Spørsmål: Er bønnen vår aspirasjon mot skaperen hvert minutt? En bønn er ikke ord, er det?

Svar: Absolutt ikke! Hvorfor skulle vi trenger ord hvis skaperen eksisterer i hjertet mitt, former det og forlanger fra det en bevisst respons, en reaksjon på Ham?

Han eksisterer dypeste i mitt hjerte. Jeg føler hva han gjør inni meg og jeg må svare på det akkurat der i hjertet. Gruppen, menneskeheten, verden, familien min og alt annet eksisterer kun så at i dypet av mitt hjerte hvor Han sier noe til meg, vil jeg svare på det.

Dermed er det ikke behov for noen ord her. Men min riktige reaksjon til hva Han igangsetter inni meg betyr tilkobling og sammenslåing med Han.

Jeg former min reaksjon til skaperen gjennom gruppen, gjennom menneskeheten, ja gjennom alt som skjer med oss.

¨Det er derfor vi sier at denne verden er «skjult» (Olam). Den vil begynne å bli avslørt når mine egenskaper blir helt identiske med Hans, når jeg begynner å handle sammen med Han på det nivået hvor Han vekker meg. Som det sies «Jeg er for min elskede, og min elskede er for meg.»

Novosibirsk Convention 12/9/12, Leksjon 5

Kategori: Bønn, Intensjon, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan bør vi forhold oss til de forvirrende og uklare statene som oppstår etter kongressen? Kan vi gjøre noe, eller skal vi vente til de går over av seg selv?

Svar: Under ingen omstendigheter bør du vente! I spiritualitet bør du aldri vente på noe, kun gå fremover!

Tro meg, jeg lyver ikke til deg. Når jeg, akkurat som alle andre mot slutten av korrigeringen, føler en slags tåke, uskarphet, mangle på lyst, og plutselig forverres til tøffe tilstander, mister jeg aldri hodet. Vi må helt klart realisere at dette kommer fra skaperen, at jeg ble gitt det neste spirituelle plan, som åpenbares med sin tykkelse, som det sies ”Og kvelden og morningen var en dag”, derfor er alt oppfyllt og så er jeg glad for det.

Faktisk er jeg glad når jeg går igjennom slike tilstander, fordi det tar ikke lang tid for meg. Før kunne det vare opp til to månder, mens i dag tar det bare et par minutter, men dette er veldig glade minutter. Jeg føler hva jeg vil oppnå med hva jeg akkurat har investert, hva mitt ekstra ego vil bringe meg i oppnåelse. Jeg løper umiddelbart til datamaskinen og begynner å jobbe med noe materiale. Jeg ser ingenting i det hele tatt på skjermen! Men jeg jobber mekanisk, korrigerer tekster i Zohar eller artikler av Baal HaSulam og Rabash, legger til komma og punktum her og der.

Jeg sitter noen ganger som en idiot og etter flere minutter går det over. Nå tar det et par minutter, mens det før kunne ta en uke eller enda lenger. Gradvis tar det kortere tid, men for at det skal skje, bør vi jobbe med disse statene. De blir kortere i den grad at du begynner å forstå at det ikke er noen utforkjøring, og at dette er det neste nivå.

 
Fra den Virtual Lesson 1/20/13

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er forholdet mellom kvantitet og kvalitet på en kongress? Når vi er flere, hvordan reflekterer det kvaliteten?

Svar: I dag, med hensyn til verdens tilstand og hva som ligger foran oss, er det vår plikt å ta imot alle og å ivareta oss selv som kjernen i dette brede publikumet. Vi behøver begge faktorer sammen.

Vi kan ikke sile ut de som ikke deltar daglig på leksjonene, ikke betaler maaser osv. Kongressen vil ikke bli sterkere av det. Vi må guides av hva naturen viser oss. Skaperen åpner dørene for alle, selv om publikum ikke har noen hast i å gå inn. Jeg håper folk i det kommende året vil «fordøye» og forstå de siste årenes hendelser, inkludert krisen, fortvilelsen og alt det andre. Slikt tar tid: Man leser noe, hører om noe og sakte men sikkert siver det inn, til man ser hvordan verden blir «kaldere» og mer «øde» og ikke lengre har noe å tilby.

Jeg håper at vi dette året, sammen med bred spredning, vil bli istand til å oppnå noe…

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/1/13, Shamati #213

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Løsningen finnes i gjensidig inkludering. Forbindelsen vår er ikke bare mellom oss som er fysisk tilstede på kongressen, men også med alle vennene våre rundt omkring i verden som er forbundet med oss virtuelt. Kvinnenes ønske er innlemmet i oss og i tillegg deltar alle kabbalistene gjennom tidene som opererte på vårt nivå, i våre handlinger og de fortsetter å virke selv nå.

Ingenting forsvinner i spiritualitet; alle kreftene fortsetter å arbeide innenfor det generelle evigvarende systemet. Dere vil føle hvordan de står bak oss og støtter oss på absolutt reellt vis. Sammenlignet med det, er vår verden bare en mulighet til å bli kjent med denne virkeligheten.

Så alt stammer fra vår gjensidige innlemmelse. Når noen ønsker å innlemmes med andre og absorbere ønskene deres, vil man internt fornemme at det finnes et enormt kontaktnettverk. Man må føle alle nivåene, alle kreftene, alle sjelene som operererte innenfor dette nettverket i fortiden og opererer innenfor det nå.

Derfra tar vi alle kreftene våre; vi er som en liten baby som bare trenger å komme med et lite skrik. Fra dette lille skriket, akkurat som for det lille barnet, begynner hele nettverket å operere. De «voksne» vet allerede hvordan de skal ta vare på oss og hvilke krefter de skal videreføre til oss, hvordan de skal styrke oss og hvordan de skal passe på oss. Der er ingen tvil om at de kommer til å gjøre jobben sin.

Dette kalles MAN, en bønn, som jeg kan fremføre i samsvar med mitt nivå. Jeg ber den øvre om å utføre arbeidet, men jeg er nødt til å vise ham min lojalitet, som vil si at jeg legger meg i armene hans som en baby i morens favn og ikke har noen bekymringer. Barnet vet at det er det tryggeste stedet. Det finnes ingenting tryggere enn å være i morens favn.

På samme måte må også vi stole på kraften til kabbalistene, at de vil gjøre hele arbeidet. Det er ganske tydelig at vi ikke har krefter til å gjøre det. Bare ved vårt engasjement og forbindelse, kan vi bevise at vi hengir oss totalt til den øvre kraften, så den kan ta seg av oss.

Fra Arava Kongressen, 17/1/13, Leksjon 1

Kategori: Bønn, Intensjon, Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg ankom kongressen i ørkenen og når jeg ser disse fantastiske vennene rundt meg, spør jeg: hvorfor fikk jeg æren av å være en del av dette fantastiske samfunnet – for selv har jeg ingenting som er spesielt?

Svar: Ingen av oss har selv valgt denne veien. Vi ble ført hit ovenfra. Skjønner vi dette, er vi nødt til å være takknemlige. Skaperen fører et menneske til den gode skjebnen og sier; «Vær så god!» Hver og èn ble ledet hit, fordi tiden var inne for ens sjel å ta fatt på korrigeringen og bevisst inkluderes i den generelle mekanismen som kalles Malchut, eller gudommelighet.

Men om skaperen leder en mot dette valget, betyr det ikke at alt kommer til å gå sin gang uten innsats fra vår side. Vår innsats er nødt til å bli mer og mer bevisst. Alle er allerede blitt skuffet i livet, i ønskene og har gjennomgått mye: avsluttet en universitetsutdannelse, arbeidet på flere arbeidsplasser, tjenestegjort i hæren, giftet og skilt seg.

Men det var ikke jeg som gjorde alt dette. Når jeg ser meg tilbake, kan jeg ikke tro at det var jeg som gjorde alt og at alt dette hendte meg. Jeg begynner å innse at jeg ble ledet gjennom alle disse hendelsene ovenfra. Selv om jeg var følelsesmessig involvert; så var sansene mine vekket ovenfra.

Men fra nå av, har jeg fått fri vilje som jeg kan bruke. Der er mange som kommer og går. Som resultat vil de vende tilbake en eller annen gang i fremtiden. Før kongressen fikk jeg mange brev fra mine tidligere studenter, som forlot studiet for lenge siden – de ble skuffet, men bestemte seg nå for å komme tilbake.

Dette er også skjebnen; vi bør ikke tenke at det var deres egen avgjørelse; det øvre forsynet beordret dem. Derfor er vi nødt til å ta imot dem, så vi åpnet denne kongressen for alle.

Alt som har skjedd med deg til i dag, skjedde fordi du skulle få styrke til å ta deg av andre – og det må vi takke for.

Fra Arava Kongressen, 17/1/13, Leksjon 1

Kategori: Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

En kabbalistisk gruppe er basert på lovene som tilhører neste nivå. Det er derfor vi samles, for å gjenskape disse betingelsene. Vi spiller som om vi allerede var i den forestående virkeligheten og bygger forhold og relasjoner som, til slutt, vil bli til de virkelighetene vi studerer i kabbalah.

Assiyas virkelighet er den første vi må trenge inn i og begynne å føle blant oss. Å være i denne virkeligheten betyr at vi blir fullstendig tilpasset dens nivå internt (i våre ønsker, tanker, hjerter og sinn). Rabash`s artikler forklarer hvordan vi når samhold og begynner å fornemme spiritualitet blant oss.

Selvfølgelig «stiger» vi ikke opp noe sted. Vi stiger til vår personlige spirituelle høyde, i utstrekning av kontaktnivået som eksisterer mellom oss. Senere vil følelsene våre forandres og «harmonien» vår vil bli sterkere og dypere. Vi vil ikke lengre behandle hverandre egoistisk. Vi vil redusere egoet vårt. Vi vil annulere egoismen vår og fordrive den fra relasjonen mellom oss ifølge prinsippet, «Ikke gjør mot din venn det du selv avskyr.» Som resultat av det, vil vi begynne å fornemme den øvre virkeligheten.

Etterpå vil vi knytte oss enda mer sammen og øke vår gjensidige kontakt. Vi vil skape et innbyrdes system og ifølge det vil vi bli istand til å sanse en ny type realisering i form av lys fra Nefesh, Ruach, Neshama, Haya og Yechida. Alt avhenger av hvor mye egoismen vår vokser og vi på tross av den knytter oss sammen, hvordan vi prøver å nøytralisere egoismen og til og med bruker den, for å koble sammen de to motsatte kreftene og knytte et bånd.

Se for dere at tusener av mennesker fra gruppene våre i hele verden vil føle den gjensidige kontakten: hvor de er og hvordan de er gjensidig sammenkoblet. Dette seriøse multi-polarsystemet er et integrert samfunn. Vår egoisme fortsetter å vokse og vi blir mer og mer samlet og «penetrerer» hverandre stadig mer.

Og vår egoisme vokser ikke bare i kvantitet, men også i kvalitet: Den viser seg for oss i alle slags nye, fullstendig ukjente former. Plutselig begynner vi å legge merke til frastøtende nyanser hos andre, som vi ikke så før. Det betyr at egoismen vår stiger og aktiverer disse følelsene hos oss! Plutselig ser vi at våre venners egoisme har vokst seg tusen ganger større og vi aner ikke hvordan vi skal tilnærme oss den røffe og stikkende personligheten deres. Vi ser fortsatt på oss selv som vennlige og behagelige. Vi vet ikke hvordan vi skal behandle vennene våre og heller ikke hva vi skal gjøre med oss selv.

Hvis vi ser på dette bildet ovenfra (fra skaperens synspunkt), blir det klart at det er han som forårsaker disse situasjonene for å forfremme oss. Fra skaperens synspunkt er de uunngåelige, mens vi på vår side, kunne fortsette å korrigere oss selv for å stige enda høyere.

Rabash`s artikler gir nøyaktige råd om hvordan man forbinder seg med venner. Alle avledes fra det eneste prinsippet, «Elsk din neste som deg selv», fordi dette er loven til det øvre nivået, der vi alle er forbundet gjennom våre ønsker og tanker.

Våre handlinger utfyller hverandre og danner ett generelt ønske, som i utgangspunktet skaptes av skaperen. På dette punktet, viser hvert ønske seg for oss 620 ganger større. Derfor fornemmer vi alle, som om de var oss selv. Dessuten føler hver og èn av oss seg 620 ganger større, som om vi var «mangedoblet» med andre. Det er umulig å beskrive denne formelen, siden den definerer den kvalitative tilstanden som kalles uendelighetens virkelighet. Det gjenstår for oss å nå den.

Fra Novosibirsk Kongressen, 8/12/12, Leksjon 4

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Min likhet med skaperen, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er en «spirituell fødsel i ørkenen»? Jeg føler en slags skuffelse fra de tidligere kongressene, siden vi oppnå en spesiell fornemmelse av samhold der og så kommer nedturen. Hvordan kan vi bruke denne skuffelsen som forberedelse for kongressen?

Svar: Vi må føde vår første forbindelse i ørkenen. Den spirituelle fødselen er første avdekkelse av vår kontakt i det øvre systemet, som et menneske som fødes inn i verden, inn i den spirituelle verdenen.

Vet du når noe når første nivå? Når han blir fortalt: «Du får ingenting» og han er glad over det. Så jeg skjønner ikke hva skuffelse er. Den spirituelle oppturen er over all menneskeliug skuffelse; den er en spirituell oppnåelse. Du må være glad for at du ikke har noe og enda mer, for at de andre har fått alt og ikke du. Det kalles å stå ved inngangen til første nivå. Så det finnes ikke plass for skuffelse!

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/1/13, «Introduction to the Study of the Ten Sefirot»

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er gjensidig garanti mellom kvinner? Uttrykkes det i eksterne gjerninger?

Svar: Betegnelsen gjensidig garanti («Arvut» på hebraisk) kommer fra ordet «Learvev» (å blande). Det vil si, gjensidig garanti er en slik blanding av motsatte egenskaper at de ikke kan skjelnes fra hverandre. Med andre ord, folk som ønsker å ha kontakt og finner totalt forskjellige kvaliteter hos hverandre, i samspillet med hverandre, «trenger inn» i hverandre. Jeg er i ham, han er i meg og vi passer hverandre perfekt.

Alt i naturen er skapt slik. Ta feks en bie som sitter på en blomst. Den er laget nøyaktig slik at den kan trenge inn i blomsten uten å ødelegge den, samle alt pollenet og bære det videre til en annen plante. Alt er skapt nøyaktig. Kun naturen, skaperen, kan oppfinne det slik.

Vi er laget på samme vis: Maskuline og feminine deler trenger inn i hverandre i ideelt samspill, forenes og utfyller hverandre.

Gjensidig garanti er en slik gjensidig omsorg. Det er når jeg forplikter meg til å være alt for deg og du gjør det samme for meg. Det er alt for alle, fordi denne gjensidige kontakten er nødvendig for oss alle.Ved å forstå og akseptere denne bevegelsen mot hverandre, går vi inn i gjensidig garanti.

Fra den virtuelle leksjonen, 6/1/13

Kategori: Gjensidig garanti, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kongressen ”En flamme i ørkenen” ser ut til å slutte sirkelen som den første kongressen i ørkenen startet for ett år siden. Vi føler at den forrige fasen er slutt og det finnes nye muligheter foran oss for den følelsesmessige forbindelsen mellom oss. Hvordan vil vår globale gruppe se ut etter sin spirituelle fødsel, når vi lykkes i å oppnå forbindelse?

Svar: Jeg tror ikke vår ytre form vil forandre seg så mye, og den indre forbindelsen kan ikke beskrives i ord. Det vil oppstå en slik forbindelse mellom oss at du vil hele tiden føle det som om ditt barn er borte fra deg, den fysiske avstanden skiller deg, men du kjenner og føler Ham så godt at Hans bilde har blitt en del av deg og lever i deg: dette er hvordan vi alle vil føle hverandre.

Vi vil ikke trenge å snakke så mye siden vi vil forstå hverandres følelser internt ved hengivenhet. Det vil være få ord og avklaringer vil være korte og enklere. Det vil være som om vi alle spiser en salat, og jeg sier at det ikke er nok salt, og dere forstår det allerede når jeg har sagt et halvt ord. Vi smaker tross alt den samme maten, og føler den samme virkeligheten.

Vi trenger ikke endeløse ord og kraftige media for å skape forbindelsen mellom oss som vi gjør i dag, når vi ikke føler oss sammenkoblet. Vi vil samsvare, men på en svært kort og rett på sak måte, siden vi vil uansett forstå hva hver og en føler. Vi vil bli som ”en mann med et hjerte.”

Fra den 1^st delen av den Daily Kabbalah Lesson 1/8/13, “Introduction to the Study of the Ten Sefirot”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kongresser, Oppfattelse, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er foreningen av ønsket?

Svar: Ønsket refererer ikke til ønskene i denne virkeligheten: mat, sex, familie, penger, makt og  kunnskap – men til ønsket om samhold, å trè ut fra seg selv, å gi.

Vi må strebe etter ett enormt begjær som vi alle ønsker. Og når vi alle, ved at vi har hevet oss over oss selv, ønsker samhold mellom oss, vil vi motta det øvre lyset som vil forbinde oss og forme en felles sjel, et felles spirituelt system. Innenfor det, vil vi begynne å eksistere.

Fra den virtuelle leksjonen, 6/1/13

Kategori: Bønn, Intensjon, Kongresser, Kvinner, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →