Spørsmål: Perioden vi opplever nå er ekstremt vanskelig. Vi føler presset på oss; skaperen er streng mot oss. Hvordan kan vi, her i Europa, heve oss over all frykten vår og respondere på rett måte til det skaperen forventer av oss?

Svar: Hovedmålet vårt er forbindelse, samhold. Selv om vi ikke sprer metoden for integrert undervisning, vil forbindelsen vår uansett påvirke verden. Den vil tilsynelatende spres under jorden og ha påvirkning på alle.

Alle vil begynne å prate om det. Alle vil begynne å tenke og forstå, siden hele verden uansett er gjensidig forbundet. Det er kjent fra vitenskapelig forskning og folk føler det allerede: Noe jeg tenker på et sted i verden, oppdages plutselig i tanker og handlinger på et annet sted, osv.

Derfor trenger vi først og fremst samhold. Spesielt hvis vi begynner å forbindes utenfor Europas grenser! Når vi begynner å gjøre det, vil vi føle at forhold mellom nasjoner og mennesker vil bli helt annerledes. Media begynner å presentere informasjon litt annerledes, i en mykere og mer gjensidig form, med forståelse for at vi ikke har noe annet valg, det er nødvendig å promotere gode forhold oss imellom. Derfor må vi satse på det.

Og utifra vår forbindelse disseminerer vi allerede metoden for integrert undervisning. Det er ikke komplisert. Dere kan tenke dere hvor raskt folk vil innse betydningen av det; vi må simpelthen fremlegge det i riktig form og handle; dette er det viktigste i læren om kabbalah. Dere kan investere enorm energi, årevis med arbeid, vri utav dere alt mulig, men hvis dette ikke går i riktig retning, hvis dere avviker litt sidelengs, vil ingenting komme ut av dette!

Baal HaSulam skriver i boken Shamati at Israel er noen som er rettet direkte mot skaperen, at Torah er systemet som forbinder mennesker fordi det arbeider for å implementere den generelle regelen «Elsk dine medmennesker som deg selv.» Det betyr at om du retter deg mot kjærlighet, mot forbindelse med mennesker, direkte mot skaperen – da vil du oppnå skaperen. Men hvis du forvrenger det litt, endrer du retning. Den vinkelformede avstanden kan være liten, men den vokser ettersom du avanserer.

Derfor har vi ikke lov til å feile. Vi må hele tiden korrigere oss selv, mer og mer, som et sporings-system.

Vi må være oppmerksomme på det og da er det ikke vanskelig i det hele tatt. Veldig raskt, faktisk umiddelbart, vil dere føle riktig reaksjon fra omverdenen. Folk vil plutselig finne dere, henvende seg til dere og spørre: «Hvor har dere vært til nå?»

Fra den europeiske kongressen i Tyskland, 23/3/13, Leksjon 4

Kategori: Indre arbeid, Integrerende oppdragelse, Integrerende undervisning, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Har vi det laveste punktet fra skaperen?

Svar: Vi er på terskelen til å fornemme skaperen. Det ser vi utfra hva som skjer i verden og med oss selv. Vi har gjort tilstrekkelig innsats, hatt store kongresser, den i ørkenen medregnet. Vi håper denne kongressen, den forestående påske-uken i Israel, i tillegg til innsatsen vår rettet mot samhold og gjensidig forbindelse vil bli siste forsøk og vi vil oppnå avdekkelse.

Vi vet ikke når det vil skje. Det skjer alltid uventet. Dette beskrives i originalkildene. Generelt sagt står vi på terskelen til spirituell avdekkelse. Som en regel, kommer den alltid frem fra mørket. Overgangen til neste trinn foregår alltid, i likhet med utgangen fra Egypt, midt på natten – eller som fødselen til et barn som kommer til verden fra intet, fra mørket.

La oss håpe vi oppnår avdekkelse her og nå. Vi må være oppmerksomme, vente og ønske at det må skje hvert eneste øyeblikk i livet. Selv om det ikke skjer umiddelbart, sier min personlige forståelse og erfaring meg at det absolutt kommer til å skje.

Jeg kan ikke på noen måte underskrive det eller love at det kommer til å skje, siden alt som skjer med oss avhenger av hele verden. Derfor kan hverken jeg eller de store kabbalistene i verden forutsi når og hvordan det kommer til å skje. Vi er pionèrer. Tidligere kabbalister var individualister; de fremkalte spiritualitet seg selv imellom, i små grupper, som Rabbi Shimons disipler, ARI`s studenter, Ramchal og Baal HaSulam.

Nå er turen kommet for vår overgang til neste nivå. Jeg kan ikke forutsi nøyaktig datoen, eller spesielle betingelser som vil føre oss til avdekkelse. Vi står uansett på terkelen, i inngangen til spirituelt landområde. Ni måneder med utvikling i livmoren er over og riene er allerede begynt. Det er denne tilstanden vi befinner oss i nå. Det kan ta litt tid, som når fosteret beveger seg frem og tilbake og moren føler disse bevegelsene som fødselsrier. Her er det vi befinner oss.

Spørsmål: Er dette det laveste punktet fra skaperen med respekt til menneskeheten?

Svar: Dette er punktet som er lengst borte – og samtidig det som er mest nær. Vi må tross alt ha ulikhet i potensialer.

«Fødselsriene», enorme sammentrekninger og hardt arbeid, er uunngåelige. Man kan begynne å lure på hva det er som foregår? Men fra dagliglivet vet vi at det er slik barn kommer til verden. Alt kommer til å ordne seg.

Spørsmål: Hvordan fornemmer vi livet på dette punktet, individuelt hos hver og en av oss, eller i gruppen?

Svar: Det er ikke lengre et punkt. Vi fødes når vi forbinder oss. Forbindelsen mellom oss blir en konstruksjon som består av ti deler – ti Sefirot – det første bildet av et spebarn som vi føder. Denne konstruksjonen av ti deler må ha en viss oppbygning: en indre spenning og en enorm energi som forbinder alle antagonistiske, egoistiske ønsker sammen. En samling av fullstendige motsetninger skaper en «spenning» der det øvre lyset fremkalles.

Det er en fysisk lov, en kunstig molekulær spenning og ikke noe mer! Vi observerer det samme i alt rundt oss, i naturen, i teknologien. Alle naturlige fenomen dannes av motsetninger.

Fra den europeiske kongressen i Tyskland, 22/3/13, Leksjon 1

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi har to energiformer i skapelsen; pluss og minus, ønsket om å gi og ønsket om å ta imot, den maskuline og den feminine energien. Kanskje det som mangler for å oppdage den ene energien som kalles «Èn» er kontakten mellom den maskuline og den feminine energien? Hvis dette er tilfellet, hvordan skaper vi kontakt?

Svar: Det kan vi bare gjøre ved å inkludere skaperen. Kun han kan skape harmoni mellom pluss og minus. Det blir sagt; «En mann og en kvinne og Shechina (guddommeligheten) mellom dem. En mann og en kvinne, pluss og minus, disse to kreftene kan aldri sammenslås uten av skaperen.

I naturen må der alltid være motstandskraft mellom pluss og minus, der den innbyrdes energien mellom dem blir prominent og det er skaperen som spiller denne rollen. Først viser han seg i form av ego, motstandskraften mellom pluss og minus, deretter kobler han alt til ett system – og så, på toppen av denne motstandskraften viser han seg og vi begynner å fornemme ham.

Vi kan ikke fornemme ham på ordentlig. Han oppfattes i ønskene våre, i beholderne, i motstandskraften vi skaper mellom pluss og minus.

Si at dette er resistoren vår, pluss eller minus, egoet vårt (Ego). Hvis «strøm» flyter gjennom den, som vil si at vi har kontakt på tross av egoet, begynner vi på toppen av resistoren (R) å fremkalle skaperen.

Skaperen står i kontrast til egoet vårt, siden han skapte mørke fra lys. Så det er på toppen av dette «instrumentet» vi oppdager skaperen. Dette «instrumentet» er vår Masach (skjerm).

Fra den europeiske kongressen i Tyskland, 23/3/13, Leksjon 3

Kategori: Egoisme, Indre arbeid, Kongresser, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva betyr «fremkallelse av skaperen»?

Svar: Skaperen (Bore) betyr «Kom og se» (Bo-Re), som vil si fremkallelse.

Hvordan kan vi tilnærme oss ham? Vi kan kun gjøre det ved å samles. La oss si vi har ti ulike mennesker. Hvis vi gradvis konstruerer ett menneske av dem alle sammen (som ett menneske med ett hjerte), kommer vi til et punkt der vi blir til èn helhet. Da fremkaller vi skaperen. «Re» betyr «fremkallelse».

Skaperen avdekker seg selv med andre ord i èn Kli (beholder), i sin nye egenskap. Det er vi som «skaper» skaperen. Det er vi som konstruerer ham utfra ti, tyve, tusen ulike punkter. Det har ingenting å si hvor mange punkt som er involvert i èn samlet helhet.

La oss si vi har en konstruksjon som består av førti mennesker; denne konstruksjonen kalles «som èn». Dette er skaperen. Med andre ord, når vi samler en masse til «èn», gir det oss en fornemmelse av skaperen. Det er kun i denne formen vi fornemmer skaperen og derfor kalles han «Bo-Re«.

Vi kan bare fornemme det i egenskapene våre. Nå fornemmer vi verden utfra de egoistiske kvalifikasjonene våre. Men hvis vi klarer å forandre de isolerte, knuste og ødelagte kvalifikasjonene våre og gjøre dem integrerte og samlet, vil vi bli istand til å oppfatte «helheten», samholdet, som kalles «skaperen».

Spørsmål: Avdekker vi skaperen for de 99%?

Svar: Vi avdekker skaperen for å glede alle som er utenfor oss. Skaperen kan kun oppdages i giveregenskapen. Derfor arbeider vi med å forbedre forbindelsen mellom oss og å forsterke viktigheten av samholdet vårt ved å gjøre det større enn egoismen vår.

Når vi hever oss over og går utenfor oss selv, samles vi til ett felles spirituelt legeme som kalles «Partzuf«.

Dette er nøyaktig stedet hvor vi fremkaller enheten som kalles «skaperen».

Fra den europeiske kongressen i Tyskland, 22/3/13, Leksjon 2

Kategori: Egoisme, Gruppearbeid, Kongresser, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Verden, slik den nå utarter seg, avbildes for oss gjennom våre fem sanser. Men etterhvert som vi avanserer spirituelt oppløser den seg gradvis. Hvordan foregår dette?

Svar: Det er veldig enkelt. Mange vitenskapelige artikler er til dags dato skrevet om dette emnet.

Vi fornemmer alt inni oss. Det er det øvre lyset som konstruerer disse følelsene hos oss. De fysiske eller spirituelle bølgene (det betyr ingenting hva man kaller dem siden de har samme natur) utfører visse handlinger med oss og vi fornemmer dem. Følgelig avhenger alt vi føler av våre Kelim (beholdere), våre sanser.

Hvis sansene våre befinner seg på minimalt nivå, oppfatter vi ulike rekkevidder, objekter og begivenheter som vi kaller vår virkelighet. Men hvis sansene utvides, begynner vi istedet for dette omfanget å oppfatte ekstra rekkevidder som omslutter de vi hadde tidligere. Til sist oppløses alt, alt forsvinner i bølgene.

Baal HaSulam presenterer et veldig enkelt eksempel. Hvis vi kjøler ned vann endres det til is, som vil si at væskeformen blir til solid form. Hvis vi varmer vann evaporerer det; det forvandles til damp, til en dis. Men det er samme enheten som en gang var en væske, eller i solid form som nå er forvandlet til gassaktig. Alt forandres relativt til oss.

Hvis vi hadde hatt andre sanser kunne vi for eksempel kanskje ha oppfattet luft som noe konkret, som en uoverstigelig hindring. Følgelig er det sansene våre som portretterer verden som den utarter seg for oss.

Les hva forskere har skrevet om virkelighetsoppfatningen. Etter Einstein kom Everett og andre store fysikere som har skrevet at alt oppfattes relativt til iakttakeren og det er blitt bevist med eksperimenter.

Hvis sansene våre endres, blir derfor til og med materie til noe annet. Det er simpelthen en lysbølge. Vi må derimot involvere oss med aspirasjon for skaperen, med denne energien, siden oppdagelsen av den er det som forårsaker alle endringer hos oss.

Fra den europeiske kongressen i Tyskaland, 32/3/13, Leksjon 3

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Mange folkeslag og kulturer i Europa føler seg oppdelt og adskilt. Hvordan skal vi bygge en europeisk beholder uten barrierer?

Svar: Ulikheter i kultur og mentalitet er irrelevant, fordi vi hever oss over dem.

Vi må se på dette som spirituelle kjennetegn med utspring fra det gamle Babylon. Det er gjort med hensikt. Alle språk og folkeslag kommer herfra. Vi må ikke bekjempe dem, men simpelthen heve oss over dem!

Språkbarrierer er problematiske, men bortsett fra språk finnes ingen kommunikasjonsproblemer. Vi har løsninger for dette. Engelsk er, på den ene siden, det internasjonale språket, samtidig som det finnes oversettere over hele verden. Jeg ser ikke på dette som et problem. Bortsett fra språkulikheter er alt annet irrelevant.

Vi er nødt til å arbeide med språkforskjellene og heve oss over dem, men bare til vi oppnår tilhørighet. Kan dere forestille dere betydningen av ett hjerte og ett sinn? Dere stiger til et annerledes kommunikasjonsnivå uten behov for språk og andre ting – dere simpelthen føler hverandre, siden informasjonen flyter fra den ene til den andre uten ord. Dere arbeider i henhold til èn unik plan som er over alle ulikheter. Det er dette vi må oppnå.

Europa ble til med hensikt. Variert og full av kontradiksjoner, der innbyrdes forhold mellom alle folkeslag og kulturer har vært veldig kompliserte i århundreder. Det er ikke en gang nødvendig å forstå eller å oppklare dette. Det eneste som trengs er simpelthen sammen å heve seg over det!

Hvis dere er opptatt av et menneskes språk, karakter, synspunkter og vaner, kommer dere aldri frem til èn overbevisning! Her er hele problemet!

Hvorfor er folk i Europa redd for å beskjeftige seg med forbindelsen mellom hverandre? Fordi de frykter det vil bli verre: «Hva skjer hvis vi begynner å forbinde oss?» Naboer som bor langt borte fra hverandre er ikke noe problem. Problemene starter når de bare har en mur mellom seg.

Slik er det også i Europa: Problemene begynner hos nære naboer. Det finnes sjelden problemer når to stater er adskilt av en annen stat. Så de er redde for å koble seg sammen og forène seg, siden dette kan føre til store vanskeligheter.

Vårt forslag er forening over alle problemene, over alt som eksisterer på ordinært fysisk nivå. Da vil der ikke være noen problemer. Dette er metoden for integrert undervisning.

Fra den europeiske kongressen i Tyskland, 22/3/12, Leksjon 2

Kategori: Kongresser, Krise, Oppdragelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvem har skapt skaperen?

Svar: Vi eksisterer i en verden med begynnelse og slutt, med tid, grenser, utvidelse; – med forandring. Den spirituelle virkeligheten, selv på sitt laveste nivå, er helhet. Helhet er uforanderlig; det kan ikke være noe helt med begynnelse og slutt. Spørsmål om hva som skjer i den spirituelle virkeligheten, for ikke å snakke om skaperen, er derfor ulogisk. For du skjønner; ingenting endrer seg der.

Alt forandrer seg kun i vår verden. Og det forandres kun fra det første til det siste puktet, fra den uendelige tilstanden der vi befinner oss som et foster, til tilstanden i den uendelige virkeligheten der vi er fullstendig korrigert. I hele den spirituelle omformingen, er det kun det minste fragmentet på veien – vår virkelighet – som endrer seg. I alt det andre finnes det ikke noen forandring; der hersker evighet og helhet, tid er fraværende.

Fysikere og psykologer har omtalt dette. Vi har derfor ingen grunn til å diskutere hvem det var som skapte skaperen og om det fantes noe før ham, eller ei.

Jeg håper vi i nær fremtid kan gjøre den nødvendige innsatsen og at dere vil føle at «hinsides tid» er hva vi lærer om i boken Zohar i Introduction to the Book of Zohar. Dette ble beskrevet for mer enn to tusen år siden. Allerede da skrev kabbalister åpent om at tid ikke eksisterer, at den spirituelle virkeligheten finnes hinsides tid og at vår vanlige virkelighetsoppfattelse ikke er ekte. Virkeligheten befinner seg essensielt innenfor en «matrix», i en fullstendig annerledes dimensjon, uten tid, rom og bevegelse.

Det som for meg synes å være utenfor meg, finnes vesentlig inni meg. Vi vil modnes og forstå alt dette.

Fra måltidet før den europeiske kongressen i Tyskland, 23/3/13

Kategori: Kongresser, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Barna er vår – og verdens fremtid. De bearbeider forbindelse med lek, men noen ganger går de trette av leken og sier: «Nå er det nok! Vi vil at noen skal vinne.» Hva gjør vi i slike situasjoner?

Svar: Det er et problem når enkelte i gruppen ønsker å vinne. Det viser at leken ikke er organisert ordentlig. Både barn og voksne har selvfølgelig alltid lyst til å vinne. Det er en psykologisk drivkraft som finnes hos oss alle, til en viss grad. Undervisning handler imidlertid om å gradvis lære et barn å tenke at det er umulig å vinne alene, bare sammen – og vanen blir da til natur nummer to.

Dette er psykologi. Mange grupper rundt omkring i verden trenes opp på denne måten, som dykkere, idrettsutøvere, osv. Når man skjønner dette, avhenger ens suksess av gruppen. Det er noe som må læres. Når vi lærer barna dette, vil de tenke, føle og oppføre seg slik.

Det finnes til og med et tragisk eksempel på en U-båt som sank, der halvparten av mannskapet kunne ha blitt reddet, men den andre halvparten ikke. Den første halvparten nektet å forlate fartøyet – og alle sammen døde. De følte at de var så sammenknyttet at de ikke var istand til å forlate vennene!

Dette eksempelet viser oss i hvilken grad forberedelsen for forbindelse – for følelsen av «oss», som uten det ikke finnes noe «jeg» – utvikles hos et menneske.

Fra den europeiske kongressen i Tyskland, 22/3/13, Leksjon 2

Kategori: Barn, Integrerende undervisning, Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Med hensyn til Tysklands rolle i EU, hva er riktig rolle for den tyske gruppen i det europeiske Kli (beholderen)?

Svar: Der er flere grupper i Europa. Der kunne ha vært mange flere og mye sterkere grupper, men hva kan man gjøre? Dette er hva vi har i dag. Vi må prøve å få alle disse gruppene til å bli èn helhet, slik at de kan bistå hverandre i disseminasjon, studier og gjensidig støtte. Hvis alle studerer sammen på samme tid – ønskelig sammen med oss – vil en forbindelse utvikles mellom dem.

Jeg håper virkelig at de vil ha forståelse for dette. Det er ingen tilfeldighet at Europa ble utvalgt til stillingen som den øvre lederen i den delen av verdenssivilisasjonen som så mye avhenger av. Derav må vi forstå at mye kan være avhengig av våre europeiske grupper – spesielt den tyske gruppen som arrangerer den forestående kongressen – og kan sette et eksempel for alle de andre gruppene som Europas sentrum.

Jeg har stort håp for at vi, gjennom denne kongressen, gir en seriøs begynnelse til en forènt europeisk gruppe.

Fra den virtuelle leksjonen, 17/3/13

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kommer vi til kongressen i Europa med hensikt om å lykkes?

Svar: Vi må gjøre alle bestrebelser for å lykkes.

Vi må heve oss over alle ulikhetene oss imellom, latheten, motforestillinger og andre ting; bare lukke øynene, kjempe for å organisere kongressen og delta i den.

Vi har mindre enn tre uker igjen. La oss virkelig gjøre denne kongressen vellykket. Dere har alt å vinne på dette, både materielt og spirituelt – det kan jeg love dere.

Jeg gleder meg til å se dere og håper ingen sitter igjen bak dataskjermene og at vi alle sammen tar del i denne kongressen.

Fra den virtuelle leksjonen, 3/3/13

Kategori: Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →