi vi har utviklet oss. Avdekkingene som jeg gjør i dag kunne tross alt ikke bli gjort i går siden jeg ikke var nok utviklet da. Det betyr ikke at disse tingene ikke allerede eksisterte likevel, og at jeg oppdager nye egenskaper i nauren. De dukker opp i meg fordi jeg utvikler meg.

Jeg er den mest aktive utviklingsdelen i naturen. Som et menneske utvikler jeg meg mer og mye fortere enn noen andre: når det gjelder kunnskap, oppnåelser, følelser og så videre. Når jeg utvikler meg, oppnår jeg en større oppfattelse av helheten.

Eksisterte ikke Amerika før verdensdelen ble oppdaget? Jo, det gjorde den! Hva med stjernene og galaksene? Eksisterte ikke de før vi oppdaget dem? Alt eksisterte, det er bare vi som ikke kunne se det fordi vi ikke var nok utviklet.

Vi begynner å avdekke vår samhørighet. Denne samhørigheten eksisterer på nivåer som vi ikke kan føle, det vil si at jeg ikke kan oppfatte det gjennom våre fem sanser. Denne samhørigheten eksisterer ut over mine følelser, innenfor tanker og systemer av samhold mellom oss, og derfor vil mine tanker, handlinger og følelser påvirke deg.

Fra diskusjon om global utdannelse 07/09/2011

Kategori: Kjærlighet - Inga kommentarer →

“We Are for the World” – Forberedelsesleksjon
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Kjærlighet, Kongresser - Inga kommentarer →

Shamati #115, “Still, Vegetative, Animate and Speaking”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Writings of Baal HaSulam, “One Commandment”, “Serving People by God’s Commandment”, Leksjon 3
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kjærlighet - Inga kommentarer →

Shamati #7, “What Is the Habit Becomes a Second Nature in the Work“
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Preface to the Book of Zohar, Avsnitt 1, Leksjon 1
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kjærlighet, Zohar - Inga kommentarer →

Det står skrevet: «Kjærlighet skal dekke alle synder». Det antyder at kjærlighet uten «synder» – og uten å arbeide med dem – er umulig. Våre forhold til hverandre bør tilnærmes med klokhet, siden kommunikasjonsformer alltid består av mangler og tilfredsstillelse. Derfor må vi anstrenge oss for å elske og ikke gi opp når vi oppdager hat langs veien! Dette er veldig bra, dersom vi forstår at det fører til framgang. Da avslører vi sannheten – fulgt av kjærlighet, i samme grad som kraften av vårt hat. Sinaifjellet (hatets fjell), blir til det hellige fjell, Moriafjellet.

Av den grunn ble sjelen delt inn i mange deler, mange mennesker. Selv om du bor på et avsidesliggende sted og er atskilt fra andre mennesker, finnes det alltid noen som du har kontakt med, selv om det er en virtuell forbindelse – og det betyr at du også kan arbeide med den. Det er tross alt bare kabbalister som har spirituell oppnåelse og som kan arbeide direkte i forhold til skaperen. Du trenger ennå et ytre bilde utenfor deg, slik at det kan frastøte deg, og du må være i kontakt med det for å gjøre dine kalkulasjoner.

Dette kan ikke være et familiemedlem, som et barn eller en ektefelle. Det må være et menneske du ikke har noen tidligere naturlige slektsforhold til. Da påkreves det at du utvikler en form for kontakt med ham som blir fylt med hat, og over det – kjærlighet. Derfor må vi oppnå samhørigheten, den gjensidige garantien, over alle ulikheter. Kjærlighet kan bare bygges over hat. Kom med alle ønskene dine, alle kravene og alle argumentene. Vi må akseptere alle disse tilstandene som utfolder seg og som kommer til å utfolde seg ovenfra!

La folk fra alle samfunnslag og politiske retninger komme sammen: venstre, høyre, religiøse og sekulære, med alle sine stereotypier og misforståelser, for det er dette vi har fått ovenfra. Skaperen har plassert oss slik at vi over dem kan oppdage gjensidighet, samhold og garanti. Men vi kan bare gjøre det sammen, ved å støtte hverandre. Med denne samhørigheten bygger vi opp en organisme som kan leve i det uendelige.

Vi fjerner ikke en eneste feil som hver og en av oss ble født med. La alle komme med sine feil og synder. Vår eneste interesse er å kunne være sammen under samme tak, under kuppelen der man elsker sin neste som seg selv, slik at kjærligheten kan dekke over alle synder.

Jeg ser på det som en del av skaperen og skapelsen som er gitt meg ovenfra, der min oppgave er å knytte dem sammen. Skaperen sender meg alltid hindringer, avdekker en ny grad av hat, avvisning og uenighet. Men over alt dette utvider og utvikler jeg kjærligheten min, og løfter meg dermed oppover på den spirituelle stigen.

Uten ødeleggelse, uten den niende Av, er det derfor umulig å oppnå kjærlighetsdagen, den femtende Av.

Fra leksjonen 15/8/11, Utvalgte utdrag fra Kjærlighetsdagen

Kategori: Gjensidig garanti, Kjærlighet - Inga kommentarer →